Den 15. og 16. oktober kommer kokk Rune Sandø til Røros for å lage god fiskemat sammen førskolebarna. Med seg i kurven har han alt av råvarer og masse kunnskap om barn, matglede, ernæring og fiskemat. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som skal bidra til at barn og unge skal spise mer sjømat.
«Opplegget har høstet god omtale fra barnehager rundt omkring i landet, og vi ser frem til å få kurset hit til Røros», sier folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll i Røros kommune.
Det blir kurs både med barna og de ansatte
Sandø kjører samme opplegg to dager på rad fra 9.00 til 13.00. Tirsdag 15. oktober er det førskolebarna i Ysterhagan og Øya barnehage som får besøk, på kjøkkenet i Øya barnehage. Onsdag 16. oktober er det førskolebarna i Glåmos og Kvitsanden barnehager sin tur, da i Kvitsanden barnehage.
Tirsdag 15.oktober fra 17.00 – 20.30, holdes det kurs for ansatte i barnehagene, på kjøkkenet i Øya barnehage.
Hva er Fiskesprell?
Barn og unge spiser generelt mindre sjømat enn anbefalt av helsemyndighetene. Hvis forbruket av fisk og annen sjømat øker vil det være gunstig for helsa, spesielt for barn og unge.
Fiskesprells kurs for barnehage- og SFO-ansatte er et bidrag til å følge opp Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Sammen med ansatte i barnehage skal Fiskesprell skape sjømatglede, og gjøre sjømat til et naturlig valg for foreldre og barn.
Søndag 20. oktober får Solheim Pensjonat for andre gang besøk av Tonje Halbjørhus.
-Vi gleder oss stort til å la Tonje entre teppet sammen med duomakker Bjørnar Brandseth, omtalt som Norges Buddy Miller. Sammen vil de ta oss med inn i Tonje sitt univers av selvskrevne tekster og melodier; svepende og vakre og med stor gjennomslagskraft til tross for (eller kanskje grunnet?) sin enkelhet, sier Johanna Henriksson hos Solheim Pensjonat.
Hun legger til at Tonje brenner for musikken er det ingen tvil om, og hennes diktning om håp, tvil og hverdagsfilosofi går rett inn i hjerteroten, særlig ved livefremtreden da tekstene og melodiene er så sterkt knyttet til hele hennes vesen. Vi håper at mange tar turen til søndagskonsert på Solheim, besøket i 2016 huskes fortsatt med varme og vi tør nærmest å garantere en flott opplevelse, velkommen, sier Johanna.
Biografi Med el-gitar, mandolin og ærlige tekster på hallingdialekt skaper Tonje Halbjørhus et musikalsk uttrykk i krysningspunktet mellom folk, visepop og americana. Hun tar lytteren med på en reise inn i vare tanker og sår hverdagsmelankoli der håpet alltid kan skimtes.Tonje er oppvokst i Hallingdal og bosatt i Oslo. Debutalbumet ble utgitt i 2016 med påfølgende turné. Albumet mottok gode kritikker, blant annet skrev Dagens Næringsliv dette: Imponerende folkevisepop. Herfra og utover kommer forventningene til å stige betraktelig. Deretter dro hun ut i verden for å skrive ny musikk. Hun ga ut to enkeltstående låter i 2017 som førte til radiospilling på P1, P2 og P3 og live-opptreden i beste sendetid på NRK1. Tonje spiller jevnlig konserter og etter en omfattende norges-turné våren 2018 var det endelig tid for å lage nytt album.Tonje har selv skrevet musikken og produsert sitt nye album ‘’Etter Stjernene’’ som slippes 29. mars 2019. Låtskrivingen har foregått hjemme i stua, som for øvrig er hovedkontoret til hennes eget plateselskap Kveldslys Records, samt ute i verden på reiser til byer som Nashville og Stockholm. Albumet ble spilt inn i anerkjente Amper Tone Studio i Oslo sammen med noen av landets fremste musikere og med Bård Ingebrigtsen bak miksebordet. Gjennom et unikt samspill har de gitt musikken et organisk og upolert lydbilde som fremhever kontrastene i det sarte og det råe.
Programmet til Vinterfestspill i Bergstaden 2020 får stadig nye konserter på plass, og nå er opplevelsene under åpningskonserten, Kavlikonserten og avslutningskonserten klare. Festspillene åpner den 12. mars med en konsert i Bergstaden Ziir der en lang rekke av festivalmusikerne deltar. Kunstnerisk leder, Øyvind Gimse, lover både variasjon og spenning.
Schuberts «Ørretkvintett» vil være hovedretten i åpningskonserten. Vi sneier også innom årets 250-årsjubilant, Beethoven, og krydrer programmet med både søt romantikk og et hint chili fra forrige århundre, sier han. Hele tre pianister skal i ilden, Yejin Gil, Christian Ihle Hadland og Wolfgang Plagge. Vinterfestspills orkesterakademi som vi kjenner så godt, Konstknekt, vil selvfølgelig være til stede, det samme vil kontrabassfenomenet Knut Erik Sundquist, humørfylte Väsen og flere til.
Talentene slipper til Kavlikonserten er en tradisjon under Vinterfestspill, der unge kunstnere møter Konstmestere i samspill. På Kavlikonserten dykker vi ned i musikk fra Mozart til Dutilleux, og kan bade i romantikk fra Schumann og Mahler, sier Øyvind Gimse. Det unge talentet er tubaspilleren August Schieldrop. Vi får også stifte nærmere bekjentskap med Vertavokvartetten, Yejin Gil, Christoph Hartmann og blåsermestrene fra Konstknekt, sopranen Maria Forsstrøm og Wolfgang Plagge.
Avslutning søndag Når det hele er nesten over, danner Konstknekt et kammerorkester, så vi kan nyte en klaverkonsert av Mozart med Christian Ihle Hadland under avslutningskonserten.
Vi får også den morsomme dobbeltkonserten «Moz-art a la Haydn» av Schnittke med Jesus Reina og Anna Margrete Nilsen. Romantikken skal Vertavo, Lars Arvidsson, Knut Erik Sundquist og Wolfgang Plagge ta vare på, sier Gimse.
Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.
Torsdag 17. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse i Verket Røros. Dette gjøres med et sterkt og inspirerende foredrag av Mats Grimsæth – en ung mann som selv har endret livet sitt fra å både være tøff og å ha det tøft – til å bli en som fulgte egne drømmer og ble fornøyd med den han var.
Gi tid
Tema for årets verdensdag for psykisk helse er «Gi tid». Kampanjen har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen. I år vil markeringen av Verdensdagen rette seg mot elever i ungdomsskolen og videregående skole. Årets tema aktualiseres av Mats Grimsæth – en foredragsholder som har jobbet hardt med å snu frustrasjon og manglende overskudd til glede, mestring og jakten på drømmer. Han vil fortelle om sin vei fra å være en umotivert ung gutt, rammet av mobbing og utenforskap til å bli en ung mann som driver med noe han brenner for i livet, og endelig har fått tro på seg selv. Grimsæth mottok nylig Tabuprisen for sin åpenhet om psykiske belastninger.
Spør oss!
Ansatte fra både helsestasjonen, psykisk helse- og rustjeneste, SANKS, samt frisklivsentralen vil være til stede i Verket under dette arrangementet. Her kan ungdommene få informasjon og materiell om psykisk helse, og om hvor det går an å ta kontakt om de har lyst til å vite mer om teamet, eller ved behov om hjelp.
Arrangementet er gratis og åpent for alle, men elever fra Røros videregående skole og Røros ungdomsskole har førsteprioritet på sitteplasser.
Hva er Verdensdagen for psykisk helse?
Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte 10. oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse i hele verden.
Arrangør er Psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune, i samarbeid med Røros videregående skole, folkehelsekoordinator og Virksomhet for kultur og fritid, Røros kommune
Arrangementet er støttet av Lions Røros, SpareBank 1 Røros og Verdensdagen for psykisk helse, og Røros Hotell sponser overnatting for foredragsholderen.
I dag lanserer Aker BioMarine Qrill Pet Arctic World Series (QPAWS), verdens første offisielle internasjonale mesterskap for hundekjøring. Femundløpet er eneste norske og europeiske løp på lista.
På helt nye digitale plattformer og internasjonal TV, vil Femundløpet og regionen nå ut til et større publikum enn noen gang. Målet for satsingen er å bringe spenningen, gleden og prestasjonene fra de mest eksotiske arktiske hundesledeløpene til et verdensomspennende publikum.
– Vi er stolte over å få den unike muligheten til å samarbeide om utvikling og synliggjøring av hundesporten og profilene sammen med Aker Biomarine og tre andre internasjonale anerkjente hundeløp. Iditarod i Alaska er ett av dem, der nordmannen Joar Leifseth Ulsom i 2019 kom i mål 12 minutter bak vinneren. Dette mener vi er rett vei å gå, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll i Femundløpet.
Femundløpet har over en 30-års periode blitt bygd opp til et godt anerkjent internasjonalt arrangement.
– Det er er ene og alene noe vi kan takke ildsjeler, frivillige og støttespillere for. Vi har i år brukt mye tid og energi for å komme dit vi er nå, men mye gjenstår før vi tar det endelige steget ut til et verdensomspennende publikum, sier Kokkvoll, og understreker at kommende sesongs løp er et steg i en flerårig satsning.
– Dette er også et grep i retning av å bli mer økonomisk bærekraftig, både for oss og sjekkpunktene. Samtidig ønsker vi å få opp premiepotten til våre kjørere. Oppmerksomheten bør generere økt inntekt til sjekkpunktene og den produktutviklingen vi på sikt skal komme med. Sitter vi med hendene i fanget blir det ingen utvikling, mener han, og legger til at den videre utviklingen skal skje i tett samarbeid med utøverne.
– Vi er forberedt på at vi kan bli møtt med skepsis og konfrontert med at dette vil føre til økte påmeldingsavgifter og kommersialisering av Femundløpet. Det korte svaret er nei – for deltakerne får dette ingen praktisk betydning, annet enn økt oppmerksomhet for sporten og deltakerne, sier Kokkvoll.
– Forhåpentligvis øker dette interessen for hundekjøring på lik linje som det som har skjedd med sjakksporten, mener han. Den første sesongen av QPAWS2020 består av fire legendariske hundeløp; Femundløpet, Iditarod i Alaska, Volga Quest i Russland og John Beargrease i Minnesota. QPAWS2020 gjelder for klassen F650 i Femundløpet.
Cupen er et resultat av Aker BioMarines engasjement for hundehelse og hundekjøring, og konsernet har de tre siste årene jobbet med utøvere og løpsarrangører for å lære mer om sporten og de mange elementene som representeres. Sammen med internasjonal dekning på TV og nett, betyr QPAWS-satsningen også et helt nytt, GPS-basert trackingsystem som gjør publikumsopplevelsen av løpet enda bedre. Mer informasjon om TV-sendinger og poengsystem blir offentliggjort innen kort tid.
– Vi tror på sporten og kulturen, og mener den omsider kan få den internasjonale oppmerksomheten og anerkjennelsen den fortjener, sier administrerende direktør, Matts Johansen i Aker BioMarine, og sier de allerede er i kontakt med flere potensielle løp til å utvide mesterskapet i 2021.
De gamle 50- og 500-lappene tas ut av sirkulasjon 18. oktober, og blir dermed ubrukelige som betalingsmiddel. Får du likevel ikke brukt eller byttet sedlene før dette, er Norges Bank forpliktet til å ta imot sedlene ti år fram i tid.
Du har det med andre ord ikke travelt dersom du sitter på en bunke gamle 50- eller 500-lapper. Likevel er det enkleste enten å sette de inn på konto, bruke de opp eller veksle de til nye sedler før 18. oktober 2019.
Dersom du ikke gjør det, er det kun Norges Bank som er pliktig i å ta imot de Peter Christen Asbjørnsen- og Sigrid Undset-prydede sedlene. Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i den norske sentralbanken, anbefaler at sedlene brukes eller byttes inn før 18. oktober.
– Selv om enkelte banker fortsatt vil akseptere dem, er det bare Norges Bank som er pliktig til å ta imot gamle sedler etter denne datoen, sier han til Dinero.no
Gamle sedler kan veksles inn i ti år
Selv om du ikke kan bruke sedlene i butikken, velger banken din selv om de ønsker å ta imot pengene eller ikke etter 18. oktober, til tross for at de ikke er pliktige til det.
Det tryggeste alternativet er uansett å veksle inn sedlene hos Norges Bank, som er pliktige til å ta imot sedlene kostnadsfritt i ti år etter at de har utløpt. Etter denne perioden vil du ilegges et gebyr for å veksle gamle sedler.
Du kan veksle sedlene hos Norges Banks depoter i de største norske byene, og du har også mulighet til å sende sedlene i posten og få de satt inn på konto.
Av de utgående sedlene er rundt 12,4 millioner 50-kronesedler og 8,1 millioner 500-kronesedler fremdeles i omløp. Det betyr at 42,2 prosent av dagens 50-kronesedler og 72,9 prosent av dagens 500-kronesedler er byttet ut med den nye utgaven.
Sedler med prisvinnende design
Tilfeller av falskmyntneri, også kalt pengefalsk, var med 89 anmeldte tilfeller nesten fire ganger så lavt i 2018 som de 346 tilfellene i 2017. Det er likevel sikkerhet som har vært drivkraften for å bytte ut de gamle sedlene.
Blant elementene som skal sørge for økt seddelsikkerhet er iriserende designelement, lundefugl i vannmerkeform, kjetting som beveger seg og mikroskrift. Samtidig gjennomgår sedlene en historisk endring ved å ikke lenger avbilde folkekjære nordmenn, men grafiske elementer.
Eventyrsamler Peter Christian Asbjørnsen på den gamle 50-lappen byttes ut til fordel for Utvær fyr, med et pikselert fyrtårnslys på seddelens bakside. Sigrid Undset på 500-lappen erstattes av redningsskøyta RS 14 «Stavanger», hvorpå baksiden prydes av en pikselert oljeplattform. The Metric System står for forsidedesignet, SnøhettaDesign står for baksidedesignet.
Designet og sikkerhetselementene gjorde at Norges Bank vant prisen «Banknote and Currency Manager of the Year» for sedlene.
– Vårt inntrykk er at de nye sedlene er blitt svært godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet.
Kontantbetaling avtar: – Brukerne velger
Sammenlignet med 2017 minket kontantuttaket i minibanker med 13 prosent i 2018. I samme periode sank cashback-uttaket i butikk med 18 prosent. Samtidig øker kortbetalinger – det ble gjennomført 2,5 milliarder korttransaksjoner i 2018, ifølge Norges Bank-memoet «Kunderetta betalingsformidling 2018».
– Det er brukerne som velger om de ønsker å bruke kontanter, kort eller andre betalingsløsninger. Så lenge det finnes noen som ønsker å bruke kontanter, er det Norges Banks oppgave å dekke etterspørselen med sedler som er sikre i bruk, forteller Veggum i Norges Bank til Dinero.no.
Kontanter har en stor rolle som beredskapsløsning dersom elektroniske systemer streiker, og mange mener kontanter er det mest demokratiske betalingsmiddelet. Samtidig har andelen kontanter i sirkulasjon minket drastisk de siste årene. Ved utgangen av 2018 var 41,7 milliarder kroner i kontanter i omløp – et tall som stabilt har ligget på 50 milliarder de siste ti årene.
– Selv om etterspørselen etter kontanter er redusert, synes bruken fortsatt å være så stor at det trolig er et godt stykke fram til det kontantløse samfunnet.
Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2020 er det dårligste budsjettet for samiske formål som den borgerlige regjeringen har kommet med på seks år, tatt prisjustering i betraktning. Sametingsråd Henrik Olsen er svært skuffet over tallene. – Det er en kraftig realnedgang.Det blir noen smertefulle budsjettforhandlinger framover, sier Olsen.
Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte 518 861 mill. kroner i 2020. Dette er en økning på 15,8 millioner kroner fra 2019. Inkludert i dette forslaget er en bevilgningsøkning på 13 millioner kroner til oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, midlene skal gå til ulike tiltak for styrking av de samiske språkene. Tiltakene som iverksettes skal avklares i konsultasjoner med Sametinget. I tillegg er det foreslått å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing.
– Økningen totalt er på 15,8 millioner kroner, eller 3 prosent, men 14 millioner kroner av dem er øremerket. Når vi tar bort øremerkede midler sitter vi igjen med 0.32 prosent i vekst, som skal dekke pris- og lønnsjustering. Det er en kraftig realnedgang på 12 millioner kroner, som gjør at vi må gjøre drastiske grep. Dette vil bety knallharde budsjettforhandlinger, sier Olsen.
Olsen sier at dette budsjettet vil få alvorlige negative konsekvenser for Sametingets egen politiske og administrative drift, samt alle institusjonene som sorterer under Sametingets portefølje.
– Dette vil få alvorlige konsekvenser for samiske museer, samiske språksentre – alle de samiske institusjonene som vi finansierer, i tillegg til Sametingets drift. Det er også en kraftig overstyring av Sametingets sjølstyre og hensikten med den den nye budsjettordningen. Regjeringen har her prioritert hvor vi skal øke, og overlater til Sametinget å måtte kutte tilsvarende andre steder i budsjettet, sier Olsen.
Allerede før helgen kom det en budsjettlekkasje som viser at det settes av 15 millioner kroner til samiske digitale læremidler. Tallene fra i dag viser også at det satses på oppfølging av Hjertespråket. Sametinget har dermed fått gjennomslag for disse budsjettbehovene.
– Det er positivt med disse økningene, men i bunn og grunn viser dette budsjettet en reell nedskalering av samisk virksomhet over hele linja, sier sametingsråd Henrik Olsen.
Pressemelding fra Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund:
Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund frykter at jakt i Norge rammes av misforstått kamp for klima og dyrevelferd.
– Jeg er redd en miks av klimafundert kjøttskam kan stille jegerne i vanry. Det vil å så fall være en gedigen misforståelse med motsatt effekt, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Mer klimavennlig kjøtt
Norge er regnet for å være blant de beste i verden på god dyrevelferd og lite klimaavtrykk i sin kjøttproduksjon. Statskogs fagsjef mener at mer viltkjøtt vil gi et ekstra positivt utslag på miljøbelastningen.
En gjennomsnittsnordmann spiser knapt halvannen kilo viltkjøtt i året, etter at jegerne har gått milevis i skog og fjell for å felle vilt som har beitet på naturlige vekster og bær ute i marka.
– Jakta er viktig for folkehelsa, kjøttet er veldig sunt og vi høster av et klimavennlig overskudd i naturen, sier Breisjøberget.
Vil ha mer jakt
Informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Espen Farstad, har også måttet forsvare jakt mot kjøttmotstandere.
– Det burde være unødvendig. Fra et dyrevelferdsperspektiv er det lite som slår viltkjøttet som høstes fra naturen hvert år. Det handler om dyr som lever i sitt rette element og som felles av kunnskapsrike jegere med stor respekt for naturen. Disse tradisjonene bør vi mer enn noen gang ta vare på, sier Farstad.
Han mener det på generelt grunnlag er rom for å høste mer hjortevilt.
– Det er bærekraftig å felle mer elg og hjort enn i dag. Det vil gi færre påkjørsler og mer sunt kjøtt på norske middagsbord, sier informasjonssjefen.
Søndag 13. oktober kommer Riksteatret til Storstuggu med forestillingen «Jungelboken».
– For Riksteatret er de viktig å by på familieforestillinger som samler publikum på tvers av generasjoner, sier teatersjef Tom Remlov. – Å gå på teater er som å reise inn i en annen verden. Drømme seg bort i eventyr og magi, leve seg inn i en fremmed virkelighet, velge seg en bestevenn på scenen og bli med inn i historien. Denne høsten er det familiemusikalen «Jungelboken» som skal besøke landet med Riksteatret.
Mowgli er en tøff og uredd gutt, men det lurer farer overalt.Tigeren Shere Khan har fått ferten av menneskeblod og er på jakt. Den sleipe slangen Kaa forsøker å hypnotisere Mowgli med vakker sang. Og hva er det den smågærne apekongen og flokken hans pønsker på? Jammen godt at panteren Bagheera og den bekymringsløse bjørnen Baloo passer på!
– Vi mennesker trenger å være del av en flokk, høre til et sted, bli passet på av noen. Hvis ikke kan det gå skikkelig galt med oss, enten vi er barn eller voksne. Det er det «Jungelboken» handler om, og den det denne historien vi nå skal dele med publikum i Norge, sier Tom Remlov.
Det har vært laget et utall filmer og teateroppsetninger av «Jungelboken», aller mest kjent er den klassiske Disney-versjonen. Når Teater Innlandet og Riksteatret forener krefter om å lage «Jungelboken», har vi valgt oss en norsk musikalversjon skrevet av ringrevene Wayne McKnight og Arne Lindtner Næss, med populære Svein Gundersen som komponist.
Dette er en versjon som flere ganger har vært oppført med stor suksess ved andre teatre, og mange av sangene er blitt kjente slagere. Nå er turen kommet til et publikum over hele landet, i en oppsetning signert show-mannen Arvid Ones. Bli med inn i jungelen og se en sprudlende familiemusikal med humor, fart, spenning og fengende musikk!
Med Lars Halvor Andreassen, Anne Bolette Stang Eng, Patrick Hilmar Ingvaldsen, Julia Küster, Sebastian Skytterud Myers, Thomas Jørstad Pettersen, Eigil Solberg Smørås og Ida Holten Worsøe. Regissør: Arvid Ones, Scenograf: Kristin Bengtson, Kostymedesigner: Christina Lovery, Lysdesigner: Kåre Nordseth, Musikalsk ansvarlig: Ket Iren Lødemel, Koreograf: Therese Slob.
Nypremiere på Riksteatret i Nydalen 4. september. Turnépremiere i Larvik 11. september. På turné til 43 steder. «Jungelboken» er produsert av Teater Innlandet i samarbeid med Riksteatret. Forestillingen hadde premiere i vinter og har vært på turné i Hedmark og Oppland. Nå står resten av landet for tur.
Torsdag kveld er det duket for god stemning, lun humor og musikk i galleriet Kunst og kaos på Røros når «Lars Nilsen og Feilslutningene» rigger seg til med en musikalsk forestilling om sjalusi. Og om sjelekvaler.
NRK-legenden
Noen husker kanskje Lars Nilsen som programleder i NRK radio P2 der han ledet «Studio Sokrates» (sammen med Knut Borge) hver lørdag i mer enn 16 år. Andre minnes kanskje at Lars muntret opp lytterne med filosofiske fortellinger om «Glaukon og Anaximander» i P1s «Norgesglasset» for årevis siden.
Men ikke alle vet at Lars liker å filosofere med musikk. Han har en liten gitar på fanget og fem medmusikanter. Sammen er de «Lars Nilsen & Feilslutningene». Denne gjengen framfører en munter og kompetent blanding av filosofi, humor og countrymusikk under overskriften «Sjalusi og sjelekvaler.»
Sjalusi som underholdning
Det er nemlig sånn at ALLE kan bli sjalu, sier Lars Nilsen. Ingen er helt forskånet for den sviende følelsen av å ikke være den beste lenger. Ikke den foretrukne. Ikke den utvalgte. Kanskje ikke engang den nest beste. På kort varsel kan sjalusien erobre sjelslivet til den stolteste og beste av oss. Kanskje er det din tur i morgen?
Kunst og kaos mener «Feilslutningene» er fem enestående flotte mannfolk i sin beste alder. Veldig musikalske, godt samspilte og lidenskapelig opptatte av musikken de spiller. At de valgte feilslutning som navn på ensemblet skyldes nettopp – en feilslutning. Alle fem trodde en gang at filosofi, slik Lars Nilsen fortolker filosofihistorie, kunne bringe en viss klarhet og selvforståelse inn i livene deres. Men der tok de feil!
Kunst og kaos
Torsdag kveld åpner galleriet Kunst og kaos på Røros dørene til en en lun høstkveld. Musikk, humor og salg av forfriskninger. Galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen ønsker velkommen.
