Røros

+ Revisjon av REV Nett

av

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal ha revisjon av Røros E-verk Nett senere i høst.

– NVE har revisjon av oss og vår virksomhet med jevne mellomrom ( alle nettselskaper og kraftselskaper ) som ligger under beredskapsforskrift, forsyningsforskrift ol gjennomgår det. Det vi skal revideres på nå er leveringskvalitet og feilanalyse, sier Lars Hofstad til Rørosnytt.

Hofstad sier at en slik revisjon er ren rutine og skjer med jevne mellomrom.

– Graden av normalitet ved slik revisjon er altså 100%. Blir nesten som at mattilsynet er på besøk hos Trygstad for å påse at forskrifter og regler blir fulgt, sier han.

I brevet til Ren Røros E-verk Nett sier Eirik Eggum overingeniør hos RME at formålet er å få dokumentert at Røros E-verk nett oppfyller kravene som er grunnlaget for revisjonen.

– Formålet med revisjonen er få dokumentert at Røros E-verk Nett oppfyller kravene som er grunnlaget for revisjonen og som gjelder følgende tema: Leveringskvalitet, gjenopprettingsplaner og planer for tvangsmessig utkobling av forbruk, feilanalyse og tilhørende rapportering til systemansvarlig, overføringsgrenserog planlegging og idriftsettelse av tekniske anlegg i kraftsystemet, sier Eggum i brevet.

Tidligere i sommer fikk REN Røros strøm konsesjon for å omsette elektrisk energi fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) frem til 31.12.2024.

+ Nattparkert fly viktig for regulariteten

av

Ordfører Isak Busch sier at det er viktig med nattparkert fly på grunn av at det fører til en større regularitet i flyavgangene.

– Vi vet av erfaring at det er en god del morgentåke på Røros både på sensommeren og vinterstid. Dette gir utfordringer med å lande, men man kan fremdeles ta av. Det er viktig for regulariteten at flyet står nattparkert på Røros nettopp på grunn av dette, sier Busch til Rørosnytt.

Busch som sitter i lufthavnsrådet sier at både de og Air Leap selv har vært tydelig på at de ønsker at flyet skal stå nattparkert på Røros.

– Jeg, og Lufthavnrådet (der det også sitter representanter for lokalt næringsliv og reiselivsnæringa), har vært tydelig på at vi ønsker at flyet skal stå nattparkert på Røros, og Air Leap har ved flere anledninger tidligere uttalt det samme, sier Busch og peker på oppslag i pressen fra i vinter.

CEO Jon Melkersson i Air Leap svarer slik på spørsmålet fra Rørosnytt om at de flagget å ha nattparkert fly på Røros før de startet flyvingene i vår.

– Ja, sedan blev det Covid 19 och passagerarantalet sjönk dramatiskt vilket innebar att vi var tvugna att samslinga, sier Melkersson og påpeker at man samkjører ruten via Ørlandet.

Widerøe hadde nattparkert fly frem til 27. oktober i fjor og hadde således stasjonert flyet på Røros gjennom denne perioden vi er inne i nå.

Vi får se hva de nærmeste dagene bringer, siden det ligger an til å bli morgentåke flere morgener på rad denne uken.

+ Forsinkelser på morgenflyet

av

For andre dag på rad ble morgenflyet fra Røros til Gardermoen forsinket på grunn av tåke.

Flyet som skal fly morgenruten fra Røros til Gardermoen kommer sørfra og har de to siste morgenene møtt vanskelige landingsforhold. Hvis flyet hadde overnattet på Røros så hadde man sannsynligvis unngått slike forsinkelser.

På spørsmål om Air Leap vurderer å ha flyet parkert på Røros over natta sier CEO Jon Melkersson til Rørosnytt at de ikke har vurdert det ennå.

– Nej vi har inte i nuläget värderat det ännu, vad jag förstår hade inte Viderö heller flygplanet ståendes under natten på Röros, sier Melkersson til Rørosnytt.

Morgentåken som er relativt vanlig på Røros under høsten i godværsperioder er et kjent fenomen for flytrafikken.

– Fenomenet kallas strålningsdimma och uppstår under sensommaren på vissa orter och väderomständigheter, sier Melkersson.

+ Besøk fra Stortinget: Vil ha mer penger til Kulturminnefondet

av

Stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni fra Senterpartiet besøkte i dag Kulturminnefondets nye lokaler på Røros.

– Takk for fine presentasjoner, det er fint for oss å se jobben dere gjør her oppe. Jeg har fått ansvaret for kulturminnepolitikken til Senterpartiet nasjonalt, og for Senterpartiet betyr jo Kulturminnefondet veldig mye. Vi har jo sett at det fungerer veldig bra, vi får satt i stand viktige bygg, fartøyer og andre kulturanlegg, men ikke nok. Så lenge jeg har vært engasjert i det her så har vi vært opptatt av å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet, sa Sem-Jacobsen til leder Simen Bjørgen og de andre fra Kulturminnefondet.

Leder for Kulturminnefondet Simen Bjørgen sa at de kan tredoble aktiviteten uten å øke ressursene til bemanning i administrasjonen.

– I dag så har vi midler til å dekke cirka en tredel av etterspørselen i forhold til de søknadene som vi får. Arbeidet med å behandle en søknad som vi får er det er like stort uansett om søknaden får tilsagn eller avslag. Vi kunne lett håndtert en ramme på 400 millioner og fordelt den til prosjekter i hele landet som ville skapt arbeidsplasser og satt i gang aktivitet i denne koroantiden uten at vi ville hatt behov for å ansette flere i administrasjonen her. Da hadde vi også som en bonus berget enda fler kulturminner, sa han til stortingsrepresentantene.

Enorm aktivitetsskaping

Heidi Greni som er den stortingsrepresentanten med nærmest geografisk tilhøriget til Røros sa at Kulturminnefondet skaper mye aktivitet for pengene som blir tildelt.

– Selv om jeg følger med det som skjer rundt Kulturminnefondet i lokalmedia, så er det jo veldig interessant å høre det direkte fra dere. Det er slik som jeg har innbilt meg at det er ikke noen som skaper så mye aktivitet for pengene som blir tildelt. Aktivitetsskapingen er jo enorm for hver krone. Jeg tror ikke det er mange av de kronene vi bevilger i statsbudsjettet som klarer å skape så mye aktivitet for hver krone og ringvirkninger for lokalsamfunnene rundt omkring, sa hun.

Hun fremhevet også Kulturminnefondet som et godt eksempel på at man kan flytte ut statlige arbeidsplasser til distriktene.

– Så har dere bevist det vi har hevdet hele tiden at det ikke er noe problem å flytte ut statlige arbeidsplasser fordi kompetansen den flytter etter. Så den myten har dere i Kulturminnefondet absolutt tilbakevist, sa hun.

+ Beklager behandling av pårørende

av

I et svar til pårørende som har klaget på kommunen beklager tidligere kommunalsjef Mona Landsverk måten de er møtt på.

– På vegne av Røros kommune beklager jeg måten du er blitt møtt på. Vi skal internt gå gjennom saken, slik at vi sikrer at dette ikke skjer igjen, sier Landsverk i svaret til de pårørende.

Klagen ble sendt i en e-post til kommunen 19. februar og svaret fra Landsverk ble sendt to dager senere. Vi fant dokumentet gjennom tjenesten einnsyn som er en tjeneste der man finner du postjournaler fra statlige, kommunale og fylkeskommunale organ.

I klagen på kommunen sier de pårørende at de opplever at kommunen har avvist å informere de nærmeste pårørende til pasienten direkte om pasientens helsetilstand, behandlingsutsikter og kommunens tilbud om helsehjelp og ble henvist til at all slik dialog skal skje via verge.

Røros kommune har dermed brutt informasjonsplikten til nærmeste pårørende, og det innrømmer, og beklager de i svaret fra Landsverk.

Denne saken er meldt til Fylkesmannen i Trøndelag i en klage fra de pårørende. Vi har sendt spørsmål til Fylkesmannen om denne klagen er ferdigbehandlet hos dem, men har foreløpig ikke mottatt svar.

+ Trommemagikeren på Hagaen

av

I verkstedet sitt på Hagaen bygger Kjell Sundt trommer. Den egenerklærte lydnerden har utviklet stor kunnskap om hvordan forskjellig treverk påvirker lyden i trommene han lager.

Hobbyen har sitt utspring fra Sundt sin bakgrunn som musiker og interesse for lyd.

– Jeg har alltid vært opptatt av lyd og vil si at jeg er en form for lydnerd på en måte. Tidligere har jeg modifisert elgitarer, byttet mikrofoner og restaurert dem. De siste årene har jeg tenkt mer på å bygge elgitar fra bunnen også. Alt jeg driver på med, trommebyggingen og gitarer og slikt, så kommer inspirasjonen fra Youtube. Jeg får også konkrete ideer derfra, sier han.

– Har du noen kanaler du følger på Youtube som har påvirket deg mer enn andre?

– Når det gjelder trommebyggingen så er det helt enkle systemer å bygge på. Murray Drums fra Skottland og Guru Drums fra England og en hel haug med kanaler fra Amerika, sier Sundt.

Han startet med å bygge trommer på samme måte som de som han følger på Youtube men gikk over til en egen måte å gjøre det på.

– De bygger mye i stavkonstruksjon med stående vedretning, det gjorde jeg også til å begynne med, men trommene blir litt svak i konstruksjonen på den måten. Så jeg gikk over til å bygge segmentert, ringer satt sammen av 12 biter, og jeg vrir ringene i forhold til hverandre slik at det blir samme mønsteret som i en mur av teglstein. Det er litt mer arbeid men trommene blir mye mer solid, sier han.

Sundt bygger hovedsakelig skarptrommer. Skarptrommen er mest interessant fordi det er hovedinstrumentet til trommeslageren og han har brukt mange forskjellige treslag i konstruksjonene sine gjennom tiden.

– Jeg har forsket mye med forskjellige tresorter, harde og litt mykere. Noen mørke tresorter og lønn også. Noe som er å skumme fløten her er når jeg bruker treolje og da kommer trestrukturen frem på en fantastisk måte. Jeg har også lagd ei tromme av bjørk fra Kojan, jeg har en vedleverandør derfra som skaffer meg ved og han plukket ut noen emner som jeg har kuttet opp og brukt og det er litt artig, sier han.

Selv om han har brukt bjørk fra Kojan i en av trommene så er det mer eksotiske treslag som gjelder blant trommeslagerne. 

– Bubinga er det store treslaget blant trommeslagere, man får litt høyere frekvenser i trommene og så har jeg også liggende Wenge som er et veldig hardt treslag. Er det et hardt treslag så får man en del lysere frekvenser ut av trommene, sier Sundt.

Treverket i trommen og hvordan det er satt sammen er viktig for hvordan lyden blir men det er en del andre faktorer som også spiller inn.

– Klart når man konstruerer en tromme så er det mange forskjellige faktorer som påvirker lyden. Bærekantene, kontakten med skinnet, har du mange kontaktpunkt så blir lyden litt tørrere og du får mer trelyd. Har du en spissere kant så blir lyden mer syngende, men med mindre karakteristikk fra treverket. Mest å si for lyden har nok diameteren på tromma, går du ned på den så får du en mye høyere tone enn om du har større diameter, sier Sundt.

For mange så danner det seg en mystikk rundt hva som egentlig gir god lyd.

– Mange blir litt opphengt i hva som gir god lyd i trommene sine, men det er meget enkelt egentlig, sier han.

+ Se kaldfronten passere

av

Rørosnytt satte opp kamera i påvente av tordenværet som skulle komme over Røros i går ettermiddag.

Det ble aldri mer enn et tordenbrak, men filmen på 2 timer og 36 minutter som vi tok opp gir et fint innblikk av hvordan det ser ut når en kaldfront passerer kortet ned til 2 minutter og 37 sekunder.

https://vimeo.com/446181727
Video av Iver Waldahl Lillegjære.

Kameraet er plassert i Sundet og filmer nordover mot Glåmos/Storskarven, til høyre i bildet har vi Fjellkirka.

Musikk: 

Kai Engel – “Homeroad”

+ Alvorlig skadd etter kollisjon med husvegg

av

En lett motorsykkel kolliderte i natt med en husvegg i Dalsveien og passasjeren ble alvorlig skadd og sendt til St. Olav hospital.

– Vi fikk melding om ulykken klokken 01:50 i natt, Innringeren hadde våknet av et høyt smell og varslet AMK. En lett motorsykkel med to personer hadde kjørt inn i husveggen og begge ble skadd. Passasjeren alvorlig skadd og føreren lettere skadet. Vi mistenker at de hadde holdt for høy fart over en fartshump og fått et hopp inn i husveggen. Vi mistenker også promillekjøring og tok blodprøver for å sikre bevis. De to personene på motorsykkelen skal være tenåringsgutter, sier operasjonsleder Astrid Metlie til Rørosnytt.

+ Vært en hektisk innspurt

av

Røros kommune har tatt over det nye bygget på Øverhagaen og leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen berømmer arbeidet som er gjort.

– Koronasituasjonen tatt i betraktning må jeg berømme både entreprenøren Ruta og egne prosjektmedarbeidere og prosjektleder for den jobben som er gjort. Det ble noen ekstra utfordringer men det taklet vi på strak arm sammen med Ruta, sier han.

https://vimeo.com/445495251
Dag Øyen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Bygget ble tatt over av kommunen som planlagt den tredje august, etter en hektisk innspurt sier Øyen.

– Vi har nå tatt over bygget, som er byggetrinn en av det nye bo- helse- og velferdssenteret på Øverhagaen. Det har gått bra selv om det har vært en veldig hektisk innspurt. Entreprenøren har igjen noe småarbeid, men vi valgte å ta over bygget likevel. Ruta skal sluttføre bygget frem til den 17. august, sier han.

Byggetrinn en på Øverhagaen er ferdig. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Etter den 17. august begynner helsetjenesten og flytte over i det nye bygget og den første pasienten tar i bruk bygget kort tid etter.

– Det blir et fint bygg både å jobbe og bo i, sier Øyen.

+ Tilbake etter foreldrepermisjon

av

Daglig leder i Røros I.L. Anne Luksengård Mjelva er tilbake igjen i jobb etter foreldrepermisjonen.

– Jeg startet sånn smått fra mandagen denne uka, og kjører jo en overlap med Roar Aksdal som har hatt et engasjement som daglig leder når jeg har vært ute i permisjon. Så vi kjører en gradvis overlap der jeg tar over litt etter litt. Det er en del som har skjedd siden jeg gikk ut i permisjon så jeg må rett og slett sette meg inn i ting, sier Mjelva til Rørosnytt.

Hun jobbet med Bergstadcupen frem til hun lå på fødestua i juni i fjor, og gikk ut i permisjon fra jobben som daglig leder fra tvillingene ble født den 6. juni. Nå gleder hun seg til å ta fatt på arbeidet igjen.

– Det er veldig mye jeg ser frem til, og det skal bli godt å komme seg litt ut av denne bobla. Jeg gleder meg til å ta fatt på nye oppgaver. Det har jo skjedd litt i idrettslaget i mellomtiden så jeg gleder meg til å bli kjent med de nye tilsetningene i styret og gruppene, og gleder meg til masse bra aktivitet som skal skje fremover. Det er det vi skal jobbe mot ihvertfall, sier Mjelva.

I perioden hun har vært i permisjon så har hun jobbet litt som gruppeinstruktør og ellers bare kost seg i mammarollen.

– Jeg har holdt på litt som gruppeinstruktør siden oktober for House of Femme i Trondheim, men det er jo pent lite, en treningstime her og der. Ellers så har jeg bare koset meg med å være mamma til tvillingene og storebroren, sier hun.

Mjelva kommer fortsatt til å jobbe fra Trondheim som hun gjorde før permisjonen, men det er vanskeligere å få til en strukturert rutine på Rørosbesøk fremover sier hun.

– Hovedsakelig blir det jo administrasjon fra Trondheim, sånn som det er gjort tidligere. Så får vi se hvordan det blir fremover. Tidligere har jeg hatt veldig forutsigbare strukturerte besøk til Røros, men nå er det to småunger til hjemme så jeg er litt usikker på hvordan den tilstedeværelsen blir. Jeg kommer til å være på Røros men har ikke landet i hvilket format det blir enda. Jeg kommer nok til å være der idrettslaget har bruk for meg, sier hun.

Koronasituasjonen gir en usikkerhet fremover for større arrangement sier Mjelva, men hun håper at Skistuggu opp skjer igjen i oktober.

– Når det gjelder større arrangement så er vi jo påvirket av Koronasituasjonen og konsekvensene av det har jeg ikke rukket å sette meg inn i enda.  Jeg tenker ihvertfall at det er dags å få til Skistuggu opp igjen i oktober. Om det blir et så stort arrangement vet jeg ikke, men jeg har stått i bresjen for det de to forutgående årene så det håper jeg at vi får til. Ellers håper jeg at det blir en del småarrangement fremover sier hun.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.