Reiseliv

Røros – en sterk merkevare!

av

Pressemelding fra Destinasjon Røros

Ikke mange norske byer kan vise til samme merkestyrke som Røros.  Det viser en rykende fersk undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Destinasjon Røros og Rørosmat SA.  Nesten samtlige nordmenn over 20 år forbinder Bergstaden med noe bestemt, og hele seks av ti nordmenn har besøkt Røros en eller flere ganger.

Samarbeider om å kartlegge merkevaren Røros

Tidligere i år tok Rørosmat og Destinasjon Røros initiativ til å få gjennomført en undersøkelse knyttet til Røros som reisemål og merkevare. Mange bedrifter innen ulike bransjer bygger sine merkevare med utgangspunkt i Røros og det var derfor viktig å involvere flere aktører i dette arbeidet. For å legge et løp og utforme undersøkelsen i samarbeid med Opinion ble det satt ned en arbeidsgruppe. Gruppen består av Kristin Bendixvold (Rørosmat), Tove Martens (Destinasjon Røros), Eivind Biong (Røros Hotell), Gunhild Sun Bellsli (Rørosmeieriet), Odd Sletten (Rørosmuseet og Verdensarvsenteret) og Sigrid Jansen (Ren Røros).

Merkevareskole i 3 deler 

Som en del av prosjektet har arbeidsgruppa lagt et løp som er åpen for bedrifter/foreninger/aktører som på ette eller annet vis er en del av merkevaren Røros. En merkevareskole i 3 deler; 1. Felles faglig ståsted, 2. gjennomgang av resultater, 3. Hvordan bruke resultatene videre. Tirsdag 27. august ble del 2 gjennomført og vi ble presentert resultatene fra undersøkelsen.

Undersøkelse og resultater

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion og Ola Gaute Askheim har ledet undersøkelsen. 

«Det har vært en god og grundig prosess med et enestående engasjement hos oppdragsgiver», forteller Ola Gaute.  Han forteller videre at han er overrasket over resultatene som viser en merkestyrke langt over det han hadde forventet.  «At Røros har en attraktivitet og besøksandel i befolkningen på linje med langt større byer viser dette med all tydelighet», avslutter Askheim.

Røros er en merkevare med god kjennskap og tydelig profil. Merkevaren Røros sterkeste assosiasjoner er historie, trehus, gruver, vinter, kulde og kulturarv. 6 av 10 nordmenn har vært på Røros. Sammenlignet med et utvalg av andre norske byer, scorer Røros godt på flere elementer. Av det som løftes frem er spesielt er bevissthet rundt egen lokal kulturhistorie, en bærekraftig satsing, og at vi generelt oppfattes å ha et spesielt godt rykte. Hovedmotivasjonene for å besøke Røros knyttes til attraksjoner og severdigheter, spesielt bygningsmiljø og kulturlandskap, natur og muligheter for å oppleve lokal kultur og livsstil. Flere av arrangementene Røros har utmerker seg også med god kjennskap i markedet. Både Rørosmartna`n, Femundløpet og Julemarked kommer høyt opp på lista. Dette er noen av hovedresultatene som er hentet ut så langt. Nå fortsetter arbeidet med å analysere seg videre ned i tallene. 

«Røros scorer høyt på kjennskap til attraksjoner, og folk har mange assosiasjoner til navnet og stedet. I tillegg oppleves Røros å ha en tydelig profil. Dette gir et flott utgangspunkt for videreutvikling av det som allerede oppleves som et solid reiselivsprodukt», sier reiselivssjef Tove R. Martens.

Man ser også at Røros ligger langt fremme i folks bevissthet hva gjelder assosiasjoner til lokal mat og drikke med geografisk tilhørighet. Man ser tydelige tegn på at paraplyen Rørosmat og det at flere mindre produsenter har gått sammen for å posisjonere seg i markedet og bygge en felles merkevare har effekt. En lokal matprodusent som Rørosmeieriet viser seg å være den mest kjente merkevaren av de Røros-merkevarene som er omspurt, faktisk høyere merkekjennskap enn Røros kirka, noe som viser de fantastiske mulighetene som ligger i samspillet mellom lokalmat og reiseliv i vår region.

«Dette var fantastisk artig, og for noen resultater! Vi har et kjempegodt utgangspunkt å jobbe videre med. Her er det mange aktører over tid som har jobbet godt og hatt tydelig fokus. Ikke minst så tror jeg at vi ikke skal kimse av verdensarvstatusens rolle i denne sammenheng. Det er en viktig grunnmur. At Røros ligger tett linket i folks bevissthet når det snakkes om mat og drikke med lokal identitet er utrolig hyggelig å se. Vi er på rett vei også her, men her er jeg overbevist om at potensialet er mye større og at mat og reiseliv må jobbe enda tettere sammen.», sier daglig leder i Rørosmat Kristin Bendixvold.

«Røros er og forblir et ubestridt fyrtårn i reiselivssammenheng. I vår region er det et stort fortrinn og kunne assosieres med en så tydelig merkevare som Røros, bl.a. innen reiselivet.», avslutter reiselivssjef Tove R. Martens.

Fakta om undersøkelsen 

Antall intervju: 2062

Utvalgstype og målgruppe: Landsrepresentativt for befolkningen over 20 år

Metode: Kvantitativ metode, webbasert intervju

Intervjuperiode: Uke 26-29

Feilmarginer: 1,6 – 2,7 prosentpoeng

Flere tog på Rørosbanen

av

Regjeringen varsler økt satsing og flere tog på Rørosbanen i 2020. Det blir flere ekstra avganger på slik at det blir er to timersfrekvens hele driftsdøgnet. På strekningen Røros-Trondheim økes det fra 3-4 avganger på hverdager. Endringene kommer som en konsekvens av det såkalte «bompengeforliket». Regjeringen har bestemt at at opsjon i trafikkavtalen inngått med SJ om pakke 2 Nord skal utløses. Denne opsjonen handler om flere togavganger enn det er i dag.

Jon Gunnes. Foto: Venstre

Bompengeforliket sikre også en eletrifisering av Trønderbanen mellom Trondheim S og Stjørdal, Meråkerbanen mellom Hell og Riksgrensen, samt Stavne – Leangenbanen. Elektrifisering av Rørosbanen blir det ikke denne gangen heller.

I 2020 vil mer moderne og mer miljøvennlige bimodale togsett blir satt i drift. Dermed skiftes mange av togsettene fra 80 og 90-tallet på museum. De nye togsettene har langt høyere komfort enn de gamle togene. Det er ikke klart enda om togsettene som går på Rørosbanen er blant de som skal skiftes ut. Det er bestilt 13 nye tog, og det er Trønderbanen som prioriteres først.

– Det er en seier for oss i Venstre at vi har fått til dette. Dette er en meget viktig seier for Venstre, sier Jon Gunnes, stortingsrepresentant for Venstre til Rørosnytt.

 

Innstilt ettermiddag, kveld og morgen

av

Både ettermiddagsflyet og kveldsflyet fra Oslo til Røros ble innstilt i dag. En konsekvens av det, er at det ikke gikk noe ettermiddagsfly til Oslo fra Røros, og morgenflyet i morgen tidlig er også innstilt.

Første fly til Røros kommer etter planen i morgen 09.20, og første fly fra Røros ser ut til å bli 09.35. Årsaken til at flyene er innstilt skal være tekniske problemer.

Ligner bløff fra Samferdselsministeren

av

Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) reagerer på samferdselsminister Jon Georg Dales påstand om at flytilbudet til og fra Røros blir bedre når Air Leap tar over. Dale skriver i brev til kommunen at Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år.

– I beste fall viser Dale dårlig kunnskap i matematikk, og i verste fall bløffer han. Tallene han legger til grunn er en sammenligning mellom anbudsteksten for fire år siden og anbudsteksten i dag. Sannheten er at Air Leap flyr med 33-seters fly, mens Widerøe har trafikkert ruta med 39-seters fly. Det betyr en reduksjon på 15%, ikke en økning, sier Heidi Greni til Rørosnytt.

Greni er lite optimistisk nå det gjelder Air Leap. Hun mener selskapet har liten kapasitet, både når det gjelder fly og pilotenes utdannelse.

– Widerøe er et større selskap med stor kapasitet til å sette inn ekstra fly, i forbindelser med arrangementer som Rørosmartnan og Elden. Widerøe har flere ganger satt inn større fly og flere fly når det har vært behov for det. Jeg frykter også at Air Leap piloter mangler ekstra utdannelse i forhold til å fly i dårlig sikt. Pilotene må oppgradere seg slik at de kan fly under dårligere vær, slik som Widerøe.

Greni påpeker også at Air Leap har en vei å gå når det gjelder handling og overgang til fly videre.

De som skal videre fra Gardemoen må da sjekke bagasjen ut på gardermoen, før de sjekker inn for å fly videre. Det blir det mye borheft og prakk av, sier Heidi Greni.

Hun frykter en nedgang i passasjertallene for Røros når Air Leap tar over på mellom 10 og 15 %.

Sterke julitall for flyplassen

av

I løpet av juli ar det 1633 passasjerer på flyene til og fra Røros lufthavn. Det er det høyeste tallet siden år 2000.Sterk juli måned, beste siden år 2000!

Dette er opp hele 71,4% målt mot samme periode i fjor. Det skyldes imidlertid at flyplassen var stengt i store deler av juli i fjor på grunnen av asfaltering. Årets juli var de høyeste tallene siden år 2000, da Braathens opererte ruta med store jetmaskiner på Røros.

Så langt i år har 14704 passasjerer brukt lufthavna, en stigning på hele 9,5%.

Widerøe leverte god regularitet i juli måned.

Elektrifisering det beste svaret

av

Kronikk av Rune Jørgensen

Rørosbanen har fått en god del oppmerksomhet i sommer, og det er bra.

Selvsagt er det ikke moro å lese om badstulignende forhold i vognene, passasjerer som må stå over lengre strekninger og busser som kommer sent og kjører sakte – om de i det hele tatt dukker opp. Men det er gøy å registrere at lokale politikere fra mange partier engasjerer seg for at tilbudet må bli bedre!

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen og Regionrådet for Fjellregionen, som jeg har det administrative ansvaret for, har i mange år arbeidet for flere togavganger både til og fra Trondheim og Hamar. Dette har ikke gitt nevneverdige resultater, og den viktigste forklaringen er mangelen på elektrifisering.

Sammen med NSB (nå Vy) er det mange år siden vi laget tidtabeller som ville gi et bedre tilbud. Dette har dessverre ikke vært mulig å gjennomføre. Hovedbegrunnelsen er at det ikke er materiell å sette inn for å løse denne utfordringen. Jeg tror det nå er om lag 10 år siden sentrale folk i NSB sa at det hastet med å skaffe flere nye togsett – fordi de dieseldrevne togene som fortsatt brukes burde vært skrotet. Ingenting har skjedd med skiftende regjeringer.

Det er ikke noe som tyder på at denne situasjonen endrer seg gjennom jernbanereformen og konkurranseutsettingen av persontransporten på Rørosbanen og andre dieseldrevne strekninger. Det svenske statsselskapet skal kjøre med akkurat de samme togene som i dag, og det blir ingen endringer i rutetilbudet før tidligst i 2021. Jeg har mine tvil om det i det hele tatt vil være mulig også da – om det ikke trylles fram flere gamle togsett med dieselmotorer.

Norske tog AS, som nå eier togene, har avtalt med den sveitsiske togprodusenten Stadler at 14 såkalte bimodale tog (som kan kjøre både med diesel og elektrisk strøm) skal leveres i 2021, mens det tidligere er lagt til grunn levering av to tog i 2021 og 10 senere. Jeg vil bli meget overrasket om vi vil se noen av disse på Rørosbanen, siden det er høyst uklart når Trønderbanen og Meråkerbanen vil bli elektrifisert. I hvert fall Trønderbanen vil bli prioritert når de nye togene skal tas i bruk . Derfor er det mest sannsynlig at det fortsatt er de gamle togsettene som skal frakte oss på Rørosbanen, om selskapet som vedlikeholder klarer å holde dem i drift med stor mangel på reservedeler.

Elektrifisering av både Røros- og Solørbanen er derfor det viktigste svaret på de utfordringene som er både i forhold til komfort, plass og rutetilbud på Rørosbanen. Det vil gi dobbeltspor mellom Oslo og Trondheim og gjøre det mulig både å gi et bedre passasjertilbud og frakte store mengder gods på bane i stedet for på vei – der RV3 gjennom Østerdalen er den viktigste strekningen for transporten mellom nord og sør. Med strøm kan tog som i dag står andre steder benyttes på disse banene, og man slipper å investere så mye i flere løsninger for å beholde tilbudene.

Mens noen av oss allerede hadde tatt sommerferie, fikk statssekretær Anders Werp i Samferdselsdepartementet overlevert en ny rapport om potensialet for å overføre gods fra vei til bane i den internasjonale godskorridoren mellom Europa og Nord-Norge. Røros- og Solørbanen kan benyttes til denne transporten med Kongsvinger som et sentralt nav.

Rapporten, som er laget av Flowchange på oppdrag fra Klosser Innovasjon og Jernbaneforum Røros- og Solørbanen med flere samarbeidspartnere, viser blant annet at transporten av gods kan fordobles med åtte nye godstog hver dag mellom nord og sør. 100.000 lastebiler i langtransport kan settes på toget og veiene spares for 400 lastebiler hver dag (og de fleste av disse benytter altså RV3). Dette forsvarer en investering på 30 milliarder kroner, viser regnestykkene. Dette er mye, mye mer enn hva det vil koste å elektrifisere Røros- og Solørbanen, som er en forutsetning for at dette skal være mulig.

Elektrifisering er derfor det beste svaret både for å flytte gods fra vei til bane og gi et bedre tilbud til passasjerene både på Rørosbanen og andre baner. Det er politikerne som bestemmer om dette skal skje!

Rune Jørgensen, daglig leder i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen

Sommer under jorda

av

Mens sola steker og gradestokken stiger mot tredvetallet, er det noen som tar langbuksa på og går under jorda – bokstavelig talt. 

– Vi som jobber i gruva i dag, er veldig glade for at vi jobber her, og ikke med bergstadvandring, humrer Stian Tranung, guide i Olavsgruva for noe sånt som tiende året på rad. Sommer etter sommer bruker han på Røros, som regiassistent og skuespiller i Elden og museumsvert i Olavsgruva. De to jobbene viser seg å være enda mer like enn man skulle tro. 

– Vi har hatt en del store grupper i det siste. Det er en del hundre om dagen, med norske og engelske omvisninger hver gang. Det er alltid to grupper som går ned samtidig, sier Tranung, som til daglig bor på Kløfta i Akershus og jobber som grafisk designer og illustratør. Turistene ringes opp ute på plassen, og får an rask briefing på hva de skal gjennom. Særlig ungene vies ekstra oppmerksomhet. Og de med hvite sko, eller på annen måte uhensiktsmessig påkledning. 

– Nede i gruvene er det fire-fem grader og en luftfuktighet på over 90 prosent, så det er som å sitte i et kjøleskap i en times tid. Dersom dere ikke har særlig erfaring med å sitte i kjøleskap, kan det være lurt å hente litt ekstra klær nå, forklarer guiden med glimt i øyet. 

De fleste som finner veien ut på Rørosvidda, har en viss formening om hva de skal oppleve. Noen har lest seg opp i forkant og kan mye. Så har du han som hadde gått på fjelltur, og tilfeldigvis ramlet, skrubbsulten, innom museet. Kafeen var stengt, så han kjøpte like gjerne seks Kvikk-lunsj og ble med på omvisning. 

– Han syntes jo det var kjempestas, humrer han. Ellers er påkledning alltid en utfordring når folk ikke egentlig vet helt hva de skal være med på.

– Vi har hatt folk i crocs, sandaler og høyhælte sko på omvisning. Når det er så varmt som nå, er det mye kortbukser og t-skjorter. Den hvite sko-epidemien har kommet, særlig i fjor. Selv den mest pynta tenåringsjenta klarer ikke å argumentere mot faren sin når de ser skoa mine. Den gruvelorten sitter godt, altså, fastslår Tranung. 

Museumsguide Stian Tranung gir en ny gruppe en briefing før de skal ned under jorda, og ned i Olavsgruva.

Lei blir han ikke, av å to, tre, fire ganger om dagen ta turen ned i gruvegangene. På med hjelm og jakke, og på med smittende engasjement og sjarm. Det er her parallellen mellom Elden-jobben og museums-jobben ligger. 

– Det handler om å lage underholdning. Jeg har trua på at blir man underholdt, så lærer man også litt bedre, sier han. 

– Folk kommer jo hit for å få en opplevelse, hvis man bare vil lære er det skolebenken i stedet. Jeg skal gi en opplevelse, noe som gjør at unga blir underholdt, samtidig som at de voksne lærer litt. Jeg setter alltid av noen små øyeblikk bare med unga, for hvis barna er fornøyde er familien fornøyd, og da blir hele gruppa fornøyd som oftest. 

Turistene får en kjapp innføring i Røros’ gruvehistorie, i død og elendighet, krig og kanoner, og kokekar av kobber. Om Christian 4., som elsket alt som hadde med gruver å gjøre fordi det skaffet ham penger, om Lossius som ydmykt nok kalte opp sin første gruve etter seg selv og måtte se den stenge noen måneder senere. Og om viktigheten av å gjøre som han sier. 

– Det er viktig at ingen leker gjemsel der nede. Jeg holder et ekstra øye med barn og fedre, sier Tranung, og blunker lurt. Mødrene oppfører seg stort sett bra. 

– Hjelmen må være på. Har du ikke hjelm og kakker huet i Rørosvidda, får du et permanent arr. Det er neppe suveniren du vil ha med hjem, oppfordrer han. Litt naturfag-undervisning blir det også. 

– Den blåfargen dere ser på veggene, er som alt annet i naturen – er det blått så er det giftig, stort sett. Jeg hadde en gang med en franskmann ned som spurte om det var farlig å spise det blå. Det er greit at de gjerne spiser froskelår og snegler, men kobberoksid er ikke å anbefale, forklarer han til gruppen som har gått under jorda. – Han skrapte av en bit og spiste det, og hvordan det gikk med han vet jeg ikke. Kanskje sitter det en blå franskmann et sted enda, forteller Tranung, til latter fra gruppen. Poenget er forstått, ingen kommer til å spise av verdensarven i dag. 

Turen ned i gruvegangene er mørk, kald og fuktig. Både små og store fascineres av fortellingen om 333 års gruvedrift.

Ned, ned i mørket, på våt og sleip leire går veien, i bratte trapper og lave tak, til endepunktet kommer; det store rommet. 

– Selve hjertet av gruva. Det er så massivt. Det er der man får mest reaksjon fra publikum, sier Tranung, og legger til at det ikke alltid er like lett å engasjere. 

Olavshallen fascinerer publikum. Her holdes av og til konserter, årsmøter og til og med bryllup.

– Tidlig på sommeren har du ofte de norske gruppene, de er ikke så flinke på følelser, så de reagerer ikke på noen ting. Du kan ha en hel tur uten at det er reaksjon på noen ting, det er ikke en lyd, og så når de går opp, kommer det gjerne “De’ e’ den bæste omvisninga æ har verri me på!”. Du har jo også turer som starter helt håpløst, men som ender opp som fine øyeblikk. Jeg hadde en sommer her, sommerens siste tur, med et homofilt østerriksk par. De var kun interessert i å ta bilder, null engasjement, og jeg venta bare på en sekstimers biltur til Kløfta. Den turen avsluttet med tostemt østerriksk gruvesang i Bergmannshallen, så det endte likevel som en stor opplevelse.

Inviterer til bakgårdsfest

av

Grillen tennes og trubaduren er på plass når Trygstad bakeri inviterer til bakgårdsfest. – Vi ville skape litt aktivitet etter at butikkene stengte, forteller Halvor Trygstad. 

For andre gang i sommer inviterer bakerne til bakgårdsfest både fredag og lørdag, denne gang med Mister Gee fra Kristiansund som trekkplaster. 

– Vi hadde lyst til å lage litt ekstra liv i gatene. Det er første året vi prøver på det, og forrige torsdag var den første bakgårdsfesten. Det ble smekkfullt, forteller Trygstad. 

Også i helga tenner de grillen og satser på at folk finner veien til bakgården. 

– Det er bra det er noe som skjer også etter at butikkene stenger, særlig i disse Elden dagene, og uten at det har 18-årsgrense. Bakgårdsfesten skal være noe du kan ta med hele familien på, lover han. 

Øker internasjonal satsning

av

Destinasjon Røros øker satsningen mot det internasjonale markedet, og håper enda flere utenlandske turister finner veien til regionen. 

I dag er brorparten av turistene i destinasjonens nedslagsfelt nordmenn, men reiselivssjef Tove R. Martens håper å kunne lokke enda flere utlendinger til regionen. 

– Vi kommer utover sensommeren til å arrangere flere visningsturer for det internasjonale markedet. Blant annet kommer et tysk TV-produksjonsselskap i starten av august for å lage film om matopplevelser, hvor Røros er ett av tre steder i Trøndelag som skal besøkes. Blant annet vil de være med på lokalmatsafari, i tillegg til besøk hos Rørosmeieriet og Galåvolden gård. Det tyske markedet er kjempeviktig for oss å nå ut til, sier Martens, som akkurat har bestilt billetter til neste års World Travel Market.

Destinasjonsselskapet har også valgt å investere i å få laget nytt materiale rettet mot særlig det amerikanske markedet. Om noen uker kommer Kristen Kellogg fra Borderfree Travel for å produsere ny film og fotomateriell. Kellogg har tidligere testet Femund4All-konseptet, sammen med filmfotograf Fredrik Bye. 

– Nå skal hun lage en ny film, som skal dekke hele regionen vår fra Haltdalen til Alvdal. Målet er å nå ut internasjonalt, men også særlig i USA, med temaer som bærekraftig transport og spektakulære opplevelser både innen mat og aktiviteter, kultur og verdensarv, sier Martens. 

Martens er også i kontinuerlig kontakt med de nye transportleverandørene i regionen for å sikre kontinuitet og gode løsninger. 

– Vi skal i møte med både SJ Norge og AirLeap i løpet av høsten for å snakke om hva som er viktig for oss når det kommer nye operatører på tog og fly. Med nye operatører på både tog og fly fra 2020 har vi mulighet for å påvirke tilbudet fremover. Det er viktig for disse nye leverandørene å få vite hva som er viktig for reise- og næringslivet i Rørosregionen, og god dialog tidlig er bra i så måte.

– På nivå med fjoråret

av

Selv om årets sommer ikke når fjoråret til knærne i vær og temperaturer, melder reiselivsbransjen om omtrent like gode tall, like før godværet og Elden-premieren starter. 

Hotelldirektør Terje Lysholm ved Røros hotell forteller om en sommersesong som så langt er på nesten samme nivå som fjorårets. 

– Omsetningen har gått noe ned, men gjestetallene er omtrent som i fjor. Det er mye folk i gatene, og nå går vi inn i Elden-ukene, som mange ønsker å se. Vi er ganske fullbooket, og det er jo en luksus å ha 10-12 dager hvor det er smekkfullt, sier Lysholm. 

Er man heldig, kan det kanskje finnes ett eller to rom ledig så lenge Elden pågår, sier hotelldirektøren, og gleder seg over at mange finner veien til Røros også på sommeren. 

– Det viser at vi har en flott destinasjon også da, og ikke bare på vinteren. Det er mange som trives på Røros, og det er mye folk å se ute i gatene. En stor del av dem er nordmenn, selv om det også er en og annen utenlandsk turist, sier Lysholm. 

Hos Røros camping er trøkket stort, og den store massen er nordmenn og svensker. 

– Det er omtrent fullt hver eneste kveld, og det har det vært iallefall de par siste ukene. Vi har mange bobiler, men også en god del teltturister, og hyttene er også populære, forteller Gunn. 

Kim Rasmussen ved Bergstadens hotell sier årets sommer har vært på det jevne.

Kim Rasmussen ved Bergstadens hotell er i utgangspunktet fornøyd med årets belegg. 

– Det er ikke som i fjor, men det var et rekordår. Når Elden står for tur, er det fullt kjør. Besøket på restaurantene har vært bra, selv om rommene har gått litt ned, sier han. 

– Det har vært en sommer på det jevne. Jeg tror folk har sjekket værmeldingene før de har booket årets ferie, men besøket er bra likevel. Det er hovedsakelig drop-in-gjestene som fyller opp. Når kvelden kommer er det fullt, sier Rasmussen. 

Reiselivssjef Tove R. Martens deler også inntrykket av en bra sommer for reiselivsnæringen. 

– Hotellene er på høyde med fjoråret, og også for campingplassene i regionen har det vært en god sommer så langt, med mye forhåndsbooking. Hele regionen bærer preg av at mye er værbetinget, men vi ser også at det er mange som har planlagt et besøk og at det ikke bare er gjennomreisende som stopper, sier Martens. 

– Handel og bespisning går så det uler! Handelsstandsforeningen melder om et bra nattåpent, og med fjoråret som et rekordår friskt i minne, er vi glade for å se at også dette året ligger i øvre sjikt for de aller fleste. Inntrykket er at det blir en god sesong, konkluderer reiselivssjefen. Særlig for butikkene er sommersesongen avgjørende, understreker hun. 

– De jeg har snakket med, sier det er like stort trykk som i fjor, og det gleder meg. Jeg har trua på at også resten av sommeren blir bra, avslutter Martens.