Pressemelding

Pressemelding fra Runar Myrnes Balto, leder i NSR:

– Fremskrittspartiet har i seks år fått fungere som en bremsekloss for god samepolitikk i regjeringen. Frp-exit gir nå Høyre, Venstre og KrF muligheten til å vise en mer inkluderende og solidarisk samepolitikk, sier Runar Myrnes Balto, leder for Norske Samers Riksforbund (NSR). 

Han legger ikke skjul på at årene med Frp i regjering, et parti som vil ta fra samene urfolksstatus og har programfestet å legge ned Sametinget, har vært krevende for det samiske samfunnet. 

–Den manglende samepolitiske utviklinga de siste seks årene, peker jo mot at FRP har fått stort gjennomslag i regjering for den dårlige samepolitikken de gikk til valg på, sier Balto.

Balto trekker blant annet frem årets realkutt i finansieringa av Sametinget, som gjør at samiske institusjoner ikke kan holde tritt med pris og lønnsvekst i resten av samfunnet. 

–Flere år med systematisk sulteforing av samiske tiltak i statsbudsjettet har skapt stor uro blant alle som arbeider med samisk språk og kultur. Samiske tiltak driftes på for små budsjetter, og når alle er avhengig av finansiering fra Sametinget, så får for eksempel årets realkutt til Sametinget store konsekvenser, fortsetter Balto. 

Balto viser også til hvordan partiet som ønsker å ta samepolitikken tilbake til før 1980, har fått stoppe opp prosessen med å lovfeste konsultasjoner mellom Sametinget og staten. 

–Vi ser for eksempel at konsultasjonsloven har blitt trenert og ikke vedtatt ennå. Øvrig samisk rettsutvikling har også stått på stedet hvil i flere år, og dagens lovverk gir verken tilstrekkelig beskyttelse til næringsutøvere i samiske tradisjonsnæringer eller til samiske familier som vil sikre barnas samiske språk i skole og barnehage, sier NSR lederen.  

NSR lederen utfordrer regjeringspartiene til å nå gripe muligheten til en bedre samepolitikk, hvis de er villige til å samarbeide med andre enn FRP. 

–Venstre, KRF og Høyre må nå benytte muligheten til å ta grep i helt nødvendige samepolitiske prosesser og redde regjeringen sitt samepolitiske ettermæle. Jeg vil trekke frem arbeidet med konsultasjonsloven, endringer i reindrifts- og minerallovgivningen, og finansiering av Sametinget og samiske institusjoner, men listen er lang, avslutter Balto. 

Pressemelding fra Sametinget:

Har du eller dere erfaringer med at statsgrensene lager utfordringer og vanskeligheter? Det samiske grensehinderutvalget søker dine erfaringer og innspill til sitt arbeid.

Det samiske grensehinderutvalget er utnevnt av Samisk Parlamentarisk Råd (SPR), som er de tre Sametingenes samarbeidsorgan. Utvalget arbeider med å identifisere såkalte grensehindre som vanskeliggjør samarbeid og samkvem mellom samer på forskjellige sider av statsgrensene, og skaper utfordringer for individer, familier, organisasjoner, institusjoner eller næringsaktører.  

Har du eller din organisasjon eller arbeidsplass erfaringer som utvalget bør kjenne til? Ta kontakt med Sametinget på e-post og merk e-posten «samisk grensehinderutvalg». Legg gjerne med en beskrivelse av utfordringene dine. Utvalget ønsker en bred forståelse av utfordringene grensene skaper for Sápmi. Utvalget ønsker å få innspill frem til 15. april, står det i pressemeldingen.

Eksempel på temaer som er relevante for utvalget: 

• Arbeid –  når man krysser en statsgrense på vei til jobb

• Statsborgerskap – utfordringer for individer og familier med «bo i flere land» 

• Skole –grunnskolesamarbeid i grenseområder

• Høyere utdanning – felles samiske studier og studenttilværelse 

• Helse – tilbud i grenseområder og felles tilbud

• Duodji, markedssalg og kultur – kulturutøvelse og salg på andre siden av grensen

• Reindrift i grenseområdene – rovdyrpolitikk inkl. erstatningsspørsmål, veterinærinspeksjoner etc. (utvalget vil ikke vurdere beitespørsmål). 

• Prosjektstyring – Tilskuddordninger og felles prosjekter

Utvalgets medlemmer er: 

Runar Myrnes Balto, utvalgsleder (norsk side)

Anders Kråik, medlem (svensk side)

Ulla Magga, medlem (finsk side)

Pressemelding fra Sametinget:

Fyrverkeriet som ble sendt til værs nyttårsaften 2019 markerte også slutten for Sametingets bygningsregistreringsprosjekt. I løpet av ni år har Sametinget kartlagt og registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger, og nå begynner jobben med å forvalte den samiske bygningsarven for alvor. 

Bakgrunnen for prosjektet var at det manglet en oversikt over freda samiske bygninger, noe som ble påpekt av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av bygningsvernet i Norge i 2009. Sametinget har forvaltningsansvar for freda samiske bygninger. For å kunne ta dette ansvaret på alvor, trengtes det en oversikt over den bygningsmassen Sametinget faktisk har ansvar for. To år etterpå startet Sametinget det samiske bygningsregistreringsprosjektet i samarbeid med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet. 

Etter ni år har altså Sametinget registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger fra Oppland i sør til Sør-Varanger i nord. Bygningstypene varierer fra stabbur, som det er flest av, til boliger, landbruksbygninger, naust, uthus og gammer. Variasjonen av bygninger er like vid som de er utstrakt over et stort område. Nå skal registreringsarbeidet følges opp av Sametinget i samarbeid med eierne, som kan søke råd, veiledning og tilskudd. Sametinget bevilger også tilskudd til kurs i istandsetting av freda bygninger.

Hensikten med registreringsprosjektet har vært å sikre verdier og hindre forfall av freda samiske bygninger. Det samiske bygningsvernet viser også samisk historie og tilstedeværelse i hele norske Sápmi, og er en tydelig identitetsmarkør generelt og spesielt i områder som har vært sterkt påvirket av fornorskningsprosessen.

I tillegg har registreringsprosjektet fått enkelte til å revurdere den historiske verdien av egen bygningsmasse. Eiere har blitt inspirert av restaureringsprosesser i nærområdet og prøvd å finne ut historien til egne bygninger. 

– Vi er stolte over hva vi har oppnådd i prosjektet, og at vi med dette har vært med å synliggjøre den samiske bygningsarven, sier Sunniva Skålnes, som er Sametingets avdelingsdirektør for kulturminner, areal og miljø. 

Er du eier av en automatisk freda bygning? Husk at det viktigste vernet er normal bruk og vedlikehold av bygningen, og er det noe du lurer på er det bare å ta kontakt med Sametinget, som kan gi råd. Du kan også søke tilskudd til istandsetting av verneverdige og freda samiske bygninger. 

Har du tips om en mulig fredet samisk bygning, som er oppført i 1917 eller før det, så ta kontakt med Sametinget.