Sømløs reise gjennom Trøndelag


Ukes-billett for både båt, hurtigbåt og buss gjør det nå enkelt å reise i Trøndelag. Trøndelag Reiseliv og AtB har fått i oppdrag fra Trøndelag fylkeskommunen å utvikle et «reisekort» for Trøndelag. Målet er å gjøre trønderske opplevelser lettere tilgjengelig for både lokalbefolkning og tilreisende gjester. Reisekortet skal bidra til økt fokus på grønne reiser samt bedre konkurranseevnen til opplevelsesnæringen i hele Trøndelag. 

Bakgrunn og mål

Opplevelsesnæringen i Trøndelag har behov for å koble kollektiv transport på opplevelsene som tilbys i regionen, og gjøre disse lettere tilgjengelig, både med tanke på nærturisme og tilreisende gjester. Tilgjengelighet og transport vurderes høyt blant de reisende og etterspørselen etter bærekraftige og grønnere løsninger øker, både fra kunder og det internasjonale salgsleddet. For opplevelsesnæringen er det derfor viktig med tilgjengeliggjøring av billetter på en enkel måte, samt mulighet for forhåndsbooking og plassreservasjon. 

«Reisekortet kan løfte Trøndelag som en attraktiv opplevelsesdestinasjon og øke tilgjengeligheten for kollektivreise som turist i Trøndelag. Turoperatører har et sterkt ønske om å kunne forhåndsbestille billetter med voucher når de selger pakker, samt ha plassreservasjoner. Dette ønsker vi å se nærmere på og definere sammen med AtB og salgsleddene i prosjektperioden», sier Petra Sestak, reiselivssjef for Trøndelag.

AtB har ansvaret for etablering og implementering av reisekort, billettbærere og distribusjon, samt markedsføring i samarbeid med Trøndelag Reiseliv. For å forsterke og knytte dette opp mot reiselivs- og opplevelsesnæringene, samt etablere system for kommersialisering og salg, får Trøndelag Reiseliv overordnet ansvar for testing i pilotområder, målinger, kunnskapsgrunnlag samt koordinering i de ulike pilotområdene. 

«Det å kunne legge til rette for enda mer miljøvennlige reiser i samarbeid med Trøndelag Reiseliv anser vi som positivt. Dette vil bli et godt tilbud både med tanke på nærturisme og tilreisende som kommer for å oppleve Trøndelag», sier Grethe Opsal, direktør for kommunikasjon og drift i AtB.

Det blir viktig at reisekortet inngår som en del av det totale reiselivstilbudet i regionen. På sikt ønsker man økt salg og økt bruk av offentlig transport og grønne reiser. «Reisekort for Trøndelag» er en 7-dagers periodebillett som skal kunne benyttes på buss, ferge (passasjer) og hurtigbåt i første omgang. Tog skal vurderes i løpet av prosjektperioden. Billetten vil være tilgjengelig i sommersesongen mellom juni og august.

«Trøndersk næringsliv skal være konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt. For å øke verdiskaping i hele Trøndelag må vi i fylkeskommunen tilrettelegge for gode løsninger og en velfungerende infrastruktur. Et samarbeid på tvers mellom samferdsel og opplevelsesnæring skaper synergier og er nøkkelen til suksess, sier Terje Sørvik, leder i hovedutvalget for næring i Trøndelag fylkeskommunen.

Måle effekten gjennom innsikt – tre piloter i 2020 og 2021
For å se på mulighetsområdene og få best mulig resultat av et slikt reisekort skal partnere i prosjektet definere tre pilotområder i Trøndelag over to sommersesonger. Da skal man gå dypere inn, og se på målgrupper, kjøre testmarkedsføring og måle effekt for reiseliv og opplevelser knyttet til områdene. Tilgjengelighet, informasjon, markedsføring og kundeservice vil fremgå som en del av totalproduktet, men skal gjennom dette prosjektet fremmes ytterligere gjennom reiselivets kanaler. 

God mathygiene i julestria

Pressemelding fra Mattilsynet:

En viktig del av julehøytiden er å samle venner og familie til godt lag med god mat og godt drikke. Her er noen gode tips fra Mattilsynet om både tilberedning og oppbevaring av julematen.

De vanligste årsakene til matforgiftning er utilstrekkelig oppvarming, for sein nedkjøling av mat, lagring av mat ved for høy kjøletemperatur, eller slurv med renholdet. 
Smittekilder kan være alt fra skitne hender til rått kjøtt og jord fra grønnsaker. Fjærkre kan inneholde campylobacter-bakterier. De som bruker kjøkkenkluten til å tørke en kjøkkenbenk der julekalkunen har stått, kan, uten å være klar over det, gi hele familien tarmbetennelse og diaré i romjula.

Server maten rykende varm
En god julelunsj eller middag skal vare lenge, men når varme retter blir stående framme for lenge kan maten gi grobunn for bakterier. Så første råd er å sørge for at varm mat serveres gjennomvarm – aller helst så det ryker av den. 
Bakterier trives i temperaturer mellom 20 og 40 grader, men de klarer seg ikke når maten blir varmet opp til 70 grader eller mer. Husk også at restemat som skal spises dagen etter eller senere, også blir varmet opp skikkelig.

Husk rask avkjøling av matretter
Verken varme eller kalde retter, som for eksempel sild og laks, bør stå for lenge på spisebordet. Sett maten i kjøleskapet med en gang etter siste servering. 
Skal du arrangere en større julefrokost, må mye av maten mest trolig tilberedes dagen før. Dersom du lager leverpostei, koker skinke eller lager riskrem, bør maten settes rett inn i kjøleskapet etter at den er avkjølt. 

Rydd i kjøleskapet
Lett bedervelige næringsmidler som kjøtt og pålegg bør alltid oppbevares i kjøleskap, og her bør temperaturen være fire grader eller lavere. Rydd og gjør rent i kjøleskapet før du gjør julehandelen. Dersom det blir trangt om plassen, er det et godt tips å rydde ut hermetikk, mineralvann, frukt og grønnsaker som tåler romtemperatur. 
I et overfylt kjøleskap blir det raskt for lite luftsirkulasjon, noe som kan føre til at temperaturen stiger. Sjekk derfor termostaten, og juster temperaturen om nødvendig.
For å ha god kontroll med temperaturen i kjøleskapet er det lurt å plassere et lett synlig termometer inne i kjøleskapet. Kjøtt og fisk bør lagres i den kaldeste delen, som oftest er nederst i kjøleskapet. Matvarer uten emballasje og matrester bør ikke ligge åpent, men pakkes inn eller puttes i bokser med lokk, slik at de ikke forurenser annen mat i kjøleskapet, tar smak eller tørker ut.

Hold råvarer og ferdiglaget mat adskilt 
Når du skal gjøre i stand julefrokosten eller julemiddagen, er det viktig å holde råvarene adskilt fra ferdiglaget mat. Det er spesielt viktig å unngå at rått kjøtt, fjørkre, fisk eller egg kommer i kontakt med mat som skal serveres kald. 
Husk å bytte arbeidsredskap mellom de forskjellige råvarene, og mellom råvarer og ferdiglaget mat – eller vask kjøkkenredskapene godt mellom hver oppgave. 

Vask hendene
Sist, men ikke minst: Du bør alltid vaske hendene før du lager mat, spiser mat, mellom handtering av ulike råvarer og selvfølgelig etter toalettbesøk.
Mattilsynet anbefaler også alle til å skrive ut vår miniplakat «Ikke nok å være god kokk» på Matportalen.no. Husk å henge den godt synlig på kjøkkenet.

Vil ha flere trøndere i statlige styrer og utvalg

Pressemelding fra Trøndelag Høyres Fylkestingsgruppe:

42 av 74 styreledere i statlige selskaper har bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Nylig fikk Høyres Lars Tvete fylkestingets støtte for å opprette en database over trønderske kandidater til statlige styrer og utvalg.

-Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig, påpeker Lars Tvete.

-I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag, fortsetter Tvete som fikk fylkestingets enstemmige støtte for initiativet.

Også Høyres gruppeleder Pål Sæther Eiden støtter entusiastisk opp om initiativet. 

-Høyre er det fremste næringspartiet, og dette er viktig ikke minst for arbeidsplassene. Det er viktig at vi ser hele Trøndelag når denne ressursdatabasen skal etableres. Dyktige folk finner vi i alle deler av fylket. Jeg er glad for at statsminister Erna Solberg har tatt initiativet til å rette opp den skjeve rekrutteringen til styrer og utvalg. Jeg har en melding til henne. Se til Trøndelag! 

Ny runde med Hematt

Pressemelding:

For andre gang ønsker Livestock, Rådet for Fjellregionen og Rørosregionen Næringshage velkommen Hematt. 27.mars 2020 på Vulkan Arena i Oslo. 

Kommet for å bli

«Det er blitt en tradisjon! Hematt skal arrangeres hvert år siste fredag i mars forteller avtroppende festivalsjef for Livestock Anne Linn V. Schärer.

«Dette er et viktig arrangement for oss i Livestock og vi har med oss mye bra videre i fra årets arrangement. Hematt 2020 kommer til å bli enda bedre!» sier Anne Linn

Hemmelig headliner

Arrangørene ønsker å sette fokus på de gode historiene fra regionen. Blant annet blir det sofaprat med blant annet Femundløpet og Urørt ski- og sykkeleventyr. Årets musikalske headliner holder de foreløpig hemmelig. 

«Vi ønsker at headlineren skal være en kul overraskelse, og vi tror det blir helt sinnssykt bra. Vi spår et sceneshow med mye energi», kan Anne-Linn bekrefte.

Utrolig ressurs

«Gjengen i Livestock er dyktige og har en fantastisk organisasjon med frivillige. Det er utrolig givende å samarbeide med festivalen. Dette er en gjeng som brenner for å skape gode opplevelser» sier prosjektleder fra næringshagen Olin Steinsvik. 

Faglig program

Hematt skal være et uformelt treffpunkt hvor næringsliv, kommuner og frivillige organisasjoner får vist seg frem for unge voksne med og uten tilhørighet til regionen. Regionrådet jobber nå med å lage et faglig program for tilreisende bedrifter og kommuner. Mer informasjon om programmet kommer i begynnelsen av januar.

«Arrangementet er allerede ute i våre kanaler, så det bare trykke skal og sette av datoen i kalenderen. Dette er perfekt mulighet til å bli bedre kjent med Livestock, Rørosregionen og Nord-Østerdalen, eller bare stikke innom for en råbra konsertopplevelse», avslutter Olin. 

Kompetanse 2020

Prosjektet er et samarbeid mellom Rørosregionen Næringshage og Regionrådet for Fjellregionen. Hovedfokuset ligger i å jobbe med rekruttering av relevant kompetanse til Fjellregionen. Det er et toårig prosjekt som er støttet av Hedmark Fylkeskommune/Innlandet Fylkeskommune.

Livestock 

Livestock er en festival i Nord-Østerdalen hvor musikk og natur er i fokus. I tillegg arrangerer de Kalvstock –  en helt egen dagsfestival for barn og barnefamilier. 

Festivalen er en møteplass på tvers av generasjoner, og tilbyr spennende lokal mat og drikke. Dette serveres over to dager til et bredt og rocka konsertprogram! Her blir det konserter av kjente nasjonale band og lokale helter på en og samme scene

Neste års festival arrangeres 10 til 12 juli. 

En million fra Kulturrådet

Etter årets siste rådsmøte har Kulturrådet fordelt 160 millioner kroner til musikkfestivaler over hele landet. Ni nye festivaler har nå kommet inn på ordningen. Røros Folk Festival og Vinterfestspill i Bergstaden får tilsammen en million kroner fra Kulturrådet. De to arrangementene er nye på tildelingslisten.

Røros Folk Festival hadde søkt om kroner 130 000,-, og ble tildelt 100 000 kroner. Vinterfestspill i Bergstaden hadde søkt om kroner 1 200 000, og ble tildelt 900 000 kroner.

– Vi ser et stadig større spenn både i omfang og i grad av profesjonalitet. De høyeste tilskuddene har blitt høyere, og de laveste lavere. Vi ser også en tendens til en økt bruk av norske headlinere på festivalene, sier Jan Ole Otnæs, som er leder for Kulturrådets musikkutvalg for arrangør- og festivalstøtte

Otnæs peker også på et større mangfold med flere typer nisjefestivaler i søknadsbunken.

– Vi ser festivaler viet til enkeltinstrumenter, festivaler viet til spesielle egenskaper og formål, festivaler tilegnet spesielle komponister og festivaler med spesielle utøvere i sentrum. Jeg er også glad for at det er en god geografisk spredning blant festivalene, og for at vi ser flere nykommere inn på listene, sier han.

Ni nye festivaler
171 musikkfestivaler har nå fått tilskudd for 2020. Selv om forutsigbarhet er viktig for utvalget, har det denne gang ikke blitt innvilget tilskudd ut over neste år. Noen unntak er likevel gjort der festivalene finner sted tidlig på året i 2021.

– Ordningen ble revidert i 2018, og utvalget ønsker å se alle festivalene samlet når den har fått virke i tre år. Samtidig vil vi unngå at flerårige tilsagn bidrar til å konservere utviklingen i feltet. Målet er å ha en ordning som både gir økt forutsigbarhet og rom for utvikling, der også nye festivaler kan komme til, sier Otnæs.

De ni nye festivalene som har kommet inn på ordningen denne gang er Arctic Chamber Music Festival på Svalbard, Operafest Røykenvik i Oppland, Rakettnatt Global i Troms, Oslo Classics i Oslo, Contrasto i Troms, Samisk musikkfestival i Finnmark, Tromsø internasjonale kirkefestival i Troms, Musikk i sentrum i Vestfold og Heimover i Aust-Agder.

En rekke festivaler har også fått en betydelig økning i tilskuddene sammenliknet med 2019. Det gjelder Oslo World i Oslo, Festspillene i Bergen i Hordaland, Festspillene i Nord-Norge i Troms, Kryssover jazzfest i Østfold, Sildajazz i Rogaland og FarteinValen-festivalen i Hordaland og Rogaland.

Endringer for større mangfold
Noen få festivaler får reduksjoner i tilskuddene for neste år. Det gjelder Norsk Countrytreff i Sogn og Fjordane, Tons of Rock i Oslo, Mozartfestivalen i Østfold, Vertavofestivalen i Buskerud og Trondenesdagene i Troms.

I tillegg faller tre festivaler nå helt ut av ordningen. Det gjelder Øyafestivalen i Oslo, Bergenfest i Hordaland og Vise og lyrikk-festivalen i Haugesund i Rogaland. De to førstnevnte fikk varsel om kutt for ett år siden.

– Både Øyafestivalen og Bergenfest har stort omfang og holder høy kvalitet, og har gode økonomiske forutsetninger. Etter vår oppfatning kan midlene fra tilskuddsordningen komme bedre til nytte hos andre festivaler, og slik også bidra til større mangfold i festivalfeltet, sier Otnæs.

Best i Vest-Agder
Festivalene som får tilskudd fordeler seg over flere sjangre og på nær samtlige fylker, forteller Otnæs. – Vi legger vekt på både høy kvalitet, kunstnerisk mangfold, kontakt med utviklingen og geografisk spredning, forteller han. – Samtidig har vi lagt vi vekt på en større grad av likebehandling av ellers sammenliknbare festivaler, med sikte på å utjevne tilskuddsnivåene.

14 av festivalene som har fått tilskudd for 2020 ligger i Nordland, og like mange i nabofylket Troms. 16 ligger i Trøndelag og 18 i Hordaland. 24 av festivalene ligger i Oslo, men hovedstaden fungerer også som arena for nabofylket Akershus, som står med null festivaler. Innvilgelsesprosenten er høyest i Vest-Agder, der samtlige åtte søknader ble innvilget, i Hedmark, der åtte av ni søknader fikk tilskudd, og i Østfold, som står med sju av åtte innvilgede søknader.

– Midlene til denne ordningen har ikke økt like raskt som prisveksten, noe som gir utvalget mindre handlingsrom. Vi mener likevel at vi når målet om å stimulere til et mangfoldig festivaltilbud over hele landet, sier Otnæs.

Etter ønske fra rådet skal tilskuddsordningen for musikkfestivaler skal nå gjennom en ekstern evaluering. Evalueringen igangsettes til våren og er planlagt ferdigstilt høsten 2021.

Sametingsrådet støtter to helseprosjekter

Sørsamisk helsenettverk/Åarjelsaemien healsoeviermie får 380.000 kroner i tilskudd til forprosjekt som skal gi svar på om samisk helseteam er en fremtidig løsning på organisering av helsetjenester til den samiske befolkningen. Álttá Siida As kulturhus får 280.000 kroner til møteplass for samiske eldre i Alta kommune.

Sørsamisk helsenettverk er et nettverk av samisk helsepersonell, som jobber for likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sørsamisk område. Nettverket ønsker å utvikle en modell for helsetjenester for samisk befolkning, som kan komme hele den samiske befolkingen til gode.

Organisere helsetjenester på en ny måte

Hovedprosjektet skal teste ut om tverrfaglige team, bestående av samiske helsearbeidere i kommuner og helseforetak, som spesifikt ivaretar samiske pasienter, kan være en fremtidig måte å organisere helsetjenester til den samiske befolkningen. Dette er inspirert av en modell fra Alaska/South Central foundation, der urfolk yter helsehjelp til urfolk, og er organisert i såkalte mikroteam rundt pasienter/familier. Før hovedprosjektet er det behov for et forprosjekt, som skal planlegge og legge grunnlaget for hovedprosjektet.

– En del undersøkelser viser at samer er mindre tilfreds med helsetjenester enn andre nordmenn og har lavere tillit til norsk helsevesen. Det er derfor bra og viktig at Sørsamisk helsenettverk/Åarjelsaemien healsoeviermie nå setter i gang arbeid med å organisere helsetjenester til den samiske befolkningen på en ny måte, og vi ønsker at denne modellen kan være forbilde for helsetjenester til hele den samiske befolkningen, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Møteplass for samiske eldre i Alta

Sametingsrådet har også tildelt tilskudd på kr 280 000 til Álttá Siida As kulturhus, til møteplass for samiske eldre i Alta kommune. Fordi det norske språket er dominerende i Alta, ser Álttá Siida As kulturhus behovet for opprettelse av et samisk treffsted for samiske eldre i kommunen, hvor de kan praktisere sitt eget språk, bli kjent med hverandre, og treffe andre samiske eldre.

– Møteplass for samiske eldre er et viktig tiltak for trivsel og som helseforebyggende tiltak, og kan bidra til å redusere helserelaterte problemer som følge av for eksempel inaktivitet, ensomhet, isolasjon og depresjon. Samiske eldre har behov for å treffes og spesielt kan dette være viktig i områder der det ikke er så mange samer, sier Mikkelsen.


Sametinget gir stipend til videreutdanning av lærere

Pressemelding fra Sametinget:

I behandlingen av Sametingets budsjett 2020 ble det vedtatt å utvide stipendmulighetene. Nå kan ferdigutdannede lærere få stipend til å skaffe seg undervisningskompetanse i samiske språk. – Det vil gi mulighet til å rekruttere lærere på en bredere måte enn tidligere, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Sametinget har frem til nå gitt stipend til nye studenter som studerer blant annet grunnskolelærerutdanninger. Nå snur Sametinget seg mot den gruppen lærere som har samisk språkkompetanse, men ikke formell undervisningskompetanse i samiske språk, og gir stipend til lærere som ønsker å undervise i samiske språk, men som mangler studiepoeng i det.

Stor lærermangel

– Vi trenger flere lærere, det er en stor lærermangel, noe også Riksrevisjonen peker på. Dette er et av tiltakene i tråd med Hjertespråket som vi presenterer i budsjett 2020 for å møte denne utfordringen, sier Mikkelsen.

Riksrevisjonen konkluderer med at det er for få samiske lærere i rapport fra november 2019. Samtidig viser tall at antall samisklærere, særlig i lulesamisk område, går ned. 

– Sametinget har et ansvar for å møte kompetanseutfordringer i det samiske samfunnet. Et sentralt virkemiddel er stipendene. Derfor må vi hele tiden søke å innrette stipendene på best mulig måte, sier Mikkelsen.

Stimulere til valg av samiske studier

Under budsjettbehandlingen ble ikke bare stipendmuligheten utvidet. Nå skal Sametinget også møte samiske elever i videregående skole for å stimulere til valg av samiske studier. Det skal være en møteplass for å gi elever informasjon om samiske studiemuligheter.

– Vi må invitere alle samiske elever i videregående til informasjon om de mulighetene som finnes både gjennom stipender og utdanningsmuligheter. Der vil elevene få møte alle universiteter og høgskoler med samiske utdanningstilbud, sier Mikkelsen.

Fordypningspoeng

Sametinget gir stipend til elever som har samisk språk som 1. eller 2. språk i videregående skole. Nå har Sametingets plenum vedtatt at elever som har samisk som 1. språk burde få fordypningspoeng for dette.

– Vi vet gjennom stipendordningen for elever på videregående hvilke skoler elevene befinner seg i. Nå ønsker vi å gi disse elevene konkurransefortrinn under opptak ved utdanningsinstitusjonene. Både stipend, fordypningspoeng og utdanningskonferanse er tiltak for å møte kompetansebehovet det samiske samfunnet har, sier Mikkelsen.


Fra pengegalopp til yoga

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Hele programmet for Vinterfestspill i Bergstaden mellom 12. og 15. mars 2020 er nå på plass. Du kan gå fra herlig energi og spenstige rytmer i en forrykende pengegalopp til en meditativ stund med pusteøvelser, avspenning, og varme cellotoner. 

Tradisjon tro står populære KammersKommers på programmet også i år. Her vandrer publikum mellom fire korte, intime konserter. Vandringen starter på Sangerhuset og går til både menighetshuset, Rørosmuseet og galleriet på Nilsenhjørnet.

-Årets versjon kan by på godstemning med Väsen, varme toner fra Vertavo, lettere galskap med Polkabjørn og Kleine Heine og drivende rytmer fra BartolomeyBittmann, lover kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Sen yoga

Sent på lørdag kveld byr Vinterfestspill på lavterskel yoga med klassisk musikk. Hanne Bryde er instruktør på yogatimer på Røros ellers i året, og denne kvelden leder hun en time med lett yoga, pusteøvelser og avspenning, akkompagnert av varme cellotoner fra Øyvind Gimse.

-Vi rydder kapellet for stoler og legger yogamatter på gulvet. Dette er ingen ordinær konsert, så alle må være med på mattene, men det er lov til å nyte det bare som en meditativ stund med musikk, sier Gimse.

Hjortefot

Hjortefot på skolekonsert

I årets skolekonsert får skuespilleren Roar Kjølv Jensen med seg festspillmusikere i forestillingen «Hjortefot og Kristiansen», som har gått for fulle hus på Rogaland teater og turnert med Den kulturelle skolesekken i Trøndelag. Dette er en forestilling om å være modig selv om du er redd, med mye humor og musikk.

-Roar er en kreativ og dyktig formidler med mye hjertevarme. Han har turnert med en rekke egenproduserte teaterstykker for barn, og drevet utstrakt arbeid med flyktninger. Roar har medvirket i filmserier som Lykkeland, Heimebane og Okkupert, sier Øyvind Gimse.

Galopp hos Rørosbanken

Som alltid blir det en gratis start på festspillene med Pengegalopp hos Rørosbanken åpningsdagen. BartolomeyBittmann setter stemningen med herlig energi og spenstige rytmer i sin egen funky swingstring-stil.

Før Vinterfestspill 2020 rundes av søndag 15. mars, med Avslutningskonserten, blir det festspillgudstjeneste og folkemusikkmesse i Røros kirke. 

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. 

Røros kommune inngår FoU-samarbeid med Sintef Digital

Pressemelding fra Røros kommune:

I oktober startet Røros kommune opp et FoU-prosjekt sammen med Sintef Digital AS. Målet er å forenkle og effektivisere prosessene for nyansettelser, samtidig som vi skal øke kvaliteten. Vi har et økende behov for å rekruttere, men har ikke økonomiske rammer for å øke antall ansatte som jobber med dette. Sintef sin rolle blir å analysere prosessene vi bruker i dag, og se på muligheter for å endre og effektivisere disse. De bruker en godt utprøvd metodikk fra blant annet industrien.

FoU-prosjektet er det første av sitt slag i Trøndelag som har fokus på organisasjonsutvikling i kommunal sektor. Prosjektet vil derfor være nyttig også for andre kommuner i og utenfor fylket.

Kommunale ansettelsesprosesser er ressurskrevende

Ansettelsesprosesser i kommuner, slik de gjennomføres i dag, er krevende ressursmessig og tar ofte for lang tid. Selve rekrutteringen, det vil si utlysning, intervjuer og innstilling, er relativt likt andre organisasjoner, men arbeidet i forkant og etterkant av seleksjonen er mer omfattende. Årsaken er at prosessen involverer mange fagområder, personer og IT-systemer. Vi har mye å vinne på at denne prosessen er mest mulig effektiv, og bidrar til at de nytilsatte tas inn i organisasjonen på en god og profesjonell måte

Samarbeidspartnere

Med god hjelp fra kompetansemegler i Rørosregionen Næringshage AS, har vi etablert kontakt med et relevant forskningsmiljø ved Sintef, og fått støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Regionalt forskningsfond Midt-Norge har eksistert siden 2010, og har som formål å styrke FoU-innsatsen i bedrifter, kommuner og FoU-miljøene i Trøndelag og Møre og Romsdal. Fondet er et samarbeid mellom fylkeskommunene og Norges Forskningsråd. FoU står for forsknings- og utviklingsarbeid. 

EM-bronse til Anders

Pressemelding fra Røros Styrkeløftklubb:

Anders Brøten Lillemoe deltok på junior EM i styrkeløft i dag. Han løftet som junior i vektklasse -120kg. I knebøy ble det litt teknisk kluss, samt noe streng dømming, slik at kun ett av tre løft ble godkjent.

I benkpress gikk det litt bedre, der to løft ble godkjent, men Anders valgte å stå over tredje løft. Til slutt skulle det hele avgjøres i markløft, som er Anders sterkeste øvelse. Her skulle det bli knallhard konkurranse om medaljene, men Anders klinket til med hele 337,5kg i sitt siste forsøk og sikret seg dermed en bronsemedalje i markløft. Dette er også ny norsk rekord i øvelsen, der Anders også var innehaver av forrige rekord med 330kg.

Anders løftet serien 245kg – 150kg – 337,5kg, i henholdsvis knebøy, benkpress og markløft. Dette holdt til en 7. plass sammenlagt. Anders meddeler han er godt fornøyd med resultatet, der det store målet var nettopp en medalje i markløft. 

Anders Brøten Lillemoe på seierspallen. Foto: Eira Øien