Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap. Formålet med denne planen er å sikre elevens rettigheter til et trygt skolemiljø sett i lys av Opplæringsloven §9A. I revideringsarbeidet er det innhentet råd fra statsforvalter og andre juridiske organ.
Alle barn har rett til å trives i barnehagen, og oppleve et trygt miljø for lek og læring.
Barns trivsel er voksnes ansvar. Barnehagen skal i samarbeid med foresatte aktivt jobbe for en barnehage fri for mobbing. Personalet i barnehagen er rollemodeller og skal legge til rette for inkludering og vennskap. Barnehagen har et ansvar for å forebygge, avdekke og forhindre ekskludering, krenkende atferd og mobbing i barnehagene.
Mobbing i barnehagen kan skje på mange måter. Det kan være handlinger fra voksne eller andre barn som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er viktig for fellesskapet. Det kan være at barnet blir holdt utenfor leken og samtalen, aldri får være med eller sitte ved siden av noen. Små barn kan dytte, bite og slå. Dette er en del av barns utvikling, og er ikke nødvendigvis mobbing. Men dersom barnet ditt gang på gang blir plaget eller ertet, bør du ta opp dette med barnehagen.
Etter et år med lite konsertvirksomhet og bortfall av viktige inntektskroner var det en rørt og fornøyd korleder Hanne Hauge og styreleder Tuva Rennemo Kjelsberg som mottok 15.000 kroner fra Coop Midt-Norge.
– Vant fram blant over 1.500 nominerte
Senterleder ved Domus Røros, Henriette Dahl overrakte sjekken på 15.000 kroner til Røros Soul Children utenfor Domus på mandag.
For å finne ut hvorfor dette skjedde nå må vi tilbake til høsten 2020, da Coop Midt-Norge utlyste en konkurranse der man kunne nominere sitt lag eller forening til å vinne penger i en merkelig tid.
-Vi kjente på behovet for å gi støtte til de som mistet både aktivitetsgrunnlaget og økonomisk grunnlag. Slik ønsker vi å bidra til at tilbudet skal være like godt når hverdagen blir mer normal igjen som det var før, sier Henriette Dahl
Over 1500 forslag kom inn, og etter flere runder med gjennomgang sto man igjen med seks kandidater. Disse kunne alle som ønsket det stemme fram via Facebook. Røros Soul Children fikk enorm støtte, og kuppet 1.plassen, og mottar således hele 15.000 kroner fra handelsgiganten.
-Det har vært et merkelig år for alle, og de unge har stått i det på en fantastisk måte. At vi kan være med å gi en slik støtte til barn og unge er ekstra hyggelig nå. Vi håper dette kan bidra til et løft for koret og at de på sikt kan realisere ønsket om en kor-tur og en større konsert, sier Dahl.
Onsdag forrige uke fikk koret telefon fra Dahl med gladnyheten: Koret har vunnet 15.000 kroner!
Hauge ble svært overrasket da de fikk beskjeden fra Coop Midt-Norge om at de hadde vunnet.
-Vi er veldig overrasket, men selvsagt også veldig glade for denne støtten! Dette er et viktig bidrag til koret etter et år med lite konserter. Samtidig ble det heller ikke noe av vår årlige martnaskafé i menighetshuset, så dette kommer ekstra godt med. Vi takker den som nominerte oss! avslutter hun.
Røros kommune kan nå gladelig si at vi er et miljøfyrtårn. Eller retter sagt 23 miljøfyrtårn. Og det kan over 50 personer fordelt på 25 virksomheter ta æren for. Omtrent samtidig som at Greta Thunberg og hundretusenvis av barn marsjerte i gatene for miljøomstilling bestemte en samlet kommuneledelse at vi skulle ta grep – at vi skulle bli et fyrtårn for miljøet. Og det kan vi nå stolt si at vi har fått til.
Vi mente at om Røros skulle bli mer miljøvennlig, så måtte vi starte med oss selv først. Vi måtte feie for egen dør før vi kunne be andre om det, sier samfunnsplanlegger Hanne Bryde. Og ja – vi har klart det! Å bli miljøfyrtårnsertifisert er et av de store tiltakene vi hadde i kommunens klima og miljøplan «Fra kobber til klima», og en stor milepæl er nådd, sier ordfører Isak Veierud Busch.
El-biler, reisepolicy og miljøvennlige anskaffelser
Vi har fortsatt en lang vei å gå, men vi har virkelig gjort grep og stilt om organisasjonen, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Vi har blant annet anskaffet el-biler både til hjemmetjenesten, men også administrasjonen. Nå får ikke ansatte kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil om det er en el-bil tilgjengelig. I tillegg så endrer vi måten vi gjør innkjøp på slik at pengene vi bruker retter seg i mye større grad mot miljøvennlige produkter og tjenester. Vi er også i ferd med å rulle ut avfallsmøbler til sortering rundt om i organisasjonen. Vi begrenser papirutskriftene våre, lager barnehageplaner og skoleplaner med fokus på miljø, vi legger om til miljøvennlige kjemikaliebruk og endrer våre reisevaner. Dette er noen av tiltakene vi er godt fornøyd med at vi har fått til. Og så er dette bare starten, nå er det viktig at vi får disse tiltakene til å leve, og at vi får utviklet dette ytterligere, sammen med alle våre ansatte, fortsetter Jensås.
Over 50 miljøfyrtårnansvarlige i organisasjonen
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Foto: Tom Gustavsen
25 virksomheter har jobbet iherdig mot målet om å bli miljøfyrtårn. Det er to miljøfyrtårnansvarlige på hvert av våre bygg, som betyr at over 50 dedikerte personer har bidratt. I tillegg hadde ikke dette vært mulig uten en aktiv kommuneledelse. Ledere på alle nivå har gjort en utrolig god organisatorisk jobb for å få dette til. Dette viser god samhandling både internt i virksomhetene og på tvers av nivå og virksomheter, avslutter kommunedirektøren.
I tillegg til de ansatte i kommunen har vi også hatt uvurderlig hjelp fra miljøfyrtårnkonsulent Jøran Martin Johansen med gjennomføringen. “Som miljørådgiver for Røros kommune under arbeidet med miljøfyrtårn, så har jeg opplevd en kommune som virkelig er framoverlent og målrettet i sin miljøpolitikk. Det har vært en fryd å samarbeide med alle de som er miljøfyrtårnansvarlig på hver enkelt avdeling og miljøgruppa i kommunen.”, sier konsulent Johansen.
Daglig leder i Miljøfyrtårn gratulerer
Daglig leder i miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg
Ann-Kristin Ytreberg, Daglig Leder for Stiftelsen Miljøfyrtårn sier følgende om sertifiseringen; «På vegne av Miljøfyrtårn vil jeg gratulere Røros kommune med sertifiseringen av alle sine 25 enheter. Kommunen har en viktig rolle i det grønne skiftet, både som foregangsvirksomhet for befolkningen og som inspirasjon og pådriver for næringslivet. Det at kommunen nå har jobbet effektivt med sitt miljø- og klimaarbeid viser at engasjementet er genuint. Vi håper nå at det også vil gjøre seg gjeldene i kommunens innkjøpspraksis og at det private næringslivet henger seg på.»
Fra kobber til klima
Røroshistorien forteller oss hvordan et lite sted kan ha store ringvirkninger. Kobberet og gruvedriften bygget opp et samfunn, og Røros er kjent for sin kobbergruvevirksomhet. Samtidig hadde gruvedriften omfattende konsekvenser for naturen og miljøet.
Røros er allerede kjent for å være bærekraftig. Mange bedrifter er allerede svært miljøorientert. I tillegg er merkevaren Røros ofte forbundet med god kvalitet – enten det er håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål. Omdømmet er møysommelig bygget opp gjennom mange år ved at man har vært opptatt av lokalt særpreg og kvalitet. På Røros er også er kultur- og opplevelsesbasert økonomi i høysetet, og innbyggere her har gode alternativ til tanketomt forbruk.
Et bærekraftig lokalsamfunn
Nå har vi tatt steget videre og ønsker virkelig vise hva det vil si å være et bærekraftig samfunn. Vi skal bli kjent for alt fra kobber til klima, og håper innsatsen vi nå gjør inspirerer andre kommuner og bedrifter til å bli med. Sammen står vi sterkere, avslutter ordføreren.
Vil ha flere miljøfyrtårn på Røros – søk økonomisk støtte
Ønsker du at bedriften din også skal bli et miljøfyrtårn? Da skal du vite at Røros har laget en økonomisk støtteordning akkurat for dere. Både for små og store bedrifter. Les om støtteordningen her
Elevundersøkelsen er en landsomfattende undersøkelse, som er viktig for skolenes arbeid for å få et godt skolemiljø.
Gledelig med bedre resultater på trygt miljø
Vi har bedre resultater på mange av områdene. Det er spesielt gledelig at resultatene innenfor trygt skolemiljø er bedre i år enn i foregående år.
På spørsmålet «Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?» svarte 8,5 % av elevene på 10. trinn i fjor bekreftende, mens i år er tallet så lavt at de ikke vises i statistikken. På 7. trinn svarte 15,1 % ja for to år siden, 6,8 % ja i fjor, mens i år er tallet så lavt at det ikke vises i statistikken. Totalt sett for kommunen har resultatet gått ned fra 6,7 % for to år siden til 5,1% i fjor til 4,1% i år.
Det forebyggende arbeidet fortsetter
Vi kan aldri være helt fornøyd så lenge det er noen som blir mobbet, og tiltak for å få et best mulig skolemiljø er et kontinuerlig arbeid. Vi jobber systematisk etter planen for trygt skolemiljø, med tett oppfølging av elever og gjennom er et tett samarbeid mellom skole og hjem. Planen for trygt skolemiljø skal nå revideres av utvalg for oppvekst og skal til politisk behandling i kommunestyret i juni.
Lærere og skoleledere gjør en formidabel jobb hver eneste dag for at alle elever skal oppleve skoledagen som trygg, et godt sted å være og lære, sier virksomhetsleder Marit Agnethe Trollerud.
Dette får vi kunnskap om
Det er Utdanningsdirektoratet som gjennomfører undersøkelsen i desember hvert år blant elever på 7. og 10. trinn. Undersøkelsen omhandler:
Trivsel
Motivasjon, arbeidsforhold og læring
Hjem-skole-samarbeid
Støtte fra lærer
Vurdering for læring
Medvirkning
Regler på skolen
Trygt miljø
Rådgiving
Fysisk læringsmiljø (er med hvert tredje år, og er med årets undersøkelse)
Hvis du vil se flere tall fra årets elevundersøkelse vil de bli publisert på Skoleporten.no i løpet av februar.
Nå er det vinterferie og mange gleder seg til fine dager på fjellet! Mange velger å nyte feriedagene her på Røros – både innbyggere, hyttebefolkning og andre besøkende. Det betyr også at vi blir flere – i gatene, butikkene, kafeene, spisestedene og langs skiløypene i fjellet. Vi ønsker at alle skal ha en god og trygg opplevelse her. Derfor oppfordrer vi alle om å ta ekstra gode smittevernvalg – for seg selv og for de du møter.
Regjeringen har bedt alle om å ta med seg smittevernrådene fra egen hjemkommunen dit du skal, og å holde deg mest mulig sammen med de du reiser med. Dette er viktige råd til alle som kommer fra, eller reiser til, områder med mye smitte.
Og så vi vil gi tre gode råd til alle som skal være på Røros i vinterferien:
Legg handleturen på tidspunkter med litt mindre folk i butikkene. Ikke ta med hele familien, men la en eller to gjøre innkjøpene for hele familien.
Vær ekstra nøye med å holde avstand i små butikker og kafeer. Følg smittevernreglene på stedene du besøker, og kom tilbake senere hvis det er fullt.
Bruk gjesteregistreringen på spisesteder. Registrer deg via QR-koden når du kommer – da hjelper du oss til rask smittesporing.
I de neste to ukene avvikles vinterferien, og svært mange planlegger å dra på hytta. Tryg Forsikring og Norsk Brannvernforeningen vil advare om faren for hyttebrann, og råder hyttefolket til å ta ekstra forholdsregler for å redusere risikoen for brann på hytta.
– Mye tyder på at svært mange har leid hytte foran vinterferien i år, noe som kan være en utfordring med tanke på brannsikkerheten. Er man usikker oppfordrer vi til å ta med seg minst en ny røykvarsler samt en gass/kullosvarsler for de som leier hytte med gassdrevet utstyr. Slike varslere fås kjøpt for noen hundrelapper hver, og er en billig livsforsikring dersom ulykken skulle være ute,sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.
15.000 hytter mangler slokkeutstyr
Forsikringsselskapene rapporterer årlig om rundt 800 hyttebranner. Tidligere undersøkelser i regi av Norsk Brannvernforening og Tryg Forsikring viser at hele 15.000 hytter mangler slokkeutstyr.
– Brann i hytte skiller seg ut fra brann i bolig da det ofte er betydelig lengre utrykningstid for brannvesenet. Hytteeiere og brukere må derfor være forberedt på å selv håndtere en brann om uhellet er ute. Mange hytter bør derfor utstyres med flere brannslokkere enn den ene som loven krever. Alle med hytter som har innlagt vann bør investere i en husbrannslange, sier Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening.
-Alle som skal leie en hytte bør gjøre seg kjent med rømningsveier, hvor slokkeutstyret er, og ikke minst at det finnes fungerende røyk og eventuelt gassvarsler. Dette bør avklares med utleier på forhånd, og sjekkes opp når man kommer frem til hytta, sier Søtorp.
Hyttefolket slurver med brannsikkerheten
Det er en falsk trygghet å ha røykvarsler, med mindre man sjekker at den fungerer hver eneste gang man tar hytta i bruk. En undersøkelse fra 2018 viser at mer enn halvparten slurver med dette. Man vet ikke om røykvarsleren har gått tom for strøm siden forrige gang man var på hytta, med mindre man tester den.
– Røykvarsler og slokkeutstyr er påbudt i alle boliger, også fritidsboliger. Dersom det oppstår brann i en hytte og man ikke har slikt utstyr på plass, kan det få betydning for utfallet av brannen. Det vil også kunne utløse en avkortning i et eventuelt forsikringsoppgjør, sier Brandeggen.
Tryg Forsikring og Norsk Brannvernforening anbefaler følgende sjekkliste på hytta:
– Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk – Ha alltid ekstra batterier i reserve – Gå aldri fra levende lys – Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ – Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte – Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk – Vær ekstra varsom ved bruk av gass – Sjekk utstyr og slanger jevnlig – Sørg for rikelig tilgang til slokkeutstyr – Bruk godkjente fagfolk til utbedringer som krever dette
For de som har hytter utenfor allfarvei, anbefaler vi å skrive ned GPS-koordinatene for hytta, slik at det blir lettere å melde hvor en eksakt befinner seg. Dette kan gjøres via kartverket her: https://kartverket.no/kart/nodplakat/
Vinterferien står for døren, og mange skal ta en velfortjent pause fra arbeid og skole. For noen er ferie å være hjemme, i byen eller på hytta. Men uansett hvordan vi tilbringer vinterferien skal vi fortsette å følge smittevernreglene.
– Det er som kjent ingen skam å snu, og alle må være forberedt på å endre planene for vinterferien på kort varsel, dersom det oppstår lokale utbrudd der du bor eller dit du skal reise, sier fylkeslege Jan Vaage.
Mange av oss skal tilbringe vinterferien på hytta, hjemme, på hotell eller besøke familien. Det viktigste er at vi fortsetter å følge smittevernreglene. Fylkeslegen anbefaler også at alle setter seg godt inn i hvilke råd som gjelder for din egen kommune og den du skal besøke, slik at vi holder smittetallene nede også etter vinterferien.
Marit Dypdal Kverkild. Foto: Statsforvalteren i Trøndelag.
Men hva med sosiale kontakter? Kan vi besøke familien slik vi har planlagt?
– Vær sammen med de du er glad i, men ta noen forhåndsregler. Det er de samme anbefalingene som gjelder for besøk hjemme, besøk på hytta og besøk hos venner og familie. Maksimalt fem gjester og en meter avstand er en god regel. Samles gjerne utendørs og begrens antall personer dere er sammen med i løpet av uka, sier Marit D. Kverkild, fagdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Smittenivået i Trøndelag er for tiden lavt, men smittenivået i Norge ligger høyere enn forrige sommer. Det viktigste er at alle følger grunnleggende smittevern med god håndvask, god avstand til andre, og få nærkontakter uavhengig om ferien tilbringes på hytta, hjemme eller på hotell.
– Folk som ikke føler seg friske, bør ikke dra på reise. Tar vi slike forhåndsregler kan vi gjennomføre vinterferien på en smittevernmessig trygg måte, sier Marit D. Kverkild.
Denne uka har vi begynt å vaksinere de som er født i 1941 og 1942 mot covid-19. Det betyr også at mange av våre innbyggere fra 81 år og eldre nå er vaksinert.
Alle som har takket ja får vaksine
Det er de som har takket ja til å få koronavaksinen som nå får vaksinetime og vaksine. Vi sender fortløpende ut beskjed til de som får time.
Vi vaksinerer cirka 100 personer i uken
Av de 100 er det både 1. og 2. vaksinedose som settes. Foreløpig vet vi ikke når vi får levert flere doser per uke. Det betyr at det kan ta tid før alle på ventelista får melding om vaksinetime.
Ønsker du å bestille vaksine?
Tilbud om vaksine er sendt på SMS til alle som fyller 65 år i år og de som er eldre. De over 85 år har også fått brev med tilbud om vaksine. Men det vil alltid være noen vi ikke klarer å nå. Derfor – hvis du eller noen du kjenner, ikke har fått tilbud eller ikke har takket ja til vaksine – ta kontakt med Røros legesenter. Dette gjelder alle fra 65 år og eldre.
Vaksinen er frivillig, derfor må vi få beskjed fra de som ønsker å ta den. Alle som bestiller vaksine hos oss, vil få vaksinetime når det blir sin tur.
Hvis du skal stemme ved sametingsvalget 2021, så er fristen for innmelding 30. juni.
For å kunne stemme ved sametingsvalget må du være registrert i Sametingets valgmanntall. Skal du stå i Sametingets valgmanntall må du registrere deg selv. Du kan ikke registrere andre og andre kan ikke registrere deg.
