Sametinget øker sin satsning på primærnæringer i 2020

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget øker satsningen sin på primærnæringer med 4,2 millioner kroner. 

– Vi har økt budsjettet fra 7,5 til 11,7 millioner. Vi har også løftet maksimumsstøtten fra kr 300 000 til kr 500 000 til investeringer og prosjekter, sier en fornøyd sametingsråd Silje K. Muotka. 

Både jordbruk, reindrift og fiske er viktige for bosettingen og det samiske språket i samiske områder.

– Dette gjør vi for å sikre bedre finansieringsvilkår for disse samiske næringene. Et annet forhold er at dette løftet er nødvendig for å kunne følge med kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi ser at kostnadene øker fra år til år, mens inntektene ikke gjør det, sier Muotka.  

– Vi vil i juni måned vurdere om vi skal utvide prioriteringene innen primærnæringene i revidert budsjett, sier Muotka.

Innen jordbruk viderefører Sametinget støtte til utbygging av bruk som er i drift, og det betyr at Sametinget kan gi tilskudd til ombygginger og tilbygg. 

Innen marine næringer viderefører Sametinget den samme satsning på det tradisjonelle fisket og mottaksanlegg i fiske. 

– Men vi ser at det skjer interessante ting på andre arter enn fisk, som utnyttelse av tang og tare. Det er en nisje som har et stort potensiale i våre fjordområder, sier Muotka. 

I denne økningen inngår også en påplusning til reindriftslovutvalget fra 0,5 millioner kroner til 1,8 millioner kroner. 

– Dette arbeidet vil være viktig for den framtidige reindriftspolitikken, sier Muotka.

Med Frp ute kan Regjeringen redde sitt samepolitiske ettermæle

Pressemelding fra Runar Myrnes Balto, leder i NSR:

– Fremskrittspartiet har i seks år fått fungere som en bremsekloss for god samepolitikk i regjeringen. Frp-exit gir nå Høyre, Venstre og KrF muligheten til å vise en mer inkluderende og solidarisk samepolitikk, sier Runar Myrnes Balto, leder for Norske Samers Riksforbund (NSR). 

Han legger ikke skjul på at årene med Frp i regjering, et parti som vil ta fra samene urfolksstatus og har programfestet å legge ned Sametinget, har vært krevende for det samiske samfunnet. 

Den manglende samepolitiske utviklinga de siste seks årene, peker jo mot at FRP har fått stort gjennomslag i regjering for den dårlige samepolitikken de gikk til valg på, sier Balto.

Balto trekker blant annet frem årets realkutt i finansieringa av Sametinget, som gjør at samiske institusjoner ikke kan holde tritt med pris og lønnsvekst i resten av samfunnet. 

Flere år med systematisk sulteforing av samiske tiltak i statsbudsjettet har skapt stor uro blant alle som arbeider med samisk språk og kultur. Samiske tiltak driftes på for små budsjetter, og når alle er avhengig av finansiering fra Sametinget, så får for eksempel årets realkutt til Sametinget store konsekvenser, fortsetter Balto. 

Balto viser også til hvordan partiet som ønsker å ta samepolitikken tilbake til før 1980, har fått stoppe opp prosessen med å lovfeste konsultasjoner mellom Sametinget og staten. 

Vi ser for eksempel at konsultasjonsloven har blitt trenert og ikke vedtatt ennå. Øvrig samisk rettsutvikling har også stått på stedet hvil i flere år, og dagens lovverk gir verken tilstrekkelig beskyttelse til næringsutøvere i samiske tradisjonsnæringer eller til samiske familier som vil sikre barnas samiske språk i skole og barnehage, sier NSR lederen.  

NSR lederen utfordrer regjeringspartiene til å nå gripe muligheten til en bedre samepolitikk, hvis de er villige til å samarbeide med andre enn FRP. 

Venstre, KRF og Høyre må nå benytte muligheten til å ta grep i helt nødvendige samepolitiske prosesser og redde regjeringen sitt samepolitiske ettermæle. Jeg vil trekke frem arbeidet med konsultasjonsloven, endringer i reindrifts- og minerallovgivningen, og finansiering av Sametinget og samiske institusjoner, men listen er lang, avslutter Balto. 

Har statsgrensene vært til hinder?

Pressemelding fra Sametinget:

Har du eller dere erfaringer med at statsgrensene lager utfordringer og vanskeligheter? Det samiske grensehinderutvalget søker dine erfaringer og innspill til sitt arbeid.

Det samiske grensehinderutvalget er utnevnt av Samisk Parlamentarisk Råd (SPR), som er de tre Sametingenes samarbeidsorgan. Utvalget arbeider med å identifisere såkalte grensehindre som vanskeliggjør samarbeid og samkvem mellom samer på forskjellige sider av statsgrensene, og skaper utfordringer for individer, familier, organisasjoner, institusjoner eller næringsaktører.  

Har du eller din organisasjon eller arbeidsplass erfaringer som utvalget bør kjenne til? Ta kontakt med Sametinget på e-post og merk e-posten «samisk grensehinderutvalg». Legg gjerne med en beskrivelse av utfordringene dine. Utvalget ønsker en bred forståelse av utfordringene grensene skaper for Sápmi. Utvalget ønsker å få innspill frem til 15. april, står det i pressemeldingen.

Eksempel på temaer som er relevante for utvalget: 

• Arbeid –  når man krysser en statsgrense på vei til jobb

• Statsborgerskap – utfordringer for individer og familier med «bo i flere land» 

• Skole –grunnskolesamarbeid i grenseområder

• Høyere utdanning – felles samiske studier og studenttilværelse 

• Helse – tilbud i grenseområder og felles tilbud

• Duodji, markedssalg og kultur – kulturutøvelse og salg på andre siden av grensen

• Reindrift i grenseområdene – rovdyrpolitikk inkl. erstatningsspørsmål, veterinærinspeksjoner etc. (utvalget vil ikke vurdere beitespørsmål). 

• Prosjektstyring – Tilskuddordninger og felles prosjekter

Utvalgets medlemmer er: 

Runar Myrnes Balto, utvalgsleder (norsk side)

Anders Kråik, medlem (svensk side)

Ulla Magga, medlem (finsk side)

Rørosrein hentet hjem 4 Spesialitetsmerker fra Grüne Woche i Tyskland

Pressemelding fra Rørosrein:

De to sørsamiske familiene Nordfjell/Tørresdal tok med hele staben til Tyskland da de ble tildelt spesialitetsmerke for 4 av sine produkter av rein: Rørosviddas Perle, Flatbiff, Bare Rein og Pinnekjøtt.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad stod for utdelingen av prisene, sammen med Matmerks leder Nina Sundqvist.

Daglig leder i Rørosrein, Eva Nordfjell sier at spesialitetsmerke henger høyt og at dette er en stor anerkjennelse.

Det er Matmerk som står bak merkeordningen «Spesialitet». De er en uavhengig stiftelse opprettet av Landbruks- og matdepartementet. Hensikten med merket er å løfte frem lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter, og gjøre det enkelt å finne varene i butikken.

I tillegg til å foredle kjøtt fra egen reinsdyrflokk, tilbyr Rørosrein servering i egenoppført Koie på gården, med retter av reinsdyrkjøtt servert med lokale råvare. Dette kan kombineres med Aktivitet med rein. Med dette har bedriften tatt med seg de gamle samiske tradisjonene inn i det daglige arbeidet. 

Eva Nordfjell håper prisene vil bety mye for hele reindriftsnorge, og for alle som holder på med reindrift, som en hyllest til næringen og kjøttet.

Den samiske bygningsarven lever videre

Pressemelding fra Sametinget:

Fyrverkeriet som ble sendt til værs nyttårsaften 2019 markerte også slutten for Sametingets bygningsregistreringsprosjekt. I løpet av ni år har Sametinget kartlagt og registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger, og nå begynner jobben med å forvalte den samiske bygningsarven for alvor. 

Bakgrunnen for prosjektet var at det manglet en oversikt over freda samiske bygninger, noe som ble påpekt av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av bygningsvernet i Norge i 2009. Sametinget har forvaltningsansvar for freda samiske bygninger. For å kunne ta dette ansvaret på alvor, trengtes det en oversikt over den bygningsmassen Sametinget faktisk har ansvar for. To år etterpå startet Sametinget det samiske bygningsregistreringsprosjektet i samarbeid med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet. 

Etter ni år har altså Sametinget registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger fra Oppland i sør til Sør-Varanger i nord. Bygningstypene varierer fra stabbur, som det er flest av, til boliger, landbruksbygninger, naust, uthus og gammer. Variasjonen av bygninger er like vid som de er utstrakt over et stort område. Nå skal registreringsarbeidet følges opp av Sametinget i samarbeid med eierne, som kan søke råd, veiledning og tilskudd. Sametinget bevilger også tilskudd til kurs i istandsetting av freda bygninger.

Hensikten med registreringsprosjektet har vært å sikre verdier og hindre forfall av freda samiske bygninger. Det samiske bygningsvernet viser også samisk historie og tilstedeværelse i hele norske Sápmi, og er en tydelig identitetsmarkør generelt og spesielt i områder som har vært sterkt påvirket av fornorskningsprosessen.

I tillegg har registreringsprosjektet fått enkelte til å revurdere den historiske verdien av egen bygningsmasse. Eiere har blitt inspirert av restaureringsprosesser i nærområdet og prøvd å finne ut historien til egne bygninger. 

Vi er stolte over hva vi har oppnådd i prosjektet, og at vi med dette har vært med å synliggjøre den samiske bygningsarven, sier Sunniva Skålnes, som er Sametingets avdelingsdirektør for kulturminner, areal og miljø. 

Er du eier av en automatisk freda bygning? Husk at det viktigste vernet er normal bruk og vedlikehold av bygningen, og er det noe du lurer på er det bare å ta kontakt med Sametinget, som kan gi råd. Du kan også søke tilskudd til istandsetting av verneverdige og freda samiske bygninger. 

Har du tips om en mulig fredet samisk bygning, som er oppført i 1917 eller før det, så ta kontakt med Sametinget.

Trafikkreguleringer – Femundløpet/NM 2020

I forbindelse med Femundløpet som starter fredag i neste uke, er det en del trafikkreguleringer i sentrum.

TIL RØROS HANDELSTAND OG BEBOERE I RØROS SENTRUM

VARSEL OM TRAFIKKREGULERINGER – FEMUNDLØPET/NM 2020

Verdens største sledehundeløp – det 31. i rekken.

Start i Kjerkgata er en fantastisk opplevelse og blitt en suksess. Femundløpet er ydmyke forden utfordring og belastning dette medfører for beboere, næringsdrivende og andre brukereav Røros sentrum. Etter pålegg fra politiet og kommunen er det utarbeidet egen skiltplan fortrafikkregulering i Røros sentrum. Sammen har vi forsøkt å utarbeide en skiltplan somhensyntar beboere, næringsdrivende og kravet til HMS ifm. arrangementet. Godkjent skiltplan for Røros sentrum gjelder fra torsdag 30.1.2020 kl. 00:00 til fredag 31.01.2020 kl 22:00.

Årets løp har flere påmeldte enn i fjor. I skrivende stund er det 163 spann som står påstartstreken. Over 750 frivillig deltar fordelt på de ulike sjekkpunktene. Oppstalling avspannene vil skje på stajonsparkeringen, Nilsenhjørnet, Bergmannsgata og Malmplassen.

Det blir kablet med lydanlegg fra Plattingen opp til Korsveien på nordre side.

Det er i år bedre muligheter å følge Femundløpet på nasjonale og internasjonale TV- og digitale plattformer. Følg oss på www.femundlopet.no.

Start ved Plattingen:

Pulje 1 – fredag 31.01.2020 fra kl. 1100 til ca 13.30 ( F-650, Fjr og F-200)

Pulje 2 – fredag 31.01.2020 fra kl 17:00 til ca 18:30 ( F-450)

Biler kan ikke være parkert i:

• Kjerkgata fra torsdag 30.1. kl 12:00 til fredag 31.1. kl 22:00

• Bergmannsgata fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00

• Jernbaneparkeringen fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00

• Malmplassen fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00

Tilrettelagt parkering for beboere og næringsdrivende

• For beboere og næringsdrivende i Kjerkgata

– Tufta parkering og Åsgjerdet fra torsdag 30.01. kl 12:00 til fredag 31.01.2020 kl 22:00

• For beboere og næringsdrivende i Bergmannsgata

– kommunegården fra torsdag 30.1. kl 16:00 til fredag 31.1. kl 07:00, fredag 31.1. kl 16:00 til kl 22:00 eller Tufta parkering og Åsgjerdet i perioden torsdag 30.1. kl 16:00 til fredag 31.1. kl 22:00.

Varelevering

Det vil være begrensninger for varelevering i aktuelle periode. Forespørsler rettes tilsjekkpunktleder Siri Gellein mob. 976 54 476 siri.gellein@gmail.com

Handel og publikumsbevegelighet i sentrum

I Bergmannsgata vil oppstalling av ekvipasjene bli forsøkt hensyntatt på best mulig måte, slikat handel og tilgang til butikker og inngang til privatboliger er mulig. Fra Plattingen opp til Hånesveta vil traseen ha HMS-tiltak med publikumssperre med gjerder.Vi vil legge til rette for publikumspassering/overganger i traseen på strategiske plasser for å åpne for sirkulasjon av tilskuere og handlende.

Kontaktperson sjekkpunkt Røros: Siri Gellein, telefon 976 54 476 siri.gellein@gmail.com

TAKK FOR DIN VELVILLIGHET!

Hilsen

Femundløpet 2020

Jon Anders Kokkvoll – daglig leder

Siri Gellein – sjekkpunktleder Røros

Ytringsfrihet og poesiens kraft

Pressemelding fra Røros bibliotek:

Biblioteket er klar med 2. arrangement i serien «Fra dødsmarsj til snublesteiner – I krigens kjølvann»

Tema denne gangen er ytringsfrihet. Vi har invitert Norsk PEN på besøk. PEN er verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon og ble stiftet i 1921. I PENs arbeidsoppgaver ligger fribyordningen. En friby er en by hvor forfulgte forfattere, journalister og kunstnere kan bo. 

Den 21. januar kommer Ingeborg Kværne, nasjonal koordinator for det norske fribynettverket. Hun vil fortelle om PEN generelt og fribyordningen spesielt. 

Hun har invitert med seg Ashur Etwebi. Han er en av Libyas ledende poeter, men kom til Trondheim i 2015 som fribyforfatter. Etwebi har utgitt tolv diktsamlinger og syv bøker med gjendiktninger på arabisk. Diktene hans er tidligere blitt oversatt til blant annet engelsk, fransk, italiensk, tyrkisk, persisk, og tysk. I 2019 ble et utvalg av diktene til Etwebi, gjendiktet av Paal-Helge Haugen og Gunstein Bakke, utgitt i antologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr – 13 fribyforfattere» (Aschehoug 2019).

I samtale med Kværne vil Etwebi forteller om det å være forfulgt for sine ytringer, om å være forfatter i eksil, og om sin kjærlighet til poesi og litteratur fra hele verden. I tillegg får vi høre flere av diktene hans, både i original og i gjendiktning – og kanskje blir det også noen norske diktperler oversatt til arabisk språkdrakt.
Samtalen vil forgå på engelsk.

Arrangementet støttes av Fritt Ord.

Litt om Ashur Etwebi (Poet, lege, oversetter, aktivist)

Ashur Etwebi er en av Libya ‘ s mest kjente forfattere som kommer til Trondheim i 2015.

Ashur Etwebi. Foto: Ole_Ekker

Etwebi spilte en viktig rolle i å etablere en kulturell scene i Libya etter fallet av Muammar Gadafi, samt organisere kulturelle og litterære festivaler og konferanser for både libyske og internasjonal poesi og musikk som Tripoli International Poesi Festival i 2012.

Ashur Etwebi tok en bachelorgrad i medisin fra Tripoli University i 1980 og en doktorgrad fra University of Dublin i 1990. Han har spilt en viktig rolle i den libyske nasjonale helsetjenesten og er en frittalende talsmann for kvinners frigjøring, demokrati og den sekulære staten.

Etwebi poesi er bredt antologisert i både den arabiske og den europeiske litterære verden. Hans verker har blitt inkludert i blant annet Literature from the Axis of Evil  and Poems for the Millennium. Hans poesibøker inkluderer  Balcony Poems (Qsaed Al-Shorfa),  Your Friends Passed Along This Way (Asdiqaoka Maro min Hu),  River of Music  (Nahr Al-Mosika),  Box of Old Laughs (Sundok ADhahikat Al-qadima), og  On the Knowledge of Creatures and Things (Fi MaaRifat Al-Ashyaa WA Al-Kaena). 

Etwebi tok steget inn i prosa i 2001, og publiserte sin første roman, Dardaneen. Han har også publisert flere bind av internasjonal poesi oversatt til arabisk.

Kilde: Oversatt fra Icorn.

Dobbeltdør til framtiden

Pressemelding fra MDG Røros

På De grønnes folkevalgtsamling i helgen møttes Erik Solheim og Hanne Feragen (MDG Trøndelag/MDG Røros). Erik Solheim er rådgiver for Miljøpartiet de grønne og ønsker å synliggjøre partiets næringslivspolitikk.

Næringslivet ligger mange dørstokkmil foran Stortinget og regjeringen i det grønne skiftet. Partiene som tviholder på utdatert oljepumping, ser ikke de gullforgylte mulighetene for nye arbeidsplasser i fornybar energi som havvind, foredling av biologiske ressurser, grønn skipsfart og grønn turisme.

Den grønne kilen av næringslivet gjør sitt. Klokkene kimer for at politikerne skal åpne dobbeltdøren på Løvebakken på vidt gap til framtiden; i den ene døren er det bedre rammevilkår for ulike bransjer, og i den andre er det utslippskutt i egen forvaltning.

Fra scenen foran 300 folkevalgte MDG-ere poengterte Solheim hvilken enorm forbrukermakt som ligger hos kommunen, fylkeskommunen og staten. Det offentlige kjøper varer og tjenester for over 500 milliarder kroner hvert år, og om det stilles miljø- og klimakrav i anbudsutlysningene, vil Norge ha en reell sjanse til å oppfylle vår del av Parisavtalen.

MDG Røros har fokusert mye på makten som ligger i kommunens innkjøp, og lokallaget bidro i 2019 til partiets resolusjon Klimakutt i kommunene, om klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser.

Vi på Røros har forsøkt å få innsyn i de siste årenes anbudsutlysninger i Røros kommune men har foreløpig ikke fått øye på mange miljø- og klimakrav i verken liten eller stor skrift. Det har altså ikke ringt noen varselbjeller på rådhuset. På vegne av den oppvoksende slekt ber vi klokkeren i Bergstadens Ziir om å ringe i kirkeklokkene!

NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage as

NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm.

Omvisning i produksjonen hos Røros Dører og Vinduer i regi av NMCC. Foto: privat

Med 16 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd starter 5 av bedriftene i Rørosklyngen Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) og SINTEF Digital forskningsprosjektet BeneFIT våren 2020. Prosjektet handler om utvikling av dynamiske løsningsrom og vil styrke industribedriftene på masseprodusert skreddersøm. 

Industriklyngen bestående av 10 bedrifter på Røros og Os er den største forskningsarenaen for masseprodusert skreddersøm i Europa. Klyngen samarbeider om forbedrings- og kompetansehevingsprosjekter på en rekke områder, med Rørosregionen Næringshage som tilrettelegger og administrator. Klyngebedriftene Røros Dører og Vinduer, Røros Produkter, Røros Metall og Flokk har tidligere jobbet sammen i de to prosjektene ARMS og CustomR for å bli god på forretningsstrategien masseprodusert skreddersøm. Nå kobler Røros Tweed seg også på og de fem bedriftene skal samarbeide om BeneFIT-prosjektet som en videreføring av ARMS og CustomR. 

SINTEF har identifisert tre kriterier for suksessfull masseprodusert skreddersøm: Robuste prosesser, valgnavigasjon og dynamisk løsningsrom. Robuste prosesser og valgnavigasjon ble utviklet i ARMS og CustomR. Nå vil de 5 bedriftene i NMCC finne rasjonelle verktøy og evalueringskriterier for å styre løsningsrommet. Hovedmålet for forskningsaktivitetene i BeneFIT er å utarbeide og teste en metodikk for dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom tilpasset vareproduksjon i Norge.

Prosjektet starter opp i første halvår 2020 og løper til første halvår 2024. Klyngebedriftene legger inn mye egeninnsats og finansierer dermed størsteparten av forskningsprosjektet selv. Støtten fra Norges Forskningsråd går til å dekke timene som forskningspartner SINTEF legger ned i prosjektet. Prosjektet består av 7 arbeidspakker som handler om trendutvikling og kundepreferanser (1), smarte produkter (2), nye forretningsmodeller (3), analyse av prosesskapabiliteter (4), metodikk for dynamisk løsningsrom (5), et PhD-prosjekt (6), og til slutt resultatspredning til lokal, nasjonal og internasjonal industri (7). 

SINTEF Digital har ekspertise og nettverk på masseprodusert skreddersøm og er FoU-partneren i prosjektet. De ser på BeneFIT som en unik mulighet til å lage ny teori på dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom som er det minst utviklede området innen masseprodusert skreddersøm. 

Med Røros-klyngen og de fem deltagende bedriftene har man rike case og den beste arena for å utvikle fagområdet videre, skriver seniorforsker Lars Skjelstad i prosjektbeskrivelsen. 

Røros Dører og Vinduer har stått i spissen for prosjektene ARMS og CustomR i samarbeid med de angre deltagerne. Bedriften er prosjekteier for BeneFIT og vil jobbe med å utvikle og teste nye løsninger for å bedre styre løsningsrommet. 

Løsningsrommet er viktig for oss å styre, både i form av å øke det, men også å redusere etter kundenes endrede behov. Ved å være i fremkant av utviklingen og etterspørselen vil vi kunne tilfredsstille kundene enda bedre fremover, skriver daglig leder i Røros Dører og Vinduer Tor Lømo-Hansen.

Bevilget tilskudd til samiske læremidler

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet bevilger over 30 millioner kroner til utvikling av samiske læremidler. Sametinget gir årlig tilskudd til utvikling av ordinære og spesielt tilpassede læremidler for grunnskoleundervisning, både på nord-, lule- og sørsamisk. Med en bevilgning på 30 millioner kroner har Sametingsrådet gitt tilskudd både til nye læremidler og til fornying av eksisterende læremidler i forbindelse med fagfornyingen.

Læremidler til reindriftsfaget

I år har Sametinget blant annet gitt 4,8 millioner kroner i tilskudd til utvikling av nye læremidler i reindriftsfaget, til bruk i videregående opplæring.

Utgangspunktet for læremidlene er samisk reindrift gjennom åtte årstider, og samisk tradisjonskunnskap står sentralt. Til bruk for eleven lages det både trykte bøker, minihefter som er lette å bringe med seg ved arbeid utenfor klasserommet og interaktiv digital del som er tilpasset læreboka, som gir elevene tilleggslesing og arbeidsoppgaver i faget via digitale redskaper. Læremidlene utvikles med bakgrunn i de nye fagplanene for reindriftsfaget som ble vedtatt i august 2020.

Få søknader til lulesamiske prioriteringer

Sametingsrådet har gitt 1 million kroner i tilskudd til Nordland fylkeskommune til utvikling av digitale læremidler i faget lulesamisk som andrespråk, for ungdoms- og videregåendeskolenivå. 

– Vi fikk få søknader til lulesamiske prioriteringer, noe som ikke er bra i det hele tatt siden behovet for lulesamiske læremidler er så stort. Noe som imidlertid er gledelig, er at Nordland fylkeskommune vil ta del i læremiddelutviklingen. Gjennom sitt prosjekt vil de samarbeide med andre institusjoner og aktører og sammen med disse utvikle læremidler som følger fagfornyingen og gi disse en spillebasert utforming som er nyttig i virtuell undervisning, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Tilskudd til språkdukken Gielladohkká

Sametingsrådet har også gitt 362 500 kr. i tilskudd til Tim Valio sin bedrift til utvikling av ny modul til språkdukken Gielladohkká, som snakker lule-, sør- og nordsamisk. Dermed får elevene i barneskolen begynne å programmere språkdukkene. I programmeringen får barna bestemme hvordan dukka skal oppføre seg når man for eksempel klapper i hendene.

Den nye modulen er også nyttig i spesialundervisningen, ved at den nye modulen gir mulighet via programmering å bestemme hva dokka skal si, noe som gir enda større mulighet for å unytte Gielladohkká som motivasjonsfaktor i språkundervisningen.

– Sametingsrådet anser dette læremiddelproduktet som en spennende og moderne aktivitet som vi håper er til nytte for skolene i den digitale teknologiske undervisningen. Nå får elevene begynne å lære programmering på basis av samiske instruksjoner, som er en viktig utvikling for samiske elever, sier Mikkelsen. 

Støtter læremidler til seksualitetsopplæring

Sametingsrådet har også støtter læremiddelprosjekter som dekker seksualitet og rusmisbruk, vold og trakassering, som er deler av de fagoverskridende temaene i samisk læreplan. 

Sametingsrådet har bevilget 2 485 000 kroners tilskudd til bedriften LearnLab AS til utvikling av digitale læremidler for forebygging av rusmisbruk, vold og trakassering. I læremiddelprosjektet deltar en samisktalende læremiddelforfatter og i referansegruppa deltar samiske fagpersoner.

Sametingsrådet har bevilget 600 000 kroner i tilskudd til foreningen Sex og politikk, til oversetting og tilpasning av deler av Uke 6-serien til nordsamisk på ungdoms- og videregåendeskolenivå, som materiale for seksualitetsundervisningen. Foreningen skal ha nært samarbeid med samiske fagpersoner.

– Sametingsrådet er fornøyd med at det nå settes i gang arbeid med å utvikle læremidler med et viktig tema der det er få læremidler. Endelig er det en økning av læremidler for samiske elever og lærere også innen dette temaet på deres eget språk, sier Mikkelsen.