Pressemelding

Ny assisterende fylkesmann

av
Øystein Johannessen (57) blir ny assisterende fylkesmann i Trøndelag. (Foto: Bård Pedersen / Brønnøysunds avis)

Øystein Johannessen (57) er tilsatt som ny assisterende fylkesmann hos Fylkesmannen i Trøndelag. Han tiltrer tidlig i oktober måned.

– Vi hadde flere meget godt kvalifiserte søkere når vi kom til innspurten av tilsettingsprosessen noe som i seg selv er veldig gledelig, sier fylkesmann Frank Jenssen.
– Øysteins dokumenterte resultater fra ulike lederstillinger, kombinert med hans brede erfaring og personlige stil, gjør at jeg føler meg trygg på at vi får en assisterende fylkesmann som raskt vil bli kjent med både jobben og kollegene i hele embetet, sier Jenssen.

Øystein Johannessen ser frem til å komme til Trøndelag.

– Jeg er veldig glad for å få denne muligheten og jeg er veldig motivert. Assisterende fylkesmann er en toppstilling som er attraktiv i seg selv. Stillingen passer godt til min kompetanse og erfaringsbakgrunn fra de ulike forvaltningsnivåene, sier Johannessen.
– Min lille familie har bånd til nordre deler av Trøndelag, og har egentlig hatt planer om å gjøre trøndere av oss en stund. Så også på den måten passer dette veldig bra, avslutter han.

Johannessen har bakgrunn blant annet som avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet og fylkesutdanningssjef i Nordland. I dag er han rådmann i Sømna. Han har i tillegg ledererfaring fra høgskolesektoren og privat sektor. Johannessen er cand.philol. fra Universitetet i Tromsø og har mastergradskurs i utdanningsadministrasjon fra University of New England i Australia.

I arbeidet med å finne ny assisterende fylkesmann har det vært vektlagt at den som velges skal være en samlende og tydelig leder som kommuniserer godt med kollegaer og samarbeidspartnere. En som skaper engasjement og motivasjon sammen med ansatte og som kan være med å utvikle embetet ytterligere.

Øystein Johannessen er opprinnelig fra Tromsø. 

Lær deg kuvettreglene!

av
KUVETTREGLER: Seks nye kuvettregler vil gjøre det enklere for dyr og mennesker å kunne nyte naturen sammen. Foto: Guro Alderslyst

I sommer skal både folk og dyr ut og nyte naturen. For å unngå konflikter og ulykker lanserer friluftslivs- og bondeorganisasjoner kuvettregler.

Sommeren er høytid for å ferdes ute i naturen. Ikke bare for turgåere, men også for mange kyr. De siste årene har det vært flere tilfeller der turgåere har blitt skremt eller angrepet av kyr. Det skyldes blant annet at det er flere beitende kyr med kalv og begrenset kunnskap om hvordan man møter dyr på beite.

Nå har 17 friluftsorganisasjoner under Norsk Friluftsliv gått sammen med Bondelaget, TYR, Tine Norges Bonde- og Småbrukarlag og Geno, og laget kuvettregler. Husdyrnæringa og friluftsfolket håper at kuvettreglene vil gjøre det enklere for dyr og mennesker å kunne nyte naturen sammen.

– Det er nok av plass til både folk og dyr i utmarka, så beitende husdyr i et område er absolutt ingen grunn til å unngå å gå tur der. Men som turgåer er det lurt å sette seg inn i hvordan man bør opptre i møte med beitende kyr. Da får både du og dyra en hyggeligere opplevelse, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Mange kyr på beite

Hvert år går 254 000 kalver, kviger og kyr på sommerbeite i utmarka i Norge. Beitedyra holder kulturlandskapet i hevd og bidrar til et åpent terreng hvor det er fint å gå på tur.

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Bondelaget, forklarer at konfliktene oftest oppstår i situasjoner der kyr oppfatter at kalvene deres er truet.

– Kyr er som oftest trivelige dyr, men er nysgjerrige av natur og kan derfor oppfattes som pågående. Som andre mødre er de også opptatt av å beskytte kalven sin hvis den opplever noe truende. En turgåer med de beste intensjoner, men som kanskje ikke er vant til å omgås store dyr, kan i noen tilfeller oppfattes av kyrne som en trussel.

Dette er kuvettreglene

  1. Hold avstand til dyra og gå utenom flokken
  2. Ikke gå mellom dyra. Kyr kan bli pågående og skape uønskede situasjoner
  3. Ikke gå bort til kalven. Kua kan gå til angrep for å beskytte den
  4. Hunder bør ikke tas med til beitende dyr. Husk båndtvang 1. april til 20.august
  5. Kyr er nysgjerrige. Blir kuflokken pågående, legg ned det du har i hendene og trekk deg unna. Du kan hente igjen utstyret etter at kyrne har gått
  6. Hvis du åpner ei grind, lukk den igjen også! Åpne grinder gjør at dyrene kommer inn på områder de ikke skal være, og som kan være farlig for dem og andre

Nytt postnummer på Røros

av
328 husstander og 26 bedrifter får nytt postnummer på Røros fra 1. oktober. Foto: Iver W. Lillegjære

328 husstander og 26 bedrifter får nytt postnummer på Røros fra 1. oktober. Det nye postnummeret vil være 7375 Røros.

– Endringer av postnummer kommer ofte fordi noe steder får flere innbyggere. Av og til endres også postnummer etter forslag fra kommune, organisasjoner eller velforeninger. Vi beslutter endringene ut fra ønske om en så korrekt og effektiv postdistribusjon som mulig, sier kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme i Posten.

Kartet viser hvilke husstander som får det nye postnummeret. Illustrasjon: Posten.
Kartet viser hvilke husstander som får det nye postnummeret. Illustrasjon: Posten.

Bakgrunnen for at en del steder splittes, er at det vil gjøre distribusjonen av pakker og brev enklere. De nye postnumrene kommer i hovedsak i utkanten av poststedene.

Alle berørte postmottakere vil bli varslet i eget brev eller en brosjyre.En detaljert oversikt over endringene vil bli lagt ut på bring.no. Endringene er også tilgjengelige på Postens adresse- og postnummersøk fra 1. oktober.

Hun legger til at Posten vil fortsette å levere til det gamle postnummeret i en overgangsperiode.

– Men etter hvert vil feil adresse forsinke postgangen. Det er ikke positivt verken for oss, for den som sender eller for den som skal motta. Derfor ber vi alle som får nytt postnummer om å varsle kontaktene deres om det nye nummeret, sier Gjølme.

Coop Midt-Norge inngår samarbeid med Destinasjon Røros

av
Tove Martens og viseadministrerende direktør for Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo. Fotograf: Destinasjon Røros.

Destinasjon Røros og Coop Midt-Norge signerte fredag en tre-års samarbeidsavtale. På intet ringere enn feiringen av Rørosmat sine 20 år formaliserte de et samarbeid om handel, reiseliv og lokalmat.

Coop Røros og Destinasjon Røros har tidligere hatt et tett samarbeid, etter at Coop Røros ble en del av Coop Midt-Norge har det vært litt spenning knyttet til hvilken form samarbeidet skulle ta, sier reiselivssjef Tove R. Martens.

– Coop Midt-Norge er opptatt av å støtte opp om lokalt initiativ og satsninger. Destinasjon Røros har et bredt nedslagsfelt og synliggjør Røros som reisemål langt utover Røros’ grenser. I tillegg er deres arbeid med å sette lokalmat på agendaen for reiselivet viktig for Coop. Vi ser mange muligheter til å utvikle samarbeidet videre her på Røros, sier viseadministrerende direktør for Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo.

– Destinasjon Røros arbeider med å utvikle og promotere et reiseliv som tilbyr opplevelser som spenner fra det actionfylte til det historiske og ikke minst det kulinariske. Handel og reiseliv utfyller hverandre og skaper en helhet som bygger opp under helårsdestinasjonen Røros, sier Martens.

Hun påpeker at Coop er en helt sentral aktør når det gjelder handel og lokalmat. Interessen for lokalmat er stor og hun er svært takknemlig for muligheten til å arbeide videre med Coop:

– De allerede eksisterende lokalmatsafariene, hos produsenter og i Bergstaden, er eksempler på opplevelser som kan videreutvikles og treffe et enda bredere publikum, sier Martens.

– For Coop Midt-Norge er Røros et fyrtårn sør i regionen vår og et område vi ønsker å utvikle videre. Samarbeidet med Destinasjon Røros er viktig ledd i dette arbeidet, sier Vik-Mo. Men det slutter ikke her og vi ønsker å se på andre muligheter for samarbeid som kan forsterke både Coop og merkevaren Røros, avslutter han.

Jobber selv om de er syke

av
Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag. Foto: Bjørn H. Stuedal

Svært mange bønder jobber som normalt selv om de kjenner seg syke, viser en ny undersøkelse. Nær halvparten oppgir at dette er helt vanlig.

For 15 prosent av bøndene skjer det oftere enn én gang i måneden at de jobber som ellers, selv om de kjenner seg syke og trolig ville valgt egen- eller sykemelding i en annen type jobb, viser undersøkelsen, som er utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring.

Ytterligere 25 prosent svarer at dette skjer jevnlig, med mindre enn tre måneders mellomrom. I tillegg oppgir halvparten av bøndene at det forekommer, men mer sjelden.

Kun én av ti svarer klart nei på spørsmålet.

– Det bekymrer oss at så mange gårdbrukere ser seg nødt til å jobbe selv om de er ikke er friske. Vi håper funnene vil bidra til økt oppmerksomhet om problemet, og om årsakene til at det er slik, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

Gir økt risiko

Å jobbe videre når man egentlig burde lagt seg under dyna er spesielt uheldig når man har et fysisk krevende yrke med høye krav til årvåkenhet, ifølge Reidar Almås, professor emeritus i bygdesosiologi ved NTNU og forsker i Ruralis, Institutt for rural- og regionalforskning.

– Risikoen for ulykker, som i utgangspunktet er høy innen gårdsdrift, øker betraktelig. Det samme gjør faren for å utvikle kroniske lidelser. I tillegg kommer ubehaget ved å presse seg når kroppen signaliserer at den trenger ro, sier Almås.

Han mener svarene synliggjør behovet for at kommunene prioriterer å holde oppe tilstrekkelig kapasitet i landbruksvikarordningen.

– Samtidig er det viktig at bonden etablerer reserveløsninger selv, enten ved å sikre at en bestemt person kan steppe inn, eller ved å gå sammen med flere i en ring der man blir avløsere for hverandre.

Sjelden til helsesjekk

Undersøkelsen fra Landkreditt Forsikring viser også at bøndenes vaner er svært varierende når det gjelder å gå til legen for en helsesjekk.

– Syv av ti oppgir at de er hos legen oftere enn hver tredje år, men bare tre av ti går til sjekk årlig, sier Ane Wiig Syvertsen.

De øvrige lar det gå enda lengre tid mellom hvert legebesøk.

– Hele denne gruppen, som utgjør drøyt 30 prosent av bøndene, burde nok legge mer vekt på å følge opp egen helse. Én av ti oppgir til og med at de aldri går til legesjekk. De bør ta grep ganske omgående, og bestille tid hos fastlegen.

RypeRapporten våren 2019

av
Lirype. Foto: John Atle Kålås.

Fjelloppsyn og andre tilknyttet fjellstyrene er mye ute i fjellet. Norges Fjellstyresamband har tatt en runde blant fjellstyrer for å høre deres spådommer om hvordan rypehøsten blir, basert på jakta i 2018 og observasjoner nå i vinter og vår. Generelt fortsetter den gode trenden vi har hatt med økning og større bestander, men i flere områder er det lite smågnagere. «Spådommene er usikre. Den beste indikasjonen får vi likevel etter takseringene om et par måneder» sier rådgiver hos Norges Fjellstyresamband, Torgeir Lande. Mange fjellstyrer har et godt samarbeid med forskningsmiljøer og benytter Hønsefuglportalen i sitt arbeid med å dokumentere rypebestanden.

Les hele rapporten her:

Hele RypeRapporten våren 2019

Tilskudd fra RørosBankens Næringsfond

av

Styret i RørosBankens Næringsfond har i juni innvilget tilskudd på til sammen kr.861.000 til 7 forskjellige prosjekter. 

  • Utvikling av opplevelsesprodukter med Femundløpet som profilknagg, kr.250.000 fordelt på 2 år.
  • Etablering av digitalt markedsføringsbyrå, DigiKo AS på Røros, Kr.36.000
  • Fire jubilanter, RørosMat, Femundløpet, Vinterfestspill og Elden om støtte til et felles arrangement for de frivillige og lokalbefolkning, Kr.25.000.
  • Oppstart av «Nyheter på sørsamisk» fra Rørosnytt, Kr.100.000
  • Forprosjekt for å utvikle handling/bakketjenester for el-fly, autonome fly og droner av Røros Flyservice, Kr.150.000
  • Prosjekt for å bedre avfallshåndtering og toalettkapasitet under store arrangement på Røros, ved RørosMartnan og Julemarked, kr.250.000
  • Utvikling av visuell identitet, emballasje og markedsmateriell for Rørosfisk AS, kr.50.000

Tidligere i år er det innvilget kr.585.000 til 4 forskjellige prosjekter.


30 år siden ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter ble vedtatt

av

Pressemelding fra Sametinget:

ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-169) ble vedtatt for 30 år siden av ILOs generalkonferanse i Geneve, 27. juni 1989. 

– På vegne av Sametinget vil jeg gratulere samer og andre urfolk med denne merkedagen, ikke minst på grunnlag av den formidable innsatsen som ble lagt ned av mange samer og urfolk gjennom forhandlingene i Genève, uttaler sametingspresident Aili Keskitalo.

Norge hadde også en fremtredende rolle under forhandlingene og var det første landet som ratifiserte konvensjonen ved stortingsvedtak 20. juni 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991 Til nå har 23 medlemsstater ratifisert ILO-169. De fleste av disse er i Latin-Amerika. I Europa har foruten Norge, Danmark, Spania, Luxemburg og Nederland ratifisert konvensjonen.

– Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre Sverige, Finland og Russland til å igangsette arbeidet med å ratifisere konvensjonen, sier Keskitalo.

Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Konvensjonen legger opp til samarbeid mellom stat og urfolk. Konsultasjoner i god tro med målsetning om å oppnå enighet mellom stat og urfolk er et av hovedelementene. Konvensjonen anerkjenner også urfolks rettigheter til land, naturresurser, språk, utdanning, helse, ikke-diskriminering mv.  

– Samtidig som vi markerer at det er 30 år siden konvensjonen ble vedtatt, må vi også erkjenne at Norge fortsatt ikke oppfyller konvensjonen, herunder oppfølgningen av Samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13, avslutter Keskitalo.

Ny kommunalsjef i Røros kommune

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Rådmannen har tilsatt Elisabeth Wikan Heidtmann fra Os som ny kommunalsjef i Røros kommune. Det var et enstemmig tilsettingsutvalg som innstilte henne. Wikan Heidtmann kommer fra stilling som selvstendig næringsdrivende gjennom mange år.

Hun er diplomekspertøkonom og har omfattende erfaring med rådgivning og ledelse. Hun har ledet mange store prosjekter og prosesser. Ikke minst har hun solid erfaring fra samspillet mellom det offentlige og det private som er av stor betydning for den videre utviklingen av Røros kommune som organisasjon, og i et samfunnsperspektiv.

Elisabeth innehar formalkompetanse og erfaring som vil bli komplementær til rådmannens øvrige ledelse. Hun vil få spesielt ansvar for organisasjons- og samfunnsutvikling med blant annet oppfølging av virksomhetene tekniske områder, brann og kultur og fritid. Hun vil i tillegg ha direkte lederansvar for rådmannens stabsområder som blant annet servicetorg, næring, verdensarv og samfunnsplanlegging. I tillegg vil hun også være rådmannens faste stedfortreder. 

«Jeg gleder meg til å bidra i utviklingen av at Røros og regionen skal gi en best mulig bo- og livskvalitet for oss som allerede bor her og bli en ettertraktet region for de som kan tenke seg å flytte hit. Da må samfunnet som helhet levere, og det private, frivilligheten og det offentlige må jobbe på lag. Gjennom jobben jeg har hatt har jeg blitt kjent med mange innad i Røros kommune, og jeg gleder meg til å bli en del av det teamet. Røros er en veldig spesiell kommune med historien og verdensarven som skal leves og forvaltes. I tillegg er Røros et viktig regionsenter og spiller en vesentlig rolle for utviklingen av hele regionen. Jeg ser fram mot å bidra!», sider Wikan Heidtmann.

Vi gleder oss til å få Elisabeth med på laget i den videre utviklingen av Røros kommune der innbygger- og brukerorientering, digitalisering og service er helt sentrale elementer. 1. september starter hun i stillingen hos oss.


Dåarjoem vadteme saemien lidteratuvrese

av

Saemiedigkieraerie 835 000 kråvnah vadta bæjhkoehtæmman saemien lidteratuvrese. Akte orre saemien tjaelije lea dej gaskem mah dåarjoem åadtjoeh daan aejkien.

Saemiedigkieraerie 230 000 kråvnah vadta bertemasse Golllegiella juktie noerhtesaemien diktegærjam Ándagassii Sápmi bæjhkoehtidh. Ánne Márjá Guttorm Graven daam diktegærjam tjaaleme, mij lea ussjedamme noeride jïh geerve almetjidie. Gærjesne teemah mah leah noeri haestemi bïjre jieliedisnie, vuesiehtimmien gaavhtan dåeriesmoerh aemieluesemen bïjre.

– Gærja aktem tïjjesjyöhtehke jïh vihkeles teemam åtna, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta.

Graven lea meatan orreme tjaelijelohkemisnie Čális fal, man åvteste Saemiedigkie jïh Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi dïedtem åtneme.

– Mijjieh jienebh orre saemien tjaelijh daarpesjibie jïh manne aavone mijjieh vihth vuejnebe mijjieh hijven manush åadtjobe dejstie mah lohkemem Čális fal tjirrehtieh, Olsen jeahta.

Dåarjoe maanagærjide

Dåarjoe aaj vadtasovveme 305 000 kråvnine bertemasse Bárus SA, göökte gærjide Nilla ja ádegáhttu, mejtie Jens Martin Mienna lea tjaaleme. Gærjah leah ussjedamme maanide aaltarisnie golme – gaektsie jaepieh.

– Mienna lea joe akte tjaelije mij sjïerelaakan jïh ïedtjielaakan tjaala. Dan åvteste sjollehke mijjieh maehtebe dåarjoem vedtedh orre maanagærjide mejtie dïhte lea tjaaleme. Vaenie gærjah smaave maanide saemiengïelesne luehkiejgujmie jïh jeatjah veeljemenuepiejgujmie, dan åvteste daate gærja akte hijven dåarjoe, Olsen jeahta.

Lissine Trööndelagen fylhkengærjagåetie 300 000 kråvnah dåarjojne åådtje juktie barkoem jåerhkedh maanagærjah åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Daelie 17 tihtelh soejkesjeminie jïh akte prioriteradamme ulmie jienebh gærjah bæjhkoehtidh båarasåbpoe maanide jïh noeride. Åajvahkommes soejkesje tjoejegærjah jarkoestidh åarjelsaemien gïelesne, men daan jaepien aaj soejkesjeminie julev- jïh pijtesaemien gærjah jarkoestidh.

– Akte hijven dåarjoe lidteratuvrem bæjhkoehtidh maanide åajvahkommes åarjelsaemien gïelesne, jïh aaj jeatjah saemien gïeline, Olsen jeahta.

Orre ohtsememierie daan tjaktjen

Dïhte mij lea orre daan jaepien lea Saemiedigkien leah göökte ohtsememierieh juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh. Mubpie ohtsememierie dåarjoeöörnegese produksjovne saemien lidteratuvreste lea rïhkeden 1. b. 2019.

– Mijjieh gegkiestibie jienebh hijven ohtsemh båetieh aaj mubpien aejkien, Olsen minngemosth jeahta.

Bertemh jallh sïelth mah eah ryöktesth dåarjoem åadtjoeh bertemasse maehtieh dam ohtsemebaseradamme öörnegem syökedh dorjemasse lidteratuvreste. Saemiedigkie lea lissine ryöktesth dåarjoem vadteme njieljie millijovnh kråvnine 2019 saemien bertemidie, juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.