Pressemelding

Blåmåka – en sirkusbuss til å bli glad av

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Brekken lokal- og oppvekstsenter, Kvitsanden barnehage og Glåmos oppvekstsenter hadde torsdag 11. juni besøk av teatertroppen The Flying Seagulls Norge. I samarbeid med Turnéteatret i Trøndelag, har de den siste tiden reist rundt i hele Trøndelag med bussen «Blåmåka».

Mål: spre lek, latter og glede!

Bakgrunnen for prosjektet presenter de på følgende måte:

«Ettersom tiltakene for å bremse spredning av korona-viruset ikke tillater forestillinger, har The Flying Seagulls Norge lurt på hvordan de kan spre litt lek, latter og glede til barn og unge. Heldigvis dukket sirkusbussen Blåmåka opp. Med Blåmåka kan vi reise rundt og lage show rett utenfor vinduene der folk er, og alle kan holde trygg avstand til hverandre». 

Tilbudet ble veldig godt mottatt, og som de sa ved Kvitsanden barnehage:

«Dette var til å bli glad av!»  

Liv Olaug tatt opp på Unge Musiker-ordningen ved NTNU

av

Pressemelding fra Røros Kulturskole:

Vi er stolt av å kunne melde at vår pianoelev Liv Olaug Fevik Prøsch er tatt opp på Unge musiker-ordningen ved NTNU.

Liv Olaug, 17 år, har gått i kulturskolen siden hun var 8 år og spilt piano. I vinter har hun deltatt på et desentralisert prøveprosjekt i samme ordning, sammen med Irma Sukurica, fra Røros og Øystein Myhre fra Os. De har da fått pianotimer med klaverpedagog Mona Spigseth fra NTNU, institutt for utøvende musikk, her på Røros. Dette ga mersmak og Liv Olaug ønsket å prøvespille for ordningen i Trondheim. Her det mange talentfulle unge pianister fra hele Midt-Norge som søker. Nåløyet er trangt, men Liv Olaug lykkes. På kulturskolen på Røros har hun gått hos pianolærer Monica Andersson og Lester Goodwine.

Om Unge musikere

Talentutviklingsprogrammet Unge musikere gir spesielt talentfulle ungdommer opp til 19 år et supplement til undervisningen de mottar på sin lokale musikk- og kulturskole eller videregående skole, eller privatopplæring.

Programmet er beregnet å gi de fremste talentene ekstra utfordringer og muligheter, ut over hva musikk- og kulturskoler eller videregående skoler normalt har mulighet til.

Undervisningstilbudet skal gis i et samarbeid med elevens kultur- og musikkskole, videregående skole (Musikk, dans og drama) eller privatlærer.

Ny styreleder og nasjonalparkforvalter for Femundsmarka og Gutulia

av

Pressemelding fra Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har i vår konstituert nytt styre for verneområdene. Ny leder er Christian Elgaaen, varaordfører i Røros kommune og ny nestleder er Line Storsnes, ordfører i Engerdal kommune. 

Det er opprettet en ny stilling som nasjonalparkforvalter for Femundsmarka og Gutulia, denne har kontorplassering på Skrivargarden i Drevsjø. Sindre Kolstad Valan fra Røros er ansatt i den nye stillingen. Det er allerede en eksisterende forvalterstilling på Røros, lokalisert til Doktortjønna og Kirsten Thyrum innehar denne stillingen.

Andre medlemmer av nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia er:

Olav Røssum representerer Innlandet fylkeskommune, Kari Anita Furunes representerer Trøndelag fylkeskommune, Eva Nordfjell og Inge Even Danielsen representerer Sametinget

Varamedlemmer til styret er: Hilde Fjorden, Terje Langfloen, Charlotte Veland Hoven, Bjørn Einar Salvesen, Marie Kristine Lorentzen og Jarle Jonassen

Nasjonalparkstyret har ansvar for alle saker som gjelder forvaltning og tilrettelegging i Femundsmarka og Gutulia. For tiden jobbes det med ny besøksstrategi for områdene, der en i enda større grad vil ønske velkommen inn til disse flotte verneområdene. 

Vi følger den økende smittesituasjonen i Sverige

av

Pressemelding fra Røros kommune

Kommuneoverlege i Røros kommune, Anne Lajla Westerfjell Kalstad, melder om at antallet smittede med covid-19 i Jämtland og Härjedalen øker. Tall fra svenske Folkhälsomyndigheten viser at smitten har bredt seg fra Östersund til kommunene rundt. Kommuneoverlegen i Røros holder nå tett kontakt med de lokale helsemyndighetene i Funäsdalen.

Myndighetenes reiseråd med hensyn til covid-19 omfatter reiser fra Sverige

Røros kommune forholder seg til de nasjonale reiserådene fra Folkehelseinstituttet og Utenriksdepartementet. På grunn av situasjonen oppfordrer vi til å unngå reise til Sverige, hvis man ikke må.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendig til alle land fram til 20. august 2020. Reiserådet omfatter innreise fra Sverige. Kommer du fra Sverige skal du være i karantene i 10 døgn fra den dagen du kommer til Norge.

UDI gir på sine sider veiledning om rett til innreise for ulike persongrupper, for eksempel rett til innreise for EØS-familiemedlemmer til en norsk borger. Reiserådene kan endre seg raskt. Oppdatert informasjon om gjeldende råd finnes på https://helsenorge.no/koronavirus/reise og https://www.udi.no/om-koronasituasjonen/

Myndighetene har varslet at de innen 15. juni vil vurdere om det kan gjøre unntak for reiser til de nordiske landene.

Sivilforsvarets varslinger tilrettelegges for hørselshemmede

av

Pressemelding fra Flexilarm:

I dag, onsdag 10. juni testes sivilforsvarets varslingssirener. Dette er noe de fleste er blitt vant med, men denne gang tilrettelegges varslingen også for landets hørselshemmede.

Det er lett å tro at ved å varsle via lyd, vil de fleste av oss få med seg flyalarmen. Tall fra Helsedirektoratet viser derimot at 14.5 % av landets befolkning er betydelig hørselshemmet. Dette innebærer at nærmere 700 000 nordmenn vil kunne gå glipp av samfunnskritisk varsling, som flyalarmen er. Tallene vil stige i tiden fremover.

Den 10. juni vil flyalarmen være tilgjengelig som varsling på mobiltelefon for de som ønsker et supplement til den lydbaserte varslingen. Varsling på mobiltelefonen gir hørselshemmede taktil (vibrering) og visuell varsling, noe brukergruppen er avhengig av.

Bak tjenesten står Sandefjordselskapet Flexilarm AS, som med tillatelse fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), har utviklet applikasjonen Flexilarm som kan lastes ned gratis på Google Play og i App Store. Applikasjonen er tilgjengelig for alle som ønsker et supplement til den auditive varslingen.

«Hørselshemmede har behov for visuell og taktil varsling, dette får de ofte via hjelpemidler til bruk i det private rom. Men i det offentlige rom, blir de ofte ekskludert, eller glemt», sier Robert Skarsbakk, daglig leder i Flexilarm.

«Varsling via mobiltelefon er et nyttig supplement, fordi det kan brukes til langt flere typer hendelser som også hørselshemmede trenger å motta på lik linje med hørende, som for eksempel brann og evakuering. Informasjonen som avleveres kan også være mer detaljert, og man kan avgrense varslingsområdet»,  utdyper Skarsbakk

Robert Skarsbakk vokste selv opp med døve foreldre og har kjent på kroppen de utfordringer hørselshemmede står ovenfor når det gjelder å kunne motta viktig informasjon i det offentlige rom. Informasjon som ofte blir gitt via lyd.

Kommunikasjonsrådgiver i Norges Døveforbund, Linda Kvaksrud Hansen sier at, «Denne løsningen er uhyre viktig for en stor gruppe mennesker, som ofte blir ekskludert fra å motta kritisk samfunnsinformasjon. Dette har vært en kampsak for hørselshemmede i en årrekke. Det blir ofte tatt for gitt at publikum får med seg informasjon basert på lyd».

Stemmer fra Trøndelag i ny debattsatsing

av

Pressemelding fra Amedia:

Nå kommer Trønderdebatt, en felles debattplattform for sterke stemmer og meninger fra hele Trøndelag. Bak den historiske satsingen står Trønder-Avisa, Nidaros, Namdalsavisa og Arbeidets Rett.

– Trøndere er meningssterke og liker å debattere. Trønderdebatt.no har som mål å samle og synliggjøre den offentlige samtalen og bidra til en sterkere trøndersk offentlighet, sier de fire redaktørene John Arne Moen, Arne Reginiussen, Kim Riseth og Guri Jortveit. 

Trøndelag ble samlet til ett fylke 1. januar 2018. Trønderdebatt.no kommer 30 måneder senere som et felles torg, en felles møteplass og en felles offentlighet i Trøndelag. – Den offentlige samtalen i fylket er fortsatt svært fragmentert. Derfor tar vi ansvar og skaper en plattform som er Trøndelag verdig, sier ansvarlig redaktør i Nidaros, Arne Reginiussen. 

– Vi skal gjenreise den trønderske debatten, erklærer redaktør i Trønder-Avisa John Arne Moen, som opplyser at Trønderdebatt vil ha faste spaltister fra hele fylket, løfte fram nye stemmer i den trønderske offentligheten, og gi rom for vanlige folk og alle som vil engasjere seg i samfunnsdebatten. – Vi trenger mer enn noen gang en dedikert møteplass for å diskutere de store sakene i Trøndelag. Vi står midt i ei krise, vi har et næringsliv og industri i sterk utvikling, vi har tunge utdannings- og forskningsinstitusjoner, og vi forvalter store naturressurser. Da er det ikke holdbart at Trondheim, Namdalen, Fosen og Røros sitter på hver sin tue og snakker med seg selv, sier Moen. 

Guri Jortveit, ansvarlig redaktør i Arbeidets Rett, gleder seg over den nye debattsatsingen.

– Vi trenger diskusjoner og ordskifte for å utvikle hele Trøndelag. Noen av utfordringene våre er like, mens andre er forskjellige. Gode forslag til løsninger vil også variere ut fra interesser og partiskiller. Nå skal vi samle disse – fra fjellet til kysten – både for å styrke oss regionalt, men også for å bli lagt merke til nasjonalt. Det er utrolig viktig med flere stemmer og flere meninger, og vi gleder oss til å få delta i formidlingen av dette, sier Jortveit. 

Navnet på den historiske debattsatsingen, Trønderdebatt, avspeiler at debattarenaene skal være for og av trøndere. Samtidig som initiativtagerne forventer at stemmene fra Trøndelag skal høres over hele landet og bidra også til å sette viktige spørsmål for trøndere på den nasjonale dagsordenen. Trønderdebatt vil også invitere eksterne skribenter til å mene og utfordre. 

– I Namdalsavisa har vi hatt en levende debatt på våre nettsider i lang tid, og det er noe av det vi ser skaper mest engasjement og er mest lest. Mange av innleggene handler om tema som angår folk også utenfor Namdalen, og vi er veldig glade for at det nå skapes en arena der også folk fra norddelen av fylket kan bli hørt og få fram sin mening. Det er viktig at et så stort område, der store deler av verdiskapningen i Trøndelag skjer, får sin stemme på et regionalt nivå, sier ansvarlig redaktør i Namdalsavisa, Kim Riseth. 

– En slik felles debattplattform for hele Trøndelag har manglet i mange år. Vi er stolte av å kunne bygge opp en ny tjeneste i kjernen av det avisene er til for, nemlig å sikre ytringsfriheten, lede an i samfunnsdebatten og speile det som skjer gjennom folk egne meninger og uttrykk. Gjennom Trønderdebatt skal Trøndelag også bli sett utenfra. Vi har noen spennende spaltister fra andre steder i landet som vil ha som jobb å utfordre oss fra utsiden, sier Arne Reginiussen

Raasten rastah 2020 på Røros er avlyst

av

Pressemelding fra Raasten rastah:

Det er med stor skuffelse vi ser oss nødt til å avlyse årets festival grunnet Covid-19, og restriksjoner som er pålagt arrangør i den forbindelse. Raasten rastah er en internasjonal festival som skal være en kulturell og sosiale møteplass i Saepmie. Styret ser det ikke mulig å gjennomføre Raasten rastah i den form vi kjenner den slik situasjonen er i dag.

Når smittesituasjonen er under kontroll, kan det bli aktuelt å gjennomføre enkeltarrangement fram mot neste festival i 2022. Styret gleder til å ta fatt på planleggingen av disse arrangementene og ny festival i 2022.

SVs landsstyre: Naturen treng eit sterkare vern mot vindkraftutbygging

av

Det har vore ei rask utbygging av vindkraft på land dei siste åra. I løpet av ein kort periode er det gitt 88 konsesjonar. Mange av sakene er konfliktfylte utbyggingar der verken naturen eller lokaldemokratiet blir tatt omsyn til. SVs landsstyre har vedtatt en uttalelse som tar til orde for sterkere vern av naturen mot vindkraftutbygging.

Vedteke av SVs landsstyre 7. juni 2020. 

Arealendringar er den viktigaste årsaka til tap av naturmangfald. Å ta vare på naturen og økosystema er dessutan svært viktig for lagring og opptak av karbon. Dette understrekar at arealendringar må bli tatt på langt større alvor enn i dag. 

Måten vindkraftutbygginga skjer på, er uakseptabel. Vindturbinar blir mange stader sett opp sjølv om dei folkevalde i kommunen ikkje ynskjer det. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) tillet bygging av vindkraftanlegg sjølv om det er gjort feil i saksgangen, krev ikkje konsekvensutgreiing av store endringar, og tillet bygging samtidig med at behandling av dispensasjonssøknader, endeleg godkjenning eller rettssaker er i gang. Slik kan det ikkje fortsetje.

SV krev at regjeringa raskt går gjennom konsesjonane som er gitt men enno ikkje påbyrja, for å finne ut om nokre av desse er gitt på feil grunnlag. Det kan vere at det i ettertid er avdekka manglar i utgreiinga, eller at det har kome til ny og viktig kunnskap om naturen i området. SV krev at utbygginga blir stoppa i alle saker der konsesjon kan vere gitt på ukorrekt eller mangelfullt grunnlag. 

I rundt 20 av dei 88 konsesjonane som er gitt, er bygginga ikkje sett i gang, eller nyleg satt i gang. Ny kunnskap om negative effektar har kome til, og mange av prosjekta har blitt sterkt endra sidan konsesjonen blei gitt. SV stør den lokale motstanden mot desse prosjekta. I alle prosjekt som ikkje er sett i gang må det lagast ny konsekvensutgreiing. 

SV har klare krav til eit nytt konsesjonssystem. Regjeringa har varsla ei stortingsmelding om nytt konsesjonssystem for vindkraft på land. Det eksisterande konsesjonssystemet har lagt lite vekt på dei miljøfaglege vurderingane og lokal kompensasjon for naturinngrep. Miljødirektoratet kom allereie i 2015 med sterk kritikk av saksbehandlinga til NVE. Ei anna klar svakheit ved det gjeldande systemet er at vindkraftanlegg på land er unnateke krava om arealplanlegging i plan- og bygningslova, og dermed overkøyrer kommunale arealplanvedtak. Eit nytt konsesjonssystem må tilfredsstille grunnleggande omsyn til miljø og demokrati. 

I § 108 i Grunnlova står det: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.» SV meiner difor at styresmaktene sine vindkraftplanar i dei samiske områda er ei overkøyring av det samiske urfolket. Reindrifta treng store beiteareal, og reinen trekkjer mellom kyst og innland etter årstidene. 

SV krev at 
– vindkraftutbygging blir underlagt vanlege kommunale prosessar for arealplanlegging etter plan- og bygningslova. Dette vil sikre innbyggarane moglegheit for påverknad og legge til rette for ryddige prosessar der arealavklaringar blir gjort før eventuell konsesjon blir gitt. 

– innbyggarar og interesseorganisasjonar skal bli varsla når sondering mellom kommunen og utbyggar startar opp, og at formelle prosessar då blir sett i gang. 

– ingen nye utbyggingar av vindkraft skal skje i villmarksprega områder, eller på ein slik måte at utbygginga truar utsette naturtypar eller naturmangfaldet. 

– det må bli lagt stor vekt på naturmangfaldet. Naturmangfaldslova må bli lagt til grunn, og miljøforvaltninga må få ei sentral og formalisert rolle. Føre-var-prinsippet skal følgast: Det må ikkje bli gitt konsesjonar i område dersom kunnskapen om naturen ikkje er god nok. 

– konsekvensane for naturleg karbonlagring må inngå i vurderinga av vindkraftanlegg. 

– urfolk sine tradisjonelle næringar må bli gitt eit mykje sterkare vern i prosessane rundt vindkraftutbygging. Representantar for samisk tamreindrift må bli konsultert i framkant når det blir føreslått inngrep som kan påverke drifta deira, det skal arbeidast saman med urfolkets representantar for å unngå at eventuelle vindkraftplaner skadar næringa, og tiltak som påfører næringa skade skal ikkje setjast i verk med mindre dei næringsutøvarane som lir skade av utbygginga gir sitt informerte samtykke. 

– all konsesjonsbehandling av vindkraftutbygging i samiske område må utsetjast inntil rettssituasjonen rundt land og vatn er betre avklart, gjennom behandling av Samerettsutvalget 2. 

– det ikkje blir planlagt nye vindkraftutbyggingar i landområde med sørsamisk tamreindrift. Sørsamisk språk og kultur, som er spesielt sterkt knytt til reindrifta, er kritisk trua og treng eit spesielt vern. 

– det blir stilt strengare krav til innhaldet i konsekvensutgreiingar. Mellom anna må det krevjast klimarekneskap, og det må stillast krav til utgreiingskompetanse og metodar. 

– at energilova blir endra slik at det går klart fram at det kan stillast nye vilkår der det kjem ny kunnskap om negative miljøverknader etter at konsesjon er gitt. 

– det blir stilt strengare krav til eventuell forlenging av tidsfrist for igangsetting. 

– kostnader ved miljø- og naturforringing skal berast av utbyggar. Ved nedlegging må konsesjonsinnehavar fjerne anlegget og føre landskapet tilbake til naturleg tilstand så langt som det er mogleg. 

– sørge for at det blir kravd anleggsbidrag frå dei som utløyser behovet for nye kraftlinjer. 

– støyregelverket må bli endra. Det må vere ei lågare grense for akseptabelt støynivå frå all aktivitet, og det skal ikkje målast som årlege gjennomsnitt, men i kortare tidsintervall. Støymålingar må gjentakast gjennom verksemda si levetid. SV vil også arbeide for at framtidige utbyggingar blir gjort på måtar som er til nytte for, og ikkje skade for, norsk arbeids- og næringsliv. Det må leggast til rette for nærings- og industriutvikling og stillast seriøsitetskrav for å sikre akseptable arbeidsvilkår, særleg i anleggsfasen.

Spent før årets påmeldingsstart for Humanistisk konfirmasjon

av

Pressemelding fra Human-Etisk Forbund Røros Os og Holtålen lokallag:

15 ungdommer valgte Humanistisk konfirmasjon på fjellet i år. Mariann Buås-Hansen, leder i Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen, er spent på årets påmelding etter en annerledes vår for mange. 

–  Da koronakrisen rammet Norge, påvirket det naturligvis årets konfirmasjoner. Her på fjellet var vi så heldige at vi fikk flyttet seremonien til 31. oktober. Det er vi veldig glade for, og derfor gleder vi oss ekstra til høsten i år. 

Nå er det imidlertid noe annet som står høyt på agendaen for lokallagslederen. Konfirmasjonspåmeldingen for 2006-kullet starter nemlig på onsdag 10. juni.  

En mulighet til å utforske hva man står for 

Humanistisk konfirmasjon er en mulighet for unge til å finne ut av hva de står for, og hva som er viktig for dem. Det gjør de gjennom et kurs, som blant annet tar opp temaene humanisme, identitet og kritisk tenkning. Kurset avsluttes med en høytidelig seremoni der familie og venner er gjester. 

–  Det er de foresatte som må melde på sin konfirmant, og her på fjellet åpner påmeldingen 10. juni, forteller Buås-Hansen. Påmeldingen starter allerede 2. juni for medlemmer i Human-Etisk Forbund. 

For alle, uansett livssyn

–  Alle ungdommer som ønsker det kan velge Humanistisk konfirmasjon, uavhengig av eget eller foresattes livssyn. Man behøver ikke være medlem av Human-Etisk Forbund for å delta på Humanistisk konfirmasjon, presiserer Buås-Hansen. 

Etiske dilemma og tankeeksperiment 

På konfirmasjonskurset deltar konfirmantene i øvelser hvor de utfordres til å ta stilling til etiske dilemmaer. Er alle mennesker like mye verdt? Hvordan kan vi vite hva som er rett og galt? Dette er spørsmål som sjeldent snakkes om i det daglige eller på skolen, og som de får mulighet til å undersøke og utforske. 

–  Kursene ledes av engasjerte frivillige kursledere, som har fått god opplæring. Mange kursledere i Human-Etisk Forbund er kursledere for våre konfirmanter år etter år, sier Buås-Hansen. 

Fakta:

  • Humanistisk konfirmasjon består av et kurs om bl.a. temaene humanisme, identitet og kritisk tenkning, og avsluttes med en høytidelig seremoni. 
  • Seremonien i Storstuggu er 29. mai og 2021.
  • Humanistisk konfirmasjon 2021 koster 3800 kr. Hvis minst én foresatt er medlem i Human-Etisk Forbund er prisen 2500 kr. 
  • Påmeldingen åpner 2. juni for medlemmer i Human-Etisk Forbund, og 10. juni for alle.
  • Les mer på human.no

PopQuiz Online på lørdag

av

Pressemelding fra Solheim Pensjonat:

I koronatider må ting gjøres litt annerledes enn før, og med noe er det letter enn med annet..Til tross for at vi har vært inne på tanken, har vi enda ikke prøvet ut online overnatting;-), men nå bygynner ting så smått å normalisere seg litt, og vi har allerede tatt imot forsommerens første gjester! Huset har ellers stått mer eller mindre tomt siden den 12. mars, da avbestillingene rydde inn på rad og rekke, og nye etterspørseler uteble så å si over natta. Unntatt noen tilreisende arbeidsfolk som leid seg rom, og sporadisk besøk av rundvaskende solheimdamer, har det altså vært lite liv på pensjonatet i det siste. 

Når inntektene uteblir men utgiftene fortsetter å komme, er det inderlig godt å ha støttespillere som skjønner situasjonen og som gir nødvendig støtte! Uten utsatte betalingsfrister fra leverandører og økonomiske tilskudd fra staten og Rørosbanken sitt næringsfond, ville ting sett virkelig ille ut.. Når vi i tillegg har aldri sviktende PopQuizmaster Rune Ødegaard med på laget som på eget initiativ hiver seg rundt å fikser det som skal til for å kunne kjøre Solheim PopQuiz online, da får man trua på at #Altblirbra da!


Historiens første Solheim PopQuiz Online ble med bravur gjennomført lørdagen den 9. Mai, og ikke mindre enn 17(!!!) lag fra inn- og utland logget seg inn og ble med på begivenheten, i tillegg til enda flere enkeltpersoner som fulgte med uten å delta, men som fikk et strålende soundtrack til aftenen.


Rune med hjelper Petter Holstad Wright fra laget «Young & Restless», som ved flere tilfeller har tatt turen fra Tigerstaden til Røros og Solheim for å gi de lokale popquizlagene litt utabygds motstand, ordnet alt så pent og fint og ryddig på skjermen at til og med lag Grønnflekken bestående av to Solheimdamer uten annen lagtillhørighet, kom seg igjennom, ikke med hedern i behold, men med ønske om at ting etterhvert normaliserer seg slik at vi kan få komme tilbake bak disken hvor vi hører bedre hjemme..


På lørdag er det dags igjen, og vi håper at enda flere finner veien ut til cyberspace, hvor vi er en fin gjeng som venter på dere med glimrende musikk og fiktiv bar! Rune er da på plass igjen i studio i Oslo, og alle nødvendige instrukser som trengs for å kunne delta med et lag blir gitt i forkant av selve quizen. Når sommeren har passert og vi er kommet oss et litet stykke inn i september, håper vi at vi igjen kan velkomne til ordinær runde på plats på Solheim. Vi er spente på ukene fremover og på om folk finner veien til Røros i desse tider, men siden det dagligen plinger inn bookinger tillater vi oss å være en smule optimistiske; og kanskje er det faktisk en fordel å være en liten aktør akkurat nå? Hursomhelst gleder vi oss stort til å igjen få velkomne liten og stor til godt, gammeldags pensjonatopphold!

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.