+ Tilbake etter foreldrepermisjon

Daglig leder i Røros I.L. Anne Luksengård Mjelva er tilbake igjen i jobb etter foreldrepermisjonen.

– Jeg startet sånn smått fra mandagen denne uka, og kjører jo en overlap med Roar Aksdal som har hatt et engasjement som daglig leder når jeg har vært ute i permisjon. Så vi kjører en gradvis overlap der jeg tar over litt etter litt. Det er en del som har skjedd siden jeg gikk ut i permisjon så jeg må rett og slett sette meg inn i ting, sier Mjelva til Rørosnytt.

Hun jobbet med Bergstadcupen frem til hun lå på fødestua i juni i fjor, og gikk ut i permisjon fra jobben som daglig leder fra tvillingene ble født den 6. juni. Nå gleder hun seg til å ta fatt på arbeidet igjen.

– Det er veldig mye jeg ser frem til, og det skal bli godt å komme seg litt ut av denne bobla. Jeg gleder meg til å ta fatt på nye oppgaver. Det har jo skjedd litt i idrettslaget i mellomtiden så jeg gleder meg til å bli kjent med de nye tilsetningene i styret og gruppene, og gleder meg til masse bra aktivitet som skal skje fremover. Det er det vi skal jobbe mot ihvertfall, sier Mjelva.

I perioden hun har vært i permisjon så har hun jobbet litt som gruppeinstruktør og ellers bare kost seg i mammarollen.

– Jeg har holdt på litt som gruppeinstruktør siden oktober for House of Femme i Trondheim, men det er jo pent lite, en treningstime her og der. Ellers så har jeg bare koset meg med å være mamma til tvillingene og storebroren, sier hun.

Mjelva kommer fortsatt til å jobbe fra Trondheim som hun gjorde før permisjonen, men det er vanskeligere å få til en strukturert rutine på Rørosbesøk fremover sier hun.

– Hovedsakelig blir det jo administrasjon fra Trondheim, sånn som det er gjort tidligere. Så får vi se hvordan det blir fremover. Tidligere har jeg hatt veldig forutsigbare strukturerte besøk til Røros, men nå er det to småunger til hjemme så jeg er litt usikker på hvordan den tilstedeværelsen blir. Jeg kommer til å være på Røros men har ikke landet i hvilket format det blir enda. Jeg kommer nok til å være der idrettslaget har bruk for meg, sier hun.

Koronasituasjonen gir en usikkerhet fremover for større arrangement sier Mjelva, men hun håper at Skistuggu opp skjer igjen i oktober.

– Når det gjelder større arrangement så er vi jo påvirket av Koronasituasjonen og konsekvensene av det har jeg ikke rukket å sette meg inn i enda.  Jeg tenker ihvertfall at det er dags å få til Skistuggu opp igjen i oktober. Om det blir et så stort arrangement vet jeg ikke, men jeg har stått i bresjen for det de to forutgående årene så det håper jeg at vi får til. Ellers håper jeg at det blir en del småarrangement fremover sier hun.

+ Advarer mot kommende tordenvær

Lars Hofstad nettsjef hos Ren Røros AS advarer mot et kommende tordenvær på Røros i morgen rundt klokken 16:00.

– I morgen lørdag 8 august i 16-tiden er det meldt et kraftig tordenvær over Røros og omegn. I den forbindelse bør alle ta forholdsregler med å plukke ut forsyning til alle komponenter som ikke tåler så mye. Enkle forholdsregler gir gode resultater og sparer deg for masse trøbbel i etterkant om du er hjemme og kan plukke ut støpsel. For å være helt sikker kobler du ut hovedsikring om det smeller i umiddelbar nærhet. Husk å plukke ut telefon og lignende hvis du er tilkoblet kobbernett for kommunikasjon, sier Hofstad i en melding til sine brukere.

For noen dager siden skrev vi at august er måneden hvor det virkelig er lynsesong og det er ut til at det holder stikk.

+ Rundtur i nybygget med Rotary

Om 14 dager tas Øverhagaen Bo- helse- og velferdssenter i bruk. Bygget er ferdig, og overlevert fra entreprenør til Røros kommune. I dag fikk Rotarys medlemmer en omvisning i lokalene ledet av kommunens koordinator på byggerosjektet Mads Tamnes

https://vimeo.com/445330021
Mads Tamnes intervjuet av Tore Østby

Medlemmene i Rotary lot seg imponere av nybygget, og noen av dem la allerede inn «bestillinger» på rom.

https://vimeo.com/445329989
Arne Solli intervjuet av Tore Østby

Rotaryguvernør Ole Jørgen Kjellmark var også imponert av det han fikk se i nybygget, selv om han uttrykte bekymring for Røros kommunes økonomi. Som politiker var han bekymret over om kommunen klarer å bære den økonomiske byrden, men konstaterte at pasientvinsjen klarer å bære ham.

https://vimeo.com/445330086
Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby

Her er noen bilder fra nybygget.

Vinduskorridoren Foto: Tore Østby
Varmesentralen. Det er bannbåren oppvarming, og varmen hentes fra grunnen. Foto: Tore Østby
Kjøkken i nybygget. Foto: Tore Østby
Det blir flott utsikt fra balkongen i andre etasje også når gravemaskinen er fjernet. Foto: Tore Østby
Oslo har Rådhuset….. Foto: Tore Østby

+ Går mot løsning i Dalsveien

Etter lang tid ser det ut til at det går mot endelig løsning på situasjonen i Dalsveien hvor en beboer i lang tid har forsøplet utsiden av boligen sin.

– Kommunen engasjerte høsten 2019 advokat til å bistå med å få denne saken behandlet på riktig juridisk måte. Det har vært forhandlinger mellom leietaker, advokat og tingretten. Det gis etter slike møter en 3 -ukersfrist på tilsvar som fremgår direkte av tvisteloven. Disse fristene har gjort at saken har tatt lang tid, men nå ser vi omsider en mulig ende på denne saken. Det blir rettsak i midten av August, sier Ole Anders Feragen bygg og eiendomsforvalter i Røros Kommune i et brev til beboere i Dalsveien.

Feragen sier i brevet at denne saken har vært et stort problem for kommunen og at de har prøvd å få til en avtale med leietaker i lang tid.

– Denne saken har vært et stort problem for oss i lang tid. Etter utallige forsøk på å komme til en avtale om ryddig mellom oss og leietaker, samt ved hjelp fra Brannetaten har saken gang på gang blitt trenert fra leietaker. Denne saken har krevd mye energi og arbeid i lang tid og det skal bli godt for dere som bor i området og for oss som har prøvd få denne saken avgjort i lang tid og bli ferdig, fortsetter han i brevet til beboerne.

+ Takker ja til stilling som lege

Hanne Berg fra Trondheim har takket ja til et 100% vikariat som lege ved Røros legesenter. Det var tre søkere til stillingen, to kvinner og en mann.

Vikariatet som kommunalt ansatt lege på 100% varer i utgangspunktet i seks måneder fra og med 28.09.2020, med mulighet for forlengelse.

+ Lille København i Kirkegata

Grillhuset Røros drives av Poul Lysdal og er en av få restauranter i regionen der man kan få autentisk dansk lunsj.

Poul er født i København og vokste opp med en mor som var smørbrødskokk og som gikk på skole med Ida Davidsen som har Danmarks mest kjente smørbrødsresturant. Han vokste rett og slett opp med dansk lunsj.

– Jeg var ikke spesielt flink på skolen og kjedet meg lett, så jeg ble med mamma på jobb og ble satt på kjøkkenbenken. Det er måten jeg lærte å lage mat på ved å se at min mor lagde smørbrød. Hver gang folk finner ut hva min bakgrunn er så ender jeg opp med å lage dansk smørbrød, ler Lysdal.

Dansk smørbrød har en lang lang tradisjon og har noen grunnprinsipper for hva som skal være med av ingredienser og garnityr. Lysdal setter pris på de gode lokale råvarene som er tilgjengelig.

– Man får lov til å leke mye med uttrykk og det kreative er i høysetet når man lager smørbrød. Det som er gøy med å jobbe med smørbrød på Røros er de helt sinnsykt gode råvarene som finnes her, sier han.

Lysdal har som mål å ha lokale råvarer både på lunsj- og middagsmenyen.

– Mitt mål med det her er at likedan som på vår middagsmeny så skal det være noe lokalt på lunsjmenyen også. Vi setter det lokale i sentrum og bygger smørbrødet rundt det. Vi håper at det blir et lite stykke København på Røros hvor man kan komme ned å få en god dansk lunsj med smørbrød. Vi har hatt en del gjester som kommer ned og skal ha dansk smørbrød med en øl og en snaps til, ler Lysdal som mener det hører med.

– Det er litt kulturen i Danmark man får en plate med smørbrød og så hører det nesten alltid med en øl og snaps. Man må ikke men det er en tradisjon, sier han.

Det pyntede og høye “festsmørrebrødet” anses som spesielt dansk. Det ble utviklet på slutten av 1800-tallet. En av dem som gjorde danske smørrebrød kjent, var vinhandler og restauratør Oskar Davidsen. Han ble berømt for sin meny som inneholdt opp til 178 varianter av smørbrød og hadde en lengde på 140 cm. Noe for enhver smak med andre ord.

Ekste dansk smørrebrød. Foto: Poul Lysdal.

– Går man bare 20 år tilbake i tiden så var det nesten ingen smørbrødsresturanter i København. Det var ikke populært, men i dag er det trendy, sier Lysdal som selv går på Restaurant Schønnemann når han skal spise dansk smørbrød i København.

Fantastisk sommer

– Det har vært en fantastisk sommer, vi har hatt en helt fantastisk respons. Det er ikke noen tvil at Røros har tjent stort på denne sommeren, det merker vi. Med fullt belegg på alle hotellene og det eneste problemet for resturantene har vært å få tak i nok personell. For oss som har 22 plasser har vi vært fire til fem personer på jobb hver dag, sier Lysdal.

Han har som mål om å ha den beste servicen og maten på Røros.

– Vi har en målsetning om at vi skal være best på Røros. Vi skal ha den beste servicen og vi skal ha den beste maten. Det er vår helt klare målsetning. En slik målsetning er ikke mulig uten dyktig personell og man skal ha tid til hver gjest. Når du kommer hit ned til oss så skal du føle at du slapper av og har det rolig med dansk hygge og god mat, avslutter Lysdal.

+ System, kontrast og energi

Maj Britt Fjerdingen har jobbet med systemer, teknologi og utviklingsarbeid gjennom hele karrieren, men på fritiden danser hun tradisjonsrik rørospols.

Nå slutter hun i jobben i Røros kommune etter ti år for å begynne hos Røros Metall første september.

– For mange vil ti år i den samme jobben være lenge?

– Ja det er sikkert sant og selv om jeg har en utålmodighet i meg og nyskjerrighet for nye ting så har ikke jeg noen tradisjon for å skifte jobb noe ofte. Jeg jobbet 16 år i HÅG og nå har jeg vært 10 år i kommunen, slik at sånn sett er jeg stabil men det betinger jo at man stadig får utfordringer der man er. Så lenge man har det er det jo ikke noen grunn til å skifte jobb, sier hun.

Maj Britt har gjennom stillingen som prosjektleder i kommunen fått lov til å være med å kjøre en del utviklingsprosesser som har gitt henne den erfaringen som sannsynligvis er interessant for Røros Metall.

– Det er jo smigrende å få et tilbud derfra, og jeg må jo innrømme at jeg ikke var på utkikk etter noen ny jobb fordi jeg har det veldig bra her. Men det er fristende og når man begynner å nærme seg 50 år så er det ikke sikkert at man er attraktiv på markedet så mye lenger, så hvis man skal skifte jobb så kan det jo hende at tiden er inne nå, sier hun.

– Er det vanlig tankegang at man bør skifte jobb før man blir for gammel?

– Jeg har en mor som skiftet jobb i ganske voksen alder og hun sa det samme, jeg må jo skifte no før jeg blir for gammel. For min egen del når jeg sier det så tenker jeg jo mest på først og fremst at det er naturlig å skifte jobb når man er nysgjerrig og interessert i å trigge seg selv, utfordre seg selv på nye felt igjen da. Jeg vet jo ikke hvordan jeg er om ti år, om jeg er like sulten på endringer da som jeg eventuelt er nå. Enhver endring gir jo også åpning for nye muligheter, sier Maj Britt.

– I dine ti år i kommunen hva er det du ser tilbake og er mest fornøyd med?

– Det er nok de prosjektene jeg har vært med og kjørt, som jeg syns har vært vellykket. Fordi det har vært krevende, og det er jo kanskje ikke uten grunn at det ofte er slik at det som har vært krevende er det man ender opp med å huske som positivt til slutt. Så det er jo de tingene der man har jobbet med mye folk, sier hun.

Et av prosjektene hun er fornøyd med er innføringen av mobil pleie i hjemmetjenesten.

– Blant annet innførte vi mobil pleie i hjemmetjenesten, det var jo et stort prosjekt der man journalfører på mobiltelefonene sine fortløpende istedet for at de kjører hele arbeidsdagen før man får loggført ting. Sammen med at det genereres arbeidslister som skal gjøres i løpet av dagen, slik at hjemmesykepleien kan sitte i bilene sine og se hva som skal gjøres gjennom dagen og samtidig ha tilgang på journaler og medisinlister, pårørendeinformasjon, brukerkortet med siste helsemessige registreringer som er gjort på pasienten. Alt det har de tilgjengelig der de er, og det er jo slik det må være tenker jeg da.Teknologien må gi noen ting og det følte jeg den gjorde i dette prosjektet. Det å få lov til å være med hele den prosessen fra innsalg til ledere og til å gjennomføre det. For så helt til slutt når du ser alle som er ute og kjører bil på hjemmebesøk og har med seg telefonen sin, det er klart at det er artig, sier hun.

En bussjåfør danser pols

Når Maj Britt var student så jobbet hun som bussjåfør i firmaet startet av hennes farfar og kjørte turer nedover Europa med pensjonister.

– Da var det å kjøre Europa rundt på turer med bussturister. Det og var gørrtrivelig vet du, synge litt Trivelige Trødelag med pensjonistene og sånt. Kjørte dem på Jektvolden fjordhotell hvor de drakk kaffe og spiste stek. Uansett om jeg jobber med det ene eller andre så har jeg uansett en slags serviceinnstilling inne i meg, jeg liker å være til hjelp å stille opp for folk, sier hun.

– Et paradoks med deg Maj Britt er at du er system- og endringsorientert i jobben men danser en tradisjonsrik folkedans på fritiden, noe som har lite med teknologi eller endring å gjøre?

– Det har jeg tenkt mye på og da tenker jeg, «Herlighet er jeg litt kompleks i hodet mitt?» Fordi det er akkurat slik du sier. Jeg liker å stille opp, hive meg rundt å ta dugnadstimer og alt slikt, jeg gjør gjerne det, men i jobbsammenheng er det viktig å ha system på ting og tang. Men når det er sagt så er jeg leder i folkedanslaget og har jo system på ting der også, ler hun.

– I utgangspunktet virker det som det er en grunnleggende motsetning mellom de to?

– Ja det er det, og hvis du tar en atferdsanalyse på meg så har jeg en slik profil. Jeg er veldig lav på dominans, og vil helst at folk skal være snille og gode med hverandre. Konflikter for eksempel misliker jeg, men jeg har høy grad av innflytelse og tar mye plass og prater mye. Og jeg er veldig systemorientert, men litt mindre analytisk igjen. Veldig rart det der. Jeg danser rørospols men det er egentlig swingdanser jeg er fra mitt tidligere liv på Stjørdalen. Der var det et stort dansemiljø med akrobatisk swing og rock n´ roll, sier hun.

Maj Britt prøver så mye som hun kan å fylle fritiden sin med så mye som mulig. Hun hadde en sjef en gang som sa at det er viktig å bruke tiden sin på ting som fyller man med energi og ikke det som tapper man for energi.

– Det var Arne Svendsen tidligere rådmann i Os kommune som var sjefen min i HÅG i en liten periode. Det er så kloke ord, man må fylle tiden med det som gir man energi, og da må man jo finne ut hva det er for noe. For min del så vet jeg hva det er for noe, det kan være så mye, det kan være en liten enkel kaffekopp med en fin utsikt, enten fjord eller fjell, det spiller ingen rolle. Så er jeg også veldig opptatt av at ungene mine må lære seg hva som gir dem energi, hva må de ha for å ha det bra, sier hun.

– Det er veldig fint at det blir på det nivået, og ikke at du snakker abstrakt om hva som skal til for å være lykkelig.

– Ja nettopp! Da blir det så komplekst, man må prøve å bryte det ned til det enkle. Vi har jo flest hverdager og man kan ikke vente med alt til man blir pensjonist. Men hva er det i ettermiddag som kan gi en slik god følelse. Er det å finne ei molte eller er det å sette seg ned med boka som man ikke fikk lest i sommer, eller er det en glad hund som møter deg? Det er sånt småtteri sjø! Men det må man lære seg selv! Det er ingen, ingen, ingen (hun sa det faktisk tre ganger) andre som tar ansvaret for din egen lykke.

+ Knuseriet på Storwartz

Rørosmuseet holder på å sette i stand knuseriet på Storwartz. De nåværende byggene ble satt opp etter brannen i 1947 og en stor del av bygningsmassen har forfalt og trenger vedlikehold.

En kort utesesong og begrensede midler i budsjettene gjør at Magnus Ambrosius Heltboe og de andre handverkerne er under press for å gjøre mest mulig på en så effektiv måte som de kan.

I denne videoen viser Magnus oss rundt i knuseriet på Storwartz og forteller om den omfattende restaurasjonsjobben som gjøres denne sommeren av han og de andre handverkere fra Rørosmuseet.

Magnus Ambrosius Heltboe i samtale med Iver Waldahl Lillegjære

+ Overskudd på skolebygg

Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.

En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.

Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.

Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.

Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.

Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

Tidenes juli for Røros Hotell-gruppen

Pressemelding fra Røros Hotell-gruppen

Årets juli måned ble historisk for Røros Hotell-gruppen. Aldri har omsetningen vært så høy i juli, og aldri har så mange gjester bodd på hotellet i sommermåneden.

– Vi har hatt gjester i nesten alle senger hver eneste natt, og det er vi strålende fornøyd med, sier administrerende direktør Terje Lysholm.

Røros Hotell har hatt en beleggsprosent i juli på 99,0% mens den i fjor endte på 83,5% prosent.  For hele Røros Hotell-gruppen, som også omfatter Vertshuset Røros og Erzscheidergården har beleggsprosenten vært på 97,2% mot 86,1% i 2019.

Omsetningstallene er ikke helt klare ennå, men alt tyder på at omsetningen i juli blir tidenes beste med god margin.

– I tillegg til at vi har solgt de aller fleste rommene, har vi også hatt flere familiegrupper enn tidligere, og dermed flere gjester totalt, sier Lysholm.

Han illustrerer med at det ved frokosten på Røros Hotell vanligvis er drøyt 300 gjester på en god dag, mens det i sommer har vært over 400 hver eneste dag i juli.

 – Det har selvsagt gitt oss på utfordringer, både med å håndtere avstandsregler og godt smittevern, men også i å skaffe nok personale til å gi gjestene god service, men tilbakemelding fra gjestene tyder på at de aller fleste mener vi har taklet dette på en god måte, forteller hotelldirektøren.

-Vi har fått god trening i å kaste oss rundt og finne løsninger raskt.  Våre ansatte har jobbet som helter hele måneden og lagt ned en formidabel innsats.  De fleste kom rett tilbake fra permittering til fullt hotell, og kastet seg ut i lange og travle arbeidsdager, roser Lysholm.

Da hotellet åpnet etter stengningen i juni, var bookingsystemet nesten uten forhåndsbestillinger, og ingen visste om folk ville velge hotell i sommer. Nå ender Røros som destinasjon som en av vinnerne denne spesielle sommeren.  Røros Hotell-gruppen har heller ikke hatt problemer med å fylle hotellene i Elden-perioden, selv om en del av de som hadde forhåndsbestilt rom, avbestilte da Elden ble avlyst.  

Vi er svært glade for at gjestene har tatt turen ut i distriktene og til oss på Røros i juli, men vi må påpeke at reiselivsnæringen er fortsatt hardt rammet av koronakrisen. Antall smittede går i feil retning og skaper på ny usikkerhet for reiselivet. Høsten er høysesong for kurs- og konferanser og med nasjonale føringer for antallsbegrensning, erfarer vi få bestillinger /forespørsler i tiden vi går inn i. Dette gir hoteller, restauranter og opplevelsesbedrifter en svært usikker høst i møte.