Reiseliv

Godt inntrykk av Air Leap

av

Toppledelsen i flyselskapet Air Leap, som har vunnet anbudskonkurransen på flyvninger mellom Røros og Oslo, gjorde et godt inntrykk på Ordfører Hans Vintervold i går. Daglig leder Magnus Ivarson, account manager Jo Melkerson og ground operations manager Ola Strangeways  møtte blant andre flyplassalliansen, der Hans Vintervold er leder.

Selskapet, som hovedsakelig trafikkerer ruter i Sverige, sier seg godt fornøyd med på ha kommet inn på det norske markedet på to ruter. I tillegg til Røros – Oslo flyr Air Leap Ørlandet – Oslo. De har også et ønske om å etablere flyvninger mellom Oslo og Stockholm i sesongene.

Les også: Satser friskt på Røros, der toppledelsen presenterer seg selv for Rørosnytts lesere.

Satser friskt på Røros

av

Flyselskapet Air Leap møtte i dag flyplassalliansen og andre sentrale aktører på Røros for første gang. Daglig leder Magnus Ivarson, account manager Jo Melkerson og ground operations manager Ola Strangeways viste at de var godt forberedt, og at de satser friskt på Røros.

Selskapet, som hovedsakelig trafikkerer ruter i Sverige, sier seg godt fornøyd med på ha kommet inn på det norske markedet på to ruter. I tillegg til Røros – Oslo flyr Air Leap Ørlandet – Oslo. De har også et ønske om å etablere flyvninger mellom Røros og Stockholm i sesongene.

Røros – en sterk merkevare!

av

Pressemelding fra Destinasjon Røros

Ikke mange norske byer kan vise til samme merkestyrke som Røros.  Det viser en rykende fersk undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Destinasjon Røros og Rørosmat SA.  Nesten samtlige nordmenn over 20 år forbinder Bergstaden med noe bestemt, og hele seks av ti nordmenn har besøkt Røros en eller flere ganger.

Samarbeider om å kartlegge merkevaren Røros

Tidligere i år tok Rørosmat og Destinasjon Røros initiativ til å få gjennomført en undersøkelse knyttet til Røros som reisemål og merkevare. Mange bedrifter innen ulike bransjer bygger sine merkevare med utgangspunkt i Røros og det var derfor viktig å involvere flere aktører i dette arbeidet. For å legge et løp og utforme undersøkelsen i samarbeid med Opinion ble det satt ned en arbeidsgruppe. Gruppen består av Kristin Bendixvold (Rørosmat), Tove Martens (Destinasjon Røros), Eivind Biong (Røros Hotell), Gunhild Sun Bellsli (Rørosmeieriet), Odd Sletten (Rørosmuseet og Verdensarvsenteret) og Sigrid Jansen (Ren Røros).

Merkevareskole i 3 deler 

Som en del av prosjektet har arbeidsgruppa lagt et løp som er åpen for bedrifter/foreninger/aktører som på ette eller annet vis er en del av merkevaren Røros. En merkevareskole i 3 deler; 1. Felles faglig ståsted, 2. gjennomgang av resultater, 3. Hvordan bruke resultatene videre. Tirsdag 27. august ble del 2 gjennomført og vi ble presentert resultatene fra undersøkelsen.

Undersøkelse og resultater

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion og Ola Gaute Askheim har ledet undersøkelsen. 

«Det har vært en god og grundig prosess med et enestående engasjement hos oppdragsgiver», forteller Ola Gaute.  Han forteller videre at han er overrasket over resultatene som viser en merkestyrke langt over det han hadde forventet.  «At Røros har en attraktivitet og besøksandel i befolkningen på linje med langt større byer viser dette med all tydelighet», avslutter Askheim.

Røros er en merkevare med god kjennskap og tydelig profil. Merkevaren Røros sterkeste assosiasjoner er historie, trehus, gruver, vinter, kulde og kulturarv. 6 av 10 nordmenn har vært på Røros. Sammenlignet med et utvalg av andre norske byer, scorer Røros godt på flere elementer. Av det som løftes frem er spesielt er bevissthet rundt egen lokal kulturhistorie, en bærekraftig satsing, og at vi generelt oppfattes å ha et spesielt godt rykte. Hovedmotivasjonene for å besøke Røros knyttes til attraksjoner og severdigheter, spesielt bygningsmiljø og kulturlandskap, natur og muligheter for å oppleve lokal kultur og livsstil. Flere av arrangementene Røros har utmerker seg også med god kjennskap i markedet. Både Rørosmartna`n, Femundløpet og Julemarked kommer høyt opp på lista. Dette er noen av hovedresultatene som er hentet ut så langt. Nå fortsetter arbeidet med å analysere seg videre ned i tallene. 

«Røros scorer høyt på kjennskap til attraksjoner, og folk har mange assosiasjoner til navnet og stedet. I tillegg oppleves Røros å ha en tydelig profil. Dette gir et flott utgangspunkt for videreutvikling av det som allerede oppleves som et solid reiselivsprodukt», sier reiselivssjef Tove R. Martens.

Man ser også at Røros ligger langt fremme i folks bevissthet hva gjelder assosiasjoner til lokal mat og drikke med geografisk tilhørighet. Man ser tydelige tegn på at paraplyen Rørosmat og det at flere mindre produsenter har gått sammen for å posisjonere seg i markedet og bygge en felles merkevare har effekt. En lokal matprodusent som Rørosmeieriet viser seg å være den mest kjente merkevaren av de Røros-merkevarene som er omspurt, faktisk høyere merkekjennskap enn Røros kirka, noe som viser de fantastiske mulighetene som ligger i samspillet mellom lokalmat og reiseliv i vår region.

«Dette var fantastisk artig, og for noen resultater! Vi har et kjempegodt utgangspunkt å jobbe videre med. Her er det mange aktører over tid som har jobbet godt og hatt tydelig fokus. Ikke minst så tror jeg at vi ikke skal kimse av verdensarvstatusens rolle i denne sammenheng. Det er en viktig grunnmur. At Røros ligger tett linket i folks bevissthet når det snakkes om mat og drikke med lokal identitet er utrolig hyggelig å se. Vi er på rett vei også her, men her er jeg overbevist om at potensialet er mye større og at mat og reiseliv må jobbe enda tettere sammen.», sier daglig leder i Rørosmat Kristin Bendixvold.

«Røros er og forblir et ubestridt fyrtårn i reiselivssammenheng. I vår region er det et stort fortrinn og kunne assosieres med en så tydelig merkevare som Røros, bl.a. innen reiselivet.», avslutter reiselivssjef Tove R. Martens.

Fakta om undersøkelsen 

Antall intervju: 2062

Utvalgstype og målgruppe: Landsrepresentativt for befolkningen over 20 år

Metode: Kvantitativ metode, webbasert intervju

Intervjuperiode: Uke 26-29

Feilmarginer: 1,6 – 2,7 prosentpoeng

Flere tog på Rørosbanen

av

Regjeringen varsler økt satsing og flere tog på Rørosbanen i 2020. Det blir flere ekstra avganger på slik at det blir er to timersfrekvens hele driftsdøgnet. På strekningen Røros-Trondheim økes det fra 3-4 avganger på hverdager. Endringene kommer som en konsekvens av det såkalte «bompengeforliket». Regjeringen har bestemt at at opsjon i trafikkavtalen inngått med SJ om pakke 2 Nord skal utløses. Denne opsjonen handler om flere togavganger enn det er i dag.

Jon Gunnes. Foto: Venstre

Bompengeforliket sikre også en eletrifisering av Trønderbanen mellom Trondheim S og Stjørdal, Meråkerbanen mellom Hell og Riksgrensen, samt Stavne – Leangenbanen. Elektrifisering av Rørosbanen blir det ikke denne gangen heller.

I 2020 vil mer moderne og mer miljøvennlige bimodale togsett blir satt i drift. Dermed skiftes mange av togsettene fra 80 og 90-tallet på museum. De nye togsettene har langt høyere komfort enn de gamle togene. Det er ikke klart enda om togsettene som går på Rørosbanen er blant de som skal skiftes ut. Det er bestilt 13 nye tog, og det er Trønderbanen som prioriteres først.

– Det er en seier for oss i Venstre at vi har fått til dette. Dette er en meget viktig seier for Venstre, sier Jon Gunnes, stortingsrepresentant for Venstre til Rørosnytt.

 

Innstilt ettermiddag, kveld og morgen

av

Både ettermiddagsflyet og kveldsflyet fra Oslo til Røros ble innstilt i dag. En konsekvens av det, er at det ikke gikk noe ettermiddagsfly til Oslo fra Røros, og morgenflyet i morgen tidlig er også innstilt.

Første fly til Røros kommer etter planen i morgen 09.20, og første fly fra Røros ser ut til å bli 09.35. Årsaken til at flyene er innstilt skal være tekniske problemer.

Ikke bare meieri

av

I sommer åpnet Rørosmeieriet butikk i lokalene sine på Sollihagaen. Selv om de ikke har markedsført dette så har butikken vært godt besøkt i sommer.

– Sommeren her så har vi hatt veldig bra besøk. Vi har hatt åpent litt over en måned, har nesten ikke markedsført oss, og det finnes nesten ikke skilting hit, men det har vært veldig bra besøk, sier Hilde Myhren som er prosjektleder for opplevelsesmeieriet til Rørosmeieriet.

Myhren sier at det gjerne er folk som har forhold til produktene i fra før som kommer på besøk.

– Folkene som kommer hit har gjerne et forhold til produktene våre fra før. De kjøper smøret eller Syrna Blå i butikken sin en eller annen plass i landet, og så får de lyst til å komme hit. Generelt sett har det vært mange turister som har kommet hit i sommer men også mange rørosinger, sier hun.

Rørosmeieriet har bestandig hatt folk som har kommet og kjøpt ulike produkter i ekspedisjonen, slik at det å åpne en kafe var et naturlig steg videre, kan Myhren fortelle.

– Vi fikk lyst til å ordne litt mer, blant annet en kafe, slik at folk kan komme å prøve produktene våre. Målet vårt er jo at når opplevelsesmeieriet åpner så kommer rørosingene til å kjøpe seg årskort. Vi ser jo tendensen allerede, de kommer tilbake gang på gang og har med seg venner og familie, gjester som er på besøk, for å vise frem den lille butikken som vi har. De ønsker å kjøpe med seg noen av produktene våre og smake på softisen vår, sier hun.

Glassflaskene man snart kan fylle med melk rett fra tanken. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Andre produkt

Butikken til Rørosmeieriet selger ikke bare meieriprodukt, de selger også blant annet melkeflasker av glass, ostehøvler til Rørossmør og bulletproof kaffe.

– Vi selger veldig mye av glassflaskene våre. Den er veldig fin og dekorativ, noen bruker den til pynt, andre til melk og helt sikkert noen som blomstervase også. Om noen dager vil det være mulighet til å komme å tappe melk på glassflaske, i første omgang to forskjellige typer melk, forteller Myhren.

Myhren kan også fortelle at de har solgt mye av Rørossmørhøvelen, en ostehøvel som man bruker til Rørossmøret.

– Rørossmøret er jo hardt når det er kaldt og da kan man bruke høvelen til å skjære av en tynn fin skive og legge den på brødskiva. I tillegg selger vi også bulletproof kaffe som lages på vårt smør, og softis som er lagd på vår fløte, i samarbeid med Henning Olsen. Pluss is lagd av tjukkmjølk som er produsert av Galåvolden gård basert på vår tjukkmjølk. Det er det vi selger per i dag, hva som blir neste år vet vi ikke helt ennå, men det blir ihvertfall våre produkter eller råvarer, avslutter Myhren.

Ligner bløff fra Samferdselsministeren

av

Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) reagerer på samferdselsminister Jon Georg Dales påstand om at flytilbudet til og fra Røros blir bedre når Air Leap tar over. Dale skriver i brev til kommunen at Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år.

– I beste fall viser Dale dårlig kunnskap i matematikk, og i verste fall bløffer han. Tallene han legger til grunn er en sammenligning mellom anbudsteksten for fire år siden og anbudsteksten i dag. Sannheten er at Air Leap flyr med 33-seters fly, mens Widerøe har trafikkert ruta med 39-seters fly. Det betyr en reduksjon på 15%, ikke en økning, sier Heidi Greni til Rørosnytt.

Greni er lite optimistisk nå det gjelder Air Leap. Hun mener selskapet har liten kapasitet, både når det gjelder fly og pilotenes utdannelse.

– Widerøe er et større selskap med stor kapasitet til å sette inn ekstra fly, i forbindelser med arrangementer som Rørosmartnan og Elden. Widerøe har flere ganger satt inn større fly og flere fly når det har vært behov for det. Jeg frykter også at Air Leap piloter mangler ekstra utdannelse i forhold til å fly i dårlig sikt. Pilotene må oppgradere seg slik at de kan fly under dårligere vær, slik som Widerøe.

Greni påpeker også at Air Leap har en vei å gå når det gjelder handling og overgang til fly videre.

De som skal videre fra Gardemoen må da sjekke bagasjen ut på gardermoen, før de sjekker inn for å fly videre. Det blir det mye borheft og prakk av, sier Heidi Greni.

Hun frykter en nedgang i passasjertallene for Røros når Air Leap tar over på mellom 10 og 15 %.

Sterke julitall for flyplassen

av

I løpet av juli ar det 1633 passasjerer på flyene til og fra Røros lufthavn. Det er det høyeste tallet siden år 2000.Sterk juli måned, beste siden år 2000!

Dette er opp hele 71,4% målt mot samme periode i fjor. Det skyldes imidlertid at flyplassen var stengt i store deler av juli i fjor på grunnen av asfaltering. Årets juli var de høyeste tallene siden år 2000, da Braathens opererte ruta med store jetmaskiner på Røros.

Så langt i år har 14704 passasjerer brukt lufthavna, en stigning på hele 9,5%.

Widerøe leverte god regularitet i juli måned.

Lover bedre flytilbud

av

Samferdselsminister Jon Georg Dale (FRP) lover bedre flytilbud når det svenske selskapet Air Leap tar over flyruta etter 1. april 2020.

– Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år. Rutetidskravene er i tillegg utvidet og åpner nå for dagmøter på Røros. Jeg mener derfor at alt ligger til rette for et godt rutetilbud etter 1. april 2020 med ny operatør, uttaler samferdselsminister Jon Georg Dale i et brev til Røros kommune.

Samferdselsdepartementet offentliggjorte den 25. juni i år at det svenske flyselskapet Air Leap ble tildelt kontrakt på flyruta Røros – Oslo fra 1. april 2020 til 31. mars 2024.

Flyelskapet opplyser at de vil ha flyet som betjener ruten nattparkert på Røros lufthavn.

Elektrifisering det beste svaret

av

Kronikk av Rune Jørgensen

Rørosbanen har fått en god del oppmerksomhet i sommer, og det er bra.

Selvsagt er det ikke moro å lese om badstulignende forhold i vognene, passasjerer som må stå over lengre strekninger og busser som kommer sent og kjører sakte – om de i det hele tatt dukker opp. Men det er gøy å registrere at lokale politikere fra mange partier engasjerer seg for at tilbudet må bli bedre!

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen og Regionrådet for Fjellregionen, som jeg har det administrative ansvaret for, har i mange år arbeidet for flere togavganger både til og fra Trondheim og Hamar. Dette har ikke gitt nevneverdige resultater, og den viktigste forklaringen er mangelen på elektrifisering.

Sammen med NSB (nå Vy) er det mange år siden vi laget tidtabeller som ville gi et bedre tilbud. Dette har dessverre ikke vært mulig å gjennomføre. Hovedbegrunnelsen er at det ikke er materiell å sette inn for å løse denne utfordringen. Jeg tror det nå er om lag 10 år siden sentrale folk i NSB sa at det hastet med å skaffe flere nye togsett – fordi de dieseldrevne togene som fortsatt brukes burde vært skrotet. Ingenting har skjedd med skiftende regjeringer.

Det er ikke noe som tyder på at denne situasjonen endrer seg gjennom jernbanereformen og konkurranseutsettingen av persontransporten på Rørosbanen og andre dieseldrevne strekninger. Det svenske statsselskapet skal kjøre med akkurat de samme togene som i dag, og det blir ingen endringer i rutetilbudet før tidligst i 2021. Jeg har mine tvil om det i det hele tatt vil være mulig også da – om det ikke trylles fram flere gamle togsett med dieselmotorer.

Norske tog AS, som nå eier togene, har avtalt med den sveitsiske togprodusenten Stadler at 14 såkalte bimodale tog (som kan kjøre både med diesel og elektrisk strøm) skal leveres i 2021, mens det tidligere er lagt til grunn levering av to tog i 2021 og 10 senere. Jeg vil bli meget overrasket om vi vil se noen av disse på Rørosbanen, siden det er høyst uklart når Trønderbanen og Meråkerbanen vil bli elektrifisert. I hvert fall Trønderbanen vil bli prioritert når de nye togene skal tas i bruk . Derfor er det mest sannsynlig at det fortsatt er de gamle togsettene som skal frakte oss på Rørosbanen, om selskapet som vedlikeholder klarer å holde dem i drift med stor mangel på reservedeler.

Elektrifisering av både Røros- og Solørbanen er derfor det viktigste svaret på de utfordringene som er både i forhold til komfort, plass og rutetilbud på Rørosbanen. Det vil gi dobbeltspor mellom Oslo og Trondheim og gjøre det mulig både å gi et bedre passasjertilbud og frakte store mengder gods på bane i stedet for på vei – der RV3 gjennom Østerdalen er den viktigste strekningen for transporten mellom nord og sør. Med strøm kan tog som i dag står andre steder benyttes på disse banene, og man slipper å investere så mye i flere løsninger for å beholde tilbudene.

Mens noen av oss allerede hadde tatt sommerferie, fikk statssekretær Anders Werp i Samferdselsdepartementet overlevert en ny rapport om potensialet for å overføre gods fra vei til bane i den internasjonale godskorridoren mellom Europa og Nord-Norge. Røros- og Solørbanen kan benyttes til denne transporten med Kongsvinger som et sentralt nav.

Rapporten, som er laget av Flowchange på oppdrag fra Klosser Innovasjon og Jernbaneforum Røros- og Solørbanen med flere samarbeidspartnere, viser blant annet at transporten av gods kan fordobles med åtte nye godstog hver dag mellom nord og sør. 100.000 lastebiler i langtransport kan settes på toget og veiene spares for 400 lastebiler hver dag (og de fleste av disse benytter altså RV3). Dette forsvarer en investering på 30 milliarder kroner, viser regnestykkene. Dette er mye, mye mer enn hva det vil koste å elektrifisere Røros- og Solørbanen, som er en forutsetning for at dette skal være mulig.

Elektrifisering er derfor det beste svaret både for å flytte gods fra vei til bane og gi et bedre tilbud til passasjerene både på Rørosbanen og andre baner. Det er politikerne som bestemmer om dette skal skje!

Rune Jørgensen, daglig leder i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.