Kulturminnefondet lanserer støtte til veteranbiler

Pressemelding fra Kulturminnefondet

Neste år inkluderer Kulturminnefondet rullende kulturminner som veteranbiler og -busser i sin tilskuddsordning, til jubel fra Kulturvernforbundet.

– Kulturminnefondet har fått mange henvendelser og flere søknader om støtte til rullende materiell, forteller styreleder Tine Sundtoft.

Bakgrunnen er et ønske om å sidestille rullende og bevegelig materiell med flytende kulturminner, som båter og fartøy, som i dag kan søke Kulturminnefondet som støtte. Styret i Kulturminnefondet har derfor enstemmig besluttet å etablere et prøveprosjekt for rullende og bevegelige kulturminner.

– Anerkjennelse

Kulturvernforbundet, som blant andre har Rutebilhistorisk forening, Norsk Jernbaneklubb og Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber som medlemmer, har arbeidet i mange år for at bevegelige kulturminner skal inkluderes i tilskuddsordninger.

– Dette er en sterk anerkjennelse av disse kulturminnenes betydning og de tusenvis av frivillige som jobber med å bevare, istandsette og tilgjengeliggjøre historiske kjøretøy og transportmidler. Historien til disse kulturminnene er også historien om det moderne Norge. Det er derfor svært gledelig at Kulturminnefondet nå etablerer denne ordningen som vi og flere av våre medlemsorganisasjoner har etterspurt i lang tid, sier en glad generalsekretær i Kulturvernforbundet, Toril Skjetne.

Politisk utvikling

I stortingsmelding 16 (2019-2020) om kulturmiljø legges det frem nye mål i kulturminnepolitikken, som vektlegger engasjement, bærekraftig utvikling og bevaring av kulturmiljø i et større perspektiv.

– Den nye stortingsmeldingen på kulturminnefeltet vender seg mer mot helhetlige kulturmiljø, og med denne utviklingen åpner vi for et prøveprosjekt med støtte til rullende materiell, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet har hatt tett dialog med Klima- og miljødepartementet om nyorienteringen.

– Vi er også glad for at kulturmiljømeldingen peker på at det ikke eksisterer gode nok tilskuddsordninger for de rullende kulturminnene, og at regjeringen i oppfølgingen av meldingen vil se nærmere på hvordan slike tilskuddsordninger skal utformes. Prøveprosjektet til Kulturminnefondet er et viktig skritt i riktig retning, legger Skjetne i Kulturvernforbundet til.

Prøveordning

Støtte til rullende kulturminner er et prøveprosjekt med oppstart 1. januar 2021, og ordningen skal evalueres etter ett års varighet. Rullende og bevegelig materiell omfatter et bredt spekter når det gjelder type, alder og historikk, og i søknadsbehandlingen kommer Kulturminnefondet til å se på følgende forutsetninger:

  • Del av kulturmiljø
  • Allmenn tilgjengelighet
  • Alder, historikk og opprinnelig samt ny bruk
  • Opprinnelighet og norsk brukshistorie

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud som gir private eiere og frivillige organisasjoner økonomisk støtte til bevaring av verneverdige kulturminner. Målet er at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og kan benyttes i fremtidig opplevelse, utvikling og verdiskaping. Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, og søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no.

+ Riksteateret kommer

Riksteatret skal på turné og vise teater kommende høst. Dette vil skje med nødvendige smittevernstiltak, innenfor Regjeringens begrensninger på 200 publikummere og med nødvendig avstand. Men teaterforestillinger skal det bli for både store og små, på 74 kulturhus over hele landet.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.

På Riksteatret har prøvene pågått en stund allerede, og ulike måter å formidle teater til hele Norges befolkning kommende høst, har vært utredet.  Nå er det gitt klarsignal om at teatret kan vise sine forestillinger på kulturhus over hele landet, dog med maksimalt 200 publikummere i salen.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.  -Folk vil ha levende kunst og vi er det eneste teatret som kan gjøre det mulig, uansett hvor i landet de bor!

Nøst mener at Riksteatret har en viktig rolle å fylle etter at samfunnet har vært lukket i flere måneder.  -Riksteatret ble opprettet for å være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenreisningen av nasjonen etter siste krig.  Nå skal vi være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenåpningen av hele landet, sier han.  Han presiserer at selv om det er åpnet for 200 personer,  gjelder fortsatt 1-metersregelen.  Det betyr at flere saler rundt om i landet kun kan ha et femtitalls publikummere i salen.  -Det sier seg selv at ingen kan eller vil reise rundt med så lave billettinntekter, men Riksteatrets samfunnsoppdrag tilsier at vår virksomhet er mer enn bare økonomisk motivert, sier Arne Nøst.

Nasjonalskatten «Peer Gynt» av Henrik Ibsen med Anders Baasmo i tittelrollen, skal til høsten på turne til hele landet.  Riksteatret ønsker med denne å lage en forestilling for alle, enten man er Ibsen-kjenner eller har sitt første møte med Ibsens klassiker.  –Jeg har alltid hatt lyst til å spille Peer Gynt, sier Anders Baasmo. – Hvis vi gjør det på den riktige måten, tror at jeg at vi kan komme nærmere kjernen, nærmere det stykket egentlig handler om. Jeg håper vi kan lage en forestilling som gjør at folk kan kjenne igjen mer av seg selv i Peer.  Med seg i turnébussen får han Gisken Armand, Ola G. Furuseth, Jan Sælid og Thea Vaulen, mens Ole Anders Tandberg har regi. 

Med «Pust» av den britiske dramatikeren Duncan Macmillan, byr Riksteatret på en moderne kjærlighetshistorie med Kamilla Grønli Hartvig og Axel Bøyum i rollene. Regien er ved Marie Blokhus og Ingrid Olava står bak musikken.  I en serie lynraske scener blir historien fortalt, gjennom en samtale som varer livet ut. Det handler om de små og store valgene vi gjør i livene våre.  Duncan Macmillan har selv beskrevet stykket som en blanding av «stand up», dans og en brytekamp.  Mange vil for øvrig huske Axel Bøyum fra TV-seriene Heksejakt, Heimebane og Øyevitnet, mens Kamilla Grønli Hartvig er aktuell i den norske TV-serien Ambassadøren.

Hip hop-forestillingen «Blokk til blokk» med Don Martin, Fela og Castro ble en stor suksess på Det Norske Teatret, og skal nå på turne med Riksteatret.  Hvor du kommer fra er ikke bare et sted du ikke har valgt, det er også med på å gjøre deg til den du er. Blokk til blokk er en konsertforestilling om å komme dit du er, ikke på grunn av, men på tross av. «En opplevelse som er større enn en konsert og rikere enn en vanlig forestilling» skrev Aftenposten og belønnet forestillingen med terningkast 5.

Astrid Lindgrens eventyrlige klassiker «Mio, min Mio» er historien om den foreldreløse gutten som blir prins Mio. En storslått og vakker fortelling om savn og ensomhet, vennskap og ondskap og det sterke båndet mellom barn og foreldre.  Forestillingen i Hilde Brinchmanns regi fikk Heddaprisen 2019 for «Årets beste barneforestilling».

Det Andre Teatret har markert seg som et av de mest lekne og innovative teatrene her i landet. Nå legger de ut på veien sammen med Riksteatret, med forestillingen «Verdens nest kuleste forestilling».  I samarbeid med publikum skal de lage historiens beste show for hele familien, der små og store får være med på å bestemme hva som skal skje.  Ingen forestillinger blir like, men Det Andre Teatret og Riksteatret lover at alle blir like morsomme og garanterer en «underholdningsbombe».

Riksteateret kommer på besøk til Storstuggu på Røros to ganger i løpet av høsten 2020. Søndag 18. oktober vises forestillingen «Pust», og fredag 27. november viser Riksteateret «Verdens nest kuleste forestilling». Riksteateret kommer også på to Rørosbesøk vinteren 2021. Fredag 22. januar med forestillingen «Mio, min Mio», og onsdag 3. februar vises «Peer Gynt».

Over ni av ti skal være turist i eget land i sommer

Pressemelding fra NAF og DNT

En fersk undersøkelse bekrefter at dette blir den store norgesferie-sommeren og at folk velger bilen for å komme seg rundt. – Nordmenn fortjener en trygg og inspirerende sommerferie etter en vår med koronarestriksjoner og bekymringer. Det ønsker vi å bidra til, sier generalsekretær Dag Terje Solvang i DNT og administrerende direktør Stig Skjøstad i NAF.

NAF og DNT samarbeider for trygge og inspirerende feriereiser i Norge i sommer. NAF-sjef Stig Skjøstad (t.v) og generalsekretær i DNT Dag Terje Solvang

To av landets største medlemsorganisasjoner, NAF (Norges Automobil-Forbund) og DNT (Den Norske Turistforening), går i sommer sammen for å hjelpe alle som ønsker å oppleve Norge, både langs vei og sti. 

I en fersk landsrepresentativ undersøkelse Norstat har gjennomført for NAF og DNT svarer 94 prosent at de i hovedsak skal tilbringe sommerferien i Norge. Og det er bilen som får oss ut på tur: 72 prosent skal reise med bil, og i tillegg kommer fem prosent til å reise med bobil og campingvogn.

Mange skjulte perler
Nesten halvparten oppgir at trengsel og slitasje på de mest kjente turiststedene kan bli en utfordring i sommer. DNT og NAF er ikke bekymret for at det blir et problem, men ser at det er en fordel hvis vi fordeler oss utover landet når vi skal være turister i eget land.

– Norge er full av skjulte perler. Fraværet av utenlandske turister gjør at plass ikke blir et problem. Men det er bra hvis vi sprer oss utover og flere områder får norgesturister på besøk i sommer, både for naturens bærekraft og for den økonomiske bærekraften i lokalsamfunnene, sier Solvang i DNT.

NAF og DNT har gått sammen om en rekke felles anbefalte turforslag i hele landet, til inspirasjon og nytte for alle som skal ut norgesferie.

– Omveier er ofte snarveier til gode opplevelser sier vi i NAF, i hvert fall når det gjelder ferieturene. Når veien er målet har vi tid til å stoppe opp og søke nye opplevelser og inntrykk, sier Skjøstad i NAF.

Bekymret for klimautslipp
NAF og DNTs turforslag inneholder nyttig informasjon om hvor du får ladet elbilen på ferien. En av fire er bekymret for økt klimautslipp fra biltransport denne sommeren. 15 prosent mener mangel på ladestasjoner kan bli en utfordring.

– Vi ønsker å bidra til at folk kan reise bærekraftig, selv om færre på grunn av koronautbruddet velger kollektivtransport denne sommeren. Derfor er det svært positivt at vi gjennom samarbeidet med NAF får vist frem mange elbilvennlige turforslag i hele landet, fremhever Solvang i DNT.

Også Skjøstad i NAF er glad for at de kan bidra til å gjøre bilferier med elbil lettere.
– Det er en utfordring med for få ladestasjoner mange steder i landet. Derfor vil vi, i samarbeid med fem lokale kraftselskaper i nord og sykkelrittet Artic Race of Norway, utplassere tre mobile ladestasjoner på populære turdestinasjoner i Nord-Norge, sier Skjøstad.

+ Naturen eksploderer i farger

Pressemelding fra Norsk Botanisk Forening:

Sommerferien er rett rundt hjørnet og naturen eksploderer i farger og dufter. I år vil de aller fleste nordmenn feriere i eget land, og mange vil benytte sommerferien på å oppdage den ville norske naturen. Men hvor mye kan egentlig Ola Nordmann om det han møter under årets fjelltur med familien? I dag, søndag 14. juni feires «Villblomstenes dag» og Norsk Botanisk Forening inviterer alle til å bli bedre kjent med våre ville vakre vekster.

1 av 4 blomsterarter i Norge står på rødlista og er i fare for å forsvinne. 80% av blomsterengene har forsvunnet i løpet av de siste 100 årene. Naturen er i trøbbel, og FN roper varsku om tap av natur verden over. For å bremse denne negative utviklingen jobber Norsk Botanisk Forening med å øke kunnskapsnivået blant befolkningen om det fantastiske mangfoldet av villblomster som finnes i Norge. Et av tiltakene er det årlige fellesnordiske samarbeidsprosjektet «Villblomstenes dag», som i år går av stabelen søndag 14. juni.

– Man vil ikke bevare noe man ikke elsker, og man kan ikke elske noe man ikke kjenner. Jeg tror de fleste forbinder sommeren med blomstrede veikanter og plukking av markblomster. I en tid hvor vi står i fare for å miste drøye 25 % av alle blomsterarter er det ekstra viktig å oppleve magien før den forsvinner, forteller Jeanette Viken, Botaniker og organisasjonsrådgiver for Norsk Botanisk Forening.

– Noen planter skifter farge etter at de har hatt besøk av en pollinator, andre planter har mønster, eller til og med landingsstriper for å vise humler og bier veien inn i matfatet. Blomstenes hemmelige verden er utrolig og med disse blomstervandringene håper vi at flere får åpnet øynene sine for hvor utrolig vakker og intrikat den ville naturen er, sier hun.

Oversikt over planlagte turer og mer info kan finnes på www.villblomstenesdag.no 

Oline får Bergstadstipendet

Pressemelding fra Røros kommune:

Hvert år deler Røros kommune ut Bergstadstipendet. Årets Bergstadstipend tildeles Oline Bergebakken Sundt!

Illustratør og kunstner

Oline Bergebakken Sundt er 24 år, født og oppvokst på Røros. Hun har studert i Trondheim og Perth i Australia, som har resultert i en bachelor i illustrasjon og kunst. I dag har Oline flyttet tilbake til Røros.

Utstilling er målet

Oline ønsker å bruke stipendet til å realisere en drøm om ei utstilling hun har jobbet med siden 2018. Hun ønsker å vise hva Røros betyr for henne, og tanken bak utstillingen er som hun selv sier:

«Jeg vil få frem at selv om Røros består av gamle værbitte bygg, så står de fremdeles og viser til en historie som ikke bør viskes ut».

Røros etter regn

Tittelen på utstillingen vil være «Røros etter regn». Oline er fascinert over fargene på Røros, og stillheten som senker seg etter en regnskur.

«Dette er veldig stemningsfullt,» sier hun.

Utstillingen vil bestå av bilder malt i akryl, og vil være klar i løpet av 2020. Dette vil være Olines første utstilling.

Røros kommune gratulerer med velfortjent Bergstadstipend!

Om Bergstadstipendet:

Kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid er knyttet til Rørosdistriktet kan søke stipendet. Det er formannskapet i Røros kommune som vedtar hvem som skal få Bergstadstipendet.

Blåmåka – en sirkusbuss til å bli glad av

Pressemelding fra Røros kommune:

Brekken lokal- og oppvekstsenter, Kvitsanden barnehage og Glåmos oppvekstsenter hadde torsdag 11. juni besøk av teatertroppen The Flying Seagulls Norge. I samarbeid med Turnéteatret i Trøndelag, har de den siste tiden reist rundt i hele Trøndelag med bussen «Blåmåka».

Mål: spre lek, latter og glede!

Bakgrunnen for prosjektet presenter de på følgende måte:

«Ettersom tiltakene for å bremse spredning av korona-viruset ikke tillater forestillinger, har The Flying Seagulls Norge lurt på hvordan de kan spre litt lek, latter og glede til barn og unge. Heldigvis dukket sirkusbussen Blåmåka opp. Med Blåmåka kan vi reise rundt og lage show rett utenfor vinduene der folk er, og alle kan holde trygg avstand til hverandre». 

Tilbudet ble veldig godt mottatt, og som de sa ved Kvitsanden barnehage:

«Dette var til å bli glad av!»  

Liv Olaug tatt opp på Unge Musiker-ordningen ved NTNU

Pressemelding fra Røros Kulturskole:

Vi er stolt av å kunne melde at vår pianoelev Liv Olaug Fevik Prøsch er tatt opp på Unge musiker-ordningen ved NTNU.

Liv Olaug, 17 år, har gått i kulturskolen siden hun var 8 år og spilt piano. I vinter har hun deltatt på et desentralisert prøveprosjekt i samme ordning, sammen med Irma Sukurica, fra Røros og Øystein Myhre fra Os. De har da fått pianotimer med klaverpedagog Mona Spigseth fra NTNU, institutt for utøvende musikk, her på Røros. Dette ga mersmak og Liv Olaug ønsket å prøvespille for ordningen i Trondheim. Her det mange talentfulle unge pianister fra hele Midt-Norge som søker. Nåløyet er trangt, men Liv Olaug lykkes. På kulturskolen på Røros har hun gått hos pianolærer Monica Andersson og Lester Goodwine.

Om Unge musikere

Talentutviklingsprogrammet Unge musikere gir spesielt talentfulle ungdommer opp til 19 år et supplement til undervisningen de mottar på sin lokale musikk- og kulturskole eller videregående skole, eller privatopplæring.

Programmet er beregnet å gi de fremste talentene ekstra utfordringer og muligheter, ut over hva musikk- og kulturskoler eller videregående skoler normalt har mulighet til.

Undervisningstilbudet skal gis i et samarbeid med elevens kultur- og musikkskole, videregående skole (Musikk, dans og drama) eller privatlærer.

Ny styreleder og nasjonalparkforvalter for Femundsmarka og Gutulia

Pressemelding fra Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har i vår konstituert nytt styre for verneområdene. Ny leder er Christian Elgaaen, varaordfører i Røros kommune og ny nestleder er Line Storsnes, ordfører i Engerdal kommune. 

Det er opprettet en ny stilling som nasjonalparkforvalter for Femundsmarka og Gutulia, denne har kontorplassering på Skrivargarden i Drevsjø. Sindre Kolstad Valan fra Røros er ansatt i den nye stillingen. Det er allerede en eksisterende forvalterstilling på Røros, lokalisert til Doktortjønna og Kirsten Thyrum innehar denne stillingen.

Andre medlemmer av nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia er:

Olav Røssum representerer Innlandet fylkeskommune, Kari Anita Furunes representerer Trøndelag fylkeskommune, Eva Nordfjell og Inge Even Danielsen representerer Sametinget

Varamedlemmer til styret er: Hilde Fjorden, Terje Langfloen, Charlotte Veland Hoven, Bjørn Einar Salvesen, Marie Kristine Lorentzen og Jarle Jonassen

Nasjonalparkstyret har ansvar for alle saker som gjelder forvaltning og tilrettelegging i Femundsmarka og Gutulia. For tiden jobbes det med ny besøksstrategi for områdene, der en i enda større grad vil ønske velkommen inn til disse flotte verneområdene. 

Vi følger den økende smittesituasjonen i Sverige

Pressemelding fra Røros kommune

Kommuneoverlege i Røros kommune, Anne Lajla Westerfjell Kalstad, melder om at antallet smittede med covid-19 i Jämtland og Härjedalen øker. Tall fra svenske Folkhälsomyndigheten viser at smitten har bredt seg fra Östersund til kommunene rundt. Kommuneoverlegen i Røros holder nå tett kontakt med de lokale helsemyndighetene i Funäsdalen.

Myndighetenes reiseråd med hensyn til covid-19 omfatter reiser fra Sverige

Røros kommune forholder seg til de nasjonale reiserådene fra Folkehelseinstituttet og Utenriksdepartementet. På grunn av situasjonen oppfordrer vi til å unngå reise til Sverige, hvis man ikke må.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendig til alle land fram til 20. august 2020. Reiserådet omfatter innreise fra Sverige. Kommer du fra Sverige skal du være i karantene i 10 døgn fra den dagen du kommer til Norge.

UDI gir på sine sider veiledning om rett til innreise for ulike persongrupper, for eksempel rett til innreise for EØS-familiemedlemmer til en norsk borger. Reiserådene kan endre seg raskt. Oppdatert informasjon om gjeldende råd finnes på https://helsenorge.no/koronavirus/reise og https://www.udi.no/om-koronasituasjonen/

Myndighetene har varslet at de innen 15. juni vil vurdere om det kan gjøre unntak for reiser til de nordiske landene.

Sivilforsvarets varslinger tilrettelegges for hørselshemmede

Pressemelding fra Flexilarm:

I dag, onsdag 10. juni testes sivilforsvarets varslingssirener. Dette er noe de fleste er blitt vant med, men denne gang tilrettelegges varslingen også for landets hørselshemmede.

Det er lett å tro at ved å varsle via lyd, vil de fleste av oss få med seg flyalarmen. Tall fra Helsedirektoratet viser derimot at 14.5 % av landets befolkning er betydelig hørselshemmet. Dette innebærer at nærmere 700 000 nordmenn vil kunne gå glipp av samfunnskritisk varsling, som flyalarmen er. Tallene vil stige i tiden fremover.

Den 10. juni vil flyalarmen være tilgjengelig som varsling på mobiltelefon for de som ønsker et supplement til den lydbaserte varslingen. Varsling på mobiltelefonen gir hørselshemmede taktil (vibrering) og visuell varsling, noe brukergruppen er avhengig av.

Bak tjenesten står Sandefjordselskapet Flexilarm AS, som med tillatelse fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), har utviklet applikasjonen Flexilarm som kan lastes ned gratis på Google Play og i App Store. Applikasjonen er tilgjengelig for alle som ønsker et supplement til den auditive varslingen.

«Hørselshemmede har behov for visuell og taktil varsling, dette får de ofte via hjelpemidler til bruk i det private rom. Men i det offentlige rom, blir de ofte ekskludert, eller glemt», sier Robert Skarsbakk, daglig leder i Flexilarm.

«Varsling via mobiltelefon er et nyttig supplement, fordi det kan brukes til langt flere typer hendelser som også hørselshemmede trenger å motta på lik linje med hørende, som for eksempel brann og evakuering. Informasjonen som avleveres kan også være mer detaljert, og man kan avgrense varslingsområdet»,  utdyper Skarsbakk

Robert Skarsbakk vokste selv opp med døve foreldre og har kjent på kroppen de utfordringer hørselshemmede står ovenfor når det gjelder å kunne motta viktig informasjon i det offentlige rom. Informasjon som ofte blir gitt via lyd.

Kommunikasjonsrådgiver i Norges Døveforbund, Linda Kvaksrud Hansen sier at, «Denne løsningen er uhyre viktig for en stor gruppe mennesker, som ofte blir ekskludert fra å motta kritisk samfunnsinformasjon. Dette har vært en kampsak for hørselshemmede i en årrekke. Det blir ofte tatt for gitt at publikum får med seg informasjon basert på lyd».