Fredag ettermiddag går det første Widerøeflyet fra Oslo til Røros. Vi ser frem til igjen å være tilbake på Røros og glade for at vi kunne hjelpe til i en ellers svært vanskelig situasjon. Widerøe er klare allerede fredag og planen er å fly ut mars måned, med mulighet for forlengelse ut april.
– Vi er veldig glade for å være tilbake på Røros, selv om det er midlertidig nå i første omgang. Det var trist da vi måtte forlate sist, og vi håper at vi kan levere et konkurransedyktig tilbud på litt lenger sikt også. Når vi kommer i gang på så kort tid, så har vi ikke mye tid til å selge billetter, og vi håper at folk vil kaste seg rundt og booke en billett til hovedstaden så raskt som mulig. Vi skal få ut nyheten om at vi flyr til vår kundebase, og håper at vi kan generere salg inn til Røros også, sier kommersiell direktør i Widerøe Christian Skaug.
Rutetider Man-fre Oslo – Røros 08:45 (ankomst 09:40) Man-fre Røros – Oslo 09:55 (ankomst 10:50)
Man-fre og søndager Oslo – Røros 15:40 (ankomst 16:35) Man-fre og søndager Røros – Oslo 16:50 (ankomst 17:45)
Billetter tilgjengelig i booking og på wideroe.no.
Samferdselsdepartementet har avsluttet kontraktsforholdet med Air Leap og inngått en midlertidig avtale med Widerøe for å sikre kontinuitet på FOT-ruten Røros-Oslo. Widerøe starter sine ruteflyginger fredag ettermiddag 28. januar.
Air Leap Aviation AB, som har operert FOT-ruten Røros–Oslo, meldte mandag 24. januar at selskapet gikk inn i en rekonstruksjonsprosess og at alle selskapets flygninger opphørte.
Samferdselsdepartementet har på denne bakgrunn avsluttet kontraktsforholdet med Air Leap og inngått en midlertidig avtale med Widerøe. Den midlertidige avtalen innebærer at det allerede fredag ettermiddag 28. januar igjen vil være mulig å fly Røros-Oslo, men med enkelte endringer i rutetidene.
– Det er beklagelig at denne situasjonen oppstod, men jeg er glad for at vi såpass raskt fikk på plass en midlertidig løsning. Jeg håper at denne løsningen, og de mer permanente vi etter hvert skal få på plass, vil gi et godt, forutsigbart flyrutetilbud for Røros-samfunnet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.Den midlertidige avtalen gjelder i utgangspunktet frem til 1. april 2022.
Samferdselsdepartementet igangsetter umiddelbart et arbeid med en ny konkurranse for en avtale på 5-7 måneder med virketid fra 1. april 2022. Lengden av denne avtalen er basert på reglene for flyrutekjøp ved plutselig driftsavbrudd.Mens avtalen på 5-7 måneder gjelder gjennomfører så departementet en ordinær FOT-anskaffelse for ruten Røros–Oslo med varighet til 31. mars 2024. Kontrakten vil da utløpe samtidig med de øvrige FOT-rutene, og ruten kan inngå i anskaffelsen for perioden med avtaleoppstart 1. april 2024.
Ordfører Isak V. Busch vil ha Widerøe tilbake på (rulle)banen når det gjelder flyruta mellom Røros og Oslo. Han mener at tilbudet nå må gå til det selskapet som kom på andreplass i anbudsrunden om FOT-ruta Røros Oslo for to år siden. Han har skrevet brev til Samferdselsdepartementet, der han stiller flere krav til fremtidig flyrute.
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby på Google Meet.
Vi gjengir hele brevet til Samferdselsdepartenemetet under:
Fremtidig drift av FOT-rute Røros Oslo
Fremtidig drift av FOT-rute Røros Oslo Air Leap overtok flytrafikken Røros-Oslo-Røros 1/4. 2020. flytilbudet vi har opplevd i Rørosregionen har vært på et absolutt bunnivå, siden Air Leap overtok. Kundetilfredshet og Passasjertallene har stupt. Widerøe leverte på samme rute i 2019 over 26.000 passasjerer. Air Leap klarte kun 6000 passasjerer i 2021.
Dette kan ikke tilskrives pandemien alene, men skyldes etter min oppfatning i stor grad Air Leaps leveranse. Korrespondansen mellom undertegnede og samferdselsdepartementet har gjennom de siste par årene til tider vært hyppig, og jeg har gjentatte ganger påpekt hendelser jeg mener er av en slik karakter at Air Leap har brutt avtalen med samferdselsdepartementet.
Jeg er helt tydelig på at Air Leap nå en gang for alle ikke kan være en aktuell samarbeidspartner på Rørosruten. De har for lengst løpt fra sine avtaleforpliktelser, og burde følgelig vært løst fra kontrakten.
Listen er lang, og inneholder alt fra arrogant opptreden, hyppige kanselleringer, store forsinkelser, akterutseilte passasjerer, gjensatt bagasje og gods, og svært mangelfull kommunikasjon med kunder. Til min overraskelse klarte Air Leap ikke å håndtere vanlige vinterforhold ved lufthavna på Røros, noe som igjen dokumenterer brudd på avtaleforpliktelsene.
Nå registrerer jeg at styret i Air Leap AB har besluttet at de skal forsøke å foreta en rekonstruksjon av selskapet, og følgelig har innstilt alle flygninger på ubestemt tid, fra og med 24/1. Et illustrerende eksempel på hvordan flyruta på Røros har vært drevet finner man ved å se på statistikken for flygninger så langt i januar.
Fra Røros har skepsisen til en sammenkobling med Ørland vært stor, basert på erfaringene vi gjorde oss da Air Leap fikk tillatelse til dette i en tidlig fase av pandemien. For å klare å levere et flytilbud har Air Leap benyttet seg av wet-lease med selskapet Amapola. • Amapola startet å fly på formiddagen mandag 3. januar, sammenkoblet rute OLA – RRS – OSL.
• 8 daglige flygninger mandag – fredag (ankomst er lik 1 og avgang er lik 1), 6 flygninger søndag – totalt 46 pr. uke mot 24 da Air Leap fløy selv og kun RRS – OSL.
• Uke 1 -3 : 40 (!) kanselleringer av flyrute til og fra Røros.
Det er åpenbart at regulariteten for flyruten Røros-Oslo, som er det kontrakten faktisk omhandler, blir sterkt skadelidende av samflyging med Ørland. Air Leap har selv demonstrert manglende evne til å levere. Det faktum at en kontraktspart stadig må benytte seg av underleverandører og wet-lease dokumenterer at deres prosjekt ikke er drivverdig.
Samferdselsdepartementet har selv dokumentert at Air Leap som operatør har hatt den høyeste brutto inntekt noen flyoperatør noen gang har hatt på Rørosruten. Jeg registrerer at selskapet selv peker på pandemi som årsak til de økonomiske utfordringene. Men jeg stiller store spørsmål ved om dette kan være riktig.
• Jeg er svært skeptisk til at det brukes mer offentlige midler på dette prosjektet, og mener avtalen med Air Leap må sies opp umiddelbart, uavhengig av om de lykkes med restruktureringen eller ikke.
• Det finnes ingen tillitt til at de på noen som helst måte vil klare å levere et flytilbud vi er avhengig av.
• Samflyging med Ørland må opphøre
• Jeg ber om at samferdselsdepartementet umiddelbart tar grep om situasjonen, og kan ikke se noen andre forsvarlige løsninger enn at samferdselsdepartementet nå må gå direkte til nest beste tilbyder i anbudet for å sikre fortsatt drift av flyruta Røros-Oslo.
Kronikk av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap)
Sola har snudd, og vi går mot lysere tider. Men, selv om det nylig kom noen lettelser i smittevernreglene, henger det fortsatt mørke skyer over reiselivsnæringen mange steder i landet.
De strenge, men høyst nødvendige smitteverntiltakene som ble innført i midten av desember bød nok en gang på store utfordringer for veldig mange. De snudde forventninger om en fin og hektisk førjulstid, til fortvilelse og håpløshet.
Nå er det nye året godt i gang, og for noen vil lettelsene og støtteordningene bidra til at de kommer seg gjennom nok en etappe i dette maratonløpet, som sant skal sies ingen vet hvor langt egentlig er.
Det er en trist og veldig fortvilet situasjon mange reiselivsbedrifter står i i dag. Meter’n, antalls- og skjenkebegrensninger er ikke akkurat noe som lager liv i denne næringa. Men, det at utesteder og spisesteder igjen kan åpne dørene, det er i alle fall noe. Og det betyr selvfølgelig mye for bunnlinja til de mange serveringsstedene rundt omkring i landet.
Ser vi tilbake på hvordan reiselivsnæringen har hatt det de to siste årene, kan det oppsummeres med to ord: Ekstremt og krevende. Ekstremt krevende.
Da landet stengte ned 13. mars 2020, ble Norge satt i en ekstraordinær situasjon. Norges Bank satt ned renten og innbetaling av formueskatten ble utsatt. Deretter kom det tiltak på rekke og rad for å redusere de negative effektene smitteverntiltakene medførte for bedriftene. 2020 ble et krevende år. Spesielt for reiselivsnæringen. Ingen reiste, alle holdt seg hjemme og mange torde ikke bevege seg andre steder enn til maks hytta eller til nød nærmeste familie.
Året 2021 ble litt bedre. I perioder ble det noen steder veldig bra. Mange hadde fått første vaksine og korona opplevdes litt mindre farlig. Vi kjente vår besøkelsestid og ferierte i Norge. Mange oppdaget landet vårt på nytt og sverget at de i fremtiden heller ville feriere i Norge, enn å reise utenlands. Aldri før har vi vel vist hvor høyt vi elsker dette landet. Ja, sommeren ble for noen bra, og høsten ble ikke så aller verst den heller. Gjestene strømmet til, og 2021 ble faktisk all time high for hotellovernattinger i november. Det sier noe om hvor mye vi setter pris på denne næringen. Hvor viktig den er. Og hvor klare vi står for å gjeninnta alle de fantastiske tilbudene reiselivsbransjen har å by på, så fort de får lov til å åpne dørene på vidt gap igjen. Det er godt å vite.
Men, for noen er nok dette en mager trøst. Det hjelper ikke alle de som tærer på de siste kreftene for å holde liv i livsverket sitt. Jeg skjønner at mange er veldig slitne nå etter snart to år med strenge smitteverntiltak, flere runder med nedstengning, og lite forutsigbarhet. Mange bedriftseiere er forståelig nok svært bekymret for sine ansatte og bruker mye av tiden sin på å holde motet oppe hos dem, samtidig som de forsøker å holde liv i bedriften sin. Denne utholdenheten står det stor respekt av.
I denne vanskelige tiden ønsker jeg å gå ut med en oppfordring til hele Norges befolkning om å støtte de som nok en gang er hardt rammet av tiltakene: Bedriftene som lever av å knytte oss sammen. De som skaper de gode møteplassene i små og store lokalsamfunn over hele landet. For det er de som er de første til å få røde tall når restriksjonene trer i kraft. Skal disse sosiale arenaene være der når samfunnet åpner opp igjen, er det nå vi må vise de hvor høyt vi setter pris på dem. Et besøk av deg kan gi virksomhetene i utelivsbransjen og kulturlivet akkurat den hjelpen de trenger for å komme seg gjennom denne svært utfordrende tiden.
Før pandemien var reiseliv en av verdens raskest voksende næringer, og Norge står høyt oppe på listen over land mange ønsker å besøke. Men, det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til hvordan pandemien vil påvirke reisemønsteret vårt fremover. Velstandsøkning og teknologiutvikling tilsier at veksten antas å fortsette det neste tiåret. Det er bra. Vi ønsker at folk fra alle verdens hjørner skal komme hit til Norge og oppleve alt det fantastiske vi har å by på. Samtidig vet vi at økning i antall reisende vil gi økt belastning på naturressurser, kulturminner og lokalsamfunn. For å bevare et reisemåls attraksjonsverdi og den lokale oppslutningen om reiseliv som næring er det derfor viktig at disse utfordringene, når tilstrømmingen av turister igjen kommer tilbake, håndteres på en god og forsvarlig måte.
Akkurat nå lever vi i en usikker tid. Men, vi skal komme oss gjennom dette, og vi skal komme oss gjennom dette på en måte som ivaretar mangfoldet av opplevelser over hele landet. Slik bidrar vi til å bevare levende byer og lokalsamfunn. Slik bidrar vi til å bevare det Norge vi vil ha.
I dag ble det klart at Lillian Sandnes går inn i sitt andre år som martnasgeneral uten martna. Etter klare råd fra både Kriseledelsen og Kommuneoverlegen, vedtok Formannskapet enstemmig at det ikke skal være noen Rørosmartna i 2022.
De siste ukene har Martnasgeneralen sammen med de andre i Visit Røros gransket mulighetsrommet for å få til martna. De siste dagene har mye gått feil vei, med lasskjørere som har trukket seg, og det er økende smitte. Etter Formannskapet i dag var Lillian Sandnes klar på at hun er enig i Formannskapets vedtak.
Etter at skolebussene ble innstilt i dag tidlig, på grunn av stengte veier, er busstrafikken igang igjen.
-Vi kjører alle skolebussene fra Røros kl. 1345/1350 og 1500/1505. Aursundbussen fra Røros kjører bare til Glåmos, da Aursundveien og veien til Vika ikke åpnes før på ettermidag/kveld. Skolebussene fra Brekken og Glåmos går også som normalt, bortsett fra på Aursundsida og Vika. Fra Brekken kjører vi til Brynhildsvollen om det går, samt Røros. Rute 440 fra Røros til Trondheim kl. 1650 kjøres som normalt. Det samme gjelder alle avgangene fra Trondheim til Røros, sier sier teamleder Vy Buss Per Matti Svendsen.
Formannskapet er samlet til ekstraordinært formannskapsmøte i Storstuggu. Det er en sak på sakslista, og det er Rørosmartnan 2022. Saken har fått saksnummer 13. Møtet ledes av fungerende varaordfører Hanne Hauge.
En covidsmittet ordfører Isak V. Busch er med digitalt. Varaordfører Christian Elgaaen er ute i pappapermisjon.
Det foreligger pr i dag ikke nasjonale retningslinjer som setter en stopper for å ha en Rørosmartna. Det ligger en del begrensninger der, som kanskje ikke er forenelig med Rørosmartnan som folkefest.
Togpassasjerer til og fra Røros har i kveld blitt en god del forsinket av tekniske problemer på et Vy-tog sør for Hamar. Toget har blant andre passasjerer, som kom med SJ-Nord til Hamar før de skiftet tog der. Det havarerte toget satte også kjepper i toghjulene for passasjerer som var på vei andre veien, siden det havarerte toget nordfra sperret skinnegangen.
Passasjerene i toget sørover ble sittende i et strømløst tog i nærmere to timer, før de lyktes å få start på toget igjen. Nå er sørgående passasjerer på vei til Oslo, og nordgående passasjerer er også på skinnene igjen.
Passasjerene på tog nordover, kommer nå til Røros med toget som er ventet hit kl. 23.30.
Kommuneoverlege Marius Kaland konkluderer, i sin smittevernfaglige vurdering av Rørosmartna i år, med at risikoen er for høy. Hans anbefaling er å avlyse Rørosmartnan 2022. Kommuneoverlegens smittefaglige vurdering veier tungt for Kriseledelsens anbefaling om avlysning. Vurderingen vil trolig også veie tungt i Formannskapets vurdering av saken på mandag.
Her er Marius Kaland sin smittefaglige vurdering:
Etter forespørsel fra arrangørene av Rørosmartnan, vil jeg komme med en smittevernfaglig vurdering og risikovurdering av arrangementet. Jeg vil her gjøre rede for de ulike punktene som Folkehelseinstituttet legger til grunn for en risikovurdering. Punktene er sett opp mot regjeringens revidering 13.01.22 av smittevernsforskriften.
1) Smittesituasjon Smittesituasjonen i Norge vil med all sannsynlighet være økende i februar 2022. Dette er en situasjon som er akseptabel, så lenge det ikke fører til en merbelastning for lokal helse og spesialisthelsetjeneste. Hvordan sykdomsbildet og ressurskravet er vanskelig å spå slik situasjonen er nå i dag.
2) Antall deltagere / utøvere / publikum Rørosmartnan samler store folkemengder, og det vil kreve store arealer for å ivareta 1- metersregelen, og generelt tilrettelegge for godt smittevern. Et stort antall deltagere, og tett kontakt, øker risiko for smitte. Avstandskravene er vanskeligere å overholde ved store folkemengder.
3) Åpent arrangement Rørosmartnan er et åpent arrangement, og det vil være usikkerhet rundt antall deltakere, tilstedeværelse av personer fra utbruddsområder, samt risikogrupper. Dette vil gi en uoversiktlig situasjon, og videre gjøre smittesporing krevende for lokalt helsevesen.
4) Matservering / alkoholservering Rørosmartnan har en god del matservering og alkoholservering. Dette er ofte forbundet med tett kontakt mellom mennesker. Alkoholservering reduserer effekt av smitteverntiltak. Dette vil også bidra til å gjøre smittesporing krevende.
5) Transport Mange reiser til og fra Røros med kollektivtransport for å delta på Rørosmartnan. Noe som er nasjonalt ikke anbefalt. Det er vanskelig som smittervernsansvarlig å anbefale kollektivtransport som transportmiddel inn mot deltakelse. Det vil øke belastningen og ressursene knyttet til parkering.
6) Varighet på arrangementet Rørosmartnan varer fra tirsdag til søndag. Langvarige arrangementer vil øke sannsynlighet for smittespredning.
7) Innendørs/utendørs Det er større smitterisiko ved innendørs arrangementer enn utendørs. I sin nåværende form er mye av arrangementet utendørs, men også innendørsarrangementer er en del av Rørosmartnan.
Med bakgrunn i punktene som er redegjort for, i tillegg til kunnskap om smittesituasjonen nasjonalt og globalt, vurderes det at den smittevernmessige risikoen ved å arrangere Rørosmartnan i sin nåværende form som høy. Det er også vanskelig å se for seg at man kan klare å tilpasse arrangementet inn i former som vil ivareta produktet og varemerket Rørosmartnan, i en forsvarlig stand, under de tiltakene som er gjeldende i dag. Dersom man går for gjennomførelse av Rørosmartnan, vil det kreve en økt ressurs både på test, smittesporing og oppfølging av eventuelle smitta, da ikke bare under selve arrangementet, men også etterpå i den eventuelle smittebølgen som kommer i etterdønningen av arrangementet. Min anbefaling er å avlyse Rørosmartnan 2022, i størst grad for å ivareta varemerket og for å ikke skape en merbelastning på en allerede presset helsetjeneste.
Mandag skal Formannskapet i Røros avgjøre om det skal være martna i år. Kommunedirektøren legger saken fram for Formannskapet uten innstilling, men rådet fra kriseledelsen er ikke til å misforstå:
Gjennomføring av Rørosmartnan krever også i en normalsituasjon en oppskalering av kapasiteten innen helse i Røros kommune. Ved håndteringen av en pandemi i tillegg, vil både legeressursen for håndtering av syke, kapasiteten innen testing og også kapasiteten innen smittesporing måtte økes. Allerede nå er helsevesenet presset.
Kriseledelsen har ansvar for hele Rørossamfunnet, og vurderte derfor nøye scenarier for tiden etter en eventuell gjennomføring av Rørosmartnan 2022. Røros kommune legger særlig vekt på å bistå reiselivs- og utelivsbransjen og handelsnæringen som har vært særlig utsatt siden pandemien startet. Innen disse bransjene er det igjen mange permitterte arbeidstakere. Rørosmartnan gir en veldig viktig omsetning i en tid på året der disse bedriftene har behov for det – særlig i år når jule- og nyttårsgjestene uteble. Kriseledelsen mener det teknisk sett er mulig å gjennomføre en sterkt nedskalert Rørosmartnan 2022 slik tiltaksnivået er etter at lettelser ble innført den 13.1.2022. Det kan gå bra. Men dersom Rørosmartnan fører til at vi får en smittebølge i Røros og regionen som fører til at skoler og barnehager igjen må stenges og fritidsaktiviteter og sosial kontakt for barn og unge må begrenses, mener kriseledelsen at en gjennomføring av Rørosmartnan, på tross av enkelte lettelser i forskriften, likevel ikke er i tråd med regjeringens overordnede prioriteringer som ble presentert på pressekonferansen den 13.1.
– Med bakgrunn i dette anbefaler kriseledelsen i Røros kommune at Rørosmartnan 2022 ikke gjennomføres. Kommunedirektøren vektlegger i tillegg at det arrangementet som er mulig å gjennomføre innenfor kravene til smittevern, fastholdt i Covid-19-forskriften, ikke vil være gjenkjennelig som «Rørosmartnan». En så nedskalert gjennomføring, vil kunne vanne ut den sterke merkevaren som Rørosmartnan er og føre til at senere gjennomføringer svekkes.
De siste månedene har Visit Røros utarbeidet planer for tre ulike scenarier under overskriften «Trygg Rørosmartnan 2022»: – Plan A: Normal gjennomføring med økt beredskap – Plan B: Gjennomføring med nedskaleringer – Plan C: Avlysning. Nå skal det mye til for at Formannskapet ikke går for plan C.
I kongelig resolusjon fra 1853 står det: “Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag i Februar Maaned og varer til den paafølgene Fredag”. Siden 1854 er det blitt avholdt en ubrutt rekke med 167 markeder i Røros i februar, i dag kjent som Rørosmartnan. Røros kommune er eier av Rørosmartnan med Visit Røros AS, et 100% datterselskap av Destinasjon Røros, som arrangør. Martnan nummer 168 skulle avholdes i 2021, men det satte koronapandemien en stopper for. Mandag avgjør Formannskapet om dette gjentar seg.
De siste dagene har Lasskjørerne og Teltet gjort det klart at de ikke vil delta i noen martna i år.
