Bobilfeberen herjer

Bobilturismen har fått en gedigen oppsving, og stadig flere velger hus på hjul i stedet for båt eller hytte. – Salget i år har gått ekstremt bra, sier Tore Børresen ved Frosta Bobil & Caravan AS. 

I år ruller nærmere 50.000 norskregistrerte bobiler rundt på veiene, over dobbelt så mange som for ti år siden. Foruten at salget har gått bra, har det gått fort, forteller Børresen. 

– Bobil har blitt kult. Det er både familier og unge folk som velger å kjøpe bobil, det har blitt allemannseie og ikke bare for pensjonistene slik det ofte var tidligere, sier han. 

Avdelingene på Frosta og Røros har solgt 40 bobiler så langt i år. Noen velger rimelige bruktbiler, mens andre drar til med en dyrer og mer eksklusiv nybil. 

– De prøver gjerne en bruktbil først for å se om bobillivet er noe for dem, og så kjøper de nyere etterhvert. Det er ingen fasit på hva folk vil ha. Mange drømmer om bobil og kunne tenkt seg å ha det, men det er jo en dyr ting, så det er en terskel å komme over, mener Børresen. Den store kjøpermassen er fortsatt de som er, eller snart blir, pensjonister, men også stadig yngre kunder finner veien til forhandleren. 

– Det er en trend, og en fin måte å feriere på. Du kommer deg jo over alt. 

Butikken i Røros åpnet i mai i fjor, men kundene kommer ofte langveisfra. 

– De er gjerne på ferietur og stopper innom, finner noe de liker og bytter. Vi har en del kunder som tidligere har hatt båt, men vil bytte til bobil fordi båten er mer væravhengig. Er det for dårlig vær, sitter du med en båt du ikke får brukt, men bobilen kan du reise med uansett. Vi selger fortsatt mest campingvogner, og det markedet vokser også. Det handler kanskje like mye om at camping generelt er kult, som at bobiler har blitt det, mener Børresen. 

– De yngre velger gjerne en vogn som de kan sette fra seg et sted, og kjøre rundt med bilen når de har kommet til målet. 

Campingvognene finnes også på alle nivåer av skalaen, fra små, enkle vogner, til vogner til godt over millionen. 

– Noen skal ha til landsskytterstevnet en uke i året, mens noen har vogna som hytte, hvor den står fast et sted store deler av året, sier forhandleren, som selv har rukket å gjøre unna årets bobilferie. 

– Bobil er fine greier! Jeg har selv reist en ukes tid nedover Østlandet, og til og med en natt på Montebello camping. Jeg måtte jo se hvordan det var! Man trenger ikke å reise så langt, men det er trivelig. Det aller beste er å våkne om morran når det er fint vær, og sette seg utenfor med en kaffekopp. Det er nydelig, smiler Børresen. 

På Øra ruller bobil etter bobil ut av plassen, mens nye ruller inn. Marita og Hallvard Kvande fra Surnadal er på en kort tredagerstur, og skal snart legge veien mot Sverige og Funäsdalen. 

Marita og Hallvard Kvande fra Surnadal bruker bobilen om sommeren, og hytta på vinteren.

– Vi har bare kjørt 23 mil så langt, så vi har knapt startet, humrer Hallvard, og sier friheta er den største gleden med bobillivet. 

– Vi bruker bobilen som et supplement til hytta, og det blir mest kortere turer. I fjor kjørte vi derimot helt til Italia. Nå tar vi bare en tredagers, hvor vi skal svippe en liten tur til Sverige, før vi kjører Stugudalen til Stjørdal. Det er en fantastisk tur, fastslår paret. 

Da barna var små, hadde de campingvogn. Så ble det mange år uten, før bobilen kom i hus for to år siden. 

– Det er lettvint. Vil du ta en pause, er bobilen varm. Sengene er alltid ferdigoppredde, og vi har dusj og alt vi trenger. Vi har heller ikke særlig store krav til hva vi trenger for å overnatte et sted, og slik som her er det helt supert å stoppe. Det skulle generelt vært tilrettelagt mer for bobiler, som egentlig ikke har bruk for en campingplass. Vi er alldeles overrasket over hvor bra det var blitt på Øra, og å kunne finne en sånn plass så nærme sentrum, sier de to, som ofte tar en tur for å spille golf. 

– Neste tur blir en golftur til Stiklestad, og en 60-årsdag på Finnskogen. Bilen er liten og enkel å reise med for oss som er to. Tidligere var det jo stort sett pensjonister som hadde bobil, men det blir stadig yngre folk å se!

Rørosingene setter preg på Heme dine

Folkemusikkgruppa Sver og polskurs til musikk av Mads Kuraas, Ole Erik Feragen og Olav L. Mjelva er noe av det friluftsfestivalen Heme dine i Engerdal kan friste med til helga. 

Folkemusikk- og friluftsfestivalen går av stabelen på Lillerøåsen i Engerdal fra fredag til søndag kommende helg, for fjerde år på rad. Festivalen har mange store navn å skilte med og i år kommer blant annet folkemusikkgruppa Sver der rørosingene Olav L. Mjelva og Leif Ingvar Ranøien er medlemmer. I tillegg skal det arrangeres polskurs og på kvelden er det rørosingene Mads Kuraas, Ole Erik Feragen og Olav L. Mjelva som står for dansemusikken. 

– I år bærer festivalen preg av mangfold, fra lokale utøvere til internasjonale artister som Majaz, sier Ingeborg Ulberg Sommer i festivalen. 

Parallelt med festivalen arrangeres Heme dines sommerleir for barn og unge mellom 8-16 år. På sommerleiren får barna velge mellom tre hovedkurs; spell, dans og friluftsliv. 

– Vi har mange gode instruktører på lista som Vegar Vårdal, Torfinn Hofstad, Helga Myhr, Silje Risdal Liahagen og Ådne Messel Nafstad, og tillegg får de lov til å delta på ulike workshops, forteller Sommer. 

Beste juni for flyplassen på over 20 år

Til tross for at flyene er mindre, tukter Widerøe statistikken fra Braathens-dagene. I juni fløy hele 13,9 prosent fler til og fra Røros, sammenlignet med juni i fjor. 

Det gir den beste junimåneden på over 20 år, da Braathens opererte med store jet-maskiner på Røros. Så langt i år har 13071 passasjerer fløyet til og fra Røros, en økning på 4,7 prosent mot 2018 – da 12479 fløy i de seks første månedene av året.

– Widerøe er en godt kjent merkevare, og har et innarbeidet rutetilbud og et godt interline-system som betyr at det er lett å komme seg videre også fra Gardermoen. Det viser at publikum tar godt i mot flytilbudet til og fra Røros, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes. 

Passasjerøkningen er også godt nytt for både næringsliv, privatpersoner og reiseliv i regionen, understreker Rognes, og sier også god regularitet er å takke for suksessen. 

– Regulariteten var veldig god målt mot 2018, med kun to kanselleringer i juni 2019. Fra slutten av oktober kommer det jo også en tredje daglig avgang på ukedager, i tillegg til en ekstra på søndag kveld. Det er det beste flytilbudet vi har hatt i Røros noen gang, og det blir spennende å se hvordan det blir tatt imot, sier Rognes. 

Ønsker innspill til kulturminneplan

Trøndelag fylkeskommune setter i gang med planprogram for Regional plan for kulturminner og kulturmiljø. Til det trenger de innspill fra kommunene. 

– Fordelen med en regional plan for kulturminner er at fylkeskommunen, kommunene og andre viktige aktører som musea kan gå i dialog og samordne seg om tema som er aktuelle i flere kommuner, og for hele regionen, sier Hilde Arna Tokle Yri, prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune. Hun håper kommunene kommer med sine innspill til planprogrammet sendes ut på høring i månedsskiftet august/september. 

– Meld inn

– Vi er helt i starten nå, og  inviterer kommunene til å melde inn tema som de ønsker å løfte opp i en slik prosess. Etterpå kommer planprogrammet, som sier noe om hva vi foreslår planen skal handle om og hvordan vi skal jobbe med det, ut på høring til alle kommunene. Innspillene på dette stadiet kan være om områder eller tema de har utfordringer med, eller der de ser muligheter, sier Yri. 

Velger temaer

Kommunene har ansvar for å ivareta kulturminner gjennom plan- og bygningsloven og andre virkemidler som for eksempel i landbrukets SMIL-midler. Mange kommuner er i ferd med eller er ferdig med å utarbeide kommuneplan eller temaplan for kulturminner. En regional plan for kulturminner har en naturlig sammenheng med kommunenes arbeid.

– Vi kommer til å begrense oss i planen og velge ut noen få tema, hvor vi oppretter egne arbeidsgrupper. Vi ønsker også innspill på hvordan vi kan rigge arbeidet med planen, og hvem som bør sitte i arbeidsgruppene, understreker Yri. 

Samordne aktivitet

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for kulturminnene, og er både regional kulturminnemyndighet og planmyndighet. 

– Vi ønsker å samordne aktiviteten og mobilisere offentlige og private kulturvernaktørene i fylket til et løft for historien. Det er en mulighet blant annet til å sette fokus på bygningsvern som klima- og miljøvern, kulturminner i stedsutvikling, og hvordan vi skal få til flere kulturminner som ressurser for opplevelsesnæring. Fylkeskommunen følger opp planen med et årlig handlingsprogram med tiltak, avslutter Yri. 

Kald nytelse fra Galåvolden

Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.

Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg.
Foto: Tore Østby

Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.

Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.

Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.

Fabrikksjef Rune Krogh. Foto: Tore Østby

Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.

Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.

Naturglede med Røros Guide

I fjor sommer møtte Nils Henning Øglænd en tysk familie på tur med Fæmund II. De fortalte at de gjerne skulle vandret i Femundsmarka, men at de opplevde det som litt utrygt. Mange moderne mennesker er vant til å ferdes gatelangs, og ukjent med villmark og natur. Nå satser han som Røros Guide for å hjelpe flere til flotte naturopplevelser her i området.

– Jeg synes det er litt trist at ikke flere kommer seg ut i den flotte naturen rundt Røros. En tur i naturen vil gi de besøkende til Røros noe mer, og så blir de kanskje litt lengre her på Røros, sier Røros Guide Nils Henning Øglænd til Rørosnytts sommermagasin.

Det er mange som forbinder Nils Henning Øglænd med sykkel, og gjennom Røros Guide tilbyr han også sykkelturer, og sykkelutleie. Rørosområdet har svært mange fine sykkelstier, og Nils Henning kjenner de fleste.

Nå satser han minst like mye på vandring. Det er tre faste turer å velge mellom; Tur fra Langen Gjestegård inn til Femundsåsen, Tur til ville Femundsmarka med innlagt cruise med Fæmund II og fottur til Fløtarbua i Møllmannsdalen.

– Dette er ikke ekstremturer, men turer alle kan ta. Vårt mål er at de som er med på tur skal få en trygg og god opplevelse ved å bli guidet av en kjentmann. Vi går til de fineste stedene vi har her på Røros. Vi har turer til alle nivå og ambisjoner, alt fra korte dagsturer til heldagsturer, sier Nils Henning Øglænd.

Cruise på Innlandshavet

Det var høytid og fest, når MS Fæmund II forlater brygga i Sinnervika for sin første tur for året med 86 passasjerer ombord 8. juni. Rkordmange passasjerer på åpningsseilasen ga en god start på sesong nr. 133.

Langs ruta til Fæmund II ligger de populære turmålene på rekke og rad. Stoppeplassen ved Røa er et flott utgangspunkt, for å tilbringe noen dager i Femundsmarka. Stillhet, ro, natur og ikke minst fiske, er kjærkommen avkobling for folk.

Skipper på Fæmund II Per Erik Husøy.
Foto: Tove Østby

I år er det Femundmat som står for lokalmaten om bord på båten. Femundplanke som den kalles, består av sik fra Femundmat, ost fra Bryn Gardsmeieri, spekepølse fra Engerslien og Rørosrein, honning fra Fjell-BIA og flatbrød fra Rørosbaker’n, servert med potetsalat. Som alle år, serveres Fæmund II øl og vaffel med hjemmelaget rabarbrasyltetøy.

– Det er svært gledelig med så mange passasjerer på sesongens første dag. Spesielt flott var det å se at det også er flere småbarnsfamilier som tar med ungene på tur i marka. Jeg tror at antall unge som reiser med båten vil fortsette å øke også i år, i takt med nasjonale trender. Vi gleder oss til en spennende sesong der vi vil legge oss i selen for å skape gode opplevelser om bord, sier styreleder Jan Aage Røtnes.

Suksessen med «ølsmakingcruise» fortsetter og kombinasjonspakker med utespillene Elden og Anna i Ødemarken i samarbeid med lokale overnattingssteder er noe av det Fæmund II tilbyr i år.

Foto: Tove Østby

MS Fæmund II: MS Fæmund II er rutebåten som i sommerhalvåret trafikkerer på Norges nest største innsjø, Femunden. Båten har gått i rute siden 1905. Men helt siden 1886 har det vært rutebåt på Femunden. På den tiden var det tømmersleping og godstrafikk som var trafikkgrunnlaget. I dag er det persontrafikk som fyller opp båten, og de fleste er fotturister og fiskere som skal inn i Femundsmarka nasjonalpark. Røa, Haugen og Revlingen er stoppestedene som tar deg inn i nasjonalparken. På andre siden av sjøen er «Verdensarven» Femundshytten en interessant holdeplass, Jonasvollen er en populær havn for kortere turer til Elgå og tilbake, og idylliske Buvika er igjen blitt en populær havn. Til Buvika seiler båter tirsdager, torsdager og søndager fra 30. juni til 11. august.

For svært mange begynner eller slutter et cruise med Fæmund II i Elgå. Nede ved brygga ligger Bryggeloftet. Litt lengre opp ligger Femund Fjellstue, Kirka, den lokale butikken og Nasjonalparksenteret. Nede ved sjøen til venstre i bildet, ligger Båtstø Camping.

Stor takk til Widerøe

Ordfører Hans Vintervold er takknemlig for innsatsen Widerøe har lagt ned, for å løse flyruta mellom Røros og Oslo. I hele perioden Widerøe har betjent ruta har passasjertallene økt.

Innimellom har forholdet mellom ordføreren og flyselskapet vært turbulent, blant annet på grunn av mange innstilte fly i perioder. Selv om ordføreren har kommet med krass kritikk, har Widerøe hele tiden vært inne på ordførerens kontor i form av et modellfly på stett.

https://vimeo.com/345289769

Widerøe trafikkerer Røros – Oslo ut mars neste år, da Air LEAP tar over.

Øker til tre avganger

Widerøe øker til tre avganger de siste månedene selskapet flyr ruta mellom Røros og Oslo for denne gang. Selskapet har hatt økende passasjerantall de siste årene, og har kommet til at det nå er rom for en rotasjon til. Utvidelsen gjør at Widerøe nå leverer mer enn de er forpliktet til gjennom anbudstildelingen.

Fra 27. oktober kommer en ny tur inn fra Oslo til Røros om morgenen, og fra Røros til Oslo på kvelden. Dermed blir det mulig med dagsturer begge veier.

Informasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli.

– Vi er lei oss for at vi ikke får fortsette på Røros etter 1. april 2020. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med reiselivsaktører på RØros, og synes vi har fått til mye. Så får vi håpe at det nye selskapet bygger videre på dette den neste perioden, sier informasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli til Rørosnytt.

Omleggingen innebærer at det ikke lengre vil være et nattparkert fly på Røros lufthavn.

– Å starte på Gardemoen gjør oss litt mer robuste med tanke på crew. Vi tror dette blir veldig bra. Dette er det beste rutetilbudet vi har hatt på Røros, sier Catarina Solli.

Får konsekvenser for rullebanelengden

Tildelingen av ruta Røros – Oslo til Air LEAP, får trolig konsekvenser for lengden på Rullebanen på Røros. Da rullebanen skule reasfalteres i fjor, kom det opp forslag om å kutte den ned fra 1720 meter til 1199 meter, for å spare kostnader. Det endte med at det ble gjort reparasjonsarbeider, i fjor, og at full asfaltering ble utsatt i to år. Flyene Air LEAP bruker, trenger mer enn 1199 meter rullebane.

Arbeidslaget fra NCC i ferd med å legge geonett i fjor sommer. Nettet skal bidra til å unngå sprekker i asfaltdekket. Foto: Gudbrand Rognes

Utsettelsen ble begrunnet med at charterfly trenger lengre rullebane enn 1199 meter. Røros fikk en frist på seg på to år å blåse nytt liv i charter til Røros. Mislykkes det, skulle rullebanen kortes ned. Det var ingen lett oppgave. De siste årene har det vært langt mellom charterflyene, og flytypene som vanligvis går i chartertrafikk, trenger enda lengre rullebane en dagens vel 1700 meter. Når ruteflyene nå trenger lengre rullebane, er premissene snudd helt på hodet.

Dette kan føre til at reasfaltering av hele rullebanen blir utsatt til etter at den kommende anbudsperioden er ute, eller at hele rullebanen bli reasfaltert neste år som varslet, og da i full lengde.

Stripene kommer på plass igjen etter delvis nyasfaltering på flyplassen sommeren 2018. Foto: Tore Østby