Pressemelding

Pressemelding fra Røros kommune

På barnas store klimadag, melder Røros kommune seg som landets første
kommune med så stor miljøfyrtårnsatsing.
Klimasaken engasjerer i disse dager verden over med svenske Greta Thunberg i
spissen. Hundretusener av ungdom streiker og forventer handling fra dagens ledere.
Vi er glad for at ungdommen engasjerer seg og tar et av verdens aller største
utfordringer på alvor.

Kommunen har allerede satt i gang flere tiltak internt i organisasjonen, for eksempel
energieffektivisering, sortering både på skole og i barnehage, og vi setter snart i gang med et matsvinnsprosjekt på Brekken, Glåmos og Røros skole v/Sundveien.
Vi har de siste årene også laget et godt planverk for et bærekraftig samfunn. Alt fra
næringsarbeid til folkehelse- og kulturarbeidet skal bidra til at Røros blir et samfunn vi kan leve godt i uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner.

Nå er tiden kommet for at vi skal gjøre handling ut av ideer og planer og ta klimaet- og miljøet på alvor. Det er tverrpolitisk enighet om denne satsingen. -Vi ønsker at Røros skal være et godt sted å bo, og et sted det er lett å ta miljøvennlige valg. Da må kommunen gå foran som et godt eksempel, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås.
Første kommune som miljøsertifiserer hele organisasjonen samtidig.
Vi blir den første kommunen i landet som velger å miljøsertifisere hele organisasjonen samtidig.

Daglig leder i Miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg, er imponert over satsingen: -Vi gir honnør til Røros for å sertifisere alle sine kommunale enheter innen samme år. Det er en både smart og effektiv måte å gjøre det på som vil skape synergier på tvers, engasjement og energi i prosessen. Så vidt vi kan se er det første kommunen som velger å gjøre det på denne måten, og vi håper at det kan inspirere andre kommuner til å gjøre det samme. Hun påpeker også kommunen har en større påvirkning enn man ofte skulle tro gjennom sine enheter:

– I barnehager og skoler møter man ungdommen som nå er i ferd med å engasjere seg. Det at de selv kan være med å bidra gjennom Miljøfyrtårnarbeidet der de er hver dag, er viktig. Man skal heller ikke se bort fra ringvirkningseffekten i arbeidet; med ideer og diskusjoner til bærekraftsinitiativer både i og utenfor skoletiden. Kommunen har ellers en veldig stor påvirkningskraft gjennom sin innkjøpsmakt, og vi håper at sertifiseringen kan øke fokuset på å stille kravet videre til alle leverandører.», sier daglig leder i Miljøfyrtårn til Røros kommune.

Fra kobber til klima
Røroshistorien forteller oss hvordan et lite sted kan ha store ringvirkninger. Kobberet og gruvdriften bygget opp et samfunn, og Røros er kjent for sin kobbergruvevirksomhet. Samtidig hadde gruvedriften omfattende konsekvenser for naturen og miljøet. Ironisk nok er verdens klimaendringer i dag med på å true verdensarven. Røros er allerede kjent for å være bærekraftig. Merkevaren Røros forbindes gjerne med god kvalitet – enten det er håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål.
Omdømmet er møysommelig bygget opp gjennom mange år ved at man har vært opptatt av lokalt særpreg og kvalitet. På Røros er også er kultur- og opplevelsesbasert økonomi i høysete, og innbyggere her har gode alternativ til tanketomt forbruk.

Et bærekraftig lokalsamfunn
Nå ønsker vi å ta steget videre og virkelig vise vei for hva det vil si å være et bærekraftig samfunn. Vi skal bli kjent for alt fra kobber til klima, og håper innsatsen vi nå gjør kan inspirere andre kommuner og bedrifter til å ta i et krafttak for miljøet. Sammen står vi sterkere!
I tillegg til å bli miljøfyrtårnsertifisert, så er Røros kommune nå også engasjert i arbeidet med remerkingen av Røros som et bærekraftig reisemål. Dette er et samarbeid mellom Destinasjon Røros, Røros kommune og Næringshagen. Vil du lese mer om Røros kommunes arbeid med FNs bærekraftmål, se våre nye temasider

Forslag på nye læreplaner for grunnskole og videregående skole er nå på høring. Det er også læreplanene for den samiske skolen, læreplanene i samisk språk og de samiske parallelle likeverdige læreplanene. – Vi ønsker at så mange som mulig deltar i høringsrunden, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Det har vært et stort fokus fra Sametingets side å arbeide med å inkludere samisk innhold i læreplanene, både i de nasjonale og de samiske planene.

Sametinget har vært opptatt av at alle elever i Norge skal få tilstrekkelig kunnskap om samer og samisk historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Det er fortsatt mange samiske barn og unge som opplever negative ytringer og holdninger mot dem, som sannsynligvis skyldes manglende kunnskap om samer.

– Vi må sørge for at læreplanene blir et godt verktøy for å bygge kunnskap, som igjen hindrer negative ytringer og holdninger. Derfor trenger vi innspill på om det samiske innholdet er tilstrekkelig ivaretatt i de nasjonale læreplanene, sier Mikkelsen.

De samiske læreplanene skal ha et forsterket samisk innhold, som innebærer å legge til rette for en opplæring med basis i samiske verdier og samisk språk, kultur og samfunnsliv.

– Sametinget ser det som svært viktig at de samiske skolene og andre gir innspill på om læreplanene i samisk språk og de samiske parallelle likeverdige læreplanene, er forankret i samiske språk, kultur og verdier på en god måte. Hvordan de samiske læreplanene representerer et samisk verdiløft, er et sentralt spørsmål, avslutter Mikkelsen.

Høringsfristen er 18. juni 2019. Læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet høsten 2019 og tas i bruk i skolen fra skolestart i 2020.

Her er forslagene til nye læreplaner:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/horing-nye-lareplaner/

Helsedirektoratet har i samarbeid med Sametinget og pasient- og brukerombudet besluttet å styrke ombudsordningen for de samiske pasientene. Et pilotprosjekt med 2 års virke skal nå settes i gang. – Et viktig steg for samiske pasienter og brukere, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Det er besluttet at Pasient- og brukerombudet skal igangsette et pilotprosjekt, hvor en rådgiver med kompetanse innen samisk språk og kultur skal ha et særlig ansvar for samiske pasienters behov, interesser og rettigheter i landet , står det i en pressemelding fra Sametinget.

– Det er viktig at samiske pasienter og brukere nå får eget ombud. Det er særlige utfordringer knyttet til det å være samisk pasient og bruker i møte med både kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester, derfor er det viktig at disse utfordringene nå blir satt søkelys på, påpeker Mikkelsen.

Pasient- og brukerombudene i landet vil med dette tiltaket få en egen rådgiver med samisk språk og kulturkompetanse. Det vil styrke kompetansen i hele ombudsordningen, samt en imøtekommelse av deres rett til likeverdige tjenester også i vår ordning.

– Det er viktig at vi ser hele landet som ett. Samiske pasienter og brukere bor i hele Norge, derfor er det rett at vi ikke lar dagens grenser mellom ombudene i Norge være til hinder for at ombudet har god kjennskap til samisk språk og kultur, sier Mikkelsen.

Prosjektet er et pilotprosjekt som skal på gå over en to års-periode.

– Det er en god start for et slikt ombud. Erfaringene fra pilotprosjektet vil være viktige med tanke på både plassering og ressurser. I tillegg er det sentralt at ombudet blir kjent for pasienter og brukere. Vi vet at den samiske befolkningen i liten grad bruker de ulike ombudsordningene i Norge, dermed må vi se på hvordan pilotprosjektet klarer å nå ut til de samiske pasientene og brukerne, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Onsdag 6. mars vedtok Sametinget et klima- og klimarettferdighetsprogram. Sametingsrepresentantene Mathis Nilsen Eira og Nora Marie Bransfjell fra Norske Samers Riksforbund, mener at det er på høy tid å ta et oppgjør med grønnvasking av utbyggingsprosjekter i Sápmi, står det i en pressemelding fra pressemelding fra sametingspolitikerne Nora Marie Bransfjell og Mathis Nilsen Eira.

-Klimaendringer er den største trusselen verden, og det samiske folket, står ovenfor i dag. Vi i Sápmi er noen av de som først merker klimaendringene, og samiske næringer merker allerede problemene klimaendringene skaper, sier Nora Marie Bransfjell, sametingsrepresentant fra Sørsamisk valgkrets, og nestleder for Nærings- og kulturkomiteen på Sametinget.

Norske Samers Riksforbund og Sametingsrådet trekker frem at selv om samiske næringer er de som først rammes av klimaendringer, setter myndighetene under press under dekke av å bekjempe klimaendringer.

-Vi kan ikke akseptere en grønn kolonialisme, hvor land tas fra oss til utbygging av industriprosjekter under vikarierende miljømotiver. Vi ser dette i Repparfjorden, hvor myndighetene forsvarer at man tar viktig kalveland fra reindrifta og at fjorden skal forgiftes, med at gruva skal levere kobber til det grønne skifte, og på Fosen hvor reindrifta fortrenges for å bygge ut vindkraft, sier Mathis Nilsen Eira, fra Ávjovárri valgkrets.

Det legges også opp til en flere klimatiltak fra Sametingets side, blant annet en klimarapport for å konkretisere hva klimaendringer vil bety for samisk kultur, reindrift utmarksbruk, næringsliv og samfunnsliv.

– Selv om det ikke er urfolk som har skapt klimaendringene, vil vi samer bidra til å bekjempe klimaendringer. Vi vil se på hvordan våre samfunn kan øke motstandsdyktigheten mot klimaendringer, og hvordan vår tradisjonskunnskap kan bidra til dette, avslutter Bransfjell.

Sametingsrepresentant Nora Marie Bransfjell fra Norske Samers Riksforbund løftet denne uken samisk medvirkning i forsvaret på Sametinget, står det i en pressemelding fra Sametingsrepresentant Nora Marie Bransfjell.

-Samisk representasjon er viktig når Forsvaret planlegger aktiviteter i Sápmi. Gjennom å la samiske stemmer bli hørt allerede i planleggingsfasen, unngår forsvaret unødvendige konflikter i samiske områder, sier Nora Marie Bransfjell.

Bransfjell, som er fra sørsamisk valgkrets, er svært fornøyd med at et Sametinget enstemmig valgte å videresende saken til sametingsrådet.

-Vi ber derfor sametingsrådet om å ta initiativ til å forbedre dialogen og samordning med Forsvaret, og jeg er fornøyd med at et enstemmig Sameting stiller seg bak dette, avslutter Bransfjell.