Leder i Norske Samer Riksforbund (NSR) Runar Myrnes Balto reagerer med vantro på en hendelse som har forekommet i Selbu torsdags kveld, der blant annet en samisk grunneier ble nektet inngang på et møte for grunneiere og folkevalgte arrangert av Selbu Utmarksråd og Roltdalen Almenningsstyre, der motstand mot samiske rettigheter var det sentrale temaet for møtet.
– Jeg er dypt rystet over at det foregår slik åpenlys rasisme mot samer i 2019. Det i seg selv sjokkerende at det arrangeres et møte der man slipper til stemmer som sprer løgn og konspirasjoner om samer på daglig basis. Rasismen blir veldig åpenbar når de nekter en samisk grunneier inngang på et grunneiermøte, sier Myrnes Balto.
En video av hendelsen viser tydelig at den samiske grunneieren ikke fikk slippe inn på møtet. Han fikk til slutt tilgang etter å angivelig å ha lovet at videoen skulle slettes og at han ikke skulle ta ordet på møtet.
– Jeg har ikke ord for å beskrive hvor skremmende det er at det finnes slike holdninger. Hvis det stemmer at man skal ha fått pålagt munnkurv på etnisk grunnlag på et møte, så er det sykt, sier Myrnes Balto.
På møtet var Jarl Hellesvik og Karl Wilheim Sirkka på programmet. Hellesvik og Sirkka er to svært kontroversielle personer i Nord-Norge.
– Hellesvik og Sirkka er kjent som konspirasjonsteoretikere som sprer ondsinnet feilinformasjon om det samiske folket, og løgn om spesifikke samiske personer. For eksempel forsøker de å påstå at sametingspresident Aili Keskitalo ikke er same. Det er absurd og faller på sin egen urimelighet, men det er jo sjokkerende at denne typen tankegods får en slik offentlig arena i Selbu i 2019, sier Myrnes Balto.
Røros IL Fotball trekker sitt 2.lag fra spill i 6. divisjon avd. 07 sesongen 2019. Røros sitt 2. lag i 6. divisjon har i vårsesongen i år hatt utfordringer med for få tilgjengelig spillere for å kunne avvikle kamper. 3 av 7 kamper hittil i sesongen har blitt søkt utsatt på grunn av for liten kamptropp.
-Det er gjort en god innsats med å rekruttere spillere, både i egen klubb og i naboklubber, uten at det har gitt tilstrekkelig resultat. I inneværende sesong kan klubben ikke se muligheter for tilgang av spillere som endrer situasjonen vi er i nå, sier Odd Erik Trønnes, leder i Røros IL Fotball.
Med tanke på andre lag i serien vil det ikke være riktig av Røros IL Fotball å fortsette deltagelse i serien, da sannsynligheten er overhengende for at flere kamper må utsettes eller gå som Walk Over for motparten. Å ikke avvikle kamper setter motspillerlag i uheldig situasjon både ved planlegging og forberedelse av kamper.
Etter at styret i Røros IL Fotball har rådført med NFF Trøndelag, og en helhets vurdering har Senior Herrer sitt trener team og sportslig ledelse sammen med Styret i Røros IL Fotball, tatt den beslutning om å trekke laget for videre spill i 6. divisjon i 2019 sesongen
Det er åpenbart at slik situasjonen har vært har organisering og forsøk på kampavvikling for Røros 2. lag slitt på klubbens ressurser og spillere. Røros IL Fotball mener denne beslutning vil gi mer ro og styrke fokus mot Røros 1. lag sitt spill i 4. divisjon.
Røros IL Fotball vil fortsette jobben med å rekruttere spillere til senior fotball med mål om en bredere spillerstall for neste sesong.
Beslutning ble tatt på styremøte Røros IL Fotball 4. juni. Spillere på senior herre som vil bli berørt av beslutningen er informert etter trening 6. juni, står det i en pressemelding fra Røros IL Fotball.
Mattilsynet gjennomførte inspeksjon av Femundløpet 2019 og konkluderer i sin tilsynsrapport at løpet var godt gjennomført og at det ikke er grunnlag for varslede eller fattede vedtak. De fulgte i stor grad den lengste distansen F650 og var innom de fleste sjekkpunktene. På Røros fulgte de deler av målgangen i klassen F450.
– Vi har et godt og profesjonelt samarbeid med Mattilsynet både før og under løpet, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll, og legger til at han særlig er fornøyd med rapporten tatt i betraktning at Femundløpet i stor grad drives av frivillige.
Kronglete
For å sikre et dyrevelferdsmessig forsvarlig løp poengterer Mattilsynet at kommunikasjonen mellom løpets veterinærtjeneste og Norges Hundekjørerforbunds TD (teknisk delegerte, dommere) kan bli bedre. Særlig utfordrende er dette når spann med halt hund kjører ut fra sjekkpunkt og TD ikke er tilgjengelig for veterinærtjenesten. Videre sier Mattilsynet at nedkjøringen inn til sjekkpunkt Trysil var kronglete og medførte et farepotensiale for skade på hundene.
Mattilsynet gjorde observasjon av et spann på sjekkpunkt Tolga som hadde to halte hunder før utkjøring av sjekkpunktet. Deltakeren ble av veterinær varslet om at spannet ikke kunne kjøre ut. Det endte med at deltaker satte ut den ene halte hunden, og den andre ville løpe seg fin. Ved målgang på Røros av observerte spann var det ikke notert avvik på spannet.
Finner løsninger
– Tilsynsrapporten tar vi til etterretning. Vi er allerede i gang med tiltak for å bedre traseen mellom Drevsjø og Trysil, både med tanke på å finne en slakere trase generelt og ikke minst nedkjøringen inn til sjekkpunkt Trysil. Vi jobber også med å finne en løsning for å unngå den unødvendige stigningen enkelte opplevde inn til sjekkpunkt Orkelbogen til vinterens løp. Hundevelferden har vi over lang tid hatt stort fokus på. Er det noe jeg er helt sikker på så er det at deltakerne ivaretar hundene på en best mulig måte. De lever jo med hundene nesten 24/7 gjennom det meste av året. Vi opplever at det berører deltakerne ekstra sterkt når de får en hund som er skadd eller av andre årsaker må tas ut av spannet. Alle ønsker jo å komme til mål med friskest mulig spann, sier Kokkvoll.
Fredag 14. juni åpner Kunst og kaos dørene til sitt helt nye galleri i Finborudgården på Røros. Åpningsutstillingen er intet mindre enn et samarbeid med Kjell Erik Killi-Olsen og «Kjøpmannsgata Ung Kunst», forkortet K-U-K. Utstillingen har fått navnet KUK´n KAOS.
Kunstneren Kjell Erik Killi-Olsen.
Kjell Erik Killi-Olsen er en av Norges mest anerkjente nålevende kunstnere, og en av svært få som også har oppnådd virkelig stor internasjonal suksess. Her i Norge kjenner mange han bl.a. med skulpturen «Mannen fra havet» i Skulpturlandskap Nordland, eller som venn og samarbeidspartner med Dronning Sonja. Til utstillingsåpningen på Røros har han med seg bronseskulpturer, grafikk og et knippe helt nye malerier som aldri tidligere har vært vist for publikum. Bildene er så nye at i skrivende stund er ikke malingen en gang tørr!
K-U-K i Trondheim
Kjøpmannsgata Ung Kunst, K-U-K, blir Trondheims nyeste arena for kunst. Stedet er initiert og finansiert av nettopp Kjell Erik Killi-Olsen, og er en unik gave til Trondheim, kunsten og folket. Killi-Olsen kjøpte sommeren 2017 eiendommen Kjøpmannsgata 36/38 med tanke på at dette skal huse hans visjon om et nytt møtested for kunst og kultur i Trondheim. Et helt nytt bygg med konsertarena, serveringssted og utstillingslokaler skal åpne høsten 2021.
Skulptur av Kjell Erik Killi-Olsen, kommer til Røros: «Den tunge Børen», skulptur i bronse, 102 cm høy. Kjell Erik Killi-Olsen, 2017. Foto: Dag-Asle Langø
Cathrine Hovdahl Vik, daglig leder i K-U-K, forteller at det er en viktig for K-U-K å også ha mye utadrettet virksomhet, særlig nå før lokalene i Trondheim står klare. Samarbeidet med Kunst og kaos på Røros er deres aller første Pop-up utstilling.
Kunst og kaos på Røros har et interessant og spennende konsept, forteller Hovdahl Vik.
– Det at et lite galleri tørr å satse på denne måten, at noen våger å gjøre det de har tro på og lyst til, det viktig for oss. Måten Kunst og kaos har vært drevet på fram til i dag, og planene med Finborudgården på Røros som et framtidig møtested for kunst og kultur på Røros, gjør at vi får lyst til å samarbeide, avslutter hun.
En moderne mesen
Kjell Erik Killi-Olsen er på mange måter en moderne mesen; en velgjører som støtter unge kunstnere. Killi-Olsen og Kjøpmannsgata Ung Kunst er opptatt av å løfte frem unge kunstnere og skape arenaer også for de som ikke er etablerte.
Til utstillingen KUK´n KAOS på Røros får publikum møte verker av Linn Halvorsrød, Thea Meinert og Per Stian Monsås i tillegg til arbeider av Kjell Erik Killi-Olsen.
Dette firkløveret av kunstnere har aldri vært presentert sammen tidligere. De representerer ulike tilnærminger til billedkunsten og viser et spenn i hva som beveger seg på dagens kunstscene.
Det er et interessant spenningsfelt mellom disse fire kunstnerskapene som gir oss publikummere unike opplevelser og innfallsvinkler til kunsten, forteller galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen i Kunst og kaos. – Alle fire har en tydelig stemme og et dypt engasjement for kunstens rolle i samfunnet. De er engasjerte og bidrar til kunstfeltet både gjennom sine egne kunstnerskap, men også gjennom verv og prosjekter for feltet generelt.
Utstillingen er en salgsutstilling hvor bildene selges direkte fra vegg. Den er kuratert av kunsthistoriker og daglig leder på K-U-K; Cathrine Hovdahl Vik.
På trappa til Finborudgården: Ellen Kristine Klemmetvold (med K-U-K)
Kunst og kaos til Finborudgården
Galleriet Kunst og kaos på Røros eies og drives av Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen. Det har lenge vært kjent at galleriet skal flytte fra Trevarefabrikken til Finborudgården i Mørkstugata, og galleriet har holdt stengt siden midten av mars.
De nye lokalene i Finborudgården er nå totalrestaurert og har bl.a. fått vannbåren varme i gulvet og vegger tilpasset gallerivirksomhet. Gården eies av filmskaper Mali Finborud Nøren og musiker Sola Johnsen som med dette ønsker å skape et nytt møtested for kunst og kultur på Røros. Når Kunst og kaos åpner dørene 14. juni, er dette første del av en større helhet.
KUK´n KAOS
Utstillingen KUK´n KAOS er galleriet Kunst og kaos sin åpningsutstilling etter at de har flyttet inn i nye lokaler i Finborudgården på Røros. Galleriet inviterer til vernissasje på kveldstid fredag 14. juni, og har deretter åpent på dagtid fra og med lørdag 15. juni. Salgsutstillingen blir stående til og med 12. juli.
Formannskapet på Røros gjorde i dag, onsdag 29. mai, følgende vedtak: «Bergstadstipendet 2019 tildeles Laila Mari Brandsfjell». I stipendets statutter står det: det kan søkes av kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid, kontinuerlig eller prosjektrettet, er knyttet opp til Rørosdistriktet.
Laila Mari Brandsfjell kommer fra en reindriftsfamilie i Brekken og tilhører Saanti sijte. Hun elsker å formgi, skape og fortelle historier. Hennes bakgrunn er i vætna (samisk håndverk) og design. Vætna har gitt henne grunnleggende verdier som hun tar med seg inn i designprosessen. Som Laila selv sier: -når jeg får pendle mellom den tradisjonelle vætna til å designe produkter og møbler trives jeg best. Laila har en bakgrunn og utdanning i vætna fra Sámi Allaskuvla i Kautokeino og design fra Högskolan för design och konsthantverk (HDK) i Göteborg. Laila har deltatt i flere utstillinger blant annet ”Sápmi runt hörnet” som ble vist på Rørosmuseet sommeren 2017. Hennes eksamensarbeid fra HDK var med i prosjektet ”Duodji dreamers”. Duodji dreamers var et samarbeidsprosjekt mellom Riddu Riððu, Senter for nordlige folk og Samisk kunstmagasin. 10 samiske håndverkere valgte hvert sitt verk fra samlingen på Samisk kunstmagasin som inspirasjon for et nytt verk som de selv skulle lage. Både referanseverket og Laila sitt verk ble utstilt på senter for nordlige folk under sommeren 2018. Bergstadstipendet ønsker hun å bruke til å videreutvikle og synliggjøre håndverk og design i Røros kommune.
Røros kommune gratulerer Laila Mari med Bergstadstipendet 2019.
Høyres fylkesordførerkandidat Pål Sæther Eiden tar i kommende fylkesting et initiativ for at Trøndelag fylke skal ansette flere med hull CV-en.
Målet må være at 5 % av alle ansettelser i Trøndelag fylke skal gå til søkere med hull i CV-en, sier Høyres fylkesordførerkandidat Pål Sæther Eiden. I juni fremmer han forslag om dette i fylkestinget.
En av fem nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Mange med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en sliter med å få jobb. Ofte er private arbeidsgivere flinkere til å tenke utenfor boksen, til å se de mulighetene som ligger i den enkelte, enn det offentlige arbeidsgivere er, påpeker Pål Sæther Eiden.
I det offentlige er utgangspunktet alltid at den beste skal ansettes, systemet er mer strikt og hierarkisk, og resultatene viser at det offentlige ikke er gode nok til å inkludere folk med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne. Det kan også ofte dreie seg om kultur. Det er kanskje lettere å ansette en intern man kjenner og som man er trygg på passer inn.
Regjeringen har som mål at 5 % av alle ansettelser i staten skal gå til søkere med hull i CV-en, forteller statssekretær Guro Angell Gimse i Arbeids- og Sosialdepartementet. Hun er også blant Høyres fylkestingskanddater ved det kommende valget.
Målsetningen om 5% gjelder kun staten men inkluderingsdugnaden gjelder all offentlig og privat virksomhet. At flere nå ønsker å gå foran med en konkret målsetning er utrolig viktig, sier Guro Angell Gimse. Derfor er dette er en ambisjon også Trøndelag fylke bør ha.
Aktuelle tiltak kan være:
Plikt til å innkalle minst en søker med hull i CV-en til intervju
Traineeprogram
Samarbeid med NAV om å finne egnede søkere med hull i CV-en
At søkere med hull i CV-en skal ansettes hvis de er tilnærmet likt kvalifisert (moderat kvotering)
Årlig rapportering fra fylkeskommunale enheter som viser måloppnåelse og tiltak
Gjennomgang av ansettelsesrutiner med henblikk på å fjerne hindringer mot ansettelse av folk med hull i CV-en
Å ansette folk med hull i CV-dreier seg både om å gi alle en reell mulighet i arbeidslivet og om å sikre tilstrekkelig med godt kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. En eldre befolkning og lavere fødselstall vil være en utfordring for det norske samfunnet. Å gi muligheter til flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet vil være den beste løsning på de utfordringene det gir oss, avslutter Pål Sæther Eiden, som oppfordrer trønderske kommuner til å bli med på inkluderingsdugnaden.
Spørsmål til Fylkesordføreren:
Hvor mange ansettelser har Trøndelag fylkeskommune i løpet av ett år?
Hvordan mener fylkesordføreren Trøndelag fylke kan bidra i inkluderingsdugnaden som regjeringen har igangsatt?
Forslag til vedtak:
Fylkestinget har som mål at minst fem prosent av alle ansettelser i fylkeskommunen skal gå til søkere med hull i CV-en. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak som viser hvordan vi kan nå dette målet, hvordan fylket vil bidra i regjeringens inkluderingsdugnad, og hvordan det skal rapporteres på målsetningen.
Sametinget starter et nytt bedriftsutviklingsprogram «Faamoe» for den kreative næringen i Sápmi. Målet er økt inntjening med fokus på merkevare og salg. Programmet avsluttes med en deltakelse på Oslo Design Fair i 2020.
«Faamoe» betyr styrke og makt på sørsamisk og er et program for samiske kreative bedrifter som ønsker økt lønnsomhet og vekst. I det første programmet er fokuset på bedrifter som produserer accessories (tilbehør) og interiør.
– Sametingets mål for den kreative næringen er flere aktører som skaper robuste og lønnsomme bedrifter med en større overlevelsegrad. Derfor lanserer vi et program som går inn i kjernen av dette, sier sametingspresident Aili Keskitalo.
Individuell oppfølging I «Faamoe» vil et regnskapsbyrå analysere regnskapet til bedriftene som blir tatt opp i programmet og komme med forbedringsforslag av lønnsomheten. Dette er en unik sjanse for samiske bedrifter.
– Alle bedrifter har særtrekk og ulikheter. Derfor synes vi at det er nødvendig med en individuell oppfølging av de forskjellige bedriftene, sier sametingspresidenten.
I «Faamoe» vil bedriftene også få veiledning om merkevarebygging med salg som innfallsvinkel og utvidelse av sitt profesjonelle nettverk. Søknadsfristen for samiske bedrifter å søke seg til «Faamoe» er 11. juni 2019 og søknadsskjema finnes på våre nettsider og på Sametingets Facebook-side.
Fokus på lønnsomhet For at en bedrift skal bli lønnsom, bør inntjeningen for en enmannsbedrift være på over én million. Hovedfokuset i «Faamoe» blir derfor å øke inntjeningen. Derfor avluttes samlingen på Oslo Design Fair i august 2020, hvor de samiske bedriftene virkelig får muligheten til å bli kjent med og inngå avtaler med videreforhandlere.
– De fem utvalgte bedriftene vil bli ledestjerner for andre samiske bedrifter, som skal vise vei som suksessfulle entreprenører. Vi trenger samiske bedrifter som kan være rådgivere for andre samiske gründere for de kjenner til den samiske kulturen og utfordringer knyttet til kommersiell virksomhet, sier sametingspresident Aili Keskitalo.
Den regionale Industriklyngen NMCC er 1 år og markerer dette med å lansere en helt ny nettside.
Norwegian Mass Customization Cluster er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen. Informasjon og aktiviteter i klyngen er nå samlet på et felles nettsted. Frontal Media står for design og leveranse av siden.
Nettsiden finner man ved å gå inn på www.nomcc.no, eller ved søke på Rørosklyngen.
Felles workshop
Nylig var bedriftene i NMCC samlet på Vauldalen Fjellhotell for en todagers workshop. Samlingen var med på å markere ett år som klynge og sette fokus på fremtidige utviklingsprosjekt. Den nye nettsiden ble offisielt lansert for deltakerne på samlingen.
Regional industriklynge
NMCC er en regional industriklynge hvor alle virksomhetene driver større eller mindre grad av kundetilpasset produksjon. Formålet med klyngesamarbeidet er å øke den nasjonale og internasjonale konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen. NMCC ledes av representanter fra ledelsen i samtlige deltagerbedrifter. Rørosregionen Næringshage er engasjert til å fasilitere og administrere klyngens aktiviteter
Klyngen består i dag av 10 bedrifter; Røroshytta as, Flokk AS, Røros Produkter AS, Røros Metall AS, Os ID AS, Norbit EMS AS, Johan Kjellmark AS, Røros Tweed AS, Røros Elektrisitetsverk AS og Røros Dører og Vinduer AS.
Tematiske arbeidsgrupper
Klyngens arbeid organiseres gjennom arbeidsgrupper med ulike fokusområder. I det tematiske arbeidsgruppene sitter det ressurspersoner fra hver bedrift. Til nå har de jobbet innenfor følgende områder:
Kompetanseheving og rekruttering
Eksport og internasjonalisering
Digitalt salg og markedskommunikasjon
Automatisering og robotisering
Lean og robuste prosesser
Produkt og tjenesteinnovasjon
I tillegg til interne møter i de tematiske arbeidsgruppene, har aktivitetene i klyngen sentrert seg rundt bedriftsbesøk hos medlemmene og felles kurs og kompetansehevende tiltak.
NMCC
Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen.
Klyngens fokus ligger i arbeid med masseprodusert skreddersøm (eng.: Mass Customization).
NMCC er en regional industriklynge hvor alle virksomhetene driver større eller mindre grad av kundetilpasset produksjon. Formålet med klyngesamarbeidet er å øke den nasjonale og internasjonale konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen. Klyngen arbeider for økt verdiskaping, lønnsomhet og innovasjonsevne i bedriftene gjennom aktiv samhandling og utviklingsprosjekt.
