Reiseliv

Sommer under jorda

av

Mens sola steker og gradestokken stiger mot tredvetallet, er det noen som tar langbuksa på og går under jorda – bokstavelig talt. 

– Vi som jobber i gruva i dag, er veldig glade for at vi jobber her, og ikke med bergstadvandring, humrer Stian Tranung, guide i Olavsgruva for noe sånt som tiende året på rad. Sommer etter sommer bruker han på Røros, som regiassistent og skuespiller i Elden og museumsvert i Olavsgruva. De to jobbene viser seg å være enda mer like enn man skulle tro. 

– Vi har hatt en del store grupper i det siste. Det er en del hundre om dagen, med norske og engelske omvisninger hver gang. Det er alltid to grupper som går ned samtidig, sier Tranung, som til daglig bor på Kløfta i Akershus og jobber som grafisk designer og illustratør. Turistene ringes opp ute på plassen, og får an rask briefing på hva de skal gjennom. Særlig ungene vies ekstra oppmerksomhet. Og de med hvite sko, eller på annen måte uhensiktsmessig påkledning. 

– Nede i gruvene er det fire-fem grader og en luftfuktighet på over 90 prosent, så det er som å sitte i et kjøleskap i en times tid. Dersom dere ikke har særlig erfaring med å sitte i kjøleskap, kan det være lurt å hente litt ekstra klær nå, forklarer guiden med glimt i øyet. 

De fleste som finner veien ut på Rørosvidda, har en viss formening om hva de skal oppleve. Noen har lest seg opp i forkant og kan mye. Så har du han som hadde gått på fjelltur, og tilfeldigvis ramlet, skrubbsulten, innom museet. Kafeen var stengt, så han kjøpte like gjerne seks Kvikk-lunsj og ble med på omvisning. 

– Han syntes jo det var kjempestas, humrer han. Ellers er påkledning alltid en utfordring når folk ikke egentlig vet helt hva de skal være med på.

– Vi har hatt folk i crocs, sandaler og høyhælte sko på omvisning. Når det er så varmt som nå, er det mye kortbukser og t-skjorter. Den hvite sko-epidemien har kommet, særlig i fjor. Selv den mest pynta tenåringsjenta klarer ikke å argumentere mot faren sin når de ser skoa mine. Den gruvelorten sitter godt, altså, fastslår Tranung. 

Museumsguide Stian Tranung gir en ny gruppe en briefing før de skal ned under jorda, og ned i Olavsgruva.

Lei blir han ikke, av å to, tre, fire ganger om dagen ta turen ned i gruvegangene. På med hjelm og jakke, og på med smittende engasjement og sjarm. Det er her parallellen mellom Elden-jobben og museums-jobben ligger. 

– Det handler om å lage underholdning. Jeg har trua på at blir man underholdt, så lærer man også litt bedre, sier han. 

– Folk kommer jo hit for å få en opplevelse, hvis man bare vil lære er det skolebenken i stedet. Jeg skal gi en opplevelse, noe som gjør at unga blir underholdt, samtidig som at de voksne lærer litt. Jeg setter alltid av noen små øyeblikk bare med unga, for hvis barna er fornøyde er familien fornøyd, og da blir hele gruppa fornøyd som oftest. 

Turistene får en kjapp innføring i Røros’ gruvehistorie, i død og elendighet, krig og kanoner, og kokekar av kobber. Om Christian 4., som elsket alt som hadde med gruver å gjøre fordi det skaffet ham penger, om Lossius som ydmykt nok kalte opp sin første gruve etter seg selv og måtte se den stenge noen måneder senere. Og om viktigheten av å gjøre som han sier. 

– Det er viktig at ingen leker gjemsel der nede. Jeg holder et ekstra øye med barn og fedre, sier Tranung, og blunker lurt. Mødrene oppfører seg stort sett bra. 

– Hjelmen må være på. Har du ikke hjelm og kakker huet i Rørosvidda, får du et permanent arr. Det er neppe suveniren du vil ha med hjem, oppfordrer han. Litt naturfag-undervisning blir det også. 

– Den blåfargen dere ser på veggene, er som alt annet i naturen – er det blått så er det giftig, stort sett. Jeg hadde en gang med en franskmann ned som spurte om det var farlig å spise det blå. Det er greit at de gjerne spiser froskelår og snegler, men kobberoksid er ikke å anbefale, forklarer han til gruppen som har gått under jorda. – Han skrapte av en bit og spiste det, og hvordan det gikk med han vet jeg ikke. Kanskje sitter det en blå franskmann et sted enda, forteller Tranung, til latter fra gruppen. Poenget er forstått, ingen kommer til å spise av verdensarven i dag. 

Turen ned i gruvegangene er mørk, kald og fuktig. Både små og store fascineres av fortellingen om 333 års gruvedrift.

Ned, ned i mørket, på våt og sleip leire går veien, i bratte trapper og lave tak, til endepunktet kommer; det store rommet. 

– Selve hjertet av gruva. Det er så massivt. Det er der man får mest reaksjon fra publikum, sier Tranung, og legger til at det ikke alltid er like lett å engasjere. 

Olavshallen fascinerer publikum. Her holdes av og til konserter, årsmøter og til og med bryllup.

– Tidlig på sommeren har du ofte de norske gruppene, de er ikke så flinke på følelser, så de reagerer ikke på noen ting. Du kan ha en hel tur uten at det er reaksjon på noen ting, det er ikke en lyd, og så når de går opp, kommer det gjerne “De’ e’ den bæste omvisninga æ har verri me på!”. Du har jo også turer som starter helt håpløst, men som ender opp som fine øyeblikk. Jeg hadde en sommer her, sommerens siste tur, med et homofilt østerriksk par. De var kun interessert i å ta bilder, null engasjement, og jeg venta bare på en sekstimers biltur til Kløfta. Den turen avsluttet med tostemt østerriksk gruvesang i Bergmannshallen, så det endte likevel som en stor opplevelse.

Inviterer til bakgårdsfest

av

Grillen tennes og trubaduren er på plass når Trygstad bakeri inviterer til bakgårdsfest. – Vi ville skape litt aktivitet etter at butikkene stengte, forteller Halvor Trygstad. 

For andre gang i sommer inviterer bakerne til bakgårdsfest både fredag og lørdag, denne gang med Mister Gee fra Kristiansund som trekkplaster. 

– Vi hadde lyst til å lage litt ekstra liv i gatene. Det er første året vi prøver på det, og forrige torsdag var den første bakgårdsfesten. Det ble smekkfullt, forteller Trygstad. 

Også i helga tenner de grillen og satser på at folk finner veien til bakgården. 

– Det er bra det er noe som skjer også etter at butikkene stenger, særlig i disse Elden dagene, og uten at det har 18-årsgrense. Bakgårdsfesten skal være noe du kan ta med hele familien på, lover han. 

Øker internasjonal satsning

av

Destinasjon Røros øker satsningen mot det internasjonale markedet, og håper enda flere utenlandske turister finner veien til regionen. 

I dag er brorparten av turistene i destinasjonens nedslagsfelt nordmenn, men reiselivssjef Tove R. Martens håper å kunne lokke enda flere utlendinger til regionen. 

– Vi kommer utover sensommeren til å arrangere flere visningsturer for det internasjonale markedet. Blant annet kommer et tysk TV-produksjonsselskap i starten av august for å lage film om matopplevelser, hvor Røros er ett av tre steder i Trøndelag som skal besøkes. Blant annet vil de være med på lokalmatsafari, i tillegg til besøk hos Rørosmeieriet og Galåvolden gård. Det tyske markedet er kjempeviktig for oss å nå ut til, sier Martens, som akkurat har bestilt billetter til neste års World Travel Market.

Destinasjonsselskapet har også valgt å investere i å få laget nytt materiale rettet mot særlig det amerikanske markedet. Om noen uker kommer Kristen Kellogg fra Borderfree Travel for å produsere ny film og fotomateriell. Kellogg har tidligere testet Femund4All-konseptet, sammen med filmfotograf Fredrik Bye. 

– Nå skal hun lage en ny film, som skal dekke hele regionen vår fra Haltdalen til Alvdal. Målet er å nå ut internasjonalt, men også særlig i USA, med temaer som bærekraftig transport og spektakulære opplevelser både innen mat og aktiviteter, kultur og verdensarv, sier Martens. 

Martens er også i kontinuerlig kontakt med de nye transportleverandørene i regionen for å sikre kontinuitet og gode løsninger. 

– Vi skal i møte med både SJ Norge og AirLeap i løpet av høsten for å snakke om hva som er viktig for oss når det kommer nye operatører på tog og fly. Med nye operatører på både tog og fly fra 2020 har vi mulighet for å påvirke tilbudet fremover. Det er viktig for disse nye leverandørene å få vite hva som er viktig for reise- og næringslivet i Rørosregionen, og god dialog tidlig er bra i så måte.

– På nivå med fjoråret

av

Selv om årets sommer ikke når fjoråret til knærne i vær og temperaturer, melder reiselivsbransjen om omtrent like gode tall, like før godværet og Elden-premieren starter. 

Hotelldirektør Terje Lysholm ved Røros hotell forteller om en sommersesong som så langt er på nesten samme nivå som fjorårets. 

– Omsetningen har gått noe ned, men gjestetallene er omtrent som i fjor. Det er mye folk i gatene, og nå går vi inn i Elden-ukene, som mange ønsker å se. Vi er ganske fullbooket, og det er jo en luksus å ha 10-12 dager hvor det er smekkfullt, sier Lysholm. 

Er man heldig, kan det kanskje finnes ett eller to rom ledig så lenge Elden pågår, sier hotelldirektøren, og gleder seg over at mange finner veien til Røros også på sommeren. 

– Det viser at vi har en flott destinasjon også da, og ikke bare på vinteren. Det er mange som trives på Røros, og det er mye folk å se ute i gatene. En stor del av dem er nordmenn, selv om det også er en og annen utenlandsk turist, sier Lysholm. 

Hos Røros camping er trøkket stort, og den store massen er nordmenn og svensker. 

– Det er omtrent fullt hver eneste kveld, og det har det vært iallefall de par siste ukene. Vi har mange bobiler, men også en god del teltturister, og hyttene er også populære, forteller Gunn. 

Kim Rasmussen ved Bergstadens hotell sier årets sommer har vært på det jevne.

Kim Rasmussen ved Bergstadens hotell er i utgangspunktet fornøyd med årets belegg. 

– Det er ikke som i fjor, men det var et rekordår. Når Elden står for tur, er det fullt kjør. Besøket på restaurantene har vært bra, selv om rommene har gått litt ned, sier han. 

– Det har vært en sommer på det jevne. Jeg tror folk har sjekket værmeldingene før de har booket årets ferie, men besøket er bra likevel. Det er hovedsakelig drop-in-gjestene som fyller opp. Når kvelden kommer er det fullt, sier Rasmussen. 

Reiselivssjef Tove R. Martens deler også inntrykket av en bra sommer for reiselivsnæringen. 

– Hotellene er på høyde med fjoråret, og også for campingplassene i regionen har det vært en god sommer så langt, med mye forhåndsbooking. Hele regionen bærer preg av at mye er værbetinget, men vi ser også at det er mange som har planlagt et besøk og at det ikke bare er gjennomreisende som stopper, sier Martens. 

– Handel og bespisning går så det uler! Handelsstandsforeningen melder om et bra nattåpent, og med fjoråret som et rekordår friskt i minne, er vi glade for å se at også dette året ligger i øvre sjikt for de aller fleste. Inntrykket er at det blir en god sesong, konkluderer reiselivssjefen. Særlig for butikkene er sommersesongen avgjørende, understreker hun. 

– De jeg har snakket med, sier det er like stort trykk som i fjor, og det gleder meg. Jeg har trua på at også resten av sommeren blir bra, avslutter Martens.

Bobilfeberen herjer

av

Bobilturismen har fått en gedigen oppsving, og stadig flere velger hus på hjul i stedet for båt eller hytte. – Salget i år har gått ekstremt bra, sier Tore Børresen ved Frosta Bobil & Caravan AS. 

I år ruller nærmere 50.000 norskregistrerte bobiler rundt på veiene, over dobbelt så mange som for ti år siden. Foruten at salget har gått bra, har det gått fort, forteller Børresen. 

– Bobil har blitt kult. Det er både familier og unge folk som velger å kjøpe bobil, det har blitt allemannseie og ikke bare for pensjonistene slik det ofte var tidligere, sier han. 

Avdelingene på Frosta og Røros har solgt 40 bobiler så langt i år. Noen velger rimelige bruktbiler, mens andre drar til med en dyrer og mer eksklusiv nybil. 

– De prøver gjerne en bruktbil først for å se om bobillivet er noe for dem, og så kjøper de nyere etterhvert. Det er ingen fasit på hva folk vil ha. Mange drømmer om bobil og kunne tenkt seg å ha det, men det er jo en dyr ting, så det er en terskel å komme over, mener Børresen. Den store kjøpermassen er fortsatt de som er, eller snart blir, pensjonister, men også stadig yngre kunder finner veien til forhandleren. 

– Det er en trend, og en fin måte å feriere på. Du kommer deg jo over alt. 

Butikken i Røros åpnet i mai i fjor, men kundene kommer ofte langveisfra. 

– De er gjerne på ferietur og stopper innom, finner noe de liker og bytter. Vi har en del kunder som tidligere har hatt båt, men vil bytte til bobil fordi båten er mer væravhengig. Er det for dårlig vær, sitter du med en båt du ikke får brukt, men bobilen kan du reise med uansett. Vi selger fortsatt mest campingvogner, og det markedet vokser også. Det handler kanskje like mye om at camping generelt er kult, som at bobiler har blitt det, mener Børresen. 

– De yngre velger gjerne en vogn som de kan sette fra seg et sted, og kjøre rundt med bilen når de har kommet til målet. 

Campingvognene finnes også på alle nivåer av skalaen, fra små, enkle vogner, til vogner til godt over millionen. 

– Noen skal ha til landsskytterstevnet en uke i året, mens noen har vogna som hytte, hvor den står fast et sted store deler av året, sier forhandleren, som selv har rukket å gjøre unna årets bobilferie. 

– Bobil er fine greier! Jeg har selv reist en ukes tid nedover Østlandet, og til og med en natt på Montebello camping. Jeg måtte jo se hvordan det var! Man trenger ikke å reise så langt, men det er trivelig. Det aller beste er å våkne om morran når det er fint vær, og sette seg utenfor med en kaffekopp. Det er nydelig, smiler Børresen. 

På Øra ruller bobil etter bobil ut av plassen, mens nye ruller inn. Marita og Hallvard Kvande fra Surnadal er på en kort tredagerstur, og skal snart legge veien mot Sverige og Funäsdalen. 

Marita og Hallvard Kvande fra Surnadal bruker bobilen om sommeren, og hytta på vinteren.

– Vi har bare kjørt 23 mil så langt, så vi har knapt startet, humrer Hallvard, og sier friheta er den største gleden med bobillivet. 

– Vi bruker bobilen som et supplement til hytta, og det blir mest kortere turer. I fjor kjørte vi derimot helt til Italia. Nå tar vi bare en tredagers, hvor vi skal svippe en liten tur til Sverige, før vi kjører Stugudalen til Stjørdal. Det er en fantastisk tur, fastslår paret. 

Da barna var små, hadde de campingvogn. Så ble det mange år uten, før bobilen kom i hus for to år siden. 

– Det er lettvint. Vil du ta en pause, er bobilen varm. Sengene er alltid ferdigoppredde, og vi har dusj og alt vi trenger. Vi har heller ikke særlig store krav til hva vi trenger for å overnatte et sted, og slik som her er det helt supert å stoppe. Det skulle generelt vært tilrettelagt mer for bobiler, som egentlig ikke har bruk for en campingplass. Vi er alldeles overrasket over hvor bra det var blitt på Øra, og å kunne finne en sånn plass så nærme sentrum, sier de to, som ofte tar en tur for å spille golf. 

– Neste tur blir en golftur til Stiklestad, og en 60-årsdag på Finnskogen. Bilen er liten og enkel å reise med for oss som er to. Tidligere var det jo stort sett pensjonister som hadde bobil, men det blir stadig yngre folk å se!

Rørosingene setter preg på Heme dine

av

Folkemusikkgruppa Sver og polskurs til musikk av Mads Kuraas, Ole Erik Feragen og Olav L. Mjelva er noe av det friluftsfestivalen Heme dine i Engerdal kan friste med til helga. 

Folkemusikk- og friluftsfestivalen går av stabelen på Lillerøåsen i Engerdal fra fredag til søndag kommende helg, for fjerde år på rad. Festivalen har mange store navn å skilte med og i år kommer blant annet folkemusikkgruppa Sver der rørosingene Olav L. Mjelva og Leif Ingvar Ranøien er medlemmer. I tillegg skal det arrangeres polskurs og på kvelden er det rørosingene Mads Kuraas, Ole Erik Feragen og Olav L. Mjelva som står for dansemusikken. 

– I år bærer festivalen preg av mangfold, fra lokale utøvere til internasjonale artister som Majaz, sier Ingeborg Ulberg Sommer i festivalen. 

Parallelt med festivalen arrangeres Heme dines sommerleir for barn og unge mellom 8-16 år. På sommerleiren får barna velge mellom tre hovedkurs; spell, dans og friluftsliv. 

– Vi har mange gode instruktører på lista som Vegar Vårdal, Torfinn Hofstad, Helga Myhr, Silje Risdal Liahagen og Ådne Messel Nafstad, og tillegg får de lov til å delta på ulike workshops, forteller Sommer. 

Beste juni for flyplassen på over 20 år

av

Til tross for at flyene er mindre, tukter Widerøe statistikken fra Braathens-dagene. I juni fløy hele 13,9 prosent fler til og fra Røros, sammenlignet med juni i fjor. 

Det gir den beste junimåneden på over 20 år, da Braathens opererte med store jet-maskiner på Røros. Så langt i år har 13071 passasjerer fløyet til og fra Røros, en økning på 4,7 prosent mot 2018 – da 12479 fløy i de seks første månedene av året.

– Widerøe er en godt kjent merkevare, og har et innarbeidet rutetilbud og et godt interline-system som betyr at det er lett å komme seg videre også fra Gardermoen. Det viser at publikum tar godt i mot flytilbudet til og fra Røros, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes. 

Passasjerøkningen er også godt nytt for både næringsliv, privatpersoner og reiseliv i regionen, understreker Rognes, og sier også god regularitet er å takke for suksessen. 

– Regulariteten var veldig god målt mot 2018, med kun to kanselleringer i juni 2019. Fra slutten av oktober kommer det jo også en tredje daglig avgang på ukedager, i tillegg til en ekstra på søndag kveld. Det er det beste flytilbudet vi har hatt i Røros noen gang, og det blir spennende å se hvordan det blir tatt imot, sier Rognes. 

Ønsker innspill til kulturminneplan

av

Trøndelag fylkeskommune setter i gang med planprogram for Regional plan for kulturminner og kulturmiljø. Til det trenger de innspill fra kommunene. 

– Fordelen med en regional plan for kulturminner er at fylkeskommunen, kommunene og andre viktige aktører som musea kan gå i dialog og samordne seg om tema som er aktuelle i flere kommuner, og for hele regionen, sier Hilde Arna Tokle Yri, prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune. Hun håper kommunene kommer med sine innspill til planprogrammet sendes ut på høring i månedsskiftet august/september. 

– Meld inn

– Vi er helt i starten nå, og  inviterer kommunene til å melde inn tema som de ønsker å løfte opp i en slik prosess. Etterpå kommer planprogrammet, som sier noe om hva vi foreslår planen skal handle om og hvordan vi skal jobbe med det, ut på høring til alle kommunene. Innspillene på dette stadiet kan være om områder eller tema de har utfordringer med, eller der de ser muligheter, sier Yri. 

Velger temaer

Kommunene har ansvar for å ivareta kulturminner gjennom plan- og bygningsloven og andre virkemidler som for eksempel i landbrukets SMIL-midler. Mange kommuner er i ferd med eller er ferdig med å utarbeide kommuneplan eller temaplan for kulturminner. En regional plan for kulturminner har en naturlig sammenheng med kommunenes arbeid.

– Vi kommer til å begrense oss i planen og velge ut noen få tema, hvor vi oppretter egne arbeidsgrupper. Vi ønsker også innspill på hvordan vi kan rigge arbeidet med planen, og hvem som bør sitte i arbeidsgruppene, understreker Yri. 

Samordne aktivitet

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for kulturminnene, og er både regional kulturminnemyndighet og planmyndighet. 

– Vi ønsker å samordne aktiviteten og mobilisere offentlige og private kulturvernaktørene i fylket til et løft for historien. Det er en mulighet blant annet til å sette fokus på bygningsvern som klima- og miljøvern, kulturminner i stedsutvikling, og hvordan vi skal få til flere kulturminner som ressurser for opplevelsesnæring. Fylkeskommunen følger opp planen med et årlig handlingsprogram med tiltak, avslutter Yri. 

Kald nytelse fra Galåvolden

av

Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.

Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg.
Foto: Tore Østby

Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.

Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.

Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.

Fabrikksjef Rune Krogh. Foto: Tore Østby

Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.

Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.

Naturglede med Røros Guide

av

I fjor sommer møtte Nils Henning Øglænd en tysk familie på tur med Fæmund II. De fortalte at de gjerne skulle vandret i Femundsmarka, men at de opplevde det som litt utrygt. Mange moderne mennesker er vant til å ferdes gatelangs, og ukjent med villmark og natur. Nå satser han som Røros Guide for å hjelpe flere til flotte naturopplevelser her i området.

– Jeg synes det er litt trist at ikke flere kommer seg ut i den flotte naturen rundt Røros. En tur i naturen vil gi de besøkende til Røros noe mer, og så blir de kanskje litt lengre her på Røros, sier Røros Guide Nils Henning Øglænd til Rørosnytts sommermagasin.

Det er mange som forbinder Nils Henning Øglænd med sykkel, og gjennom Røros Guide tilbyr han også sykkelturer, og sykkelutleie. Rørosområdet har svært mange fine sykkelstier, og Nils Henning kjenner de fleste.

Nå satser han minst like mye på vandring. Det er tre faste turer å velge mellom; Tur fra Langen Gjestegård inn til Femundsåsen, Tur til ville Femundsmarka med innlagt cruise med Fæmund II og fottur til Fløtarbua i Møllmannsdalen.

– Dette er ikke ekstremturer, men turer alle kan ta. Vårt mål er at de som er med på tur skal få en trygg og god opplevelse ved å bli guidet av en kjentmann. Vi går til de fineste stedene vi har her på Røros. Vi har turer til alle nivå og ambisjoner, alt fra korte dagsturer til heldagsturer, sier Nils Henning Øglænd.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.