Hanne Berg fra Trondheim har takket ja til et 100% vikariat som lege ved Røros legesenter. Det var tre søkere til stillingen, to kvinner og en mann.
Vikariatet som kommunalt ansatt lege på 100% varer i utgangspunktet i seks måneder fra og med 28.09.2020, med mulighet for forlengelse.
Grillhuset Røros drives av Poul Lysdal og er en av få restauranter i regionen der man kan få autentisk dansk lunsj.
Poul er født i København og vokste opp med en mor som var smørbrødskokk og som gikk på skole med Ida Davidsen som har Danmarks mest kjente smørbrødsresturant. Han vokste rett og slett opp med dansk lunsj.
– Jeg var ikke spesielt flink på skolen og kjedet meg lett, så jeg ble med mamma på jobb og ble satt på kjøkkenbenken. Det er måten jeg lærte å lage mat på ved å se at min mor lagde smørbrød. Hver gang folk finner ut hva min bakgrunn er så ender jeg opp med å lage dansk smørbrød, ler Lysdal.
Dansk smørbrød har en lang lang tradisjon og har noen grunnprinsipper for hva som skal være med av ingredienser og garnityr. Lysdal setter pris på de gode lokale råvarene som er tilgjengelig.
– Man får lov til å leke mye med uttrykk og det kreative er i høysetet når man lager smørbrød. Det som er gøy med å jobbe med smørbrød på Røros er de helt sinnsykt gode råvarene som finnes her, sier han.
Lysdal har som mål å ha lokale råvarer både på lunsj- og middagsmenyen.
– Mitt mål med det her er at likedan som på vår middagsmeny så skal det være noe lokalt på lunsjmenyen også. Vi setter det lokale i sentrum og bygger smørbrødet rundt det. Vi håper at det blir et lite stykke København på Røros hvor man kan komme ned å få en god dansk lunsj med smørbrød. Vi har hatt en del gjester som kommer ned og skal ha dansk smørbrød med en øl og en snaps til, ler Lysdal som mener det hører med.
– Det er litt kulturen i Danmark man får en plate med smørbrød og så hører det nesten alltid med en øl og snaps. Man må ikke men det er en tradisjon, sier han.
Det pyntede og høye “festsmørrebrødet” anses som spesielt dansk. Det ble utviklet på slutten av 1800-tallet. En av dem som gjorde danske smørrebrød kjent, var vinhandler og restauratør Oskar Davidsen. Han ble berømt for sin meny som inneholdt opp til 178 varianter av smørbrød og hadde en lengde på 140 cm. Noe for enhver smak med andre ord.
– Går man bare 20 år tilbake i tiden så var det nesten ingen smørbrødsresturanter i København. Det var ikke populært, men i dag er det trendy, sier Lysdal som selv går på Restaurant Schønnemann når han skal spise dansk smørbrød i København.
Fantastisk sommer
– Det har vært en fantastisk sommer, vi har hatt en helt fantastisk respons. Det er ikke noen tvil at Røros har tjent stort på denne sommeren, det merker vi. Med fullt belegg på alle hotellene og det eneste problemet for resturantene har vært å få tak i nok personell. For oss som har 22 plasser har vi vært fire til fem personer på jobb hver dag, sier Lysdal.
Han har som mål om å ha den beste servicen og maten på Røros.
– Vi har en målsetning om at vi skal være best på Røros. Vi skal ha den beste servicen og vi skal ha den beste maten. Det er vår helt klare målsetning. En slik målsetning er ikke mulig uten dyktig personell og man skal ha tid til hver gjest. Når du kommer hit ned til oss så skal du føle at du slapper av og har det rolig med dansk hygge og god mat, avslutter Lysdal.
Maj Britt Fjerdingen har jobbet med systemer, teknologi og utviklingsarbeid gjennom hele karrieren, men på fritiden danser hun tradisjonsrik rørospols.
Nå slutter hun i jobben i Røros kommune etter ti år for å begynne hos Røros Metall første september.
– For mange vil ti år i den samme jobben være lenge?
– Ja det er sikkert sant og selv om jeg har en utålmodighet i meg og nyskjerrighet for nye ting så har ikke jeg noen tradisjon for å skifte jobb noe ofte. Jeg jobbet 16 år i HÅG og nå har jeg vært 10 år i kommunen, slik at sånn sett er jeg stabil men det betinger jo at man stadig får utfordringer der man er. Så lenge man har det er det jo ikke noen grunn til å skifte jobb, sier hun.
Maj Britt har gjennom stillingen som prosjektleder i kommunen fått lov til å være med å kjøre en del utviklingsprosesser som har gitt henne den erfaringen som sannsynligvis er interessant for Røros Metall.
– Det er jo smigrende å få et tilbud derfra, og jeg må jo innrømme at jeg ikke var på utkikk etter noen ny jobb fordi jeg har det veldig bra her. Men det er fristende og når man begynner å nærme seg 50 år så er det ikke sikkert at man er attraktiv på markedet så mye lenger, så hvis man skal skifte jobb så kan det jo hende at tiden er inne nå, sier hun.
– Er det vanlig tankegang at man bør skifte jobb før man blir for gammel?
– Jeg har en mor som skiftet jobb i ganske voksen alder og hun sa det samme, jeg må jo skifte no før jeg blir for gammel. For min egen del når jeg sier det så tenker jeg jo mest på først og fremst at det er naturlig å skifte jobb når man er nysgjerrig og interessert i å trigge seg selv, utfordre seg selv på nye felt igjen da. Jeg vet jo ikke hvordan jeg er om ti år, om jeg er like sulten på endringer da som jeg eventuelt er nå. Enhver endring gir jo også åpning for nye muligheter, sier Maj Britt.
– I dine ti år i kommunen hva er det du ser tilbake og er mest fornøyd med?
– Det er nok de prosjektene jeg har vært med og kjørt, som jeg syns har vært vellykket. Fordi det har vært krevende, og det er jo kanskje ikke uten grunn at det ofte er slik at det som har vært krevende er det man ender opp med å huske som positivt til slutt. Så det er jo de tingene der man har jobbet med mye folk, sier hun.
Et av prosjektene hun er fornøyd med er innføringen av mobil pleie i hjemmetjenesten.
– Blant annet innførte vi mobil pleie i hjemmetjenesten, det var jo et stort prosjekt der man journalfører på mobiltelefonene sine fortløpende istedet for at de kjører hele arbeidsdagen før man får loggført ting. Sammen med at det genereres arbeidslister som skal gjøres i løpet av dagen, slik at hjemmesykepleien kan sitte i bilene sine og se hva som skal gjøres gjennom dagen og samtidig ha tilgang på journaler og medisinlister, pårørendeinformasjon, brukerkortet med siste helsemessige registreringer som er gjort på pasienten. Alt det har de tilgjengelig der de er, og det er jo slik det må være tenker jeg da.Teknologien må gi noen ting og det følte jeg den gjorde i dette prosjektet. Det å få lov til å være med hele den prosessen fra innsalg til ledere og til å gjennomføre det. For så helt til slutt når du ser alle som er ute og kjører bil på hjemmebesøk og har med seg telefonen sin, det er klart at det er artig, sier hun.
En bussjåfør danser pols
Når Maj Britt var student så jobbet hun som bussjåfør i firmaet startet av hennes farfar og kjørte turer nedover Europa med pensjonister.
– Da var det å kjøre Europa rundt på turer med bussturister. Det og var gørrtrivelig vet du, synge litt Trivelige Trødelag med pensjonistene og sånt. Kjørte dem på Jektvolden fjordhotell hvor de drakk kaffe og spiste stek. Uansett om jeg jobber med det ene eller andre så har jeg uansett en slags serviceinnstilling inne i meg, jeg liker å være til hjelp å stille opp for folk, sier hun.
– Et paradoks med deg Maj Britt er at du er system- og endringsorientert i jobben men danser en tradisjonsrik folkedans på fritiden, noe som har lite med teknologi eller endring å gjøre?
– Det har jeg tenkt mye på og da tenker jeg, «Herlighet er jeg litt kompleks i hodet mitt?» Fordi det er akkurat slik du sier. Jeg liker å stille opp, hive meg rundt å ta dugnadstimer og alt slikt, jeg gjør gjerne det, men i jobbsammenheng er det viktig å ha system på ting og tang. Men når det er sagt så er jeg leder i folkedanslaget og har jo system på ting der også, ler hun.
– I utgangspunktet virker det som det er en grunnleggende motsetning mellom de to?
– Ja det er det, og hvis du tar en atferdsanalyse på meg så har jeg en slik profil. Jeg er veldig lav på dominans, og vil helst at folk skal være snille og gode med hverandre. Konflikter for eksempel misliker jeg, men jeg har høy grad av innflytelse og tar mye plass og prater mye. Og jeg er veldig systemorientert, men litt mindre analytisk igjen. Veldig rart det der. Jeg danser rørospols men det er egentlig swingdanser jeg er fra mitt tidligere liv på Stjørdalen. Der var det et stort dansemiljø med akrobatisk swing og rock n´ roll, sier hun.
Maj Britt prøver så mye som hun kan å fylle fritiden sin med så mye som mulig. Hun hadde en sjef en gang som sa at det er viktig å bruke tiden sin på ting som fyller man med energi og ikke det som tapper man for energi.
– Det var Arne Svendsen tidligere rådmann i Os kommune som var sjefen min i HÅG i en liten periode. Det er så kloke ord, man må fylle tiden med det som gir man energi, og da må man jo finne ut hva det er for noe. For min del så vet jeg hva det er for noe, det kan være så mye, det kan være en liten enkel kaffekopp med en fin utsikt, enten fjord eller fjell, det spiller ingen rolle. Så er jeg også veldig opptatt av at ungene mine må lære seg hva som gir dem energi, hva må de ha for å ha det bra, sier hun.
– Det er veldig fint at det blir på det nivået, og ikke at du snakker abstrakt om hva som skal til for å være lykkelig.
– Ja nettopp! Da blir det så komplekst, man må prøve å bryte det ned til det enkle. Vi har jo flest hverdager og man kan ikke vente med alt til man blir pensjonist. Men hva er det i ettermiddag som kan gi en slik god følelse. Er det å finne ei molte eller er det å sette seg ned med boka som man ikke fikk lest i sommer, eller er det en glad hund som møter deg? Det er sånt småtteri sjø! Men det må man lære seg selv! Det er ingen, ingen, ingen (hun sa det faktisk tre ganger) andre som tar ansvaret for din egen lykke.
Rørosmuseet holder på å sette i stand knuseriet på Storwartz. De nåværende byggene ble satt opp etter brannen i 1947 og en stor del av bygningsmassen har forfalt og trenger vedlikehold.
En kort utesesong og begrensede midler i budsjettene gjør at Magnus Ambrosius Heltboe og de andre handverkerne er under press for å gjøre mest mulig på en så effektiv måte som de kan.
I denne videoen viser Magnus oss rundt i knuseriet på Storwartz og forteller om den omfattende restaurasjonsjobben som gjøres denne sommeren av han og de andre handverkere fra Rørosmuseet.
Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.
En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.
Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.
Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.
Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.
Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.
Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord
Pressemelding fra Røros Hotell-gruppen
Årets juli måned ble historisk for Røros Hotell-gruppen. Aldri har omsetningen vært så høy i juli, og aldri har så mange gjester bodd på hotellet i sommermåneden.
– Vi har hatt gjester i nesten alle senger hver eneste natt, og det er vi strålende fornøyd med, sier administrerende direktør Terje Lysholm.
Røros Hotell har hatt en beleggsprosent i juli på 99,0% mens den i fjor endte på 83,5% prosent. For hele Røros Hotell-gruppen, som også omfatter Vertshuset Røros og Erzscheidergården har beleggsprosenten vært på 97,2% mot 86,1% i 2019.
Omsetningstallene er ikke helt klare ennå, men alt tyder på at omsetningen i juli blir tidenes beste med god margin.
– I tillegg til at vi har solgt de aller fleste rommene, har vi også hatt flere familiegrupper enn tidligere, og dermed flere gjester totalt, sier Lysholm.
Han illustrerer med at det ved frokosten på Røros Hotell vanligvis er drøyt 300 gjester på en god dag, mens det i sommer har vært over 400 hver eneste dag i juli.
– Det har selvsagt gitt oss på utfordringer, både med å håndtere avstandsregler og godt smittevern, men også i å skaffe nok personale til å gi gjestene god service, men tilbakemelding fra gjestene tyder på at de aller fleste mener vi har taklet dette på en god måte, forteller hotelldirektøren.
-Vi har fått god trening i å kaste oss rundt og finne løsninger raskt. Våre ansatte har jobbet som helter hele måneden og lagt ned en formidabel innsats. De fleste kom rett tilbake fra permittering til fullt hotell, og kastet seg ut i lange og travle arbeidsdager, roser Lysholm.
Da hotellet åpnet etter stengningen i juni, var bookingsystemet nesten uten forhåndsbestillinger, og ingen visste om folk ville velge hotell i sommer. Nå ender Røros som destinasjon som en av vinnerne denne spesielle sommeren. Røros Hotell-gruppen har heller ikke hatt problemer med å fylle hotellene i Elden-perioden, selv om en del av de som hadde forhåndsbestilt rom, avbestilte da Elden ble avlyst.
Vi er svært glade for at gjestene har tatt turen ut i distriktene og til oss på Røros i juli, men vi må påpeke at reiselivsnæringen er fortsatt hardt rammet av koronakrisen. Antall smittede går i feil retning og skaper på ny usikkerhet for reiselivet. Høsten er høysesong for kurs- og konferanser og med nasjonale føringer for antallsbegrensning, erfarer vi få bestillinger /forespørsler i tiden vi går inn i. Dette gir hoteller, restauranter og opplevelsesbedrifter en svært usikker høst i møte.
Den årlige tilsynsrapporten fra Mattilsynet om årets Femundløp er ferdig og de er stort sett fornøyde med hva de observerte under årets løp.
– Vi registrerte at det var nesten 160 deltagere og cirka 1400 hunder, med andre ord et stort arrangement. Generelt mener vi at Femundløpet har tatt mange forhåndsregler og har vurdert godt ulike potensielle situasjoner i tillegg til at arrangøren har tatt med seg erfaring fra tidligere løp, skriver Mattilsynet i sin rapport.
Mattilsynet sier i rapporten at det at Femundløpet er så positiv til tilsynet og Dyrevelferdsloven er viktig og at det er et verdifult holdningsskapende arbeid som blir gjort.
– Tilnærmingen med at dere evaluerer godt og setter inn tiltak der det trengs er til fordel for velferden til hundene og også en fordel for kjørerne. Det at dere er så positive til tilsynet og Dyrevelferdsloven er viktig for nåværende og fremtidens dyrevelferd. I tillegg er det et verdifullt holdningsskapende arbeid som blir gjort for alle deltagerne, publikum og sannsynligvis flere rundt, sier de i rapporten.
Det var ikke bare skryt i rapporten, den viser til tre observasjonsområder som Mattilsynet veileder Femundløpet i å ytterligere forbedre.
Daglig leder for Femundløpet Jon Anders Kokkvoll sier at de har et godt samarbeid med Mattilsynet.
– Femundløpet har over tid utviklet et veldig godt samarbeid med Mattilsynet. Deres konklusjon og veiledning i rapporten tar Femundløpet til etterretning, sier Kokkvoll.
Kokkvoll sier at Femundløpet skal være en fest men ikke på en slik måte at man utsetter hundene for stress.
– Organisatorisk har vi forbedringspunkter. Vi ønsker at Femundløpet skal være en «fest» i Femundløpsregionen, men ikke på en slik måte at det utsetter hundene for stress. Med dialog skal vi kunne løse dette til neste år. Likedan jobber vi med å se på endringer av deler av traseen bl.a. ned til Trysil, men også trase mellom Tynset og Orkelbogen, sier han.
I dag klokka 17.00 til søndag klokka 18.00 er deler av Peder Hiorts gate stengt for trafikk. Stengingen skjer, for å gi plass til boder og handlende under Trøndersk matfestival. Det er Destinasjon Røros som har søkt om å få stenge gata, og tillatelsen er gitt etter et administrativt vedtak i Røros kommune.
Det blir utplassert boder langs ene siden av gaten, slik at utrykningskjøretøy kan passere. Boder plasseres slik at beboere kan ha mulighet å kjøre inn til sine eiendommer.
Trøndersk Matfestival pleier å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum i månedskiftet juli/august. I år har arrangørene valgt en annen løsning, med mindre arrangementer mange steder i fylket 30.juli – 2.august. På Røros blir det et mangfoldig matmarked med 20 utstillere
Det er lokale matprodusenter som frister smaksløkene med fortelle om sine produkter. Det legges opp til flere aktiviteter under markedet. Noen av produsentene arrangerer i tillegg åpen dag, og har tilbud på gårdene på kveldstid.
I de lokale arrangementene skal folk i trygge forhold kunne handle produkter fra produsenten, kjøpe «hand-mat», god drikke, ferskstekt pjalt og lemse. Spisestedene på Røros deltar i arrangementet. Både Femundløpet og Elden benytter anledningen til å vise seg fram.
Politiet har gjennomført laserkontroll på Gamle Kongevei uten at noen ble tatt for hastighets overtredelse. Politiet er veldig fornøyd med kjøringen.
Gamle Kongevei er veien som går fra Orvos til Dalsbygda over Sundet og Galåen.
Etter å ha levert 20 kull med frisører, blir det ingen frisørlinje ved Røros Videregående skole i år. Etter førsteopptaket, viser det seg å bare være en søker. Selv om andopptaket gjenstår, er det svært lite sannsynlig at det blir nok søkere denne gangen.
I mange av de 20 årene har det vært få søkere, og flere ganger såvidt mange nok til å kjøre tilbudet. Våren 2018 flyttet Frisørlinja på Røros videregående inn i nye topp moderne lokaler. Der har de drevet Fixit Frisør. I år blir det dermed ingen frisørsalong ved skolen.
– Det er trist at det ikke blir noen frisørlinje her i år, spesielt siden vi har så nye og fine fasiliteter. Linja legges ikke ned, den pauses. Det er god søkning til det nye VG1-tilbudet Frisør, Interiør, blomster og eksponering. Det skulle borge for flere søkere til frisørlinja neste skoleår, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.
