Pressemelding

Vamp til Storstuggu

av

På tredje forsøk under pandemien kommer Vamp endelig tilbake til Røros og Storstuggu med sin kritikerroste jubileumskonsert lørdag 12 mars. I tre tiår har de levert hundrevis av sanger om det å være menneske. Om kjærlighet og sorg, myter og skrømt, ærlighet og svik, døden og livet.

Deres nyeste utgivelse «Tiå det tar» har fått strålende kritikker og høye terningkast fra anmelderne, og flere mener at dette er Vamps beste utgivelse så langt. Katalogen deres er full av kjente og kjære sanger som de øser av på konsertene sine.

Tore Østby har sagt opp som redaktør i Rørosnytt

av

Pressemelding fra Rørosnytt:

– Det er en tid for alt. 8. august 2014 ble Rørosnytt AS stiftet. Det var
starten på 7 og et halvt år med døgnkontinuerlig vakt. Nå er tiden inne
for å sette punktum, og jeg ønsker Rørosnytt lykke til videre sier Tore
Østby.

– Tore Østby har vært veldig viktig i oppbyggingen av Rørosnytt. Det har
vært 8 gode år med Tore som redaktør. Vi ønsker Tore Østby lykke til
videre og takker han for innsatsen, sier daglig leder Eirik Dalseg.
Tore fortsetter i stillingen frem til en god løsning for begge parter er på
plass.

Nye kommunalsjefer

av

Pressemelding fra Røros kommune

Hanna Tollan og Jan Roger Wold er tilsatt som henholdsvis kommunalsjef organisasjon og samfunn og kommunalsjef helse og omsorg.

Hanna Tollan fra Tolga er tilsatt i stillingen kommunalsjef organisasjon og samfunn og Jan Roger Wold fra Røros er tilsatt i stillingen kommunalsjef helse og omsorg i Røros kommune.

Hanna kommer i dag fra stilling som leder for NAV Røros, Os og Holtålen der dette utgjør en av virksomhetene i Røros kommune. Hanna har hatt flere omfattende lederstillinger og har arbeidet med lederprosesser, både på tvers av sektorer og tverrfaglig. Hanna har master i offentlig ledelse og styring, med fordypning innen prosjekt og prosessledelse.

«Jeg er veldig glad for å få anledning til å være med på utviklingen av Røros kommune inn i framtiden, og ser frem til samarbeid med dyktige folk, politikere, næringsliv og andre aktører i kommunen», uttaler Hanna Tollan.

Jan Roger er for tiden konstituert kommunalsjef helse og omsorg i Røros kommune, men har sin faste stilling som virksomhetsleder helse som han har hatt siden 2018. Han har tidligere hatt lederjobber innen offentlig sektor, bl.a. innen barnevern og flere rådgiverstillinger. Jan Roger har bachelor i barnevern i bunnen og flere videreutdanninger i ledelse.

«Det er veldig motiverende å ta fatt på nye givende oppgaver i en ny rolle. Røros kommune skal utvikle og bygge gode tjenester. Tilbudet til innbyggerne får et mer framtidsrettet perspektiv, og skal være tilpasset og mer fleksibelt for fremtiden. Det er nettopp dette som gjør det ekstra spennende, og som gjør meg aller mest inspirert til å bidra i utviklingen», sier Jan Roger Wold.

Jeg ser fram til å komplettere ledelsen i Røros kommune med Tollan og Wold. Røros har kommet langt i omstilling og utvikling på mange områder. Dette skal disse to være med på å løfte videre sammen med ledere, ansatte, politisk ledelse og andre samarbeidspartnere.

Fremmer plan for grensenedbygging i Sápmi

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet fremmer i mars en sak for Sametingets plenum om grensenedbygging i Sápmi. Saken bærer preg av erfaringer fra stengte grenser under koronapandemien, samtidig som sametingsrådet har fokus på å bygge ned grunnleggende grensehindre som påvirker samer i en normalhverdag.
 
–   Pandemien har gitt oss en rekke spesielle utfordringer og en kraftig påminnelse om at Sápmi er delt av statsgrenser. Vi mener det er nødvendig å etablere en beredskapsplan som sikrer at samene kan leve som ett folk i fremtidige pandemisituasjoner, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).
 
Men grensehindre er ikke noe nytt under pandemien. Plenumssaken er først og fremst en oppfølging av Samisk Parlamentarisk Råds (SPR) grensehinderutvalg, som sommeren 2021 leverte en rapport om grensehindre i Sápmi. SPR er Sametingenes samarbeidsorgan.
 
Målet til sametingsrådet er å gjøre det lettere for samer å samhandle som ett folk over grensene. Grensehindrene sametingsrådet nå ønsker å arbeide med inkluderer skattemessige forhold, moms, helse, gjeterhunder, studiestøtte, geoblokkering og informasjonsmangel.
 
–   Noen av reglene som skaper trøbbel er til å riste på hodet av. Det er for eksempel håpløst at vi har et særegent skattesystem i grenseområdene som legger en ekstra byrde på arbeidstakere som bor i et land og jobber i det andre, forteller Muotka og viser til særreglene om at man selv må sørge for å betale skatt til to land hvis man bor nært grensen.
 
Sametingsrådet legger opp til å arbeide i tett dialog med de andre Sametingene, norske myndigheter og det nordiske grensehinderrådet for å bygge ned grensehindre.

 – Noen av grensehindrene krever handling fra flere aktører og vi vil prioritere å bygge strategiske samarbeid med en rekke aktører, avslutter sametingspresident Muotka.
 
Saken behandles av Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité mellom 22 og 25 februar og av Sametingets plenum torsdag 10. mars.

Sametinget løfter innsatsen mot vold i Sápmi

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet fremmer i mars en redegjørelse for Sametingets plenum om tiltakene i regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er en utfordring i Sápmi, og om lag halvparten av samiske kvinner har oppgitt at de har opplevd vold. – Forebygging og bekjempelse av vold er et viktig arbeidsfelt for Sametinget, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

I forbindelse med den forrige regjeringens arbeid med handlingsplanen “Frihet fra vold”, som ble presentert i august 2021, deltok Sametinget i arbeidet med et eget kapittel om frihet fra vold i Sápmi. I redegjørelsen peker sametingsrådet på at tiltakene i den nasjonale handlingsplanen er et godt stykke på vei for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, også i Sápmi. Men veien til frihet fra vold er fortsatt lang, og mye arbeid gjenstår. 

Redegjørelsen, sammen med sametingsmelding om likestilling «Sábme jállu», skal danne grunnlag for videre arbeid med Sametingets egen handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold og overgrep. 

– Jeg ønsker å invitere sametingsrepresentantene med i prosessen om hvordan Sametinget skal arbeide videre mot vold. Vi skal bidra i oppfølgingen av regjeringens tiltak, og så skal vi også i gang med å lage en egen handlingsplan for Sametinget. Vi skal ikke hvile i arbeidet mot vold, sier Myrnes Balto.

Arbeidet mot vold skal ha høy prioritet 

Sametinget skal være en bidragsyter til holdningsendring og til mer åpenhet om vold. Å bryte stillheten og ikke tie om vold og overgrep, og anerkjenne at volden ødelegger samfunn, har vært avgjørende for at det nå er et samisk innsatsområde i en nasjonal handlingsplan. 

I samarbeid med nasjonale myndigheter, og i dialog med offentlige etater bidrar Sametinget til tiltak som forebygger og bekjemper volden, og erfarer at noen av tiltakene fortsatt må jobbes videre med. 

– Arbeidet stopper ikke der. Den virkelige jobben starter med oppfølging og videreutvikling av tiltak. Handlingsplanen slår fast at arbeidet mot vold skal ha høy prioritet også i årene som kommer. Utfordringene samfunnet står overfor, skal møtes med handling som er basert på solid og oppdatert kunnskap, sier Myrnes Balto.

Justisministeren til Sametinget

I anledning at Sametinget skal behandle saken i plenum, har sametingsrådet invitert justisminister Emilie Enger Mehl til Karasjok 10. mars. Hun har meldt sin ankomst.

– Vi er svært glade for at justisministeren viser engasjement for arbeidet mot vold i Sápmi, og ser frem til besøket. Sammen håper jeg at vi kan få gjennomført tiltak som bidrar til å forebygge volden, sier Myrnes Balto.

Nå kan du søke om tilskudd fra kommunal kompensasjonsordning – del 6

av

Pressemelding fra Røros kommune

Røros kommune har mottatt kr 1.138.000 i «Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter – DEL 6», og virksomheter i Røros inviteres til å søke på midlene.

Hvem kan motta støtte?

Målgruppen for midlene er virksomheter med forretningsadresse og virksomhet i Røros kommune. Prioriterte virksomheter er:

  • Virksomheter som ble pålagt av regjeringen å stenge i perioden 14.12.21-2.2.22
  • Virksomheter innen bransjene servering og overnatting

Hva kan det søkes om?

Det kan søkes om kompensasjon for tapt omsetning som følge av de nasjonale smitteverntiltakene som ble innført av regjeringen for perioden 14.12.21-2.2.22.

Hvordan søke?

Alle søknader må sendes kommunen gjennom søkeportalen www.regionalforvaltning.no. Der finner du også full kunngjøringstekst og hvilke krav som stilles til søker og søknaden. Det er viktig at du leser hele kunngjøringsteksten før du søker.

Søknadsfrist og behandling av søknader

Røros kommune tar imot søknader i perioden 14.2.22 til og med den 7.3.2022, kl 23:59. Alle søknader som kommer inn blir behandlet samtidig av formannskapet i Røros kommune i 1 felles tildelingsrunde.

Har du spørsmål om ordningen?

Ta kontakt med Røros kommunes 1.-linjetjeneste for næring:

Mange tusen diabetespasienter må fornye førerkortet i 2022

av

I en pressemelding fra Statens Vegvesen informerer de om at svært mange diabetespasienter som bruker blodsukkersenkende medisiner må fornye førerkortet i 2022.Kravet gjelder de som har førerkort i førerkortgruppe 1, som omfatter førerkortklassene AM, S, T, A1, A2, A, B, BE.

– Førerkortforskriften er blitt endret slik at personer som bruker blodsukkersenkende medisiner, må ha helseattest med maksimalt 5 års gyldighet , sier Synnøve Vebostad i Statens vegvesen.

Dette kravet har kommet fordi personer som bruker blodsukkersenkende medisiner, må følges opp av lege med jevne mellomrom.

– Det innebærer at alle som bruker slike medisiner og som har et førerkort der det er mer enn fem år mellom utstedelsesdatoen og gyldig-til datoen, må fornye førerkortet i løpet av 2022, sier Vebostad.

Absolutt siste frist for å fornye førerkortet er 1. januar 2023. Det er mange som skal fornye førerkortet, og for å unngå unødvendig kø så er det lurt å være tidlig ute.

– Før du kan fornye førerkortet må du ha en oppdatert helseattest fra legen din. Denne må sendes til oss i posten eller du kan levere den selv. Det er dessverre ikke noen digital løsning for å levere helseattester ennå, sier Synnøve Vebostad, Seksjonssjef i Statens Vegvesen.

Her er det åpent i vinterferien

av

Pressemelding fra Den Norske Turistforening:

Vertskapene på en rekke av DNTs betjente hytter gjør seg nå klare for å ta imot gjester som drømmer om skiturer, snødekte vidder og vinterkos.

Flere av de største hyttene til Den Norske Turistforening er åpne i vinterferien og mange tilbyr også aktiviteter for gjestene. Se oversikten over hvilke hytter som er åpne når under.

– Akkurat nå står våre folk i fjellet på for å gjøre seg klare til storinnrykk! Vi er så glade for å kunne ønske alle velkomne til mange av våre betjente hytter i vinterferien. Snart ligger alt til rette for den gode feriefølelsen med aktive dager ute, og latere ettermiddager med gode måltider og peiskos, sier Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT.

Det har vært en snøfattig januar, men det siste snøfallet har gitt fine forhold i de fleste fjellområder. Alt ligger til rette for en god, gammeldags vinterferie.

– Vi vet at mange gleder seg til snø, skiføre og familiemoro ute i naturen. Vi har fortsatt ledig plass, så det er bare å sette i gang med planleggingen, sier Solvang.

Dette er DNTs betjente hytter som er åpne i vinterferieukene:

Sota Sæter i Breheimen

Sota Sæter ligger vakkert til ved innfallsporten til Breheimen nasjonalpark. Den over hundre år gamle setra, bestående av 10 eventyrlige bygninger på et flott tun, har et spesielt miljø preget av lunhet og varme. Her kan du prøve deg på randonéeturer med flotte utforkjøringer, leke og ake rundt hytta, eller teste ut milevis med langrennsløyper innover nasjonalparken.

Åpen 18. til 27. februar og 10. – 18. april, i tillegg til i helger i mars og april.

Gjendesheim i Jotunheimen

Gjendesheim er et vintereldorado for lek og moro. Rett utenfor hytta kan dere bygge snøhuler og borger, ake – eller hva med en skihoppkonkurranse? Hytta tilbyr også toppturer i Jotunheimen for både nybegynnere og de med litt med erfaring. Etter en lang dag ute i snøen kan dere kose dere med badestamp, peiskos og god lokalprodusert mat.

Åpen fra 14. januar til 1. mai.

Haukeliseter

Haukeliseter er en favoritt hos mange, og ligger ved helårsveien over Haukeli. Selv om du kan komme deg helt fram med bil eller buss har du den deilige villmarksfølelsen og fjellheimen rett utenfor vinduet.

Åpen hele året.

Gjevilvasshytta i Trollheimen

Gjevilvasshytta er et populært tilholdssted for barnefamilier som koser seg i den koselige hytta eller ute i vakre omgivelser. Området byr på rike turmuligheter med spennende topper og lune daler. Rundt hytta vil det bli tilrettelagt for skileik hvor man kan delta etter eget ønske.

Åpen 18. til 27. februar og i påsken fra 8. til 18. april.

Fondsbu i Jotunheimen

Fondsbu ligger vakkert til i Jotunheimen, med barnevennlig og variert terreng som gir mange muligheter. Bestyrer Solbjørg er kjent for å ta vare på gjestene sine og serverer fantastisk lokal mat hver dag. Med Turboteamet til Barnas Turlag på plass fra mandag til fredag i uke 8 blir det masse lek og moro! Barn fra fire år med voksenfølge kan bli med på snølek, aking, skiturer, slalom, hopprenn, snøhulegraving, spikking, matlaging på bål, quiz, historiefortelling, eventyrstund, spill, tegning og mye mer.

Åpen fra 18. februar.

Svukuriset i Femundsmarka

Den vakre fjellgården Svukuriset er et fantastisk utgangspunkt for turer i Femundsmarka nasjonalpark, både for deg som skal gå fra hytte til hytte, og for deg som vil bo fast på hytta noen dager.

Åpen 18. til 27. februar og 11. til 18. april.

Kobberhaughytta i Oslomarka

Kobberhaughytta ligger i hjertet av Nordmarka. Selv om Kobberhaughytta bare er et steinkast unna Oslos kollektivruter, vil du likevel kunne oppleve naturens ro og fred under oppholdet. Det nye sovehuset har fått en fin og moderne utforming.

Åpen for overnatting. All overnatting må bookes på forhånd.

Også selv- og ubetjente hytter

Et alternativ til de betjente hyttene er DNTs selv- og ubetjente hytter. Over store deler av landet finner du små, koselige hytter som er åpne for alle. Disse hyttene ligger ofte langt fra alpinanleggene, men i praktfult turterreng. Noen er ikke låst, mens andre er låst med en nøkkel som du låner fra turistforeningen der du bor.

De to hovedtypene av hytter er selvbetjente hytter (med matlager) og ubetjente hytter (der man tar med mat). Disse hyttene kan du komme til å ha for deg selv, men du må regne med å dele dem med andre.

Rundt Oslo er det mange markahytter tett på byen.

Storeslem for Rørosmat i Det Norske Måltid

av

Pressemelding fra Rørosmat:

Siden 2008 har Det Norske Måltid etablert seg som en av matbransjens viktigste og mest prestisjefylte prisutdelinger. Røros har vært godt representert siden 2008, og i år har våre dyktige produsenter hentet hjem hele tre utmerkelser. Galåvolden Gård tok innersvingen på andre fantastiske produkter i kategoriene Årets Søtsak og Årets Meieriprodukt, mens Rørosbaker’n trakk det lengste strået i kategorien Årets Bakst.

«Etter mange års erfaring som finalist i Det Norske Måltid, vinner vi med to fantastiske produkter», uttaler daglig leder Ingulf Galåen hos Galåvolden Gård. «Et nytt produkt og et gammelt, kjent og kjært produkt stikker av med seieren i to ulike kategorier i Norges største konkurranse for mat og drikke. Å være finalist synes vi er en bragd i seg selv, men å vinne i begge kategoriene gjør oss utrolig stolt og glad», sier en strålende fornøyd Ingulf Galåen.

I kategorien Årets Meieriprodukt var det RørosIs Fløteis med Multer som vant. Dette er favoritten av Galåvolden Gård sine iser for mange av kundene. Her er det ikke spart på multene, og eggene som kommer fra egen gård gir en fyldig smak til isen. Fløten kommer selvfølgelig fra Rørosmeieriet. RørosIs Fløteis med Multer har også Spesialitetsmerket.

Galåvolden Gård vant også i kategorien Årets Søtsak med Små Marengsbunner fra Røros. Produktet ble til gjennom et ønske om redusert matsvinn. Gjennom sin produksjon av majones, is og eggelikør går det md mye eggeplommer, mens det ble svinn på eggehvite. Her så man potensiale med å utvikle marengs som et ekte og «rent» produkt uten tilsetningsstoffer – og med ekte håndverk. Produktet produseres med overskuddshvite, sukker, vaniljesukker og noen dråper sitron. I produksjonen lages hver bunn og pikekyss for hånd. Dette er et plussprodukt som viser at Galåvolden Gård tar bærekraftig produksjon på alvor. «Det er mange som har bidratt til utviklingen av produktet og som fortjener en stor takk», sier Ingulf Galåen, og nevner spesielt Espen Lie i Menylauget og Anita Rennemo og Sandra Masaitiene blant de ansatte.

Rørosbaker’n vant kategorien Årets Bakst med Knekks med Spelt og Havsalt. Dette er en rustikk, bærekraftig og knasende god kjeks, bakt med mesk (restkorn) etter brygging av øl fra Røros Bryggeri i frisk fjelluft på Røros. Knekks er en påleggskjeks bakt med kjærlighet, som passer perfekt til gode oster, spekemat, eller bare naturell.

Produktet er et resultat av omfattende produktutvikling over tid, og en fantastisk innsats fra ansatte, eiere og samarbeidspartnere på å utvikle kompromissløse gode kvalitetsprodukter. I denne utviklingen har både Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Røros Bryggeri, Ren Røros Frontal og Idun Industrier, blant flere vært viktige samarbeidspartnere. «Det å gå helt til topps var utrolig gøy og er en stor tillitserklæring på at vi har utviklet et produkt som folk setter så stor pris på», sier daglig leder hos Rørosbaker’n.

Til topps i Det Norske Måltid

av

Pressemelding fra Rørosbaker´n

Knekks med spelt og havsalt fra Rørosbaker ‘n gikk helt til topps og ble kåret til Norges beste produkt i kategorien bakst i 2021. Dette er en rustikk, bærekraftig og knasende god kjeks, bakt med mesk (restkorn) etter brygging av øl fra Røros Bryggeri i frisk fjelluft på Røros.

KNEKKS MED SPELT OG HAVSALT

Knekks med spelt og havsalt er en takkestekt, norsk kvalitetskjeks. Dette er en påleggskjeks bakt med kjærlighet, som passer perfekt til gode oster, spekemat, eller bare naturell. Produktet er et resultat av omfattende produktutvikling over tid, og en fantastisk innsats fra ansatte, eiere og samarbeidspartnere på å utvikle kompromissløse gode kvalitetsprodukter.

I denne utviklingen har både Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Røros Bryggeri, Ren Røros Frontal og Idun Industrier, blant flere vært viktige samarbeidspartnere. «Det å gå helt til topps var utrolig gøy og er en stor tillitserklæring på at vi har utviklet et produkt som folk setter så stor pris på. Så er det på høy tid at vi får inn flere norskproduserte gode produkter i kjeks-hylla også, sier daglig leder hos Rørosbaker `n».

BÆREKRAFTIG PRODUKT MED GOD DISTRIBUSJON

En av hovedingrediensene i produktet er mesk, som er restkornet etter brygging av kvalitetøl ifra Røros Bryggeri. Dette er bærekraft i praksis og viser at Rørosbaker ‘n har lykkes godt med å benytte de naturlige, rene og gode råvarene vi har rundt oss i Røros-regionen. Vi gleder oss stort til å fortsette å tilby gode og innovative produkter utover det ganske land, så løp og kjøp, smiler Erik.

RØROSBAKER `N

Rørosbaker ‘n AS ble stiftet i 2005 og er et bakeri med nye og moderne produksjonslokaler sentralt på Røros. Vi produserer et utvalg tradisjonsrike bakevarer med høy kvalitet og historie. Våre hovedprodukter omfatter ulike smakfulle varianter av flatbrød og Knekks, som er sprø og takkestekt påleggskjeks. Rørosbaker ‘n er med i Rørosmat, som er Norges tydeligste merkevare innen lokalmat. Alle våre produkter er Spesialitetsmerket for sin kvalitet og historie. Produktene finnes i god distribusjon i nasjonale sortiment hos både Coop, NorgesGruppen og Rema 1000.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.