Statskog sender ut signalfargede luer til elgjegerne sine for å øke sikkerheten under jakta, skriver Statskog i en pressemelding.
– Hjorteviltet reagerer ikke på den oransje fargen, mens den kommer veldig tydelig fram for oss mennesker. Dermed kan vi gjøre jakta tryggere, helt uten negative konsekvenser, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Til tusenvis av jegere
Flere tusen luer går nå ut i posten til jaktledere på Statskogs terreng. Jaktlederne sprer disse videre i eget lag.
– Jeg håper dette blir en hyggelig overraskelse. Det er blitt stadig mer vanlig med oransjefarget caps. Vi har tatt etter svenskene på dette punktet og har hatt kampanjer hvor vi delte ut caps. Nå drar vi det et skritt lenger med oransje luer som kan være et godt alternativt når det blir litt småkjølig ute i skogen, sier Breisjøberget.
Avverger ulykker
De fleste jaktulykkene skjer under småviltjakt, men utfallet er gjerne langt mer alvorlig under storviltjakt. I gjennomsnitt skjer det en jaktulykke med fatal utgang annethvert år. Som regel har det oppstått situasjoner hvor jegerne tror de har skutt på et dyr og endt opp med å skyte kameraten sin.
– Vi må ha en nullvisjon på dette. Noen ulykker kunne nok fortsatt vært avverget ved bruk av lue med sterke farger, sier Breisjøberget.
Elgjakta starter 25. september. I fjor ble det skutt over 30 000 elg i Norge, fordelt på om lag 60 000 jegere. Trøndelag, Hedmark og Oppland er de største elgfylkene i landet.
Rørosnytt har flyttet inn i sentrumsgatene. Nå er redaksjonen å finne i Mjølbua i Finneveta. Vi ferier også femårsjubileum, og inviterer til åpen dag i Mjølbua fredag (27. september 2019) kl. 10.00 – 14.00. Vi serverer kaffe og kake, og alle som vil komme, er herved invitert.
Vi tilbyr denne dagen alle en liten plass i nyhetsbildet. Alle som ønsker det, kan bli fotografert og intervjuet av våre journalister, og få et miniportrett publisert på Rørosnytt. Det blir også en gjettekonkurranse om hvilken sak publisert på Rørosnytt, som har hatt flest lesere så langt.
De neste dagene republiserer vi den mest leste saken fra hvert år fra 2014 – 2018. De som gjetter hvilken av disse sakene som har hatt aller flest lesere, er med i trekningen av fine premier.
I anledning 150-års jubileet for Sohlbergs fødsel inviterer galleriet Kunst og kaos til flere arrangement for alle som vil bli litt bedre kjent med kunstneren Harald Sohlberg og hans forhold til Røros.
Sammen med Norges fremste Sohlberg-kjenner, kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke, blir det bl.a. Sohlberg-foredrag og Sohlberg-vandring i kunstnerens fotspor. Arrangementene er en del av Artut kulturfest: «Artut med jubileum».
Harald Sohlberg er en av våre fremste nasjonale kunstnere. Han bodde på Røros tidlig på 1900-tallet, og tiden her ble hans rikeste som kunstner. Mange av hans mest kjente verk er malt nettopp på Røros.
Foredrag i galleriet lørdag
Lørdag 28. september inviterer Kunst og kaos til foredrag om Harald Sohlbergs forhold til Røros med Øivind Storm Bjerke.
Kunst og kaos.
Øivind Storm Bjerke er professor i kunsthistorie ved universitetet i Oslo og omtales som Norges fremste Harald Sohlberg ekspert. Han har gjort et omfattende forskingsarbeid og skrevet boken «Harald Sohlberg, Ensomheten maler». Storm Bjerke hadde også ansvaret for kurateringen av Nasjonalgalleriets store Sohlbergutstilling «Uendelige landskap» høsten 2018.
Storm Bjerke er godt kjent for mange på Røros som en kunnskapsrik og engasjerende formidler. Dette er en unik mulighet til å få et bredt innblikk i Sohlbergs tid på Røros.
Foredraget skjer i lokalene til galleriet Kunst og kaos i Finborudgården på Røros. Det er begrenset med plasser, og billetter kan kjøpes på forhånd eller i døren så langt plassene rekker.
Vandring i Sohlbergs fotspor søndag
Søndag 29. september blir det mulighet for å bli med kunstprofessor Øivind Storm Bjerke på vandring i Harald Sohlbergs fotspor i bergstaden Røros. Bjerke vil ta utgangspunkt i Sohlbergs verk fra Røros, og deltakerne på vandringen vil få formidlet Harald Sohlbergs verk der Sohlberg selv sto da han malte dem.
Oppmøte i lokalene til Kunst og kaos på Røros. Billetter kan kjøpes på forhånd eller ved oppmøte. Vandringen er inkludert i prisen for de som har vært på foredrag på lørdag.
Harald Sohlberg for barn
Ellen Kristine Klemmtvold og Sigrid M. Jansen som eiere og driver Kunst og kaos, ønsker at også barn og ungdom på Røros skal få et innblikk i en av Norges fremste malere, forstå viktigheten av Røros som inspirasjonskilde og oppleve Sohlbergs maleriske univers.
Under «Artut med jubileum» inviterer de derfor Røros skole til å ta med grupper av elever til verksted i galleriet i skoletiden. Dette blir til gjennom et samarbeid med Røros skole og med støtte fra Røros kommune.
For de elevene som ikke får anledning til å komme som en del av skoletiden, er det en egen mulighet på tirsdag i Artut-uka.
Tirsdag 1. oktober inviteres barn i skolealder til kunstformidling og kunstverksted om kunstneren Harald Sohlbergs og hans forhold til Røros.
Verkstedet ledes av kunsthistoriker og barneformidler Ellen Kristine Klemmetvold. Hun er en morsom og kunnskapsrik formidler som gjennom en årrekke har formidlet kunst til og laget verksted for barn. Dette blir et aktivt innblikk i Sohlbergs verden.
Pressemelding fra Sametinget: Šoop Šoop – Sámi Design Days 2020 bli arrangert i Tromsø 4. og 5. februar 2020. Šoop Šoop skal være en ny arena for samisk design og en møteplass for designere, produsenter, tradisjonelle håndverkere og innkjøpere.
– Vi må gjøre samiske produkter mer tilgjengelige for den øvrige befolkningen, for behovet er der. Samtidig skal vi bidra med kunnskap om samisk kultur, sier sametingsråd for næring Silje Karine Muotka.
Arena for å vise fram samisk design Sámi Design Days arrangeres over to dager. Den første dagen, 4. februar, vil samiske designere og produsenter møter innkjøpere som motebutikker, interiørforretninger, gallerier, museer osv. Den andre dagen, 5. februar, vil de samiske bedriftene møter kundene.
Dette skal være en arena for produsenter å vise seg til et marked som strekker seg utover lokalmarkedet som de fleste selger til, samt åpne for at flere utenfor Sápmi får øynene opp for at samiske varer er mer enn kofter og kniver. For kunder vil det være et etterlengtet sted å handle samiske produkter utenfor turistbutikker, hvor disse ofte selges blant nisser og troll.
– Det at man samler gode produkter på en samisk designmesse der innkjøpere får eksklusiv tilgang én dag, og vanlig publikum den andre dagen, er veldig bra med tanke på å nå ut i verden med sine produkter. Det er viktig at man som samisk designer/duojár tar et bevisst valg om hvor og i hvilken sammenheng man stiller ut sine produkter, sier duojár Ove Stødle fra Indre Billefjord.
Gjøre samiske produkter mer tilgjengelig Samtidig med at den samiske tilhørigheten vokser i takt med større aksept for samisk kultur og større synlighet, spesielt på TV og musikkscenen, så vokser også stoltheten for å bære samiske identitetsmarkører i bekledning, smykker eller innredning.
Sametingsråd for næring Silje Karine
Muotka. Foto: Kenneth Hætta
– Det er et paradoks at kvalitetsprodukter fra lokale samiske designere og produsenter fra Norge er utilgjengelig for befolkning og butikker i hele landet. Det er på høy tid at det etableres en profesjonell arena som gjør samisk design og kvalitetshåndverk tilgjengelig for alle butikker og kunder, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
Skal bidra til kunnskap og forståelse Šoop Šoop 2020 skal også bidra til at produsenter og innkjøpere får kunnskap om forvaltning av samisk identitet og kultur i en kommersiell setting.
Dette innebærer en forståelse for at samiske kulturuttrykk skal fremmes på en respektfull måte, for eksempel at tradisjonelle kofter følger familie og kulturtilhørighet, mens samiske designobjekter som skjerf, klær og smykker er tilgjengelig for alle. Det skal bidra til å spre kunnskap til butikker og kunder som kanskje vegrer seg for å kjøpe samiske varer i frykt for å gjøre «feil», samtidig som det skal bidra til at samiske designprodusenter med stolthet kan se sine varer bli båret i en mangfoldig kundegruppe på tvers av kulturer.
Sametinget har engasjert Árvu, Være og Kreativ Industri til utvikling av Šoop Šoop 2020. Dette er bedrifter som både har dyp forankring i designfaget og sterk tilknytning til samisk identitet og kultur.
I 4 av 10 boliger blir det ikke gjort tiltak for å unngå at pulveret i brannslokkeren klumper og forsteiner seg, viser ny undersøkelse. Det kan gjøre at apparatet ikke virker eller fungerer dårlig ved brann.
Det går frem av en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført for Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If i forbindelse med Brannvernuka. Analysebyrået Kantar har gjennomført 1034 intervjuer over hele Norge.
Du bør vende brannslokkeren opp ned en gang i kvartalet eller halvåret for å være sikker på at pulveret inni ikke har forsteinet eller klumpet seg. I tillegg bør du sjekke at pilen på trykkindikatoren står på grønt og at plomberingen er intakt.
– Legg gjerne øret inntil apparatet, og hør etter en slags sildrelyd, sier branningeniør Anders R. Ellingbø i forsikringsselskapet If.
– Sørg for at sikkerhetssplinten sitter på plass, for å hindre at apparatet løser seg ut ved et uhell. Skumapparater trenger du ikke snu på, sier han.
Mer enn ni av ti nordmenn har brannslokkesapparat hjemme. To av ti sier de har husbrannslange, viser spørreundersøkelsen.
– For å ha mulighet til å slokke et branntilløp selv, er det et krav om at alle hjem skal ha et manuelt slokkemiddel i boligen. Enten brannslange eller brannslokkeapparat med en minimumsslokkeeffekt på 21A og et innhold på minimum 6 liter, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Brannvernforeningen.
– I tillegg skal det skal være minst en røykvarsler i hver etasje. Selv om loven ikke krever det, mener vi man bør ha minst ett slokkeapparat i hver etasje, plassert i tilknytning til hovedsoverom og kjøkken, sier Søtorp.
– Alle i boligen bør gjøre seg kjent med hvor brannslokkeapparater eller slanger befinner seg, og hvordan de virker. Slokkerne bør stå lett tilgjengelig, understreker Anders R. Ellingbø i If.
Han peker på at det er viktig å øve på brann, uansett om du bor i en enebolig eller i en blokkoppgang i et borettslag.
Hvis det skulle begynne å brenne, stiller du sterkere hvis du har tenkt gjennom og øvd på hva du bør gjøre.
Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden og Ren Røros Frontal:
Vinterfestspill i Bergstaden starter et kommunikasjonssamarbeid med Ren Røros Frontal.
I 20 år har Vinterfestspill beriket Bergstaden med kammermusikk og konserter av stor variasjon. Tusenvis av publikummere har kommet til Røros for å møtes til gode musikkopplevelser på et unikt sted i den femte årstid.
Nå ser Vinterfestspill framover mot de neste årene, og Ren Røros Frontal blir en langsiktig samarbeidspartner. For Vinterfestspill i Bergstaden skal Frontal levere ulike tjenester på kommunikasjon, som profilarbeid og løpende lanserings- og markedsmateriell.
Daglig leder i Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø, ønsker å være enda mer treffsikker i kommunikasjonen med publikum.
-Det handler om hvordan vi snakker med publikum for å nå de på en god og effektiv måte. Vi vil gi best mulig informasjon og tilrettelegge godt både for våre eksisterende og nye målgrupper.
Nessjø presiserer også at det er viktig for Vinterfestspill å engasjere et Røros-firma.
-Vårt samfunnsoppdrag handler mye om å være til for Røros, og det å kjøpe tjenester av bedrifter her, er med på å bygge samfunnet. Når Røros E-verk nå har valgt å bli Ren Røros, skyldes det at noen har tanker om hvem de er og hva de skal være – som handler om mer enn å selge strøm. Vi kjenner oss igjen i de tankene og hva vi også kan tilføre fellesskapet. At Ren Røros Frontal er i endring og vekst fører til ny energi og lyst som vi kan dra nytte av.
Daglig leder i Ren Røros Frontal, Sigrid M. Jansen, skryter av det Vinterfestspill har bygget opp i løpet av de siste 20 årene.
-Vinterfestspill i Bergstaden er et fantastisk arrangement, og det er med stor ydmykhet vi nå tar på oss dette arbeidet. Sammen skal vi nå ta tak i kjernen av det som er merkevaren, og bygge og kommunisere det videre.
Programmet for årets Artut kulturfest er klart. Programmet har en tjuvstart fredag 27. september, når Verdensarvsenteret Rørosmuseet inviterer til utendørskonsert for hele familien på Malmplassen. Utover i Artut kulturfest kan man oppleve alt i fra jubileumsquiz, foredrag, konserter, teater, omvisninger, kunstvandring, minikonserter, VM i Rørospols, film, filmmiddag og mere til.
Artut kulturfest 2019 har jubileum som er tema – og svært mange av arrangementene er knyttet til de aktørene, personene eller organisasjonene som jubilerer nettopp i år. Johan Falkberget er tema i hele sju av de femtitalls arrangementene kulturfesten har. Harald Sohlberg kan vi også få vite mer om, gjennom både foredrag og kunstvandring, samt verksteder for barn. Vi håper også at alle våre innbyggere vil være med og synge Rørossangen for å hedre jubilanten KES Lund, som for øvrig skal markeres med et storstilt arrangement i oktober.
Artut kulturfest er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom virksomhet for kultur og fritid i Røros kommune, lokalt næringsliv og kulturliv. Man kan lese mer om kulturfestivalen på artrut.no.
Denne høsten skal over 20 000 skoleelever over hele Norge hjelpe forskere med å undersøke skole- og nærområder for plastforurensning. Både Brekken skole og Røros skole deltar i prosjektet. Fra Brekken skole deltar 5. og 6. trinn, og fra Røros skole deltar 5. trinn.
I dag vet forskere mye om årsaken til mikroplast i naturen, men hvor stort er omfanget, og hva er konsekvensene av plastforurensning? Det trenger vi mer kunnskap om.
Forskere skal få hjelp av tusenvis av elever på alle trinn over hele landet som «medforskere» i forskningskampanjen Jakten på mikroplasten.
– Barna er de som virkelig kommer til å kjenne på miljøproblemene vi som samfunn står overfor. Jakten på mikroplast er derfor viktig fordi det kobler de store miljøproblemene til barnas hverdag og barnas eget lokalmiljø. Jeg håper dette vekker et livslangt engasjement for miljøet og for forskning, sier forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Plastforsker Marte Haave håper prosjektet skal gi verdifulle data og ny kunnskap om miljøproblemet mikroplast.
– Forskningsprosjektet vil gi både elever og oss forskere mer kunnskap om mikroplast i våre nærmiljøer. Jeg håper også at dette gjør at barn reflekterer rundt hvordan vi alle bidrar til forurensing fra plast og mikroplast, sier Haave, som til daglig jobber ved forskningsinstituttet NORCE.
Sammen med Forskningsrådet og Miljolare.no har Haave vært med på å utforme forskningskampanjen, og det er hun som skal bearbeide og tolke dataene som kommer inn.
Jakter på mikroplastjakt med lupe
I Jakten på mikroplasten skal elevene velge et område ved skolen som de skal undersøke. De skal samle inn synlig plast, ta prøver fra bakken og deretter filtrere ut og studere de minste bitene; mikroplasten. Mikroplast er betegnelse på plastbiter som er mindre enn 0,5 cm.
– Jo bedre utstyr elevene har, jo bedre kvalitet vil det være på dataene vi får inn. De som har stereoluper eller utstyr som forstørrer 30 ganger eller mer, vil finne flere og mindre biter enn de som kun har forstørrelsesglass. De med gode luper kan se bitte små, ofte fargerike, biter av plast. Hvor mange som finner mikroplast og hvor den kommer fra, er noe av det vi ønsker å få svar på, forteller Haave.
Dekkpartikler, biter av engangsemballasje fra mat og godteri, fra leker og sportsutstyr, kunstgressbaner og klesfibre er noen av de kjente forurensningskildene som barn og ungdom kanskje vil kjenne igjen. Når prosjektet er ferdig, får klassene en forskningsrapport fra egne og andres funn, som kan brukes videre i undervisningen.
Forskningsrådet arrangerer Forskningskampanjen hver høst i forbindelse med den nasjonale forskningsfestivalen Forskningsdagene. Forskningskampanjen er et folkeforskningsprosjekt der elever hjelper forskere ved å gjennomføre store undersøkelser over hele landet.
Avinor Røros lufthavn kjøpte høsten 2018 inn en ladbar hybrid inspeksjonsbil, som erstatning for en eldre utslitt bensindrevet modell.
Vår nye Mitsubishi Outlander PHEV er en såkalt ladbar hybrid, dvs. den har et ladbart batteri som gir en viss rekkevidde med elektrisk drift.
Som back-up finnes en bensinmotor som slår inn ved tomt batteri. Målet var å kunne kjøre elektrisk store deler av dagen, da bilen i hovedsak brukes på korte turer. Vi har derfor anledning til å lade batteriet både på dagtid og om natta. Lufthavna har montert hurtiglader både i garasjen og utendørs der den oftest står parkert.
Lufthavna har nå gjort en evaluering etter ca. 12 måneder drift med den nye bilen, og vi er svært tilfreds med resultatet.
– En ny bil ble et godt løft for sjåførene med bedre kjørekomfort – Mye nytt utstyr bedrer brukeropplevelsen og bygger opp under sikkerhetsarbeidet på lufthavna, bl.a. kan den benyttes som utrykningsbil – Bilen går stort sett kun på strøm i det daglige, noe som er miljøvennlig og økonomisk
Totalt sett er vi godt fornøyde og det er positivt med en nyinvestering som også gagner miljøet.
