Økt etterspørsel etter flyreiser gjør at Air Leap fra høsten øker antall fly stasjonert i Norge. Det medfører bedre avgangstider og legger grunnlaget for enda bedre regularitet på flyruta mellom Røros og Oslo. Fra 29. august kommer Røros til å ha et fast stasjonert fly gjennom uken, som også er startdatoen for Air Leaps nye ruteprogram.
Som en del av satsingen i Norge har Air Leap ansatt Lars Hjorth-Johansen som Head of Revenue siden 1. juni. Han jobber sammen med sitt team i Stockholm, hvor han pendler jevnlig fra sin bostedsadresse i Oslo. Samtidig trer han inn som salgs- og markedsansvarlig for Air Leaps norske rutenettverk, hvor han tar med seg erfaringer fra tidligere arbeid i Norwegian og FlyViking.
«Vi har stor tro på vekst i antall reisende til regionen, da den fremstår som en kjent og attraktiv reiselivsdestinasjon i Norge» uttaler Hjorth-Johansen. Air Leap ser næringslivets behov for et effektivt og pålitelig flytilbud, som sikrer fortsatt høy verdiskapning og utvikling, bl.a. i den eksportrettede industrien i Rørosregionen.
«Vi er veldig glade for å få en markeds- og salgskraft i Norge som kan være nærmere markedet og våre gjester. På den måten kommer vi sammen om å utvikle Røros-regionen og få til enda flere møter og opplevelser», sier Jens Harryson kommersiell direktør i Air Leap.
«Røros-ruta er spennende da det nå ligger et uforløst potensial for Air Leap i dette markedet. Ved å styrke rutetabellen med avgangstider som har blitt godt mottatt lokalt er det vår jobb å sikre god regularitet også fremover. Vi jobber nå tett sammen med lokale aktører for å få flere reisende til å teste ut vårt produkt, slik at vi på sikt kan være med å sikre den samfunnsøkonomiske nytten ruta har for lokalsamfunnet», sier Lars Hjorth-Johansen videre.
«Vi er tilfredse med de forbedrede rutetidene, og vi tror det vil betjene majoriteten av markedet på en bedre måte. Nå blir også rutetidene mer gjenkjennbare gjennom hele uka. Samtidig gir et nattparkert rutefly alle ukedager erfaringsvis bedre regularitet» avslutter Lufthavnsjef ved Røros Lufthavn Gudbrand Rognes.
Røros Handelstand er i samtaler med kommuneledelsen, og endringer kan komme på kort varsel, men slik det ser ut nå, gjennomføres Nattåpent som planlagt. Det settes inn ekstra tiltak, som spriting av lekeapparat, ekstra påpasselighet rundt avstand. Utvidet åpningstid er i seg selv ikke smittefarlig.
Nattåpent har lange tradisjoner, og er svært viktig for butikkene i sentrum. Det er også en fin opplevelse for besøkende og fastboende på Røros. Smitteutbruddet de siste dagene skaper bekymring.
– Det er et sterkt ønske om at Nattåpent gjennomføres, og jobber for det. Vi vil bruke de mulighetene vi har for å begrense smittefare og kan ikke gjøre annet enn å krysse fingrene for at det ikke kommer mer smitte, sier leder i Røros Handelstand, Rikke Lolk Norvik til Rørosnytt.
Slik det har vært under hele pandemien, kan det komme endringer på kort varsel. Under Nattåpent vil butikkene i sentrum holde åpent til midnatt.
Pandemien har som kjent vært en krevende fase for luftfarten, så også på Røros. Operatørbyttet i april 2020 medvirket i tillegg til betydelige utfordringer for luftfarten på fjellet.
Med gradvis gjenåpning av samfunnet og endring av myndighetens reiseråd ser vi nå økende passasjertall ved Avinors lufthavn, for flyruten Røros – Oslo.
Det blir igjen lettere å kunne anbefale og markedsføre flyet som en rask, og effektiv reisemåte. Med en pandemi på retur virker f.eks. Osloregionen å boble av reiselyst.
I et nylig møte med Air Leap kan en oppsummere at regularitet og punktlighet er på et minst like bra nivå som før pandemien. – Det er godt å kunne stole på flytilbudet igjen, uttaler Kenneth Ericson, Direktør ved Bergstadens Hotell på Røros.
Air Leap melder at de fra tidligere i vår har fått på plass den mye omtalte sirklingen til landing på rullebane 13 på Røros. Statistikk viser at det har gitt et godt bidrag i forbedringene på regularitet og dermed tilliten til flytilbudet.
Reiselivssjef Tove R. Martens i Destinasjon Røros, som favner om et stort geografisk nedslagsfelt med variert tilbud, fremhever at flytilbudet er sentralt i deres ambisjon om å øke verdiskapningen basert på flere tilreisende fra Østlandet.
Når Air Leap med sin SAAB 340 nå tilbyr noe lavere priser for å tiltrekke seg flere kunder, borger det for økt trafikk – selv om det er langt opp til tidligere høyder.
Salgs- og markedssjef Eivind Biong i Røros Hotell fremhever: – nærheten til Bergstaden er i seg selv en unik mulighet for reiselivet, men regionen må benytte flyplassen for å opprettholde tilbud og aktivitet.
Air Leap lover mer spennende nytt utover sommeren, som de tror vil løfte nytten av flyruten, særlig for næringslivet i regionen.
Det positive møtet med Air Leaps markedsorganisasjon, der aktørene på Røros var tydelige på ønsker og behov, bidrar til å bygge tillit og kunnskap om markedet lokalt.
Det går likar no, konstaterer Stasjonssjef Bjørn Klevahaugen i Røros Flyservice og Lufthavnsjef Gudbrand Rognes i kor.
Fra midnatt natt til i dag ble Jämtland og Härjedalen grønt på regjeringens fargekart for utenlandsreiser. Det betyr at folk nå kan reise til Funäsdalen uten å måtte gå i innreisekarantene ved hjemkomsten. Det vil fortsatt kreves innreiseregistrering og testing på grensen. Endringene i reglene er gjort av Regjeringen etter råd fra FHI. Grensa ble stengt 17. mars 2020.
Det er endringer også for flere andre land og regioner. Under kan du lese det FHI skriver om dette på sine sider nå.
Regjeringenss karantenekart
Fra 5. juli vil de norske innreiserestriksjonene og karantenereglene ta utgangspunkt i de samme terskelverdiene som i EU. Regjeringen har gjort flere endringer på bakgrunn av FHIs ukentlige landvurdering, og langt flere land blir nå grønne. For første gang har FHI også vurdert noen utvalgte øygrupper i Europa samt utvalgte tredjeland. Alle endringene trer i kraft fra midnatt, natt til mandag 5. juli.
– Selv om store deler av Europa nå blir grønt, og flere dermed kan reise inn i landet uten å måtte gå i innreisekarantene, vil vi fortsatt ha regler om innreiseregistrering og testing på grensen for de som kommer fra grønne land. Reglene skal beskytte oss mot importsmitte, skaffe oss oversikt og beskytte oss mot nye virusvarianter, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
UD fraråder fortsatt alle reiser som ikke er strengt nødvendige for land utenfor EØS/Schengen og Storbritannia. Det gjøres unntak fra dette fra og med 5. juli for utvalgte land og områder på EUs tredjelandsliste, såkalte «lilla land» (se liste under). Da oppheves reiserådet for disse landene. Reiserådet til øvrige deler av verden gjelder til 10. august.
Som følge av at EUs terskelverdier og fargekart tas i bruk, vil begrepet «oransje land» heretter bli brukt. Per i dag er det ingen forskjell i innreiseregler mellom oransje og røde land, men det kan endre seg i fremtiden.
Land i Europa (utenom Norden)
Følgende land blir grønne:
Belgia, Bulgaria, Estland, Frankrike, Færøyene, Hellas, Italia, Kroatia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Malta, Polen, Romania, San Marino, Slovakia, Slovenia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten og Østerrike.
Følgende land fortsetter å være grønne:
Grønland og Island.
Følgende land fortsetter å være oransje eller røde:
Irland, Kypros, Latvia, Monaco, Nederland og Portugal (oransje).
Andorra, Spania og Storbritannia (røde).
For reisende fra Storbritannia blir det ikke lenger krav om å gjennomføre deler av karanteneperioden på karantenehotell (går fra mørkerødt til rødt).
Regioner i Norden
Sverige
Følgende regioner blir grønne:
Dalarna, Gotland, Gävleborg, Halland, Jämtland, Skåne, Stockholm, Södermanland, Uppsala, Västerbotten, Västernorrland, Västmanland, Västra Götland, Örebro og Östergötland.
Følgende regioner fortsetter å være oransje eller røde:
Blekinge, Jönköping og Kalmar (oransje) samt Kronoberg, Norrbotten og Värmland (røde).
Danmark
Følgende regioner blir grønne:
Sjælland, Syddanmark, Midtjylland og Nordjylland.
Regionen Hovedstaden (inkludert København) er oransje.
Finland
Følgende regioner blir grønne:
Helsinki and Uusimaa, Pirkanmaa og Päijät-Häme.
Følgende regioner fortsetter å være grønne:
Central Finland, Central Ostrobothnia, Etelä-Savo, Itä-Savo, Kanta-Häme, Kymenlaakso, Lappi, Länsi-Pohja, North Karelia, North Ostrobothnia, Pohjois-Savo, Satakunta, South Karelia, South Ostrobothnia, Vaasa, Varsinais-Suomi og Åland.
Kainuu er oransje.
Utvalgte øygrupper i Europa
Fra 5. juli blir enkelte øygrupper vurdert særskilt for å kunne legge til rette for trygg reising til øyer som er populære reisemål for nordmenn. Gjennom pandemien har flere av de aktuelle øyene hatt en annen smittesituasjon enn på fastlandet.
Følgende øyer/øygrupper blir grønne:
De joniske øyer, Hellas
Kreta, Hellas
Nordlige egeiske øyer, Hellas
Korsika, Frankrike
Madeira, Portugal
Sardinia, Italia
Sicilia, Italia
Følgende øyer/øygrupper blir røde eller oransje:
Azorene, Portugal (oransje)
Balearene, Spania (oransje)
Sørlige egeiske øyer, Hellas (oransje)
Kanariøyene, Spania (rød)
Utvalgte tredjeland: Lilla land
FHI har for første gang vurdert hvilke land og områder på EUs tredjelandsliste som de mener har en smittesituasjon som gir grunnlag for noe mildere innreiseregler ved reiser til Norge, som å slippe karantenehotell. Disse vil heretter omtales som «lilla land».
Disse landene og områdene blir lilla:
Australia
New Zealand
Israel
Japan
Libanon
Nord-Makedonia
Serbia
Sør-Korea
USA
Singapore
Taiwan
Alle som har oppholdt seg i et lilla land har samme krav om testing, innreiseregistrering og innreisekarantene som de som kommer fra røde land. Disse reglene kan endre seg, og lilla land vil derfor være regulert i en egen kategori i covid-19-forskriften.
For personer som allerede har lov til å reise inn til Norge, slik som personer som er bosatt i Norge, innebærer den nye kategorien «lilla land» at en som har oppholdt seg i disse områdene de siste 10 dagene slipper karantenehotell ved ankomst til Norge.
Besteforeldre, kjærester med videre fra lilla land får reise inn i Norge
Hovedregelen er at personer fra tredjeland ikke har rett til innreise til Norge, men det finnes noen unntak fra dette. Fra 5. juli gis det et ytterligere unntak: Utlendinger bosatt i et lilla land, og som har følgende relasjon til en person bosatt i Norge, får lov til å reise inn i landet:
Voksne, barn og stebarn og foreldre og steforeldre til voksne barn/stebarn
Besteforeldre, stebesteforeldre, barnebarn og stebarnebarn
Kjærester over 18 år og kjæresters mindreårige barn. Kjæresteforholdet må ha vart i minimum ni måneder og partene må ha møtt hverandre fysisk tidligere.
Adgangen til innreise for kjærester forutsetter at man har fått forhåndssamtykke. Dette skjer gjennom en søknad til Utlendingsdirektoratet (UDI). Allerede i dag er det anledning til innreise for nærere familiemedlemmer, slik som ektefelle/samboer og mindreårige barn.
FHI vurderer aktuelle land og områder ukentlig. I partallsuker vurderes alle land og områder for hvilken fargekode de skal få. I oddetallsuker vurderes kun om smittesituasjonen tilsier at noen land skal gå fra grønt til rødt.
Oppdateringer av landvurderingene vil bli offentliggjort på regjeringen.no hver fredag kl. 12, og endringene trer i kraft fra midnatt, natt til påfølgende mandag. Når endringene har trådt i kraft oppdateres covid-19-forskriften og det interaktive kartet på FHI.no.
Usikker smittesituasjon gjør at råd og regler i ulike land endres raskt
Det er fortsatt strenge innreiseregler både i Norge og i andre land, så sett deg inn i reglene som gjelder i landet før du reiser dit, og hvilke karanteneregler som gjelder når du kommer tilbake til Norge.
De ulike landene sine innreiseregler kan endres på kort varsel dersom smittesituasjonen forverrer seg.
Regjeringens anbefaling er derfor fortsatt å feriere hjemme i Norge. Det er det tryggeste og mest forutsigbare.
For de som reiser ut, vil det kunne bli lange ventetider når en kommer tilbake til Norge. Vi er avhengige av å beskytte oss mot smitte utenfra og eventuelle nye virusvarianter.
Det betyr at det vil bli tester og kontroll på grensen, på en helt annen måte enn vi er vant til. Selv om det hele tiden arbeides med å gjøre grensekontrollen mer effektiv, vil køene kunne bli lange.
Dette er kravene til innreise og karantene fra 5.juli
Grønne land: Det er ikke krav til testing før du reiser inn i Norge eller karantene. Man må fylle ut innreiseregistreringsskjema og teste seg på grensen ved ankomst. De som er bosatt i grønne land er unntatt innreiseforbudet til Norge.
Oransje land: Reisende fra oransje land har samme regler som reisende fra røde land. Det kan imidlertid bli aktuelt å innføre egne krav for oransje land senere.
Røde land: Det er begrenset hvem som har rett til å reise inn i Norge. De som har rett til å komme inn i Norge må ha attest på negativ test før innreise, fylle ut innreiseregistreringsskjema, teste seg på grensen ved ankomst, og de må i innreisekarantene.
Mørkerøde land: Samme innreiseregler som røde land, men i tillegg må deler av innreisekarantenen gjennomføres på karantenehotell.
Lilla land: Besteforeldre, kjærester m.fl. fra disse landene får unntak for innreiseforbudet. Ellers samme innreiseregler (karantene, test osv.) som røde land.
Øvrige land i verden: Samme innreiseregler (karantenehotell, test osv.) som for mørkerøde land.
Er du fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19 de siste seks månedene, og kan dokumentere det med et gyldig norsk eller europeisk koronasertifikat? Da kan du reise inn til Norge, du er unntatt innreisekarantene, og trenger ikke ha med attest på negativ test, fylle ut innreiseregistreringsskjema eller ta test på grensen. Dette gjelder uavhengig av hvilket land du kommer fra.
Les mer på siden «Hva gjelder for deg?» på helsenorge.no. Her står det også hvilke unntak som gjelder fra listen over, slik som at mindreårige har unntak for kravet til karantenehotell.
Kriteriene bak landvurderingene
Terskelverdiene for innreise om registrerte smittede, testing og folketall i europeiske land kommer fra Det europeiske smittevernbyrået (ECDC), som også er primær kilde for FHIs beregning. Kriteriene tar utgangspunkt i tall per 100 000 innbyggere for de siste 14 dagene samt andel positive prøver. «Mindre enn 50 tilfeller» betyr dermed «Mindre enn 50 bekreftede tilfeller per 100 000 innbyggere for de siste 14 dagene».
Grønne land: Mindre enn 50 tilfeller og under 4 % positive prøver, eller under 75 tilfeller og mindre enn 1 % positive prøver.
Oransje land: Mindre enn 50 tilfeller og 4 % positive prøver eller mer, eller mellom 50 og 75 tilfeller og andel positive prøver på mer enn 1 %, eller mellom 75 og 200 tilfeller og mindre enn 4 prosent positive prøver.
Røde land: Mellom 75 til 200 tilfeller og 4 % positive prøver eller mer, eller mellom 200 og 500 bekreftede tilfeller.
Mørkerøde land: Dersom bekreftede tilfeller er 500 eller mer, eller det mangler nødvendige og pålitelige data for vurdering.
Dersom det er særlige smittevernfaglige hensyn, som høy forekomst av særlig smittsomme virusvarianter, skal landet kategoriseres som mørkerødt uavhengig av andelen positive prøver.
En helthetlig vurdering kan også gjøre at land som kvalifiserer til grønt ut fra de objektive kriteriene ikke blir det, men blir farget oransje eller rødt.
26. juni åpner Malmveien, ei ny historisk vandrerute, mellom Røros og Femundsmarka. Turen går gjennom landskap med spor av gruvedrift, malmtransport og tømmerfløting. Åpninga er del av jubileumsfeiringa for Femundsmarka nasjonalpark. Samtidig som vandrerruta åpner, blir Fjølburøsta åpnet som ny, selvbetjent DNT-hytte.
Vandrerutene kombinerer kulturarv og naturopplevelser, og er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Den Norske Turistforeningen (DNT). Malmveien er den 14. ruta i dette tilbudet. Fotturen er omslag 50 kilometer lang, og stipulert til å vare tre dager.
Verdensarvkoordinator Torfinn Rohde har vært involvert i planellgingen og utarbeidelsen av den nye vandrerruta.
Røros idrettslag har fått grønt lys for å rive Litjmoen. Byantikvaren har i møte uttalt at han ønsker at bygningen blir flyttet, men etter plan- og bygningsloven har idrettslaget anledning til å rive bygningen.
Planen er å rive eller flytte det gamle bolighuset, for å gi plass til bygging av et servicebygg. De siste årene har en bobilparkeringsplass gitt gode inntekter, og bobilfolket etterspør et servicebygg. Servicebygget er også tent brukt av de som driver med idrettsaktiviteter i området. Hvordan de to bruksområdene vurderes opp mot hverandre, har betydning for hvordan byggesaken behandles.
I gjeldende reguleringsplan står det at området skal brukes til idrettsbaner med tilhørende bygninger. Et servicebygg knyttet til idrettsaktivitetene er innenfor planen, et servicebygg for bobiler krever omregulering.
I vinter og vår har Bane Nor spordrift skiftet ut trebanene som ligger ved skinnegangen på jernbanebroer rundt Røros. Det er ulovlig å gå på disse broene, men deres eksistens er også lovbestemt.
De er på en måte del av nødutgangen på tog. De ska gjøre det mulig å evakuere toget, selv om det har stoppet på en bro. Broen ved Kiwi, som er skiftet ut nylig er en av de mange korte broene, langs Rørosbanen.
Jernbanen stengt med rødt flagg under utskifting av gangbaner. Foto: Tove Østby
– I prinsippet har vi ikke behøvd gangbaner, for det er ikke lov å gå langs jernbanelinja. Det er krav om at det skal være gangbaner, for å sikre trygg evakuering, hvis det oppstår en situasjon med togstans midt ute på ei bru. Dette gjelder alle jernbanestrekninger og uansett hvor kort eller lang brua er, sier Stig Moen, som er driftsleder for Tynset – Støren til Rørosnytt.
Hovedårsaken til at gangbaner skiftes ut nå, er råte, men det handler også en del om miljø. I mange av de gamle gangbanene er det benyttet tre, som er impregnert med kreosot.
Kreosot inneholder stoffer som er helse- og miljøskadelige. Kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer og stoffer som er sterkt irriterende for huden. Undersøkelser har vist at personer som har blitt utsatt for kreosot gjennom jobben, oftere fikk hudkreft enn andre. Videre er noen av stoffene i kreosot sterkt fettløselige og vanskelig nedbrytbare og kan derfor hope seg opp i næringskjeden.
Når trematerialer behandlet med kreosot blir utsatt for sol, vil noe kreosot «svette ut» av treverket. Dette vil skje i mange år etter at treet er behandlet (10–30 år). Det er derfor oftest på varme soldager man risikerer å komme i kontakt med kreosot. Når huden blir utsatt for både kreosot og sollys kan dette også føre til kraftig eksem, særlig om huden blir utsatt for dette over lang tid eller mange ganger.
Slik ser gangbanen ut etter ferdig arbeid. Foto: Tore Østby
Uavhengig fylkestingsrepresentant Bjørn Salvesen, skriver i en Interpellasjon til fylkestinget at AtB vil innføre en praksis, som er ren trakassering av busspassasjerer. AtB har i følge Salvesen bestemt at passasjeren som vil på do, må gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.
Dette kommer etter at AtB tidligere foreslo å fjerne toalettene på noen langdistanseruter, blant annet Røros – Trondheim.
– Det satte Trøndelag Fylkesting en stopper for. Så la de opp til bussbytte på Støren på ruta Røros-Trondheim. Dette tok jeg opp på forrige fylkesting, håper signalene som ble gitt var tydelige nok til å få stoppet det. Men nå slår de til igjen med å foreslå at bussen må -stoppe- når folk skal på bussens toalett. Det trigget til nok et innspill på neste ukes fylkesting, skriver Salvesen i en mail til Rørosnytt. Vi gjengir Interpellasjonen i sin helhet:
Interpellasjon fra Bjørn Salvesen til Fylkestinget 28. april:
AtB har nå internt bestemt at hvis passasjerer skal på toalettet, som de jo i utgangspunktet ønsket fjernet helt på langdistanserutene, må de gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.
Dette er ren trakassering av busspassasjerer.
Hvor ofte toalettet blir brukt på bussene kan variere en del, men hvis bussen må stoppe og stå i ro hver gang det brukes kan det bli store forsinkelser på AtB sine avganger. Reisen mellom Røros og Trondheim tar i dag ca. 3 timer og mange har kanskje reist et stykke før de setter seg på bussen og da kan det være greit at bussen har et toalett som kan brukes. AtB har mange passasjerer som reiser til St.Olav`s hospital, og de kan av forskjellige årsaker være nødt til å bruke toalettet. Noen voksne og særlig barn kan bli syke av å reise med buss. Et nylig eksempel er et barn som ble uvel og kvalm og måtte sitte på toalettet i lang tid. Hvordan vil det sosiale presset bli hvis bussen må stå i ro? Andre passasjerer skal kanskje rekke timer eller avtaler dit de skal reise. Med dette vet man aldri om rutetider blir mulig å holde.
Det finnes såvidt undertegnede vet ingen lov eller hjemmel om å forby å bruke toalettet i busser selv om bussene er i bevegelse. Sjåførene ser på sitt display når døra til toalettet blir bruk, og tar da selvfølgelig hensyn til dette og kjører forsiktig.
Årlig kjøres det millioner av kilometer med busser i rutekjøring og turkjøring uten at det til undertegnedes kunnskap har vært registrert alvorlige ulykker de siste tiår i den aktuelle forbindelse. Myndighetene har heller ingen planer om å innføre et slikt forbud.
Forslag til vedtak:
Toalettene på AtB kan brukes mens bussen kjører. Sjåføren må ta tilbørlig hensyn i henhold til nasjonal lovgivning.
De siste dagene har lange godstog passert Røros. Rørosbanen ble tatt i bruk, for å få unna gods før togtrafikken på strekningene Oslo lufthavn-Lillehammer på Gardermobanen/Dovrebanen og Hamar-Løten på Rørosbanen ble stoppet mens det jobbes på og ved sporene. Når togtrafikken kommer i gang igjen onsdag 21. april, vil godstogene igjen rulle på Dovrebanen.
Green cargo kjører noen ganger tømmer på Solørbanen og Rørosbanen. Foto: Tove Østby
Vedlikeholdsarbeidet som utføres nå, påvirker også persontrafikken på sørlige deler av Rørosbanen. Det kjøres buss for tog i begge retninger mellom Hamar og Elverum/Løten, fra og med den 17. april til og med den 20. april. Togene går som vanlig mellom Løten og Trondheim S.
Samtidig er Nasjonal transportplan under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens eksistens.
Green cargo får med seg noen pinner. Foto: Tove Østby
Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid. Etter at Covid 19 er kjempet ned, kommer det trolig også et viktig «slag» for Rørosbanen. Under pandemien er antall togavganger redusert betraktelig.
Tog 413 Røros-Trondheim S med avgang kl. 07:02 er innstilt lørdager
Tog 417 Røros-Trondheim S med avgang kl. 16:30 er innstilt lørdager
Tog 418 Trondheim S-Røros med avgang kl. 20:43 er innstilt søndager
Dette er gjort som et midlertidig tiltak fram til og med 31. mai. Det foreligger imidlertid ingen garanti, for at rutene blir gjeninnført etter det. Rørosbanen tåler ikke store reduksjoner i passasjertrafikken før banens eksistens er alvorlig truet.
Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen. Å kjøre godstrafikken over Dovre betyr langt større energiforbruk. Det som gjør at Dovrebanen likevel foretrekkes, er at den er elektrifisert, mens Rørosbanen trafikkeres av fosiltog.
Da Norge skulle få jernbane, valgte man å bygge Rørosbanen først. Det skjedde i 1877. Godstrafikk knyttet til gruvedriften var et element, og det var der det var best egnet for å bygge jernbane. Da Dovrebanen kom 45 år senere, fikk den status som nybanen, og siden da har Dovrebanen hatt høyest prioritet. Slik har det vært i 100 år, når Dovrebanen feirer jubileum i høst. Dette kan også være en grunn til motstand mot elektrifisering av Rørosbanen. Blir Rørosbanen modernisert, vil «nybanen» ha alle fordeler. Den vil både være nyest og ha den best egnede traseen.
En joker i dette spillet er en høyhastighetsbane nord-sør. Kommer den, blir det for det meste langs Rørosbanen, men den vil ikke gå innom Røros…….
https://vimeo.com/538280323
Et godstog får med seg en del varer. Video: Tore Østby
Meklingsfristen i tariffoppgjøret mellom LO og YS og NHO går ut ved midnatt lørdag 10. april. Dersom partene ikke har kommet til enighet innen fristen, blir det streik i kollektivtrafikken fra klokken 06:00 søndag 11. april.
Dette vil i tilfelle få store konsekvenser for avganger både med buss, trikk, ferge og hurtigbåt i hele Trøndelag. Med unntak av noen få avganger som kjøres av Trønderbilene, vil alle linjer med buss og trikk i hele Trøndelag bli berørt, i tillegg til noen avganger med ferge og hurtigbåt.
– Informasjon om hvilke linjer, ruter og avganger som blir berørt av en eventuell streik, vil bli fortløpende oppdatert på vår nettside atb.no/streik. Her vil kundene finne informasjon om hvilke konsekvenser dette har for dem, sier direktør for kommunikasjon og drift i AtB, Grethe Opsal.
– Vi beklager ulempene dette vil kunne medføre for de som reiser med oss, og vi oppfordrer alle til å følge med på situasjonen både på våre nettsider og i media. Det er viktig å merke seg at en mulig streik også vil påvirke skoleskyss med buss. Skoleskyss med drosje vil fungere som normalt.
