Pressemelding - Rørosnytt.no

Rekordår for Trøndersk Matfestival

fredag, 23 august 2019, 8:47 av Tove Østby

2019 ble et rekordår – aldri før har så mange besøkt og handlet så mye på Trøndersk Matfestival. Rørosmat var godt representert på Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen som ble arrangert i august.

Trøndersk Matfestival fortsetter veksten fra i fjor, både i omsetning, besøkende og antall utstillere. Rundt 225.000 besøkende fikk oppleve det beste av trøndersk mat og drikke der 185 utstillere fra Matriket Midt samlet seg i hjertet av Trondheim 1.-3. august.

– Aldri før har vi hatt så mange besøkende på Trøndersk Matfestival, og i tillegg hadde vi omsetningsrekord blant produsentene på stand, forteller Brit Melting, prosjektleder for festivalen.

Samlet omsatte mat- og drikkeprodusentene for 13,8 MNOK. Også det er rekord på Trøndersk Matfestival, og en økning på 1,8 MNOK fra i fjor.

Snittomsetningen for de med salg er identisk som de to tidligere årene, på hele 100.000 NOK pr utstiller. Mange utstillere melder om omsetningsrekord i forhold til 2018.

–Det er svært gledelige tall, sier Melting. Publikum handler, både håndmat som nytes på stedet og de kjøper med seg produkter hjem. Vi får kommentarer på at festivalen oppleves som en liten street food-festival. Det er høy kvalitet på produktene.

Omsetningen er viktig. Utstillerne har lokalmat som levebrød hele året. Oi! ønsker at effekten av Trøndersk Matfestival skal vare utover tre festivaldager. Mange utstillere melder om økt besøk og etterspørsel i tida etter Trøndersk Matfestival, slik at festivalen bidrar til økt verdiskaping resten av året i Matriket Midt.

Trøndersk Matfestival hadde i år mange nye utstillere, bl.a. fra regioner som var der for første gang. Det er et løft for Matriket Midt at det utvikles nye matregioner. Svært mange produsenter samarbeider med andre om å stå samlet som region.

Nettverk som etableres tilknyttet deltagelse på Trøndersk Matfestival lever videre, og videreutvikles. Dette gir stor merverdi for aktørene også i etterkant.

Utstillerevalueringen viser at utstillerne er godt fornøyde, både med publikum og arrangementet. Møtet mellom produsent og forbruker er viktig. Festivalen er også en viktig arena også for profilering og nettverksbygging.

For Trøndelag er Trøndersk Matfestival et viktig arrangement, som samler Matriket Midt.

– Vi gleder oss allerede til neste års gjennomføring 30.juli – 1.aug, med et nytt Torvet klart til bruk.

Publikumsvinner

Publikum på Trøndersk Matfestival trives svært godt, og ønsker seg tilbake. Det viser en markedsundersøkelse som ble gjort i fjor som beregnet kundetilfredshetsindeks (KTI) for både Bryggerifestivalen og Trøndersk Matfestival. Publikums tilfredshet under selve festivalen ble målt til en KTI på 90 for matfestivalen og 92 for Bryggerifestivalen.

Trøndersk Matfestival 2019 i tall:

225.000 besøkende
185 utstillere (138 utstillere med salg)
13,8 millioner i total omsetning
Gjennomsnittlig omsetning per utstiller kr. 100.000
Ca. 100 frivillige

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke, et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt.

Dåarjoe åarjelsaemien gïeleprosjektide

torsdag, 22 august 2019, 11:53 av Iver Waldahl Lillegjære

Saemiedigkieraerie tjåanghkan 600 000 kråvnah dåarjojne vadta göökte åarjelsaemien gïeleprosjektide.

Praahken skuvle/Brekken skole Rørosesne 300 000 kråvnah dåarjojne åådtje juktie saemiengïeleldh areenah tseegkedh jïh guhkiebasse evtiedidh, jïh gusnie saemien eadtjohkelaakan åtnasuvvieh. Dah edtjieh dam darjodh viehkine golme saemien gïele- jih kultuvregaavnedimmieh tjïrrehtidh fïerhten skuvlejaepien learoehkidie mah ektiedimmiem røros-saemien dajvese utnieh.

Gaavnedimmine njaalmeldh jïh praktihkeles darjomh jarngesne utnieh, gusnie learohkh jïh lohkehtæjjah ektesne saemiestieh. Daate akte lissiehtasse dan sïejhme ööhpehtæmman maadthskuvlesne. Juktie saemiengïeleldh areaanah sjugniedidh gusnie åarjelsaemien eadtjohkelaakan åtnasåvva ulmie lea åtnoem åarjelsaemien gïeleste nænnoestehtedh jïh lissiehtidh Røros-regijovnesne. Praahken skuvle råajvarimmide tjïrrehte Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarngine ektine Rørosesne.

Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo tuhtjie vihkeles gïele-areenajgujmie, gusnie gïelem jïh kultuvrem jielehte, gorrede jih nænnoestahta.

– Joekoen vihkeles Røros-regijovnesne, gusnie åarjelsaemien gïele ij naan iemie sijjiem byögkeles institusjovni ålkoli utnieh, Keskitalo jeahta.

Lissine saemiedigkieraerie lissiedåarjoem vadta 300 000 kråvnine Trööndelagen fylhkentjïeltese, Aajege saemien gïele- jih maahtoejarngen baaktoe Rørosesne juktie prosjektem «Saamastalledh» tjïrrehtidh, mij akte stoerre prosjekte gusnie govhte åarjelsaemien institusjovnh laavenjostoeh.

Ulmie lea vuekiem evtiedidh kommunikatijve gïelelïeremisnie, evtiedimmie lïeremevierhtijste jïh maahtoem lutnjedh vuekien bïjre lohkehtæjjide mah saemien gielesne ööhpehtieh.

Saemiedigkiepresidente tuhtjie vihkeles åarjelsaemien prosjekth dåarjoehtidh.

– Joekoen vihkeles åarjelsaemien learoevierhtieh gååvnesieh, vuekieh dorjesuvvieh gïelelïerehtæmman jïh maahtoe lohkehtæjjaj gaskem læssene. Dïhte sjïere prosjektesne «Saamastalledh» lea daate lea laavenjostoe gelliej åarjelsaemien institusjovni gaskem, Keskitalo jeahta.

Tilskudd til sørsamiske språkprosjekter

torsdag, 22 august 2019, 11:21 av Iver Waldahl Lillegjære

Sametingsrådet gir til sammen 600 000 kroner i tilskudd til to sørsamiske språkprosjekter.

Praahken skuvle/Brekken skole i Røros får 300 000 kroner i tilskudd til å etablere og videreutvikle samiskspråklige arenaer hvor samisk brukes aktivt. Dette skal de gjøre ved å gjennomføre tre samiske språk- og kultursamlinger hvert skoleår for elever med tilhørighet til rørossamisk område.

I samlingene fokuseres det på muntlige og praktiske aktiviteter, hvor deltakerne kommuniserer på samisk. Dette er et tillegg til ordinær undervisning i grunnskolen. Gjennom å skape samiskspråklige arenaer hvor sørsamisk brukes aktivt er målsetningen å styrke og øke bruken av sørsamisk språk i Røros-regionen. Tiltakene gjennomføres sammen med Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros.

Sametingspresident Aili Keskitalo synes det er viktig med språkarenaer, hvor språk og kultur vitaliseres, bevares og styrkes.

– Det er spesielt viktig i Røros-regionen, der det sørsamiske språket ikke har noen naturlig arena utenfor offentlige institusjoner, sier Keskitalo.

I tillegg gir sametingsrådet en tilleggsbevilgning på 300 000 kroner til Trøndelag fylkeskommune v/ Aajege Samisk språk- og kompetansesenter i Røros til gjennomføring av prosjektet «Saamastalledh», som er et stort prosjekt hvor seks sørsamiske institusjoner samarbeider.

Målet er metodeutvikling i kommunikativ språklæring, utvikling av læringsressurser og å heve kompetansen i metoden for lærere som underviser i samisk språk.

Sametingspresidenten synes det er viktig å støtte opp sørsamiske prosjekter.

– Spesielt viktig er det at sørsamiske læremidler blir tilgjengelige, at det utarbeides metoder for språkopplæring og at kompetansen blant lærere løftes. Det spesielle i prosjektet «Saamastalledh» er at det er et samarbeid mellom mange sørsamiske institusjoner, sier Keskitalo.

Nytt styre for Kulturminnefondet

onsdag, 21 august 2019, 12:40 av Tove Østby

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har utnemnt nytt styre for Kulturminnefondet.

Styret har fått slik samansetning.

• Styreleiar: Tine Sundtoft
• Nestleiar: Hanne Kristin Jakhelln

Styremedlemmar:
• Knut Aastad Braathen
• Elisabeth Sjo Jespersen
• Kjetil Reinskou

Det nye styret er utnemnt med verknad frå 27.juli 2019.
Styret har fire års funksjonstid.

Kulturminnefondet er ei reindyrka tilskotsordning og eit lågterskeltilbod for private eigarar av verneverdige kulturminne. Sidan starten i 2002 er det gjeve støtte til 5500 restaureringsprosjekt over heile landet.

– Vi gler oss til å ta fatt på oppgåvene som ventar i Kulturminnefondet, seier styreleiar Tine Sundtoft. Ho er opptatt av å utvikla eit godt samarbeid med dei private eigarane av kulturminna, der «vern gjennom bruk» vil vere ein viktig strategi for arbeidet framover.

Kulturminnefondet er direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondets administrasjon er lokalisert til Røros.

Kulturminnefondet. Foto: Kulturminnefondet

Raeresth vitnijem Saemiedigkien gïelelutnjemeåasese

onsdag, 21 august 2019, 12:10 av Tove Østby

Saemiedigkie daam åasam voestes aejkien vadta 2019:s Saemien gïelevåhkoen jïh Gaskenasjonaale aalkoealmetjegïelejaepien 2019 sjïekenisnie. Båetieh raeriestimmine sïelten jallh siebrien bïjre mij hijvenlaakan saemien nuhtjie jïh våajnoes dorje sov biejjieladtje barkosne. Åasa lea 30 000 kråvnah jïh akte tjeahpoediplome. Saemiedigkieraerien tjirkijh jallh Saemiedigkien reereme eah maehtieh åasam åadtjodh. Gaajhkesh maehtieh raeriestimmine båetedh gïen bïjre mij byöroe gïelelutnjemeåasam vitnedh. Tjaelieh åenehks buerkiestimmiem dov raeriestæmman jïh seedth dam Saemiedægkan skïereden 9. b. 2019 åvtelen. Saemiedigkieraerie nænnoste gie edtja åasam åadtjodh. Åasa vadtasåvva Gïelevåhkoen öörnedimmien sjïekenisnie golken 24. b. Karasjohkesne.

Foreslå vinner til Sametingets språkløftepris

onsdag, 21 august 2019, 11:56 av Tove Østby

Prisen blir for første gang delt ut i 2019 i forbindelse med Samisk språkuke og det internasjonale urfolksspråkåret 2019.

Foreslå en virksomhet eller organisasjon, som på en god måte bruker og synliggjør samisk(-e) språk i sin daglige drift. Prisen består av kr. 30.000,- og et kunstdiplom. Prisen kan ikke deles ut til Sametingsrådets medlemmer eller Sametingets administrasjon.

Alle kan komme med forslag om hvem som bør vinne språkløfteprisen. Skriv en kort begrunnelse for forslaget ditt og send den til Sametinget innen 9. september 2019.

Det er Sametingsrådet som bestemmer hvem prisen skal gå til. Prisen vil bli delt ut i forbindelse med Språkukas arrangement 24. oktober i Karasjok.

Coop lanserer mobilbetaling

onsdag, 21 august 2019, 7:12 av Tore Østby

Pressemelding

Nå kan du la lommeboken ligge og betale med mobiltelefonen når du handler hos Cleo på Domussenteret eller i andre av Coop sine butikker.

Hos Cleo på Domus er butikksjef Tomina Villenfeldt klar for å ta imot betaling i kassen med Coopay, som er Coops egen mobilbetalingsløsning. Dermed kan Coops 1,7 millioner medlemmer betale dagligvarene sine ved å bruke Coops medlemsapp.

– Vi gleder oss over endelig å kunne tilby mobilbetaling til medlemmene våre. Coop-appen benyttes allerede i dag for å registrere kjøpeutbytte og andre medlemsfordeler, og ved å legge inn muligheten for å betale vil handleturen forenkles ytterligere, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Coop er første dagligvareaktør med egen mobilbetalingsløsning. For å bruke Coopay må du aktivere tjenesten i Coops medlemsapp. Videre scanner du QR-koden i appen når du skal betale i kassen – på samme sted hvor medlemskortet scannes i dag. Med Coopay vil du registrere medlemsfordeler og betale i én enkelt handling, og alle kjøp registreres i fordelsregnskapet.

– Coop har alltid vært tidlig ute når det gjelder bruk av teknologi i dagligvarebransjen. Vi ser at løsningene gjør hverdagen enklere og mer effektiv for medlemmene våre, som også er våre eiere, sier Vik-Mo

Det har skjedd en stor utvikling i dagligvarebransjen den siste tiden når det gjelder apper, digitale handlelister og personlige rabattkuponger- og lojalitetsprogrammer.

– Som medlemseid er det ekstra viktig for oss tilpasse oss utviklingen i samfunnet og være innovative. Coop har de siste årene sørget for enklere handleturer gjennom bruk av eksempelvis Shop Express, selvskanningskasser og tilpassede medlemskuponger på mobil, sier Bjørn Vik-Mo.

Aavoebiejjie pijtesaemien gïelesiebriedahkese

tirsdag, 20 august 2019, 11:46 av Tove Østby

Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen sæjhta abpe pijtesaemien gïelesiebriedahkem dovne Sveerjesne jïh Nöörjesne læhkoehtidh gosse havketjh normeradamme tjaelemegïelem åådtjeme. Saemien gïelegellievoete veaksahkåbpoe sjædta jïh daate akte jaksoesmierie abpe saemien siebriedahkese.

–Daate akte aavoebiejjie. Saemien gïelh leah væhtine mijjen ektievoetese, mijjen aarpan jïh mijjen ektiedæmman mijjen maadtojde. Gïeli tjïrrh aktem identiteetem jïh ektiedimmiem åådtje, saaht maam saemien gïelide maam haalvoe jallh man vaenie jallh jïjnje gïelide haalvoe, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta.

Saemiedigkieraerie lea stïeresne bæjhkoehtimmesne pijtesaemien tjaelemegïeleste Silvermuseumisnie Aarjepluevesne, Sveerje, gusnie mïerhkesjimmie aalka ts. 15.00. Saemiedigkieh Sveerjesne jïh Nöörjesne leah vuajneme daerpies pijtesaemien tjaelemegïelem normeradidh. Saemien parlamentarihkeles raerie (SPR) normeradimmielaavenjassem Saemien Gïelegaaltijasse vedti, noerhtelaanti ektie faage- jïh vierhtiejarnge saemien gïelide.

–Nöörjen Saemiedigkien bieleste sïjhtem lïhtsegidie gijhtedh Saemien Gïelegaaltijen pijtesaemien moenehtsisnie, jïh abpe pijtesaemien gïelesiebriedahkem læhkohtem. Mov håhkoe lea gaajhkesh mah bidumsámegiella nuhtjieh dam orre ortografijem åtnose vaeltieh, Mikkelsen jeahta.

Goerehtalleme saemien gielijste

Saemiedigkien akte sjïere dïedte saemien gïelh eevtjedh jïh ulmine åtna saemien gïelh edtjieh govledh, åtnasovvedh jïh vååjnedh siebriedahkesne. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe nænnoesti goeven 2018 Gïelelutnjeme/Giellalåpptim/Giellalokten – Saemiedigkien strategijh saemien gïelide, mij lea illedahke dehtie guhkiebasse barkoste NBS 2016:18 Vaajmoegïele.

Gïelelutnjemen tjïrrh Saemiedigkie lea dïedtem vaalteme daan beajjetje tsiehkiem goerehtalledh upmeje-, pijte- jïh skoltesaemien gïelide, jïh vuartasjidh mah vierhtieh mah maehtieh viehkiehtidh åtnoem daejstie gïelijste lissiehtidh.

–Akte goerehtalleme sæjhta mijjese buerebe våaromem vedtedh gïeleråajvarimmiejgujmie nïerhkedh dejnie sjyöhtehke byjresinie, jïh mij sæjhta bijjieguvviem vedtedh dan barkoen bijjelen mij lea dorjesovveme jïh ovmessie geajnoej bïjre dennie guhkiebasse barkosne jieliehtimmesne
Upmeje-, pijte- jïh skoltesaemien gïelijste. Daan biejjien daejrebe pijtesaemien gïele lea (re)vitaliseradimmieprosessesne nöörjen bielesne, Mikkelsen jeahta.

Saemiedigkieraerie daam barkoem åvtese geasa goh akte hijven vuesiehtimmie mannasinie vihkeles jïh daerpies gïelenormeradimmien bïjre laavenjostedh laanteraastaj rastah.

–Juktie maehtedh saemien gïelh vaarjelidh jïh evtiedidh tjuara ihkuve råajvarimmieh utnedh. Akte vuesiehtimmie dagkeres råajvaræmman lea ihkuve normeradimmieårgaanem tseegkedh. Saemiedigkiej ulmie lea Saemien Gïelegaaltijem tseegkedh goh ektie ihkuve normeradimmieårgaane jaepien 2020, Mikkelsen minngemosth jeahta.

En gledelig dag for det pitesamiske språksamfunnet

tirsdag, 20 august 2019, 11:42 av Tove Østby

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen ønsker å gratulere hele det pitesamiske språksamfunnet både i Sverige og i Norge med å endelig ha fått et offentlig normert skriftspråk. Det samiske språkmangfoldet blir styrket og det er en milepæl for hele det samiske samfunnet.

– Dagen i dag er en gledens dag. Samiske språk er et symbol på vårt felleskap, vår arv og vårt bånd til våre forfedre. Gjennom språk vokser det frem en identitet og tilhørighet, uavhengig av hvilket samisk språk man behersker eller hvor lite eller hvor mye man behersker språkene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Sametingsråden er i dag tilstede under lanseringen av det pitesamiske skriftspråket på Silvermuseet i Arjeplog, Sverige, der markeringen starter kl. 15.00. Sametingene i Sverige og Norge har sett behov for normering av det pitesamiske skriftspråket. Samisk parlamentarisk råd (SPR) ga normeringsoppgaven til Sámi Giellagáldu, det felles nordiske fag- og ressurssenteret for samiske språk.

– På vegne av Sametinget i Norge ønsker jeg å takke medlemmene i Sámi Giellagáldus pitesamiske utvalg, og jeg ønsker hele det pitesamiske språksamfunnet til lykke. Jeg håper alle som anvender bidumsámegiella tar i bruk den nye ortografien, sier Mikkelsen.

Kartlegging av samiske språk

Sametinget har et særskilt ansvar til å fremme de samisk språkene og har som mål at samiske språk skal høres, brukes og synes i samfunnet. Sametingets plenum vedtok i desember 2018 Gïelelutnjeme/Giellalåpptim/Giellalokten – Sametingets strategier for samiske språk, som er et resultat av oppfølging av NOU 2016:18 Vájmogiella.

Gjennom Giellalåpptim har Sametinget forpliktet seg til å kartlegge dagens situasjon for ume-, pite- og skoltesamiske språk, og til å se på hvilke ressurser som kan bidra til å øke bruken av disse språkene.

– En kartlegging vil gi oss bedre grunnlag for å sette i gang språktiltak i de aktuelle miljøene, og som vil gi en oversikt over arbeidet som er gjort og mulige veier videre i arbeidet med å vitalisere ume-, pite- og skoltesamiske språk. I dag vet vi at pitesamisk språk er i en (re)vitaliseringsprosess på norsk side, sier Mikkelsen.

Sametingsråden trekker frem dette arbeidet som en godt eksempel som viser hvorfor det er viktig og nødvendig å samarbeide om språknormering på tvers av landegrensene.

– For å kunne bevare og utvikle de samiske språkene må man ha faste tiltak. Et eksempel på et slikt tiltak er etablering av et fast normeringsorgan. Sametingenes mål er å etablere Sámi Giellagáldu som felles fast normeringsorgan i løpet av 2020, avslutter Mikkelsen.

Bygningsvern gjennom 20 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

torsdag, 15 august 2019, 10:31 av Tove Østby

21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår. I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

«En god eier og kompetente håndverkere betyr alt for et hus. I 20 år har Bygningsvernsenteret på Røros gjennom Handverksdagene på en enestående måte gitt håndverkere og eiere kunnskap og inspirasjon til godt bygningshåndverk. Dette er bygningsvernets alfa og omega,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

«Vi ser konkrete resultater av Handverksdagene på våre prosjekter over hele landet. Dyktige håndverkere som har hentet inspirasjon og kunnskap på Røros», sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. Han tror at utvikling av kompetanse og veiledning på ny eller videreført bruk av kulturminner som settes i stand, vil bli viktige tema i årene som kommer.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen historie.

20-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i bruk av leire, tjærebreding, taktekking med naturens materialer og finsmed-teknikker. Kursene er for lengst fulltegnet, men arrangøren oppfordrer alle som er interessert i antikvarisk handverk til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tjære og trekull i smia.