Pressemelding

Pressemelding:

Fire nye samiske ungdommer er nå valgt ut som veivisere for skoleåret 2020/2021. Hvem disse er, offentliggjøres på Márkomeannu sitt alternative festivalhelg i SALT, Oslo fredag 24.juli klokken 19:30.

Etter et år som Samiske veivisere skal Aina Nordfjell, Inga Solberg Åhren, Håkon Mudenia og Maila Risten Bongo Dikkanen gi stafettpinnen videre til fire nye samiske ungdommer. De nye blir det 17. kullet samiske veivisere.

–          Jeg er veldig takknemlig for dette året, og har fått oppleve og lære mye. Dette året ble jo veldig spesielt da alle reisene våre til skoler i hele vår ble avlyst på grunn av koronaviruset, men vi har holdt foredrag digitalt, som også har vært populært. Veiviseråret handler om så mye mer enn bare reising, sier Maila Risten Bongo Dikkanen, Samisk veiviser for skoleåret 2019/2020.

Offentliggjøringen av de nye veiviserne skjer på SALT Art&Music i Oslo. Márkomeannu arrangerer alternativ festival i Oslo, med en publikumsgrense på 200 personer, da den opprinnelige festivalen ble avlyst. Rektor ved Samisk Høgskole, Laila Susanne Vars og statssekretær i Kunnskapsdepartementet Anja Johansen deltar på offentliggjøringen.

Etter offentliggjøringen skal de gamle veiviserne lede festivaldeltagerne gjennom fredagens konsertkveld med Marja Mortensson, Kajsa Balto og DJ iDJa & Åvla. Lørdag skal de nye veiviserne gjøre det samme, og da spiller KEiiNO og DJ Niilas. 

–          Vi vet enda ikke hvem de nye veiviserne er, men vi skal tilbringe dagene i Oslo sammen med dem. De blir jo «kastet ut i det», slik vi også ble i fjor, når de skal være konferansierer under lørdagens konserter, så vi skal gi dem noen tips, sier Håkon Mudenia, samisk veiviser for skoleåret 2019/2020.

Formidling av ungdom til ungdom

Ordningen Samiske veivisere har eksistert siden 2004 og drives av Samisk høgskole og finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Veiviserne gjennomfører studiet «Samisk kultur- og samfunnskunnskap». Deretter starter reisene rundt til videregående skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere om samisk kultur og samfunn.

Samisk Høgskole følger nasjonale retningslinjer og restriksjoner. Vi gjør til enhver tid grundige vurderinger i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger. Dersom smittesituasjonen i Oslo og Norge forverres, gjennomføres ikke offentliggjøringen slik. Vi har alternative planer for offentliggjøringen klar og er forberedt til å gjøre endringer for å ta hensyn til smittesituasjonen og nasjonale rettningslinjer om det blir nødvendig, sier Anne Britt Klemetsen Hætta, instituttleder ved Samisk Høgskole.

Pressemelding fra Dyrebeskyttelsen Norge:

Dyrebeskyttelsen Norge anmoder nå alle dyreeiere til å sjekke at informasjonen på ID-chipen er korrekt før de reiser på ferie, i tilfelle familiedyret skulle komme på avveie. De som ikke har ID-merket dyret sitt burde gjøre dette før de reiser hjemmefra.

Mange nordmenn må belage seg på å feriere i Norge i år, grunnet de pågående korona-restriksjonene. Dette åpner opp for at mange flere tar med seg familiedyret på turen. Skulle dyret forsvinne, er det svært viktig at man kan spore opp eier via ID-chipen om noen finner dyret ditt.

Gjør gjenforening enklere

Hvert år kommer svært mange familiedyr, som hund og katt, på avveie. Ifølge Dyrebar.no, er over 3000 familiedyr registrert savnet ved inngangen til juli-måned. I saker hvor noen finner dyr som er ID-merket, er det lett å spore opp eier via kontaktinformasjonen man finner ved å lese av chipen.

– Alle dyr kan ID-chippes og om du ikke har chippet dyret ditt må du forte deg å gjøre det før ferien. Vi vet at dyr kommer på avveie i ferien og at uhell skjer selv om man passer godt på. sier Åshild Roaldset veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen Norges 27 lokalavdelinger redder hvert år tusenvis av hjemløse dyr. De fleste av disse er katter, og mange av kattene kan være bortkomne hjemmefra. Uten ID-merking er det svært vanskelig å spore opp eier. Friske dyr som ikke er ID-merket, vil etter hvert bli omplassert til et nytt hjem.

Feilregistreringer fører til problemer

Politi, vektertjenester og våre lokalavdelinger kommer jevnlig over dyr som er ID-merket, men har utilstrekkelig eller manglede registrering i DyreID-registeret. Dette kan komme av flere årsaker, blant annet at eier har ny kontaktinformasjon som de ikke har varslet om til DyreID, eller at de har ID-chip fra utlandet eller i et annet register.

– Før man reiser på ferie må man sjekke at kontaktinformasjonen stemmer i DyreID. Det er viktig for dyret at eier kan spores raskt, spesielt når dyr blir påkjørt eller trenger veterinærbehandling av andre grunner. Om man ikke greier å finne eier til et skadet dyr vil det i verste fall medføre at dyret blir avlivet. Det viser seg at dyr som ikke er ID-merket i praksis mangler rettsvern, sier Roaldset.

ID-merk dyret ditt i dag!

Å ID-merke familiedyret er en engangsinvestering i god dyrevelferd. ID-chipen fungerer som et eierbevis og øker dyrets rettsvern. Ifølge DyreID blir cirka 70 prosent av hundene ID-merket allerede som valp. Det er imidlertid altfor få katter som ID-merkes i løpet av sin levetid, hvor godt under halvparten av alle landets katter er ID-merket. 

– Det er en skam at vi ikke har lovpålagt ID-merking allerede. ID-merking plasserer ansvaret for dyrevelferden der det hører hjemme; hos dyreeier. Hvordan noen kan motsette seg at dyreeier skal ansvarliggjøres i forhold til dyrene de eier er helt uforståelig og viser at myndighetene mangler forståelse for omfanget av problemet med hjemløse dyr, sier Roaldset.

I Trøndelag er det 208 dyr som er registrert savnet. 160 dyr er funnet, og eier er ukjent. 368 totalt antall registrerte dyr på rømmen.

I sommer skal ekstra mange på bilferie i eget land. Dermed øker risikoen for trafikkulykker på planovergangene. Pål Buset jobber med holdningsskapende arbeid i Bane NOR og er bekymret for at liv kan gå tapt i sommer.

– Vi frykter at det kan smelle på planovergangene i sommer. Mens fastboende kjenner farene, er det mange som ikke er klar over at tog ikke oppfører seg som andre kjøretøy. Toget kan verken bråbremse eller svinge unna. Det kommer fort og nesten lydløst. Derfor er det viktig å være ekstra varsom når en planovergang skal krysses, sier Pål Buset.

Alle planoverganger på offentlig vei er sikret med for eksempel bomanlegg. På private småveier finnes derimot usikrede planoverganger. Disse veiene går blant annet til fritidsboliger eller gårdsbruk som fra gammelt av ligger på andre siden av jernbanen fra hovedveien. Det er 249 usikrede planoverganger i daglig bruk på private småveier i Norge. Halvparten av disse ligger langs Rørosbanen og Solørbanen.

– Den som skal krysse en planovergang har et soleklart ansvar for å ha respekt for toget og følge trafikkreglene, sier Pål Buset.

Det er 1.664 planoverganger på banestrekninger som har togtrafikk. Det er fire hovedtyper av planoverganger:

• Offentlig: 440 stk planoverganger på offentlig vei med teknisk sikring som bom og varsling.
• Privat: 249 stk usikrede private planoverganger på privat vei i daglig bruk av motorkjøretøy.
• Næring: 720 stk til jordbruk og skogbruk med grind og skilt
• Gangvei: 255 stk gangvei og/eller båsgrind, stengt for biltrafikk

Bane NOR ønsker færre planoverganger og jobber kontinuerlig med å legge dem ned. Målet er at usikrede planoverganger skal vekk innen 2028. Hvert år de siste årene er det fjernet ca 25 planoverganger. De blir som regel erstattet av alternative veier, underganger eller blir stengt etter avtale med grunneiere.

Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.

Pressemelding Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd

Tross Covid-19 utbruddet har Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd hatt stor aktivitet den siste tiden. Vår arbeidsgruppe for næringsutvikling har kommet i mål med en rekke næringsutviklingsprosjekter for regionen. Etter gjennomgang av prosjektene på rådsmøte 9. juni vedtok styret i Trøndelag Sør at prosjektene bevilges kr 690 000,- over rådets næringsfond i styremøte 17.juni.

Vi er glade for at vårt arbeid med næringsutvikling nå bærer frukter. Arbeidsgruppa har utviklet prosjekter med utgangspunkt i regionens naturlige fortrinn og rådets vedtatte satsingsområder. Blant prosjektene som innvilges støtte er satsinger som retter seg mot regions lokalmat- og reiselivsnæring.

Konstituerende møte i Kompetanseforum Trøndelag Sør gikk av staben 14.mai. Forumet skal rådgi Trøndelag Sør i saker knyttet til kompetanse og utdanning. I første omgang får Kompetanseforum Trøndelag Sør i oppgave å peke ut retning for kompetansehevende prosjekt for regionen i tilknytning til KMDs utlysning av midler til prosjektet «Kompetansepiloter».

Region Trøndelag Sør er et strategisk knutepunkt for viktige godstransportårer på veg og bane. NTP anslår at mengden godstransport på veg vil fordobles frem mot 2050. For å komme utviklingen i forkant har Trøndelag Sør samarbeidet med NTNU om et masterprosjekt i tilknytning til Kunnskapspakke gods. Prosjektet skal utrede tiltak for overføring av gods fra veg til jernbane på Dovre og Røros- og Solørbanen.

Vi har lyktes i å rekruttere en dyktig masterstudent til å gjennomføre prosjektet. Jon Lofthus Aarsand studerer Bygg- og miljøteknikk med spesialisering i veg, transport og geomatikk ved NTNU. Rådet v/styret har vedtatt at Jon tildeles et stipend pålydende kr 15 000,- for gjennomføring av prosjektet. Vi håper masteroppgaven kan bidra til å utrede og gjøre kjent tiltak i region Trøndelag Sør som sikrer en bærekraftig og trafikksikker godstransport for fremtida.

Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd (tidl. Regionrådet Trøndelag Sør) er et samarbeid mellom kommunene Holtålen, Røros, Midtre Gauldal, Rennebu, Melhus og Oppdal. Rådet ble etablert i 2017 med mål om å stimulere til økt næringsutvikling og bosetting i regionen. Region Trøndelag Sør huser tilsammen omlag 40 000 innbyggere.

Pressemelding fra Frende forsikring

Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for skogbrann i store deler av Sør-Norge denne uken. – Ikke ta sjanser nå. Ta hensyn til brannfaren, vindforholdene og ha slokkemidler tilgjengelig når du griller.

Det sier Heidi Tofterå Slettemoen, kommunikasjonssjef i Frende Forsikring. Helga har levert årets høyeste temperaturer mange steder i landet og grillysten er stor.

– Bare til nå i juni har vi sett skogbrann på Stadtlandet, Ofoten, Åmli, Nordfjordeid, Froland, Nøtterøy og i Østmarka, forteller hun.

Dette må du være forsiktig med nå 
– Dessverre fører varmt og tørt vær også med seg stor skogbrannfare. Etter måneder med koronarestriksjoner er ikke en preken om brannvern det folk vil høre nå, men vi ser at det er utrolig viktig, sier Slettemoen.

Hun ber alle være forsiktig med bruk av engangsgriller, sigarettsneiper og annen ild den kommende tiden.

– De vanligste feilene er at folk griller for tett på husvegger eller at grillaske kastes rett i søppelspannet. Vi har mange eksempler på at det tar fyr hvert eneste år, sier Slettemoen.

Grillforbudet gjelder som vanlig
– Husk at det også er generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark helt fram til 15. september, enten sommeren er tørr eller kliss våt, sier Slettemoen i Frende.

Disse andre typiske brannfeilene gjør vi hver sommer:

• Vi setter engangsgrillen på brennbart materiale. Sett grillen på grus, sand eller stein, ikke på planker eller gress.
• Vi griller på terrassen eller annet brennbart underlag. Bruk heller en steinhelle eller en gulvbeskytter.
• Vi går fra en varm grill, enda den skal holdes under oppsyn og slukkes helt – hver gang.
• Vi glemmer oss og lar barn eller kjæledyr være alene, eller leke, i nærheten av en tent grill.
• Vi glemmer å ha nok vann i nærheten for å slukke hvis noe skjer. 

Slik slokker du engangsgrillen
Engangsgrillen er favoritten for mange. Den er enkel å sette opp og enkel å kvitte seg med. Eller er den det?

– Husk at det tar lang tid før engangsgrillen er kald nok til å kastes etter bruk! Derfor anbefaler vi alltid at du bruker mye vann til å kjøle og slokke. Det trengs gjerne mer vann enn du tror. Hvis du ikke bruker nok fordamper vannet og selv små glør inne i småvått brensel kan få flammene til å blusse opp igjen, sier Heidi Tofterå Slettemoen.

Ifølge Landbrukets Brannkomite viser forsøk at en liten kulegrill med grillbriketter kan være varm i mellom syv og ti timer hvis den ikke slokkes. Engangsgrillene blir svært varme på undersiden, og vil kunne antenne eller skade underlaget.

Alkoholfella
En del drikker også for mye alkohol mens de griller.

– Mengder med alkohol har ingenting med grilling å gjøre. Vent med det til maten er ferdig og grillen er kald, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende Forsikring.

Grillvettreglene – grunnleggende sikkerhetsråd ved grilling

Engangsgrill/kullgrill

• Grillen skal stå trygt og stødig med god avstand til brennbart materiale, også fra undersiden.
• Ikke bruk mer tennvæske enn nødvendig, og aldri på varm grill.
• Vær varsom ved opptenning av grillen.
• Ha alltid en bøtte vann eller en hageslange nær grillen. Ved bruk av engangsgrill, ta med en stor flaske vann.
• Påse at grillen er slokket, og at asken er kald før den kastes på et sikkert sted. Engangsgrill bør slokkes med vann etter bruk.

Gassgrill

• Før du åpner for gasstilførselen på beholderen, påse at alle blussene er stengt.
• Antenn alltid grillen med åpent lokk straks etter at gasstilførselen er åpnet.
• Når grillingen er over, påse at både gassblussene og flaskeventilen er stengt.
• Sjekk slanger jevnlig for sprekker og lekkasjer.
• Kjenner du gasslukt og mistenker lekkasje, steng straks av gasstilførselen på gassflasken og flytt flasken til et sikkert sted.

Felles for all grilling

• All grilling skal foregå utendørs.
• Barn og kjæledyr skal aldri være alene eller leke i nærheten av en tent grill.
• Hold grillen under oppsyn så lenge den er varm.
• For mye alkohol og grilling hører ikke sammen.
• Ha førstehjelpsutstyr for behandling av brannskader tilgjengelig.

Kilde: Brannvernforeningen

Tips til trygg bålbrenning

• Ta hensyn til skogbrannfare og vindforhold.
• Det er alltid den som brenner bål som har ansvaret for brannsikkerheten.
• Det bør være en voksen, edru person som er ansvarlig for bålet.
• Bålet må være i god avstand fra bebyggelse og vegetasjon.
• Det er ikke lov å brenne bål på svaberg.
• Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det og kan slokke ved behov.
• Ha egnede slokkemidler lett tilgjengelig.
• Det er forbudt å brenne plast, bygningsmaterialer og annen søppel.
• Når du forlater bålplassen skal bålet være helt slokket.

Kilde: Sikker hverdag