Røros

Kansellering på kansellering

av

I dag var morgenflyet til Røros kansellert. Det var det dagen før også, og Widerøe har allerede varslet at det ikke blir noe morgenfly i morgen heller. Missfornøyde passasjerer har kontaktet Rørosnytt, og spurt om Widerøe er i ferd med å sjalte ut Røros før tiden. 1. april tar Air Leap over ruten Røros – Oslo, etter å ha vunnet over Widerøe i anbudsrunden.

Det er tre forskjellige årsaker til kanselleringen i går, i dag og i morgen. Morgenflyet i går, ble innstilt, fordi flyet som skulle fly ruten, var i hardt vær kvelden før.

– Kraftig turbulens under flyvning sent i går kveld, gjorde at vi er tvungen til å ta en grundig teknisk kontroll. Dermed ble ikke flyet klart til avgang til Røros, sier pressekontakt Lina Lindegaard Carlsen til Rørosnytt.

I dag ble flyet kansellert på grunn av sykdom i besetningen rett før avgang , og i morgen er årsaken mangel på fly.

– Vi har for få tilgjengelige fly i morgen tidlig, og vi har prioritert for å ramme færrest mulig passasjerer. Det er viktig å understreke at vi fremdeles har planlagt to avganger i morgen, men at det er morgenavgangen som nå er innstilt. Da vi ble klar over denne situasjonen, varslet vi så tidlig som mulig for at vi sammen med passasjerene kan finne alternativer som passer for dem. Noen er booket om til i dag og noen er booket om til seinere avganger i morgen. Vi er veldig lei oss for dette, og beklager problemene dette medfører for våre passasjerer, sier Lina Lindegaard Carlsen.

Widerøe avviser antydningene fra skuffede passasjerer om at Widerøe tar lett på Rørosruta nå på slutten av konsesjonsperioden.

– Snarere tvert imot. Vi har nylig utvidet tilbudet med en ekstra avgang daglig, og vi tar ikke lett på Rørosruta. Vi prioriterer Røros høyt også nå på slutten av konsesjonsperioden. Vi er i en krevende tid på året med mye dårlig vær. Legger du influensasesongen på toppen av dette, vil vi enkelte dager ha noen utfordringer dessverre sier Lina Lindegaard Carlsen.

Søker om 13,6 millioner

av

Røros kommune søker Riksantikvaren om 13 605 000 millioner kroner i tilskudd for 2020 for verdensarven Røros Bergstad og Cirkumferensen. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås har sendt en samlet søknad om midler til videreføring av pågående programmer, samt gjennomføring av særskilte prosjekter knyttet til ivaretakelse av verdensarven.

Søknaden omfatter i alt 6 tiltak/prosjekter:

  • Verneverdig bebyggelse i og utenfor bergstaden 1 000 000,-
  • Småsetran og byhagene rundt bergstaden 1 000 000,-
  • Uthusprosjektet 6 500 000,-
  • Røros kirke 3 605 000,-
  • Stilling som verdensarvkoordinator 1 250 000,-
  • 10 og 40 års jubileum Røros bergstad og Circumferensen 250 000,-

Røros har blitt horndykkerland

av

For få år siden hadde ingen registrert hekkende horndykkere på Røros. Nå viser nye tellinger at Rørosområdet har blitt svært viktig for den fargerike rødlistede fuglen. Ny telling viser at 7-8% av landets horndykkerbestand holder til her.

I sommer gjennomførte NOF Røros lokallag en registrering av Horndykker i regionen. Horndykkeren er en liten dykker som har kommet til og etablert seg i vår region de siste 20 årene. Samtidig har den gått kraftig tilbake andre steder i landet hvor den tidligere var vanligere.

Horndykker. Foto: Pål Henning Schjølberg

Tilbakegangen totalt sett har ført til at arten nå er kategorisert som sårbar på den nasjonale rødlisten. Det siste nasjonale bestandsestimatet av arten konkluderte med 1300-1500 individer. NOF Røros sin registrering viser en bestand på minimum 113 individer som da utgjør 7-8% av den nasjonale bestanden.

– Vi har dermed et vesentlig ansvar for arten. Registreringen påviste også 21 vellykkede hekkinger med tilsammen 50 unger, sier Martin Røsand, som er leder NOF Røros lokallag 

Full strid om full dekning?

av

Leder av Redaktør Tore Østby

Full barnehagedekning er og blir et politisk favorittord. Det er veldig viktig for en kommune som ønsker tilflytting av barnefamilier, at det order seg også for de små i familien. Da er det en forutsetning at det er tilgjengelig skoleplass for barn mellom 5 og 16 år, og tilgjengelig barnehageplass for de som er yngre enn det. Alle kommuner har «full skoledekning» og alle kommuner sier de har full barnehagedekning. Begge deler er lovbestemt, men bare det ene er sant.

Full skoledekning tar alle som en selvfølge. Det har vel så langt ikke skjedd noe sted, at ikke alle barne har fått begynne i førsteklasse, når alder og modenhet tilsier det. Da kan det se litt merkelig ut at det så og si aldri lykkes å gi alle barnehageplass, når alder og modenhet tilsier det. Forklaringen er imidlertid nokså enkel. Løsningen er svært kostbar.

Når det gjelder skolen, starter den til en bestemt tid, i midten av august hvert år. Når det gjelder barnehage, kommer retten til barnehageplass når barnet fyller ett år. Barn blir født hele tiden. En klok jordmor sa en gang at ingen barn blir født for tidlig, eller for sent. De kommer når de kommer, ferdig med det. Barnefødslene skaper det dilemmaet, som Røros kommune og andre kommuner er inne i nå.

I det øyeblikk et årskull forsvinner fra barnehage til skole, har man behov for lavest antall barnehageplasser året sett under ett. Deretter øker behovet for hver fødsel året før, frem til en ny årgang skal inn i skolen. Behovet for barnehageplasser svinger derfor med omtrent like mange barn som fødes i løpet av ett år.

Det betyr at dersom det skal være full barnehagedekning for alle det ønskes plass for i juli, vil det være et overskudd i barnehageplasser på nesten et årskullsantall måneden etter. Så snart fødslene året før fyller opp barnehagen igjen, forsvinner et nytt årskull inn i skolen, og etterlater seg ledige plasser.

Kommunene velger alle som en, å legge seg på nivå, der det er full barnehagedekning den dagen skolen starter, for det er det som er smartest økonomisk. For de som ikke får plass, er dette et betydelig problem.

Det er sånn sett på sin plass at problemet er påpekt av mange politikere på Røros de siste ukene. Det er imidlertid også på sin plass å påpeke at situasjonen kommer som en direkte konsekvens av politiske vedtak. Politikerne har nemlig vedtatt budsjettet for barnehagene, som legger 100% dekning ved skolestart til grunn.

De dette rammer, er det lett å glemme i alt dette. Det er familiene, som ikke får hverdagen til å gå opp, når fødselspermisjonene er brukt opp. Her er det slik at de som kommer tidlig i køen, blir lenge i køen. Mellom skoleopptakene er det bare når noen slutter i barnehagen, det åpner seg nye plasser. For disse familiene finnes det ingen rettferdighet, bare tålmodighet.

Både forklaringen på hvorfor mange mangler barnhegeplass, og løsningen er enkel, men det koster. Overdekning på barnehageplasser store deler av året vil, som økonomisjef Roger Mikkelsen sa i Formannskapet i dag, dytte Røros kommune tilbake mot Robeklista. Merkostnadene med å ha full barnehagedekning hele året, er omlag et halvt Reiselivets hus i året.

Om alle fikk sine barn i begynnelsen av august, ville dette ikke vært et problem, men når det gjelder fødsler, er det nok mer «visse behov» enn kommunens behov som er rådende.

Tog sørover innstilt

av

Toget fra Røros til Hamar, som skulle gått 08.18 er innstilt. Vy organiserer busstransport på den innstilte strekningen. Siden tog nordover var innstilt i går kveld, var Hamar Bussreiser allerede på Røros, og kjørte buss for tog sørover i dag.

– Tog fra Røros til Hamar er dessverre innstilt på grunn av personalmangel. Vi beklager dette, sier Kommunikasjonssjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, til Rørosnytt.

Vy tapte anbudskonkurransen om å kjøre tog på Rørosbanen, og SJ tar over fra første juni. Blant de ansatte i Vy er det mange som er fortvilet over anbudstapet, og aktivt søker andre jobber. Bemanning kan derfor bli et problem i slutten av perioden Vy trafikkerer ruta.

–

En million i grasrotandel til Røros

av

Spillerne skaffer store inntekter til lag og foreninger i Røros. De forskjellige foreningene i Røros tok imot 1.011.325 i grasrotandel i 2019. Den største potten på 193.875 kroner gikk til Røros Idrettslag. Brekken Idrettslag fikk 87.611 kroner, Glåmos IL 82.14 kroner, Røros Tur-og Løypeforening fikk 67.931 kroner, Røros Golfklubb fikk 59.068 kroner, Røros og Omland MS-forening 46.189 kroner og LHL Røros 44.287 kroner.

Totalt betalte Norsk Tipping 698 millioner kroner til Grasrotandelen i 2019. Grasrotandelen ble lansert 1. mars 2009. Grasrotandelen er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi 7 prosent av spillinnsatsen direkte til et lag eller en forening. Ved spill på Multix, Instaspill og Oddsen er Grasrotandelen 14 prosent av spillinnsatsen etter fratrekk for gevinster. Grasrotandelen gjelder for alle spillene til Norsk Tipping, bortsett fra fysiske Flax-lodd og Belago.

For at et lag eller en forening skal motta midler fra Grasrotandelen kreves det registrering i Frivillighetsregistret i Brønnøysundregisteret. Under registreringen i Frivillighetsregisteret må den som registrerer laget hake av for «Skal enheten delta i Grasrotandelen»? og velge Ja. Det er Frivillighetsregisteret som sjekker om enheten oppfyller de vilkår og krav som er satt for å være en del av ordningen. Hvis enheten blir godkjent som grasrotmottaker av Frivillighetsregisteret, vil dere bli gjort tilgjengelig i Norsk Tipping sine systemer, der spillerne kan velge mellom godkjente grasrotmottakere. 

På Røros er 82 lag og foreninger godkjent som grasrotmottakere. Åtte av de godkjente oppnådde ikke å få grasrotandel fra en eneste spiller i fjor, mens 307 spillere ga sin grasrotandel til Røros IL. Disse spillerne bidro i snitt med 632 kroner.

Spør om barnehageplasser

av

Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordføreren om manglende barnehagedekning i Røros kommune. Veldhuis er overrasket over det som har kommet frem i media om «mangel på barnehageplasser» på Røros, og sier han nesten ikke kan tro dette er sant. Her er brevet fra Veldhuis til ordfører Isak Busch:

Ordfører,

Oppslag i media og innlegg på sosiale media om barnefamilier som har fått avslag på søknaden sin for en barnehageplass gjør oss i Røros Høyre veldig bekymret. Om dette stemmer er dette ikke bra for de berørte barnefamiliene og vil dette skade kommunen sitt omdømme kraftig. I så fall står faktisk troverdigheten i, og tilliten til Røros Kommune på spill.
Vi håper at det som kommer frem i ulike media ikke er sånt og at det er oppstyr og skyldes uheldig kommunikasjon, misforståelse eller feiltolkning.

For å kunne forholde meg til fakta ønsker jeg på vegne av Røros Høyre å stille følgende spørsmål:

1. Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

2. Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart? 

3. Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

4. Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros. Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Slutt på pass 1. mars

av

Februar 2020 blir den siste måneden med passutstedelse på Røros lensmannskontor. Da samles alle passautomater inn og skrotes, og det kommer ingen ny til Røros. Fra 1. mars blir Tynset og Oppdal nærmeste mulighet for reiselystne rørosinger.

I november 2018 bestemte Justisdepartementetat at halvparten av alle passkontorene i landet skal legges ned. I Trøndelag går det utover Grong, Hitra, Midtre Gauldal, Rissa, Røros, Levanger og Verdal.

Fram til første mars blir det mulig å få pass på Røros lensmannskontor fra kl. Mandag, torsdag og fredag, 09.00 – 14.00, Deretter er det slutt.

Bli med i demonstrasjon på tirsdag

av

I den større delen av et tiår har sentraliseringens spøkelse ruslet over landet. Det har tatt veistasjoner og skoler; det har rasert helsetilbud og politidistrikt. Det har brutalt og meningsløst slått sammen store landmasser som hver for seg fungerte helt fint. Nådeløst har det pålagt distriktskommune etter distriktskommune oppgaver uten å finansiere dem, samtidig som større byer blir prioritert i tjenester tilbudt.

Nå, mot slutten av regjeringens andre periode, vil spøkelset enda en gang ødelegge et system som i utgangspunktet var helt kurant: Nærskoleprinsippet. 

For, selv om Trøndelag stemte hardt imot regjeringen og dens uholdbare sentralisering ved valget 2019, har de som sitter ved roret i Oslo bestemt seg om å tvinge fra oss nærskoleprinsippet. De ser vekk fra en høringsrunde som i overveldende flertall sier nei til konkurransebasert opptak, og opptrer på en legitimt frekk måte når de, før høringsrunden er over, annonserer at de ønsker å fjerne nærskoleprinsippet. 

Konsekvent, står vi på Røros nå overfor en situasjon hvor vi kan vente å se at vår videregåendeskole, som en fantastisk ressurs og bærebjelke i lokalsamfunnet, kan bli hensynsløst svekket. 

Dette kan ikke Røros AUF godta. 
Derfor demonstrerer vi utenfor Røros videregående skole, klokken 13:30 den 14. januar; det vil si denne tirsdagen. Alle som støtter oss i vår kamp for å beholde nærskoleprinsippet, og konsekvent, vår VGS, er selvsagt velkomne til å møte på demonstrasjonen. Dette er en demonstrasjon som foregår i samarbeid med elevrådet fordi vi mener det er viktig å respektere elevdemokratiet, også når regjeringen aktivt viser forakt for det.

Økning i flytrafikk og passasjertall

av

Avinors statistikk viser en liten nedgang i passasjertallene i desember 2019, i forhold til samme måned i 2018, men ikke mer enn at det endte med økning året sett under ett. Dermed kan Widerøe konstatere at deres siste hele år som operatør på Rørosruta i denne omgang, ble framgangsrikt.

I desember i fjor var det 2.272 passasjerer, og det er 2,5% færre enn samme måned året før. Da ble summen for 2019, 26.256 passasjerer, og det betyr en økning på hele 7,9 % i forhold til 2018. For landet som helhet er det en nedgang på 0,4%.

Tallene viser at det var stor økning i antall flybevegelser på Røros lufthavn i fjor. flyvninger til og fra utland økte med 90,5% til 40 flybevegelser i 2019. Totalt var det 1.869 flybevegelser, som betyr en økning på 4,1%. Siden Trident Juncture trakk tallet for annen flytrafikk opp en god del i 2018, var det en nedgang på 9,5% på annen flytrafikk. Økningen for innenlands flyvninger var på 9,1% til 1.303.