Pressemelding

– Hold dere hjemme, ha minst mulig sosial kontakt

av

Pressemelding fra Regjeringen

Norge er i starten på andre smittebølge. Viruset sprer seg raskt og alle fylker har nå smitteutbrudd. Regjeringen innfører derfor nye nasjonale smitteverntiltak.

– Min beskjed til det norske folk er: Hold dere mest mulig hjemme. Ha minst mulig sosial kontakt med andre. Sammen kan vi snu den skumle utviklingen i smittetallene, men det krever at vi alle er med på en skikkelig dugnad de neste ukene, sier statsminister Erna Solberg.

Hun understreker at det viktigste er at alle følger de grunnleggende rådene om å holde avstand, holde hendene rene, holde seg hjemme når man er syk, og holde nede antallet mennesker man møter.

– Vi har nå en kraftig økning av personer som tester positivt. Situasjonen er svært alvorlig, og det er krevende for mange kommuner å spore smitten. Vi har ikke tid til å vente og se om tiltakene vi innførte forrige uke er tilstrekkelige. Vi må handle nå for å unngå en ny nedstenging som i mars, sier statsminister Erna Solberg.

Det har vært en betydelig økende smittespredning den siste tiden. I startet av august var det 300 nye smittede per uke. Antall tilfeller har siden økt betydelig, og i siste uke av oktober var det registrert 3000 nye smittede. De tre siste ukene har vi fått mer enn 6000 flere smittede i Norge. Kurven blir brattere uke for uke.

– Fortsetter denne utviklingen, vil det skape store utfordringer for helsetjenesten, slik vi ser skjer i land etter land i Europa. Vi setter derfor inn nye tiltak som er tilpasset smittesituasjonen vi er i nå. Det er særlig viktig å målrette tiltakene slik at vi reduserer sosial kontakt og reiser til og fra utlandet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Nedenfor kommer sentrale anbefalinger og råd som gjelder nå.

Anbefalinger for alle i hele landet 

Sosial kontakt

  • Anbefaling om at alle i de kommende ukene i størst mulig grad må holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker. (Nytt)
  • I private hjem, hager eller hytter bør man ikke ha mer enn fem gjester i tillegg til husstandsmedlemmer. Hvis alle gjestene er fra samme husstand, kan man være flere. To familier kan møtes selv om de har mange barn.
  • Begrensingen om at man ikke bør ha flere enn fem gjester, gjelder ikke for barnehage- eller barneskolekohorter.
  • Unge og voksne som har vært sammen med venner og i andre situasjoner der det ikke har vært en meters avstand, bør holde to meters avstand til folk i risikogruppen. (Nytt)
  • I tillegg til anbefalingene kommer en ny regel for hvor mange man kan være på private sammenkomster og arrangementer, se under regler for hele landet.

Reiser

  • Unngå unødvendige innenlandsreiser. Arbeidsreiser som vurderes som nødvendige og reiser til fritidseiendommer som kan gjennomføres uten kontakt med andre er unntatt. (Nytt)

Skoler og utdanning

  • Alle universiteter, høgskoler og fagskoler skal vurdere om de i perioden fremover kan redusere undervisning og annen aktivitet som bidrar til økt mobilitet, blant annet press på kollektivtrafikken. (Nytt)
  • Videregående skoler og ungdomsskoler må forberede seg på at tiltaksnivået kan bli rødt, dersom smitten stiger ytterligere. (Nytt)

Regler for alle i hele landet

Private sammenkomster og arrangementer

  • Grense på inntil 20 personer på private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler og 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter. Innendørs kan det være inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter. Endringen iverksettes midnatt, natt til mandag 9. november. (Nytt)

Uteliv

  • Nasjonal skjenkestopp kl. 24.00. Serveringssteder med skjenkebevilling kan ikke slippe inn nye gjester etter kl. 22.00. Endringen iverksettes ved midnatt, natt til lørdag 7. november. (Nytt)

Karantene og reiser

  • Arbeidsreisende som i de siste 10 døgnene før de kommer til Norge har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå, kan ikke lenger benytte seg av ordningen med testing hver tredje dag, jf. covid-19-forskriften § 6 c. Hovedregelen om innreisekarantene vil derfor i utgangspunktet gjelde for arbeidstakere fra disse områdene.
  • For arbeidstakere som kan benytte seg av unntaket i § 6 c er det gjort endringer i bestemmelsen: Arbeidstakere som har fritidskarantene skal testes hver tredje dag og være innkvartert på enerom de ti første dagene i landet. Arbeidsgiver skal legge til rette for avstand til andre når arbeidstakeren er i fritidskarantene. Unntaket gir ikke lenger fritak for innreisekarantene på fritiden.
  • Reisende fra røde land må fremvise attest på negativ covid-19-test når de kommer til Norge. Testen må være tatt under 72 timer før innreisen. Dersom personen ikke fremviser en slik test, kan vedkommende bli nektet innreise. Dette iverksettes fra midnatt, natt til mandag 9. november. (Nytt)
    • Kravet skal ikke gjelde for nordmenn, personer som har bosted i Norge eller personer i transitt.
    • Kravet gjelder ikke personer som jevnlig kommer til Norge fra Sverige og Finland for å jobbe.
    • Kravet gjelder helsepersonell som pendler til Norge og som har vært mer enn sju dager utenfor Norge.
    • Personell i kritiske samfunnsfunksjoner kan unntas når det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.
  • Personer som kommer til Norge må ha fast bopel i landet, eller arbeids- eller oppdragsgiver må gi garanti for egnet oppholdssted ved ankomst til Norge. Personer, inkludert turister og besøkende, som verken har egen bopel eller arbeids- eller oppdragsgiver i Norge må oppholde seg på karantenehotell og teste seg i karanteneperioden. Dette gjelder også familiemedlemmer som kommer for å besøke slekt i Norge. Helsedirektoratet gis i oppdrag å utrede hvordan disse kravene kan innføres. Frem til dette er etablert, forsterkes grensekontrollen etter eksisterende regelverk. (Nytt)

Nye tiltak i regioner med mye smitte

Regjeringen legger til flere tiltak som kommuner i bo- og arbeidsregioner med stort smittetrykk bør vurdere å innføre.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet skal vurdere nøyaktig hvilke tiltak som er aktuelle i ulike regioner i landet, slik at det kommer tydelig frem hvilke tiltak som er nødvendige å vurdere når smittesituasjonen utvikler seg. Kommuner i en bo- og arbeidsregion som innfører tiltak bør gjøre det mest mulig likt og samordnet. Rundskrivet med forslag til lokale tiltak vil oppdateres i henhold til endringene.

  • Stans i breddeidrett for voksne
  • Vurdere stans i breddeidrett for barn og unge under 20 år
  • Ytterligere restriksjoner rettet mot serveringssteder, for eksempel full skjenkestopp eller stenging klokken 22 for å redusere antall besøkende i løpet av en kveld
  • Ytterligere begrensninger i størrelsen på ulike arrangementer
  • Anbefaling om bruk av munnbind i taxi når det anbefales brukt i kollektivtransport
  • Rødt nivå på videregående skoler. Ungdomsskoler bør forberede seg på rødt nivå
  • To meters avstand ved fysisk aktivitet innendørs
  • Obligatorisk hjemmekontor
  • Sterkere anbefaling om å unngå kollektivtrafikk
  • Stenge eller begrense virksomheter og aktiviteter som har stort potensial for smittespredning, som for eksempel svømmehaller, treningssentre, idrettshaller, bingohaller, museer, biblioteker, arrangementssteder uten fastmonterte seter og andre offentlige steder der mange møtes innendørs

Arbeid som pågår:

  • Helsedirektoratet gis i oppdrag å utrede om det på nasjonalt nivå bør anbefales eller innføres krav om hurtigtest før ansatte går på jobb i sykehjem og omsorgsboliger, og bruk av munnbind på slike steder.
  • Helsedirektoratet gis i oppdrag å oppdatere faglige råd som skal ivareta sårbare grupper i helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet skal også utarbeide retningslinjer og veiledningsmateriell som skal sikre nødvendige tjenester for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende.
  • Helsedirektoratet gis i oppdrag å revidere veileder om smittevern i kollektivtransport og foreta innskjerpinger. Dette gjelder også skolebusser..

Nye tiltak for å stoppe smitte i hjemmet

av

Pressemelsding fra Regjeringen

Mange smittes av dem de bor sammen med. Regjeringen tydeliggjør derfor nå rådene og reglene på dette området.

– En betydelig andel av smitten skjer mellom de som bor sammen. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har derfor anbefalt tre tiltak for å hindre ytterligere smittespredning. Regjeringen har fulgt anbefalingene, som trådte i kraft fredag 30. oktober, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Nærkontakter som utvikler symptomer, må isoleres som om de var syke

I dag er det slik at personer som er smittet av koronaviruset skal isolere seg hjemme, mens nærkontaktene til de som er smittet av viruset, skal i karantene.

Nå innføres det krav til at de som er i karantene og utvikler symptomer må isolere seg umiddelbart frem til et eventuelt negativt prøveresultat foreligger. Karantenetiden på 10 døgn skal gjennomføres fullt ut, selv om man får negativt svar på testen. Regjeringen endrer reglene om smittekarantene for å tydeliggjøre dette.

Å isolere seg innebærer å oppholde seg i eget hjem eller på et annet egnet oppholdssted isolert fra andre så langt det lar seg gjøre.

Nærkontakter til den smittede anbefales å teste seg

Alle som har vært nærkontakter til en smittet, er pålagt å være i smittekarantene. De anbefales nå å teste seg. Det gjør det mulig å isolere smittede og sette husstandsmedlemmer i karantene raskere. Karantenetiden på 10 døgn skal gjennomføres fullt ut, selv om man får negativt svar på testen.

Voksne i samme husstand som er i karantene samtidig bør holde avstand til hverandre

Voksne i samme husstand som er i karantene samtidig bør så langt som mulig holde avstand til hverandre. Rådet gjelder mellom voksne husstandsmedlemmer og skal ikke hindre kontakt mellom barn og foreldre.

– For mange vil det være vanskelig å holde avstand til andre familiemedlemmer i egen bolig. For å hindre at familiemedlemmer smitter hverandre, har kommunene plikt til å tilby oppholdssted til smittede som ikke har mulighet til å isolere seg i egen bolig. Flere av de største byene har egne hoteller for personer som er smittet, sier Høie.

Topptung delegasjon besøker Røros

av

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Bakgrunnen er etatsmøtet med Kulturminnefondet, og besøk hos Røros kommune og Rørosmuseet står også på dagsorden. Tema for besøket er kulturminner og verdensarv.  

– Vi ser frem til å ønske statsrådens delegasjon velkommen til Bergstaden og verdensarven. Vi vil vise konkrete eksempler på at det er store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping med grunnlag i lokale kvaliteter av universell verdi, sier Isak Busch, ordfører i Røros kommune. 

Omvisning og byvandring 

På Rørosmuseet vil statsråden få presentert utviklingen av verdensarvsenteret, bygningsvernsenteret, og koblingen mellom museumsarbeidet, verdensarvformidlingen og kulturminnevernet. Rotevatn skal få en omvisning i Smelthytta i både de nye og de faste utstillingene. 

– Rørosmuseet har gjennom mange år hatt et godt samarbeid med departementet, fastslår museumsdirektør Odd Sletten. 

Det blir også tid til byvandring i Bergstaden med byantikvaren og befaring i Røros kirke. 

Etatsbesøk med full ledelse 

I etatsmøtet med Kulturminnefondet vil statsråden få presentert resultatene av arbeidet med prosjekter som er støttet over hele landet. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning direkte underlagt Klima-og miljødepartementet, lokalisert til Røros.  

– Det er første gang Kulturminnefondet får etatsbesøk medså stor politisk deltakelse fra departementet, og vi ser frem til besøket. Vi vil orientere om Kulturminnefondets virksomhet og samfunnsnytte, forteller Simen Bjørgeni Kulturminnefondet.  

Kjellmark foreslår hjelp til bygdene

av

Pressemelding fra Ole Jørgen Kjellmark, Røros Høyre

I kommunestyret torsdag fremmer jeg følgende forslag:

For familier som ønsker å bosette seg og bygge nye boliger utenfor Røros sentrum, er byggekostnader like stor eller større enn i Bergstaden. De aller fleste nyetablerere er avhengig av banklån for å få realisere sin husdrøm. Salgsverdi for boliger utenfor sentrum kan være ned mot halvparten av byggekostnad. Bankene som långiver er pålagt å sikre sine lån mot pant eller annen sikkerhet, som oftest i den nybygde boligen. Ved en halvert salgsverdi på boligen etter innflytting, kan dermed ikke bankene oppnå tilstrekkelig sikkerhet for sine engasjement, med resultat at lånesøknader avslås.

Med en kausjonsordning der kommunen, gjerne i samarbeid med andre næringslivs- eller private aktører påtar seg 50% av garantiansvaret for nye boliger oppad begrenset til 2.0 millioner kroner, vil dette gi nyetablere i grendene våre mulighet for å bosette seg der de helst vil. Erfaring viser at deres betalingsevne og vilje er mist like stor som øvrige innbyggere i Røros, slik at sannsynligheten for mislikehold av lån er svært liten.

Kommunestyret ber derfor kommunedirektøren utrede opprettelse av et garantifond eller en ordning som påtar seg kausjonsansvar for familier eller enkeltpersoner som ønsker å bygge nye bolighus som ligger innenfor skolekretsene til Brekken og Glåmos skoler.

Brekken. Flyfoto: Ole Jørgen Kjellmark

Bilbrukstyveri natt til lørdag

av

Pressemelding fra politiet

Politiet etterforsker fortsatt saken der to biler og en gravemaskin ble stjålet fra Brekken og Røros, natt til lørdag 24.10.20.

En bil ble stjålet fra en privatadresse Brekken. Denne ble observert i An-Magrittsvei på Røros etter at den hadde kjørt av veien.

Ei gravemaskin fra samme område ble brukt til å få denne bilen opp av grøfta.

Noe senere ble en bil stjålet fra hjemmetjenesten på Røros. Bilen som stammet fra Brekken ble funnet hensatt på stedet der hjemmetjenestens bil ble stjålet. Hjemmetjenestens bil ble etter en tid satt på plass der den var stjålet fra.

Politiet ser alle sakene i sammenheng med hverandre.

En person er avhørt med status som mistenkt.

Ny utstilling hos Kunst og kaos

av

Pressemelding fra Kunst og kaos:

Ny utstilling hos Kunst og kaos åpner 1. november: LIV OG DYBDE

Utstilling med keramiker Sissel Wathne og kunstmaler Christer Tronsmed i galleriet Kunst og kaos på Røros fra 1. – 28. november 2020.

Utstillingen LIV OG DYBDE er en fortelling om materialer, og om håndverk. Jordens materialer, bearbeidet med hånden. En vakker balansegang mellom å bearbeide materiale, og å la materialet overta og styre selv. Et grenseland med kort avstand mellom suksess og fiasko. Men også et sted hvor kunnskap bygges og magiske overflater skapes. 

Keramiker Sissel Wathne (født 1981) har bodd og arbeidet på Røros siden 2015. Gjennom et treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt har hun utviklet sine helt særegne, og nesten magiske, keramiske glasurer. Med inspirasjon fra gammel trønderkeramikk og med et ønske om å utfordre den sterile renheten i moderne industrielle materialer, har Wathne gjort dyptgående studier og utforsket keramiske råmaterialer.

I den gamle pottermakertradisjonen, som trønderkeramikken er en del av, ble det brukt bly i glasuren. Bly smelter på en vakker måte og skaper en glassklar glasur. Men bly er som kjent også giftig. Sissels mål har hele tiden vært å skape å skape glasur som har samme liv og dybde som i den gamle trønderkeramikken, men å gjøre det uten bruk av det giftige blyet.

Resultatet er brukskolleksjonen LIV OG DYBDE. En helt ny kolleksjon med hånddreide keramiske kopper i totalt 30 ulike glasurer. Her finner vi den samme tiltrekkende glansen og vakre urenheter som i de gamle blyglasurene. Den høybrente glasuren har liv og bevegelse fra smelteprosessen.  Her er flere og tykke glasurlag lagt oppå hverandre, lag man kan kikke inn i og virkelig oppleve nettopp liv og dybde.

Ingen av koppene er like. Alle har de fått sitt individuelle uttrykk. En unikhet skapt som et resultat fra dreieprosessen, via hendenes bevegelse under glasering til resultatet av smelteprosessen i ovnen.

I utstillingen LIV OG DYBDE får publikum oppleve et stort og mangfoldig utvalg av Wathnes helt nye kolleksjon med keramiske kopper. Samtidig forteller utstillingen historien om Sissels håndverk, og om glasurprøver og materialer. Og om hennes neste store prosjekt hvor hun i jakten på naturlige pigmenter samler sand, jord, grus og stein fra Storwartz på Røros.

Sammen med Sissel Wathnes keramiske arbeider får publikum oppleve et knippe helt nye malerier, skapt til nettopp denne utstillingen, av kunstmaler Christer Tronsmed (født 1980). Her skildrer Tronsmed landskapet rundt Storwartz. Christer ser en tosidighet i det at naturen sakte men sikkert tar over det industrilandskapet. På et vis er det en forringing av kulturminnet, samtidig er det naturen som leges. På Storwartz – i et landskap med store estetiske kvaliteter – leter keramikeren og kunstmaleren etter hver sine kvaliteter. Samtidig som de finner sammen.

Åpningen gjennomføres i dialog med kommuneoverlegen i Røros. Av smittevernhensyn er det begrenset antall som kan være i galleriet samtidig, og alle besøkende må registrere seg gjennom å hente ut en gratis billett på forhånd.

Foto: Tom Gustavsen


Rørosnytt og Arbeidets Rett anmeldte ikke

av

Pressemelding fra politiet

Politiet ønsker å komme med en presisering vedr anmeldelsen om karikaturtegninger i det offentlig rom på Røros.

Politiet har tidligere gått ut med informasjon om at alle de tre impliserte har anmeldt forholdet.

Dette stemmer ikke, og vi ønsker å presisere at redaktørene i Arbeidets Rett og Rørosnytt ikke har anmeldt forholdet til politiet.

Kulturindeksen 2020: Røros på topp også etter regionreformen

av

Pressemelding fra Røroskommune

Norsk kulturindeks for 2020 er klar med ny kommunestruktur. Antall kommuner er nå redusert fra 422 til 356, noe som også påvirker kulturindeksen. Til tross for regionreform rangeres likevel Røros nok en gang helt øverst på kulturindeksen! 

Rangert øverst for niende gang

Helt siden 2012 har Røros kommune blitt rangert helt øverst av alle landets kommuner på Telemarkforsknings kulturindeks.

Kulturindeksen er et slags “temperaturmål” på norsk kulturliv. Her måles kulturbruk og kulturaktivitet i norske kommuner, fylker og regioner. For eksempel måles antall kunstnere og kulturarbeidere bosatt i kommunen, kinoforestillinger og besøkende, antall bibliotekbesøkende og -lånere, antall registrerte korsangere og mere til. Tallene for årets indeks er fra 2019.

Nummer 3 i landet på tildelinger

Kulturindeksen måles i flere kategorier. Røros skiller seg ut ved at vi ikke rangeres som nummer 1 på noen av kategoriene, men gjennomgående skårer høyt på alle. Den kategorien vi skårer høyest på er “tildelinger”. Dette måles fordi støtte til kunst og kultur forteller oss noe om aktiviteten i de kommunene som mottar støtte. Det som er målt er tildelinger fra tre utvalgte støtteordninger: Frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, samt tildelinger fra Norsk kulturråd til stedbunden aktivitet.

De andre kategoriene som måles, er: kunstnere, kulturarbeidere, museum, Den kulturelle skolesekken, kulturskole, konserter, scenekunst, kino, bibliotek og frivillighet.

Vite mer?

Vil du vite mer om kulturindeksen, se her: Kulturindeksen

For å gå rett til Telemarksforsknings sider om kulturindeksen, se her: Kulturindeks.no

Slik skårer Røros kommune i 2020 (tall fra 2019):

Tallene i parentes angir kommuneplassering i kategorien.

Husk å stille klokka

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Natt til søndag 25. oktober stiller vi klokka én time tilbake og går fra sommertid til normaltid. Næringsministeren sier hun er lei seg for at vi får enda en time i 2020.

-Som tidsminister beklager jeg på det sterkeste at 2020 blir enda en time lenger, dette har allerede vært et svært krevende år for veldig mange, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hun har ansvar for Justervesenet, og dermed også for nøyaktig tid her i landet.

-Vi kan også velge å se lysere på det. Når vi stiller klokka tilbake, blir natta en time lengre. Det gjør at når vi står opp på søndag, har sola rukket å komme litt lenger opp over horisonten enn på samme tid dagen før, og vi får en lysere morgen enn vi ellers ville fått, sier næringsministeren.

Tidssjef Harald Hauglin i Justervesenet kommer med en ørliten trøst: -Det blir ikke lagt til et skuddsekund i desember, og jeg kan forsikre om at verdens atomklokker tikker uforstyrret mot et nytt år. 

Hva kan du bruke den ekstra timen til?

-De fleste bruker den ekstra timen til å sove, men hvis du liker å ligge litt i forkant, har jeg noen forslag: Gå en tur, lytt på stillheten, ring en venn, spis noe godt. Finn ut hvordan du stiller klokka i bilen eller lær deg å strikke, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hva skjer i Europa?

Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Det er fortsatt uvisst. Rådet har ikke vedtatt forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram, og som EU-parlamentet gikk inn for i fjor. Det er foreløpig ikke klart om man vil jobbe videre med forslaget i EU. 

-Det er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Norge må også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, i så tilfelle, sier næringsministeren. 

Hva er huskeregelen for stillingen av klokka?

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:

Hva skjer i EU? Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke  landet på en posisjon.

Hvem er tidsminister i Norge? Næringsminister Iselin Nybø har ansvar for Justervesenet.

Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Sparer vi strøm ved å stille klokka? Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: snl.no/sommertid)

Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.

Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

Hva er definisjonen av et sekund? Sekundet er definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene av grunntilstanden til Cesium 133-atomet.

Hvem fant opp tiden? Rommet og tiden er uløselig sammenvevd i en firedimensjonal ‘romtid’ som oppstod da universet ble til ved det store smellet for ca. 13,8 milliarder år siden. (Kilde: sol.no/big_bang)

Hvem fant opp klokka? De første ‘klokkene’ ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang.  Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang.  Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.  

Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen.

Hva betyr UTC? UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.

Hva er DST? Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.

Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. De siste årene har et døgn i gjennomsnitt vært omtrent et tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det siste ble lagt til i overgangen mellom 2016 og 2017.

Villmark, eller mer tilrettelegging?

av

Pressemelding fra Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia

Femundsmarka er et viktig område for friluftsliv både for lokalbefolkning og andre besøkende, og et viktig område for sørsamisk reindrift. Samtidig er det en nasjonalpark som skal ta vare på det vakre landskapet og den verdifulle naturen. Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har laget utkast til en ny strategi for besøkende. Denne inneholder forslag til tilrettelegging og tiltak som er positive for de besøkende, samtidig som vi tar vare på verneverdiene.

Flere besøkende fører til at mange kommer seg ut i naturen, men det gjør også at bruken og slitasjen blir større. Mange av utfordringene i Femundsmarka er knyttet til høye besøkstall. Hvert år blir det plukket store mengder søppel som folk legger igjen i marka. Det er også en stor utfordring med skader og hogst av trær. Det er ikke lov å hogge trær og brekke greiner i nasjonalparken.

Det legges ned mye ressurser på å plukke søppel og forhindre at trær og vegetasjon blir skadet. Det har i mange år blitt kjørt ut ved til over 17 åpne buer i Femundsmarka og enkelte leirplasser. I de siste årene er det også satt opp utedoer ved mye brukte leirplasser, for å unngå at avfall og skit blir liggende rundt omkring.

– Løsningen for mange av utfordringene er god formidling til de besøkende. Ved å formidle kunnskap om riktig bruk av Femundsmarka, så vil flere bry seg, og da er sjansen større for at de ønsker å ta vare på området, sier leder av nasjonalparkstyret Christian Elgaaen.

Gjennom denne strategien ønsker Nasjonalparkstyret blant annet svar på om:

– Det skal være informasjon inne i verneområdene sammen med bedre tilrettelegging?

Skal det være tydeligere innfallsporter og bedre informasjon om hva området har å tilby? Mange setter stor pris på tilrettelegging, mens andre sier at de mister følelsen av villmark.

– Besøksstrategien blir nå sendt på høring til et stort antall bedrifter, lag, foreninger og andre aktører som har en interesse for Femundsmarka. Strategien er også tilgjengelig på Femundsmarka nasjonalpark sin hjemmeside. Nasjonalparkstyret ønsker å få innspill til denne planen. Du kan ta med dine innspill til din lokale forening, for eksempel DNT eller jeger- og fiskeforening. Det er mulig å komme med spørsmål direkte til oss, og vi kan delta på møter for å orientere om dette, sier nasjonalparkforvaltere Sindre Kolstad Valan og Kirsten Thyrum.

Kanopadling. Foto Bjarne Sætrang
Utedo på vei inn i Femundsmarka. Foto Tom Johansen
Skader på trær. Foto John Halvarsson.