Pressemelding

Over 1,3 milliardar kroner til idretten og frivillige organisasjonar

av

Pressemelding fra Regjeringen

I dag betalar Lotteri- og stiftelsestilsynet ut pengar til resterande søknadar i andre runde av regjeringas kompensasjonsordning for betydelige inntektsbortfall for idretten og frivillige organisasjoner. Utbetalingane gjeld arrangement som fann stad før 31. august.

– Eg veit at desse pengane kjem godt med mange stader. Vi har heldigvis veldig mange menneske i dette landet som er engasjerte i idrett eller i frivillig sektor, men på grunn av pandemien har det dessverre vore mindre aktivitet og mindre inntekter enn vanleg. Det er viktig for regjeringa å legge til rette for at det også i framtida skal finnast eit lokalt idrettslag eller ein frivillig organisasjon å engasjere seg i, seier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.

Etter at koronakrisa inntraff har sektoren tilsaman fått utbetalt over 1,3 milliardar kroner frå denne kompensasjonsordninga.

I første søknadsrunde blei det utbetalt 270 millionar kroner.

I denne andre runden er det samla beløpet på 1,05 milliardar kroner og kompensasjon en omfattar 25 615 ulike arrangement og aktivitetar.

– Vi er glade for at vi raskt og effektivt har sikra utbetaling til dei mange organisasjonane i landet vårt som opplever bortfall av inntekter på grunn av covid-19-pandemien. Vi ønskjer med dette å bidra til å oppretthalde den aktiviteten som let seg gjennomføre, seier kultur- og likestillingsministeren.

Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som forvaltar ordninga for Kulturdepartementet og du kan lese meir om ordningane her: https://lottstift.no/nokkeltal-krisepakke-2/

Ordninga held fram for perioden frå 12. mars til 31. desember med søknadsfrist 15. januar 2021. Du kan lese meir om denne ordninga her: https://lottstift.no/krisepakke-3-for-frivilligheita/

SVs Andre Samepolitiske Konferanse

av

Pressemelding:

I helga avholdt SV sin andre samepolitiske konferanse – heldigitalt på grunn av koronaepidemien. Konferansen valgte blant anna et nytt Samepolitisk Råd for partiet. Nå girer SV-samene opp til stortingsvalg.


SVs 2ndre Samepolitiske Konferansen valgte et nytt Samepolitisk Råd, som erstatter styret som har vært virksomt siden 2018. Styret består av sju faste rådsmedlemmer og sju vara. Sosialistisk Ungdom utnevner en av de sju faste medlemmene og en av de sju varaene.- Vi jobber stort sett over nett, i ei gruppe der både faste rådsmedlemmer og vara deltar, og har i praksis temmelig flat struktur, sier gjenvalgt leder av Rådet, Mikkel Berg-Nordlie. 

– Vi ser fram til å jobbe videre med både gamle og nye viktige saker, sier nyvalgt styremedlem Gaebpien Hilde Marie Danielsen. 

Vindkraft, språk og rasisme 

– De siste årene har vi jobba spesielt mye med saker som har å gjøre med samisk språk, sånn som barnehage- og skolesaker, og tradisjonelle næringer, som kampen mot arealinngrep i reindriftsområder fra vindkraftindustrien og andre. Vi fortsetter også arbeidet med antirasisme og inkludering: vi prøver å bidra til at det samiske er en del av Norges offentlige samtale om rasisme, og ønsker et inkluderende Sápmi. 

Fra Nettverk og Styre – til Forum og Råd

SV begynte å lage et samepolitisk organisasjonsledd i 2017. Fram til nå har dette gått under navnet SVs Samepolitiske Nettverk, men konferansen i helga vedtok et navnebytte til SVs Samepolitiske Forum, og styret får navnet SVs Samepolitiske Råd.

– I SV finnes allerede noe som kalles «nettverk» for ulike politiske felt, men det samepolitiske leddet i partiet skiller seg fra disse på mange måter, derfor har vi vedtatt å skifte navn. Det samepolitiske arbeidet er noe som berører nesten alle deler av politikken, både i SV og hos andre partier. Betegnelsene Forum og Råd er kjent fra samepolitiske organisasjonsledd i andre partier, sier Berg-Nordlie.  

Girer opp mot valgår

SV forbereder seg nå på valgkampåret 2021 – men ikke til Sametingsvalget. Konferansen i 2019 bestemmte at SV-samene ikke stiller liste til Sametinget neste valg, men setter alle krefter inn på riks-, fylkes- og kommunepolitikken. 

Nyvalgt rådsmedlem Gaebpien Hilde Marie Danielsen er nominert til andreplass på Sør-Trøndelag SVs stortingsliste. 

-Jeg er både stolt og svært ydmyk for andreplassen som nominasjonskomiteen har innstilt meg på. Om min andreplass blir stående så er jeg klar for å gjøre en solid innsats for SV i valgkampen. Jeg går for stortingsplass, sier Gaebpien Danielsen. 

En samisk stemme fra SV på Stortinget 

-Jeg har en grunnleggende sosialistisk stemme, og ønsker å jobbe for fellesskapet i alle saker. Kommune Norge sliter idag med for lite overføringer fra staten, dette får svært uheldige konsekvenser for innbyggerne da kommunene ser seg tvunget til å nedprioritere velferdstjenester. Det må vi gjøre noe med, ellers ender dette med større ulikheter i våre samfunn, sier Gaebpien Danielsen.

– Stortinget trenger en samisk stemme, og den akter jeg å være om jeg får sjansen. Bærebjelken i mange samiske områder er reindrifta, og den må bestå uten inngrep i dens beitearealer.

– Det handler for meg å bygge broer mellom kulturer, og løfte frem den samiske kulturen med kunnskap. Kunnskapsforståelse for hverandres kulturer er nøkkelen. Og det mener jeg er nøkkelen uansett ut ifra hvilken kultur eller etnisitet man har. Alle er vi likeverdige, sier Gaebpien Danielsen

  SV på samisk – og på kvensk

Samepolitisk Konferanse vedtok flere forslag til endringer i partiets vedtekter, som partiets Landsmøte i 2021 blir å ta stilling til. Konferansen foreslår blant anna at partiet, som nå kun har navn på norsk og nordsamisk, også skal få navn på samiske minoritetsspråk som sørsamisk og lulesamisk.

– Vi oppfordrer dessuten partiet til å gå i kontakt med miljøer som har kompetanse på de nasjonale minoritetene sine språk, og få vedtatt partinavn også på disse språkene. Det er for eksempel naturlig at SV har et navn på kvensk, i tillegg til norsk og samisk, sier rådsleder Mikkel Berg-Nordlie.

– Det er ikke sånn at partiet alltid må bruke alle sine formelle navn. Men vi trenger i mange sammenhenger å ha formelt vedtatt hva partinavnet er på urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk. Dette er språk som er hjemmehørende i Norge og brukes i Norge. 

Digital samekonferanse

SVs Samepolitiske Konferanse ble avholdt lørdag 7. november. Konferansen skulle egentlig vært avholdt på Tøyen i Oslo men ble pga. korona tiltak avholdt digitalt. Dette er den andre samepolitiske konferansen SV avholder i historien. Den første var i Tromsø i 2019.

– Det er planlagt å avholde slike konferanser annethvert år, men siden vi er i oppstartsfasen trenger vi litt hyppigere konferanser akkurat nå, sier Berg-Nordlie  

SVs Samepolitiske Råd 2020-2022 består av:

Mikkel Berg-Nordlie (leder – fra Nordland og Troms, bor i Oslo)

Odd-Are Hansen (Troms)

Ernly Eriksen (fra Finnmark, bor i Nordland)

Gaebpien Hilde Marie Danielsen (Fra Nordland/Nordmøre bor i Trøndelag)

Inga Marie Nymo Riseth (fra Nordland, bor i Oslo)

Lina Maria Karlsen (fra Finnmark/Troms, bor i Oslo)

Theo Johan Vælidalo (SU, Finnmark)

Sire K. Gaski (vara, fra Finnmark, bor i Nordland)

Bente Owren (vara, fra Finnmark, bor i Bergen)

Hege Marie Endregård (vara, fra Trøndelag, bor i Østfold)

Kim-Alexander Olsen (vara, fra Vestfold)

Ragnhild Freng Dahle (vara, Bergen)

Jan Gunnar Tollefsen Kaino (vara, fra Troms, bor i Møre og Romsdal)

samt én til vara fra SU som skal utnevnes. 

Redusert åpningstid for byggesaksavtaler med fysisk oppmøte på Servicetorget

av

Pressemelding fra Røros kommune:

På grunn av smittetallene i landet, og områdene rundt Røros, reduserer vi, som et smitteverntiltak, åpningstiden for byggesak over disk, og fysiske møter med byggesaksbehandler. De begrensede åpningstidene for byggesaksavtaler vil erfaringsmessig ikke medføre lengre behandlingstid, siden vi går inn i en sesong med færre henvendelser.

Når er byggesak tilgjengelig?
Byggesaksbehandler er tilgjengelig for behandling over disk, fysiske møter og telefonmøter tirsdager mellom 10.00 og 17.00.
Torsdager mellom 10.00 og 15.00 er byggesak tilgjengelig kun for telefonmøter.

Hvordan bestille møte?
Du kan ringe servicetorget på telefon 72 41 94 00 eller sende mail til postmottak@roros.kommune.no for å bestille time.

Servicetorget har åpningstid mandag, onsdag, torsdag og fredag kl. 10.00 -14.00.
Telefontid alle dager er kl. 9.00 -15.00.
Tirsdager er forbeholdt byggesaksbehandling og dørene er stengt for andre henvendelser, men telefon og e-post besvares som vanlig.

Alle med symptomer på luftveisinfeksjon skal teste seg

av

Pressemelding fra Røros kommune

Det er fortsatt viktig at du tester deg for covid-19 med en gang du får symptomer på luftveisinfeksjon. Voksne personer skal ikke vente for å se om symptomene gir seg. Se egne anbefalinger for barn.

Tidlig test hjelper oss å oppdage og stoppe et smitteutbrudd raskere.

Korona ligner vanlig influensa og forkjølelse

Symptomene på korona er veldig like symptomene på influensa og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er hva. Det samme gjelder hvis du får en vanlig forkjølelse.

Test deg hvis du får ett eller flere av disse symptomene; feber, hoste, tung pust, hodepine, slapphet, nedsatt smaks- eller luktesansen og muskelverk.

På Helsenorge sine nettsider kan du lese mer om symptomene på covid-19.

Slik bestiller du tid for test

Vi oppfordrer alle våre innbyggere om å ha lav terskel for å teste seg. Alle som befinner seg i Røros kommune når de får symptomer skal teste seg på Røros legesenter.

HUSK! Du skal være i karantene til du er fri for symptomer

Husk at du skal være i karantene helt til du er symptomfri. Dette gjelder selv om du mottar negativt svar på testen. Se når og hvor lenge du skal være i karantene etter testing.

Fortsatt krav om karantene for hytteeiere i Norden

av

Pressemelding fra Fylkesmannen

Regjeringen viderefører krav om karantene for hytteeiere i Norden. Det ble klart i en pressemelding 10. november 2020.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefalte i utgangspunktet unntak for karantene ved kortvarig opphold på fritidsbolig i Sverige. Anbefalingen ble senere trukket tilbake på grunn av smitteutviklingen, og Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet fraråder nå unntak fra karantene.

Det er årsaken til at regjeringen viderefører krav om karantene for hytteeiere i Norden. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet begrunner rådet med sterk økning i smitte i Europa den siste tiden, og dermed økt risiko for importsmitte.  

Legger frem ny kompensasjonsordning

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet 

Regjeringen foreslår en ny kompensasjonsordning på inntil 5 milliarder kroner, for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Utbruddet av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak skaper fortsatt utfordringer for store deler av norsk næringsliv. Derfor foreslår regjeringen å etablere en bred, midlertidig kompensasjonsordning for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av krisen.

– Utviklingen i smittesituasjonen tilsier at det er et behov for en mer omfattende støtteordning enn det som tidligere ble lagt til grunn. Derfor kommer vi med nye tiltak. Målet er fortsatt å hjelpe ellers lønnsomme og omstillingsdyktige bedrifter gjennom koronakrisen, sier næringsminister Iselin Nybø. 

Regjeringen vil sette av 5 milliarder kroner til ordningen, i perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021. Budsjettforslaget er en overslagsbevilgning, som følger av regelverk fastsatt av Stortinget.

Dekker mer enn tidligere

Ordningen gjelder for de samme næringene som den forrige kompensasjonsordningen, og er åpen for foretak med mer enn 30 prosent omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Brønnøysundregistrene skal forvalte den nye ordningen, og det jobbes med å sette opp en søknadsportal som vil være åpen fra januar 2021.

For å gjenspeile en mer utfordrende situasjon nå enn man så for seg før sommeren foreslår regjeringen å dekke inntil 60 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader for september og oktober, som er en økning av støttenivået fra 50 prosent i august. Som følge av innstrammingen i myndighetenes smitteverntiltak tidlig i november foreslås det å heve nivået til 70 prosent fra og med november.

Fakta om ordningen

  • Den nye kompensasjonsordningen for næringslivet bygger på den tidligere ordningen forvaltet av Skatteetaten.
  • Ordningen gjelder for perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021, og støtte vil beregnes for to måneder av gangen. Søknad for de to første periodene, dvs. september/oktober og november/desember skal sendes samlet i januar 2021. Søknad for januar og februar skal sendes i mars 2021.
  • Støtten beregnes med utgangspunkt foretakets faste, uunngåelige kostnader, ganget med omsetningsfall i prosent og ganget med en justeringsfaktor. Når omsetningsfallet inngår i beregningsmodellen vil støtte øke dersom strengere smitteverntiltak fører til at bedriftene får høyere omsetningsfall.
  • Når justeringsfaktoren er på 0,7 betyr det at ordningen kan dekke inntil 70 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader, avhengig av størrelsen på omsetningsfallet. Et foretak med 50 prosent omsetningsfall vil få dekket 35 prosent av kostnadene, mens et foretak med 100 prosent omsetningsfall vil få dekket 70 prosent av kostnadene.

Publikumsarrangement og antall på Røros

av

Pressemelding fra Røros kommune

Som de fleste er kjent med strammet regjeringen inn retningslinjene for å begrense covid 19-smitten før helga. De skjerpede reglene gjelder også for kultur- og idrettsarrangement. Fra regjeringen heter det at;

grensen er inntil 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter, og inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter.

Begrepet fastmonterte seter defineres som at kirkebenker og sammenkoblete stoler ikke er å betrakte som fastmonterte seter. For Røros sitt vedkommende berører dette både Storstuggu og Røros kirke. Vi har vært i kontakt med helsedirektoratet, og de bekrefter at det ikke er mulig å dispensere fra dette. Med disse retningslinjene kan ingen av disse lokalene ha flere enn 50 publikummere i sine saler eller kirkerom. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare, men forholder oss til de nasjonale bestemmelsene som til enhver tid gjelder.

Nødvendig med nye tiltak for en luftfart i krise

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Regjeringen vil utvide og forsterke tiltakene for norsk luftfart, og vil snarlig foreslå endringer i lånegarantiordningen og å øke bevilgningene til kjøp av flyruter.

Luftfarten er inne i en dyp krise, både nasjonalt og globalt. I september var det 70 prosent færre flypassasjerer enn på samme tidspunkt i fjor, og det ser ut til at det vil ta tid før flytrafikken tar seg opp igjen.

 – Regjeringen tar krisen i luftfarten på stort alvor. Sammen med Stortinget var vi tidlig ute med å sette inn en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

 – Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 hele 13 milliarder kroner og består av: Fritak fra en rekke avgifter, statlig kjøp av flyruter for å sikre et minimumstilbud, merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT), støtte til ikke-statlige lufthavner og en garantiordning på opptil 6 milliarder kroner, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf). 

Krisen i luftfarten viser seg imidlertid å bli mer langvarig og alvorlig enn forventet, og det er behov for å bistå bransjen ytterligere.

Kjøp av flyruter
Regjeringen vil foreslå å bevilge et betydelig beløp til kjøp av minimumstilbud på innenlands flyruter.

– Vi vil forlenge muligheten til å kjøpe ruter, og dermed sørge for å opprettholde et tilstrekkelig flytilbud for de reisende fram til markedene normaliserer seg. Dette er regjeringens hovedmål på kort sikt. Fly er en sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge, og vi ønsker å sikre en konkurransedyktig norsk luftfartsbransje også etter korona, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide. 

Utvidelse av lånegarantiordningen for luftfarten

I tillegg vil regjeringen foreslå å forlenge løpetiden og trekkperioden på lån under garantiordningen for luftfarten. Forlenging av trekkperioden vil åpne for at eventuelle udisponerte midler kan gjøres tilgjengelig utover våren.

– Nå som vi vet at krisen har blitt mer langvarig enn vi antok da ordningen ble opprettet, synes vi det er rimelig å gi flyselskapene bedre tid til å komme seg over kneika før de må betale tilbake lånene. Forlenget løpetid vil bidra til å lette det økonomiske presset på selskapene, sier næringsminister Iselin Nybø.

Mer om lånegarantiordningen for luftfarten

Regjeringen lanserte 19. mars en lånegarantiordning for luftfarten på inntil 6 milliarder kroner for flyselskaper med norsk driftstillatelse. 3 milliarder kroner var rettet mot Norwegian, 1,5 milliarder kroner mot SAS og de resterende 1,5 milliarder kronene var rettet mot Widerøe og øvrige flyselskaper. Foreløpig har Norwegian og Airwing benyttet seg av ordningen. Ordningen forvaltes av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK).

Rødt nivå før eventuell stenging

av

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Trøndelag opplever nå økende covid-19 smitte, som resten av landet. Regjeringen har skjerpet de nasjonale tiltakene, og flere kommuner har innført lokale smitteverntiltak.

I Norge har vi både nasjonale og lokale smitteverntiltak som kan settes inn for å begrense smitte. Hensikten med nasjonale tiltak på topp og eventuelle lokale tiltak i kommunene er å ha tiltak tilpasset smittesituasjonen lokalt. Derfor kan tiltakene variere fra kommune til kommune – ut fra hvor høyt smittetrykk er lokalt. 

Hva med skolene?

Barn og unge har under hele pandemien hatt stor oppmerksomhet. Gjennom epidemien har vi fått økt kunnskap om smittevernforhold, og om barn og unges situasjon. På bakgrunn av dette er det innført en trafikklysmodell til bruk i skolene.

Hovedmålet er å sikre at vi unngår å stenge skolene, samt at modellen skal skape trygghet for både store og små. Noen kommuner i Norge har gått fra gult til rødt i modellen, mens andre har vurdert stenging.

Trafikklysmodellen gjelder for alle skoler. Det en nå behov for å presisere tydelig hva som gjelder, spesielt for de videregående skolene.

-Rødt tiltaksnivå kan innføres på videregående skoler i kommuner med høyt smittenivå. Men rødt tiltaksnivå skal ikke brukes som et forebyggende tiltak. Tiltakene må vurderes ut fra den lokale situasjonen og i størst mulig grad målrettes dit smitten skjer. Tilstedeværelse på skole er viktig for ungdommers utdanning, utvikling og sosiale liv, sier oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene og fylkeslege Jan Vaage hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Felles brev fra sentrale myndigheter

I helga sendte Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Folkehelseinstituttet ut et felles brev for å understreke viktigheten av at vi klarer å holde skolene åpne for barn og unge, Det er viktig å presisere at rødt nivå ikke er det samme som hjemmeskole, uansett studieretning i videregående skole. Alle elever skal ha tilbud om undervisning på skolen.

For at barnehager og skoler fortsatt skal kunne holde åpent, må vi alle og enhver følger gjeldende smittevernbestemmelser, både de nasjonale og eventuelle lokale bestemmelser. 

Fylkeslege Jan Vaage minner om hver enkelt av oss bidrar stort ved å begrense hvor mange vi har omgang med, at vi holder oss hjemme om vi blir syk, at vi holder avstand til hverandre og at vi er nøye med håndhygienen.

Ny renovasjonsordning innafor budsjett

av

Pressemelding fra FIAS

Etter innføring av ny renovasjonsordning er det mange som er spent på hva dette vil koste. Kommunene vedtar renovasjonsgebyret basert på budsjettet til FIAS, og på eiermøtet til FIAS fredag 6/11 fikk ordførerne vite at kostnadene med ny ordning har holdt seg innenfor opprinnelig estimat, dvs. en merkostnad på ca. 400,- pr. abonnent. Deler av økningen var med i gebyret i 2020, og resten kommer i 2021. Det betyr mao. at hele økningen nå er inkludert i gebyret. Dette er gode nyheter, og flere ordførere gir også uttrykk for at de er svært godt fornøyd med den nye ordningen og det arbeidet FIAS har gjort i sommer. Det er f.eks. delt ut nesten 38.000 dunker, det er planlagt og informert om nye ruter og nye tømmedager, og FIAS har i perioder hatt nesten tre ganger så mange henvendelser til kundeservice som tidligere år, med spørsmål om alt fra plassering av dunk, bygging av skur, samarbeid og bytte av dunker.

Som i alle store prosjekter har det dukket opp utfordringer, men totalt sett er vi godt fornøyd med resultatet, sier styreleder i FIAS, Jakob Norstad. Det er det også mange abonnenter som er. I tillegg til at de nå kan sortere ut matavfall til gjenvinning, er det blitt enklere å sortere papp og papir, og man behøver ikke lenger å dra til returpunktet med glass- og metallemballasje. Med app’en MinRenovasjon, som gir varsel på telefonen, er det i tillegg lett å vite når dunken må settes frem for tømming.

Noen opplever ny ordning som problematisk, og det har FIAS stor forståelse for. Det er ganske mange som har lang gårdsvei eller bor avsides til, og som må gå langt for å levere avfallet. Det hjelper lite med hjul på dunken, når de tidligere la sekken baki bilen og kjørte den ned til veien. Men det er flere grunner til at FIAS ikke kan kjøre helt frem til alle abonnenter. Det handler om veistandard, og om kostnader. Hvis vi skal kjøre alle småveier, tar det tid, og vi må ansette flere folk og kjøpe inn flere biler. Kostnaden må dekkes via renovasjonsgebyret, og FIAS ønsker å holde kostnadene så lave som mulig. Krav til veistandard handler også om å unngå skade på biler og utstyr, og vi ønsker heller ikke å ødelegge private veier. Hvilke veier FIAS skal kjøre vil bli tatt opp som et tema når FIAS og kommunene nå starter arbeidet med ny renovasjonsforskrift, og daglig leder Jan Otto Saur håper på mange innspill og gode diskusjoner, slik at vi får klare retningslinjer for videre drift av kildesortering og avfallshåndtering i Fjellregionen.

Budsjettforslaget som ble presentert fredag viser at renovasjonsgebyret FIAS vil fakturere kommunene i 2021 øker med 10,4% for et standardabonnement, og 15,2% for et mini-abonnement. Hytterenovasjon øker med 5,4%. I tillegg til ny ordning, inkluderer økningen økte kostnader for behandling av avfall, lavere godtgjørelse for papp og papir til gjenvinning, samt generell prisstigning. FIAS anser budsjettet som nøkternt, og har hatt fokus på å holde kostnadsnivået så lavt som mulig. Prisen på et standardabonnement fra FIAS til kommunen vil, hvis budsjettet vedtas slik det er foreslått, utgjøre kr. 3.186,15, ekskl. mva. Det endelige gebyret er det kommunene som vedtar, og de har bla. et påslag for å dekke egne kostnader knyttet til renovasjon.

I avfallsplanen har kommunene et mål om å halvere mengden restavfall innen 2025. FIAS har budsjettert med at mengden restavfall reduseres med 35% i 2021. Det betyr at 1200 tonn matavfall og 600 tonn papp, papir, glass- og metallemballasje må sorteres ut av restavfallet i 2021. Og vi er godt i gang. I september ble det samlet inn 67,2 tonn matavfall, og i oktober ble det samlet inn 90,5 tonn. Så målet om 100 tonn matavfall pr. mnd. i 2021 bør være innen rekkevidde. Det betyr jo ikke at vi vil at folk skal kaste mer mat, men at matavfall sorteres ut, så vi kan gjenvinne det til biogass og kompostjord.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.