0-24-samarbeidet i Trøndelag

Pressemelding fra Fylkesmannen

Sammen med fire kommuner jobber Fylkesmannen i Trøndelag for å bedre tjenestene til utsatte barn og unge, og deres familier. Nå skal samarbeid hindre utenforskap og sikre tidlig hjelp og koordinerte tjenester til denne gruppen.

– Det er mange instanser som er involvert i arbeidet med barn og unge. Dette fører til at mange ser litt, men få ser alt. Det å se hele barnets situasjon er avgjørende for å hindre at utsatte barn og unge havner utenfor senere i livet, sier oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene og fylkeslege Jan Vaage hos Fylkesmannen i Trøndelag. 

0-24 samarbeidet skal sikre koordinering av tjenester og at en helhetlig tekning i tilbudet til utsatte barn og unge under 24 år. I dette pilotprosjektet har staten slått sammen fem ulike tilskuddsordninger og innsatser mot barn og unge og deres familier til et større og samlet tilskudd. Fylkesmannen har koordineringsansvaret for pilotprosjektet i Trøndelag.

Kommunene i prosjektet

I Trøndelag er det Trondheim, Frøya, Namsos og Nærøysund som har tiltak i pilotprosjektet. Målet er å gi kommunene større frihet til å utvikle og prøve ut ulike modeller og tiltak med bakgrunn i lokale utfordringer og behov.

-Vi har store forventninger til prosjektene og de skal evalueres etter prosjektperioden.  Slik kan erfaringene deles og sikre at arbeidet med å gi tidlig og riktig hjelp til barn, unge og familier forbedres, sier Reidun Korssjøen, seniorrådgiver og prosjektleder hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Kommunene har planlagt flere spennende prosjekt. I Namsos kommune oppretter de et tverrfaglig team som prøveprosjekt. Nærøysund satser blant annet på å inkludere flere utsatte barn og unge i fritidsaktiviteter, og oppretter et familieteam.

Trondheim skal utvikle gode og effektive samarbeidsrelasjoner rundt komplekse oppgaver hos ansatte som jobber med målgruppen. Det skal skje på tvers av fag og tjenester.
Frøya kommune forenkler kontakten slik at de har en dør inn til alle kommunale tjenester. Både tjenester som krever vedtak og lavterskel tjenester for utsatte barn, unge og familier.

Tidlig hjelp fra mange faginstanser

Når barn og unge trenger hjelp, er det viktig at de får hjelp så tidlig som mulig. Hvis ikke er det stor risiko for at utfordringene blir større og vanskeligere. Flere har også sammensatte problemer som dårlig fysisk eller psykisk helse, lærevansker eller hjem preget av rus og vold.

– Ofte kan ikke slike utfordringer løses hver for seg. Hvis vi skal lykkes, må vi få til tidlig innsats, bedre samarbeid og dialog mellom ansatte i ulike sektorer og ikke minst med barn og unge selv, sier prosjektleder Reidun Korssjøen.

Et hovedmål med 0-24-samarbeidet er å finne løsninger som bidrar til å bryte med «silotenkning» og styrke lagspillet rundt barn, unge og familier. Både på statlig, regionalt og kommunalt nivå er det mange barrierer for samarbeid på tvers. Ulike systemer for finansiering og ulike juridiske rammeverk kan gjøre det uklart hvem som har ansvar for hva.  Oppgaver overlapper hverandre og kjennskapen til hverandre er ofte liten.

Fakta

0–24 er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark er pilotembeter. 12 kommuner deltar i 0-24-piloten. Kommunene har god geografisk spredning, er ulik i størrelse og antall innbyggere, har høy motivasjon og god gjennomføringsevne.

Miljøprisen 2020 går til Prüberhagaen parsellbruk

t enstemmig formannskap vedtok torsdag 30. april at Røros kommunes miljøpris 2020 skal gå til Prüberhagaen parsellbruk. Dyrkingsfellesskapet er en verdig vinner, ved at de sprer kunnskap om og interesse for økologisk dyrking av nyttevekster til egen husholdning, sier ordfører Isak Busch. 

Matproduksjon som en del av naturens kretsløp

Prüberhagaen parsellbruk et lokalt bærekraftig økologisk nettverk som formidler kunnskap og erfaring om matproduksjon og økologisk dyrking. De produserer ren mat og sprer konkret forståelse for matproduksjon som en del av kretsløpet. De arbeider for å være klimanøytrale og jobber bevisst med å redusere fossile utslipp. Et av hovedmålene er å påvirke egne og andres holdninger til forbruk og matkultur. De formidler holdninger, kunnskap og ferdigheter på tvers av generasjonene. De øker også bo- og livskvaliteten for deltakerne. Prüberhagaen parsellbruk øker aktiviteten i Røros sentrum og bidrar til glede for de som ferdes i området.

Miljøformidling til glede for alle

Tiltaket ble startet opp av Huseierforening for Røros sentrum med hensikt å bedre bo- og livskvalitet for beboere i vernesonen og i Røros sentrum. Til sammen har cirka 60 husstander deltatt i perioden fra våren 2016 til og med våren 2019. Det vil si fra 13 til 17 husstander hvert år. Ved oppstart knyttet parsellbruket til seg sakkyndig erfaring fra andelsgårder og økologiske gårder i fjellregionen. De har også hentet kunnskap og utvekslet erfaringer fra andre hagelag i distriktet. I to år deltok Prüberhagaen parsellbruk på økouka der de tilrettela for besøkende. Barn fikk blant annet høste poteter fra en egen liten potetåker og plukke modne jordbær. Ukentlig båltenning og kafferast på dugnadsdagene gjør at Prüberhagaen parsellbruk ofte får besøk av naboer, interesserte og forbipasserende.

Parsellbruket – en møteplass for innflyttere

Prüberhagaen parsellbruk har gjennom årene vist seg også være en utmerket integreringsarena for folk som nylig har flyttet til Røros. I 2019 hadde de besøk fra Røros voksenopplæringssenter på omvisning og erfaringsutveksling. Tiltaket øker kontakten mellom mennesker med ulik alder og bakgrunn, og en ypperlig arena for læring og sosialisering. Prüberhagaen viser vei for hvordan miljøfokus øker innbyggeres livskvalitet, og er en verdig vinner av Røros kommunes miljøpris 2020.

Bilde av parsellhagen

Om miljøprisen

Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner.

I miljøprisens statuetter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.

Utdeling på Verdens miljødag

Prisen deles ut av ordfører Isak Busch på Parsellbruket på FNs Verdens miljødag den 5. juni kl 15.

Gradvis gjenåpning av Røros Frivilligsentral

Pressemelding fra Røros kommune

Røros Frivilligsentral åpner gradvis opp igjen fra onsdag 6. mai kl. 11.00.

Noen huskeregler:

  • Kun 2 personer kan oppholde seg i lokalet samtidig
  • Avstandsregler må overholdes
  • Alle besøkende  må benytte seg av håndsprit før de kommer inn
  • Ingen arrangement eller møter vil bli avholdt før endringer i avstandsregler eller retningslinjer gjør det mulig
  • Aviser blir ikke tilgjengelige
  • Husk hoste- og nysehygiene!

Du skal ikke komme på frivilligsentralen hvis du:

  • føler deg syk
  • har luftveissymptomer
  • mistenker smitte
  • har påvist smitte av koronavirus
  • har vært i nær kontakt med noen som er smittet

Restriksjonene gjelder til endringer kommer.

Åpningstider:

Mandag – fredag klokken 11.00 – 15.00.

Velkommen innom i Tufta!

Barneverntjenestens lokaler er åpnet for besøkende igjen

Pressemelding fra Røros kommune

Barneverntjenestens kontorlokaler har nå åpnet for besøkende igjen, og vi tar i mot besøkende i vanlig åpningstid. På grunn av smittevernhensyn har barneverntjenestens kontorlokaler vært stengt for besøkende.

Hvor finner du oss?

Barneverntjenesten finner du i 2. etasje i Bergmannsgata 23. Vi tar imot alle henvendelser i vår ekspedisjon.

Åpningstider

Mandag til fredag fra klokken 08.00 til 15.30.

Smitteverntiltak

  • Vi oppfordrer til å ha god håndhygiene, og har satt fram håndsprit i inngangspartiet og på møterommene.
  • Håndhilsning og annen unødvendig fysisk kontakt unngås.
  • Hvis du har luftveisinfeksjoner, er hjemmeisolert eller i hjemmekarantene, prøver vi å utsette møtet ditt hvis dette er mulig og forsvarlig.
  • Hvis du er usikker på om du/dere kan eller bør møte, ta kontakt med oss på telefonnummer: 72 41 94 42

Dialogkonferanse 1 – kommunestyret, tillitsvalgte og virksomhetslederne samles for budsjettarbeid

Pressemelding fra Røros kommune

Tirsdag 5. mai klokken 9.00 samles kommunestyret, kommunens tillitsvalgte og virksomhetsledere for å starte arbeidet med budsjett og økonomiplan for perioden 2021–2024.

Konferansen er åpen for alle

I år foregår konferansen digitalt. Alle som har lyst, kan følge med på hele eller deler av den. Det gjør du ved å gå inn i de digitale møterommene som du finner i programmet lenger ned på denne siden.

Dagens agenda

Dagen starter med en innledning fra ordfører Isak V. Busch, kommunedirektør Kjersti Fordbord Jensås og økonomileder Roger Mikkelsen.

Etter innledningen er det satt opp tre foredrag med disse temaene

  • Oppvekst – struktur, kompetanse og ressurser
  • Teknisk – økonomi, kvalitet og samhandling og inkludering
  • Inkludering i et tverrfaglig perspektiv – lavinntekstproblematikk og samfunnsdeltagelse

Etter lunsj samles deltagerne i grupper for å diskutere sammen og svare på oppgaver.

På slutten av dagen samles kommunestyret for å få en orientering om korona-situasjonen i kommunen.

Program: Dialogkonferanse 1 – budsjett og økonomiplan 2021–2024

Overordna tema: oppstart av arbeidet med økonomiplanen for 2021–2024 der deltakerne inviteres til å delta aktivt med innspill.

09.00–10.00 Innledning

  • 09.00–09.15 Velkommen ved ordfører Isak V Busch
  • 09.15–09.40 Dagens utfordringsbilde og perspektiver for økonomiplanperioden ved kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås
  • 09.40–10.00 Økonomisk utvikling etter 2019. Hvordan påvirker dagens ekstraordinære utfordringer de økonomiske forventningene for fremtiden) ved økonomisjef Roger Mikkelsen

Klikk her for å gå inn i møterommet

10.00–10.45 Oppvekst – struktur, kompetanse og ressurser I (plenumssesjon)

Innledning ved kommunalsjef oppvekst Marit Agnete Trollerud. Sesjonen avsluttes med åpning for dialog og spørsmål fra deltagerne. Alle virksomhetsledere i sektoren er tilstede. Denne sesjonen er en plenumskonferanse for alle deltagere på budsjettkonferansen.

Klikk her for å gå inn i møterommet

10.45–12.00 Tekniske områder – økonomi, kvalitet og samhandling

Kommunalsjef samfunn og organisasjon og virksomhetsleder tekniske områder innleder.

  • Bakgrunn og overordnet utfordringsbilde
  • Kvalitet, service og samhandling i byggesaksbehandling
  • Økonomi og gebyrer
  • Saksbehandlingstid i byggesaker

Klikk her for å gå inn i møterommet

10.45–12.00 Inkludering i et tverrfaglig perspektiv

– Lavinntekstproblematikk og samfunnsdeltagelse

Virksomhetsledere Hanna Tollan fra NAV og Tonje Sjøvold fra Røros lærings- og veiledningstjeneste innleder.

  • Bakgrunn og overordnet utfordringsbilde
  • Tverrfaglig arbeid – hvordan jobber vi hos oss

Klikk her for å gå inn i møterommet

12.00-12.30 Lunch

Den som ønsker en halvtimes uformell lunsjprat med andre møtedeltagere, kan gå inn i møterommet «Lunsjrom». Ellers skal de enkelte gruppene møte i sine respektive møterom klokken 12.30.

Klikk her for å gå inn i «Lunsjrom»

12.30-14.15 Gruppearbeid

Gruppene samles for å diskutere og svare på oppgaver. Du kan se gruppediskusjonene her:

14.15–14.45 Gjennomgang av gruppearbeid i plenum og avslutning

Klikk her for å gå inn i møterommet

14.45-15.00 Pause

15.00 – 16.00 Orienteringer

  • Informasjon om status for Koronasituasjonen i kommunen

Klikk her for å gå inn i møterommet

Slik blir du med som tilhører i møtene

Gå inn i møterommet

I «lobbyen» klikker du på «Bli med» for å gå inn i møterommet

Ditt kamera og din mikrofon

Når du kommer inn i møterommet er kameraet ditt og mikrofonen din slått av. Det ser du ved at ikonet for kamera og mikrofon har en strek over seg.

Mikrofonen din skal være slått av hele tiden. Det er kun deltagere som skal slå på mikrofonen når de skal snakke.

Du velger selv om du vil slå på kameraet ditt. Når du klikker på kamera-ikonet blir streken borte. Da kan alle som er i møterommet se deg.

I møterommet er ditt kamera og din mikrofon slått av.

Gå ut av møterommet

For å gå ut av møtet trykker du på det røde ikonet med telefonrør. Du kan gå inn og ut av møtet flere ganger.bilde av det digitale møterommet og betjeningspanelet

Klikk på det røde ikonet med et telefonrør for å gå ut av møterommet.

Møtechatten – kun for deltagere

Tilhørere skal ikke bruke møtechatten.

Det er kun deltagere i konferansen som kan bruke chatten i møterommet. Deltagere kan klikke på ikonet før møtechat (ringet inn i rødt), for å be om be om ordet, eller gi andre beskjeder under møtet.

Deltagere kan bruke møtechatten. Tilhører skal ikke bruke chatten.

Deltagere kan bruke chatten i møterommet

Trenger du hjelp til å gå inn i møtene?

Da kan du ringe en av disse for å få hjelp:

  • Roger Mikkelsen: 920 15 808
  • Vidar Mortensen: 917 07 967
  • Anette Sæther: 957 21 680
  • Rune Meli: 918 69 874
  • Thorry Fremstad: 906 40 851

Smittevernutstyr

Pressemelding fra Fylkesmannen

Her finner du relevant informasjon om smittevernutstyr, riktig bruk og prioriteringer. Opplysninger om hvordan du rapporterer, fordeling og kontaktpersoner hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Rapportering i Altinn 

Status for smittevernutstyr i kommunen skal rapporteres via Altinn hver uke. Frist for rapportering er tirsdag kl. 12.00. Det skal rapporteres om beholdning, forbruk foregående uke og forventet forbruk kommende uke, og om antall pr. kategori. Det skal rapporteres om alt utstyr kommunen har, ikke bare det som fordeles gjennom sentral innkjøpsordning. Forventet forbruk skal gjenspeile den situasjonen dere står i på rapporteringstidspunktet. Det skal ikke oppjusteres for forventet smitte eller lignende.

Innrapporteringen er viktig for at Fylkesmannen og Helsedirektoratet skal kunne gjøre en så god jobb som mulig med å holde oversikt over situasjonen vedrørende smittevernutstyr, og for at vi skal kunne hjelpe dere så effektivt som mulig ved akutt mangel på utstyr.

Rapporteringen skal skje samlet for den enkelte kommune.
Rapporteringsskjema finner du på Altinn.no.

Leveranse av smittevernutstyr

Det er planlagt leveranse hver uke så fremt det kommer utstyr inn som kan fordeles. Alt utstyr som kommer til Norge   testes av Forsvarets forskningsinstitutt før det sendes ut til regionale helseforetak.  Frigjort utstyr transporteres til Trøndelag og fordeles til åtte definerte droppunkt, hvor kommunene henter sitt utstyr. Kommunene organiserer utlevering fra droppunkt innenfor hver kommuneregion.

Ved mangel / akutt behov for smittevernutstyr

Det ligger i første omgang til kommunene selv å skaffe smittevernutstyr, og da gjennom sine vanlige utstyrsleverandører. Dersom dette ikke er mulig må kommunen undersøke om det finnes lokale løsninger som kan løse utstyrsbehovet. Dette kan eksempelvis dreie seg om utstyr hos andre aktører i kommunen eller i en nabokommune. Helsedirektoratet forutsetter at kommunene hjelper hverandre.

Ved akutt/prekær mangel på smittevernutstyr, ber vi om at dere følger følgende prosedyre for å skaffe til veie nødvendig utstyr:

  • Kontakt nabokommuner/andre kommuner dere samarbeider med
  • Kontakt Fylkesmannen for å få oversikt over andre kommuner som kan ha aktuelt utstyr tilgjengelig

Dersom det ikke er mulig å skaffe helt nødvendig forsyning av utstyr ved disse to punktene, kontaktes Fylkesmannen som sender en forespørsel til Helsedirektoratet om utstyr fra beredskapslager. Fylkesmannen kontaktes da på e-post fmtlberedskap@fylkesmannen.no

Riktig bruk av utstyr er viktig

Når det gjelder riktig bruk for å unngå overforbruk, viser vi til Folkehelseinstituttets og Helsedirektoratets nettsider. Relevante lenker finner dere under.

Helsedirektoratet

Beslutninger og anbefalinger

Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med én-til-én-kontakt helsevirksomheter-med-en-til-en-kontakt-covid-19

Folkehelseinstituttet

Bruk av smittevernutstyr

Kjører på mot 2021

Pressemelding fra Femundløpet

Femundløpet 2020 ble en helt ny opplevelse for mange, og tok steget ut til et globalt publikum. I dag har QPAWS-sendingene passert 16 millioner seere, hvorav 9 millioner unike.

Til tross for COVID-19 og utfordringen det medfører på kort og lang sikt, planlegges det nå mot Femundløpet 2021 som arrangeres 4.-10. februar. Femundløpet kan fortsatt notere seg som verdens største langdistanse sledehundløp i antall deltakere, med 148 startende av 169 påmeldte. Aldri har vi i nyere tid heller sett så mange fulltallige spann i mål, med en brytprosent på knappe 20. 

– Femundløpet er et fysisk krevende løp både for to- og firbeinte. For de to-beinte gir det nesten ikke tid til hvile. Hundene blir stelt og tatt godt vare på og får den nødvendige hvilen. Løpsledelsen og veterinærtjenesten erfarte at deltakerne disponerte spannene på en veldig god måte. Det er helt klart høy faglig kompetanse blant de som deltar under Femundløpet. Vi har mange utøvere på høyt internasjonalt toppnivå som formidler sin kunnskap og erfaringer . I tillegg har rookiekursene og vår mentorordning hatt sin positive innvirkning. Noe av det kan vi lese ut fra antallet som fullførte i junior og den nye F200 klassen, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.

Samtlige juniorer fullførte løpet, og bare fem av 40 i 200-klassen måtte bryte.

Tilbakemeldingene fra kjørerne etter løpet tyder også på at årets Femundløp går inn i historien som et av de best gjennomførte løpene. Stemning og atmosfære fikk høye skår. Det samme gjorde sjekkpunktene, sikring av vegkryssingene  og servicen generelt som ble ytt av frivillige. Det meste av årets løpstrase, med to klare unntak, nedkjøringen til elveisen til sjekkpunkt Trysil og trase fra Tynset til sjekkpunkt Orkelbogen, er også gitt gode skår.  QPAWS GPS-trackingen var også ny av året, og fungerte optimalt for de millioner som fulgte trackingen på alle fire løpene. Tidsutligningen på resultatservicen det første løpsdøgnet fungerte ikke tilfredsstillende. 

– For begge de nevnte deler av løpstraseen har vi allerede startet med å jobbe med å forbedringer. Vi skal komme opp med gode og forbedrede traseløsninger i løpet av sommeren uten at vi skal oppom nye fjelltopper, sier Kokkvoll.

Resultatsystemet Raceresult var også helt nytt av året. 

– Vi oppdaget alt for seint en programmeringsfeil som påvirket tidsutligningen for de som tok ut den i Drevsjø. Det var med å skape irritasjon hos enkelte som dessverre gikk utover våre frivillige i Drevsjø. Det er mitt ansvar som daglig leder for at resultatsystemet skulle fungere. Leverandør av resultatsystemet, Racetarcker, fikk i løpet av andre løpsdag endret programmeringen. Etter det fungerte alt optimalt. Resultatservicesiden hadde nesten 1,7 millioner sidevisninger under Femundløpet, sier Kokkvoll.

Den nye 200-klassen er ønsket videreført, i tillegg til at mentorordningen som var ny av året, også fikk gode skussmål. 

– Femundløpet er et stort arrangement med mange puslespillbrikker som skal på plass. For en organisasjon med begrensede økonomiske og administrative ressurser er det i all hovedsak de frivillige som er ressursbasen og evner å holde kvaliteten oppe. Vi skal bruke tiden til å gjennomgå evalueringen og bruke innspillene til å sette fokus på prioriterte områder i tiden mot løpet 2021, sier Kokkvoll.

Årets løp satte også rekord i antall frivillige – hele 750 i tallet. Det amerikanske tv-selskapet CBS sendte en hel times sending fra Femundløpet i begynnelsen av april.

–  Vårt eget mediateam som ble ledet av Digiko AS leverte varene. Bare på Facebook alene ble Femundløpets eget videomateriale sett over 350.000 ganger, påpeker Kokkvoll, og sier Aker Biomarines QPAWS-satsning kom inn på best tenkelige tidspunkt. 

– Årets QPAWS-sendinger var i år et pilotår. Vi var spente på responsen hos utøvere og publikum. Nå har vi gode referansetall å vise til. Mediamessig har vi mer å gå på. Tilbakemeldingene er klare på at det er et utbredt ønske om å ha sendinger også fra de øvrige klassene og all målgang. Nå handler det om å få omgjort interessen og seertallene til kroner og øre. Lykkes vi med det vil det bety mye for framtiden for sporten, Femundløpet og regionen vi er en del av, avslutter daglig leder Jon Anders Kokkvoll.

Servicetorget og byggesak åpner gradvis for besøkende

Pressemelding fra Røros kommune

Fra mandag 4. mai åpner vi gradvis for besøk igjen. Servicetorget vil være åpent mellom klokken 10.00 og 14.00 på mandag, onsdag, torsdag og fredag.

Fra og med tirsdag 12. mai åpner vi for de som ønsker møte med byggesaksbehandler, og tirsdagene framover blir reservert til møteavtaler om byggesak.

Smitteverntiltak

Vi må begrense antall personer som er inne i lokalet samtidig, til kun to besøkende samtidig. Du vil finne håndsprit både ved ytterdøra, inne i gangen og inne på selve torget. Vi har montert plexiglass i skrankene slik at smittevernet er ivaretatt for både deg som besøker oss og våre ansatte. Dørhåndtak og skranke blir overflatebehandlet med desinfiseringsmiddel mellom hvert besøk.

Buerie båateme! Velkommen!

Ber om frustrasjonsbrøl

Pressemelding fra Røros kommune

Lei av korona? Bli med Åtsel, Ungdommens Hus og kulturkontoret i Røros kommune og vræl ut DIN frustrasjon over koronaviruset!

Få det ut, og få det på film!

Dette må du gjøre:

  • Ta opp en filmsnutt på maks 5 sekunder av ditt skrik, hyl eller brøl.
  • Send den til aatsel666@gmail.com senest fredag 8. mai.
  • Husk navn, alder og telefonnummer i mailen!

Hvem kan være med?

Alle mellom 0 og 100 (eller mer) som har lyst til å brøle, hyle eller vræle kan være med.

Filmsnuttene settes sammen til en musikkvideo, med musikk av Åtsel. Musikkvideoen har premiere i løpet av mai!

Trenger du inspirasjon?

Se promofilm her og bli inspirert: Sammen mot virus

https://www.facebook.com/UHRoros/videos/563906551168766
Medvirkende vrælere: Ella Kristine Gunnes Kverneng, Sara Martine Ramsfjell, Lusie Bromstad Røsand, Isak Veierud Busch, Brit Testad, Ole-Tobias Engan Testad, Jens-Leander Engan Testad, Martin Grytbak, Haldor Bromstad, Ane Linn Haagaas, Ove Testad
Kamera: Martin Grytbak
Redigering: Svein Arne Aspås

Korona-veileder for luftfarten er klar

Pressemelding fra Samferdselsdepartementet

Nå er veilederen for hvordan flyselskapene kan sikre nødvendige smitteverntiltak klar.
– I et langstrakt land som Norge er luftfarten en viktig del av transporttilbudet. Det skal være trygt å reise med fly, og både de reisende og de ansatte skal føle seg trygge for smitte både på i lufte og på bakken. Derfor er det viktig at vi nå får på plass en veileder for luftfarten, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide. – Tydelige anbefalinger for smittevern gjør at flyselskapene kan drive sin virksomhet på en trygg måte overfor de reisende. Derfor kan vi nå endre tiltakene gradvis og kontrollert, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.Veilederen er utgitt av Helsedirektoratet, og er basert på faglige vurderinger levert av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Luftfartstilsynet. Den gir konkrete råd for hvordan virksomhetene i luftfarten kan sørge for smittevernfaglig drift.

Gode rutiner og hygienetiltak
Et av de viktigste rådene i veilederen er at passasjerer og ansatte følger de generelle rådene om hånd- og hostehygiene, og at alle som er syke holder seg hjemme. Videre er det viktig med godt renhold.På flyplasser og under flyreiser er det gode muligheter for å sørge for at de generelle smittevernanbefalingene kan etterleves både før, under og etter reisen. Med gode rutiner vil man redusere bevegelse og kontakt mellom personer.

Ett tomt sete mellom hver passasjer
I flykabinen god utskiftning og filtrering av luften, og det er mulig å begrense kontakten mellom ansatte og passasjerer. Derfor kan helsemyndighetenes generelle anbefaling om minst en meters avstand mellom personer fravikes. Ett tomt sete mellom hver passasjer gir tilstrekkelig avstand, og det samme gjør midtgangen.Det er ikke nødvendig å legge inn ekstra avstand mellom seteradene i flyets lengderetning, på grunn av utskiftning og filtrering av luften, luftstrømmens retning og på grunn av barrieren som seteryggen utgjør. Reisende som tilhører samme husstand kan sitte ved siden av hverandre.Videre bør rutiner for ombordstigning og ilandstigning planlegges og organiseres godt, for eksempel gruppevis per rad og med god avstand. Bruken av håndbagasje som ikke kan plasseres under setet bør begrenses, og matservering bør unngås, eller maten bør deles ut på forhånd.

Sjekklister for tiltak på flyplassInnsjekkingsautomater, minibanker og selvbetjent bagasjeinnlevering
Sikre avstand mellom passasjerer i kø og mellomautomater/skranker (annenhver)Oppfordre til innsjekk på telefonSett opp hånddesinfeksjon til kunderForsterket renhold på hyppig berørte punkter

Innsjekkingsskranker, serviceskranker og gater
Sikre avstand mellom passasjerer i kø og mellom skrankerHolde avstand mellom skranker (annenhver)Montering av pleksiglass for å beskytte ansatteSett opp hånddesinfeksjon til kunderForsterket renhold på hyppig berørte punkter

Heiser, rulletrapper, rullebånd osv
Maks antall passasjererOppfordre passasjerer til å holde avstand (plakater)Forsterket renhold på hyppig berørte punkter

Sikkerhetskontroll, toll, passkontroll
Sikre avstand mellom passasjerer i kø og mellom rekkeneMontering av pleksiglass for å beskytte ansatteSett opp hånddesinfeksjon til kunder før kontrollenForsterket renhold på hyppig berørte punkter

Bagasjeutlevering
Sikre avstand mellom passasjererSett opp hånddesinfeksjon til kunder før bagasjeutleveringForsterket renhold på hyppig berørte punkter

Venteområder
Øk avstand ved å bruke annenhver stolForsterket renhold på hyppig berørte punkter

Kaféer og restauranter
Øk avstand ved å bruke annethvert bordSett opp hånddesinfeksjon til kunderRestauranter må ellers følge krav til virksomheter hvor det serveres matForsterket renhold på hyppig berørte punkterKontantløs/kontaktløs betaling

Butikker og kiosker
Sikre avstand mellom kunderMontering av pleksiglass for å beskytte ansatteSett opp hånddesinfeksjon til kunderForsterket renhold på hyppig berørte punkterKontantløs/kontaktløs betaling

Fellesområder (lekerom, stillerom)
Lekerom bør stengesSikre avstand mellom personer/maks antall av gangenSikre hyppig renhold på hyppig berørte punkterSett opp hånddesinfeksjon

Toaletter
Hyppig renholdBruk papirhåndklær, ikke lufttørkerAngi maks antall inne på toalettet

Ombordstigning og ilandstigning
Sikre god organisering og planleggingLegg inn godt med tid, og utfør ombordstigning/ilandstigning puljevis/radvisFyll opp flyet i rekkefølge slik at passasjerer ikke må kryssehverandrePassasjerer må bli sittende til det er deres tur til å gå ut av flyetSikre avstand mellom passasjerer og mellom passasjerer og ansatteTilby hånddesinfeksjon til passasjerer før påstigning og ved avstigning

Buss til og fra fly
Sikre god organisering og planleggingSikre tilstrekkelig kapasitet for å opprettholde avstand

Sitteplasser i flyet
Passasjerer som ikke er i samme husstand skal sitte på annethvert seteRengjøring av felles berøringspunkter, inkludert setebelter, armlener, bord og annet.

Bagasje på flyet
Begrens bruk av håndbagasje i kabinen som ikke kan plasseresunder setet.

Matservering
Unngå matservering ellerDel ut porsjonert mat og drikke på forhånd eller under påstigningToaletterEt toalett bør reserveres for ansattePassasjerer oppfordres til å bruke nærmeste toalettUnngå køHyppig renhold

Passasjerer med behov for assistanse
Sørg for god håndhygiene før og etter kontakt med den som skal ha assistanseMunnbind vurderes i hvert enkelt tilfelleRullestoler osv rengjøres etter bruk

Spesielt for ansatte
Hold god avstand til passasjerer ved på‐ og avstigningReduser unødvendig kontakt med passasjererOrganisér de ansatte slik at de håndterer ulike deler av kabinenHolde avstand til andre ansatte der det er mulig