Pressemelding

Overtramp i slaggen

av

Danse-Kalle og presten i Elden, Gustav Roth, skadet seg under dødsmarsjen under lørdagens forestilling. Han kan ikke danse på minst 8 uker. En av soldatene, Petter Singstad Skurdal overtar derfor rollen som Danse-Kalle fra og med kveldens forestilling.

17-åringen er til vanlig elev ved Gjøvik videregående skole, musikk, dans og drama. Han debuterer som aktør under årets Elden. Sammen med koreograf Arne Fagerholt, Danse-Ellen, Susanne Feragen og Gustav Roth fikk Skurdal opplæring mandag i de ulike bevegelsene som danseparet skal ha gjennom forestillingen. Skurdal har også planer om å ta utdanning innen dans etter videregående. 

Elden er Norges nest største og Trøndelags største friluftsteater med over 12 000 publikummere i 2018. Per dags dato er det solgt over 11 000 billetter. Elden spilles fra 24.juli-3.august. 

Dansetrening. Fra v: Petter S Skurdal, Susanne Feragen, Arne Fagerholt og Gustav Roth. Foto: Elden

Gledesspreder fyller 70 år

av

Siden starten i 1949 har 9 millioner nordmenn vært samlet rundt manesjen i løpet av 12000 forestillinger, og Røros står på lista når 70-åringen Circus Arnardo skal feire.

Lørdag 3. august kan nye publikummere ta plass i cirkusteltet når den seks måneder lange jubileumsturnéen gjester Røros på Øra Stadion, skriver Circus Arnardo i en pressemelding.

– Bestefar var en visjonær med ønske om å glede andre, sier turnéleder Are Arnardo om cirkusets grunnlegger Arne Arnardo. – Historien har vel vist at han lyktes ganske så bra med sin livsgjerning, sier Are Arnardo, som altså selv er barnebarn av den kjente cirkusgründeren, og også sønn av cirkusnestoren Arild Arnardo. 

– Artister og crew har helt siden turnéstarten i mars kunnet glede seg over en overveldende respons fra begeistrede tilskuere, blant annet gjennom varme og engasjerte tilbakemeldinger på Facebook. Så er da også denne jubileumsforestillingen tenkt å være en hyllest til vårt trofaste publikum gjennom alle år, sier Are Arnardo. 

Den nye forestillingen byr blant annet på Duo Urunovs raske klesskifte-nummer, sykkelakrobatikk med BMX-flips og Trial-tricks der det tråkkes til med stor kraft i en hinderløype.

Med på turneen er også svenske David Hammarberg, en av Sveriges få profesjonelle cirkusartister. Hamamrberg lager «flyakrobatikk» i en kombinasjon av trapez og bungee.

I 2018 var det 250 år siden det moderne cirkuset ble født, i England, i 1768. Dette vies nå stor oppmerksomhet i kulturminister Trine Skei Grandes hilsen og forord til årets programblad.

– For dette er levende underholdning tuftet på rike tradisjoner. Og naturligvis støpt i en moderne form som fenger. Så, joda, vi viser virkelig styrke i år, sier Are Arnardo, turnéleder i Cirkus Arnardo.

Nye samiske veivisere offentliggjøres på Márkomeannu

av

Etter et år som Samiske veivisere skal Elle Karen Inga Skum, Vanja Tørresdal, Maria Gunilla Påve Wilks og Eli Karianne Vesterheim Hætta gi stafettpinnen videre til fire nye samiske ungdommer.

– Jeg har vokst som person og det har gitt meg mange nye muligheter. De nye veiviserne har virkelig noe å se frem til, sier Eli Karianne Vesterheim Hætta, Samisk veiviser for skoleåret 2018/2019, i en pressemelding fra Samisk høgskole.

Offentliggjøringen av de nye veiviserne skjer på hovedscenen på den samiske festivalen Márkomeannu, som går av stabelen i Evenes kommune i Nordland i helga. Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommer statssekretær Anne Karin Olli for å delta på offentliggjøringen.

Etter offentliggjøringen skal de gamle veiviserne lede festivaldeltagerne gjennom fredagens konsertkveld. Lørdag skal de nye veiviserne gjøre det samme. 

– Det blir veldig spennende å møte de nye veiviserne, det gleder jeg meg masse til! Vi vet fortsatt ikke hvem de er, sier Elle Karen Inga Skum.

Ordningen Samiske veivisere drives av Samisk høgskole og finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Veiviserne gjennomfører studiet «Samisk kultur- og samfunnskunnskap». Deretter starter reisene rundt til videregående skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere om samisk kultur og samfunn. Dette er formidling av ungdom til ungdom.

Mædi-smitte påvist i Trøndelag

av

Mædi-smitte er påvist igjen på sau i Trøndelag. Det er trolig samme virus som var aktivt i sauebesetninger i 2003, skriver Fylkesmannen i Trøndelag i en pressemelding.  

Fylkesmannen deltok denne uka på informasjonsmøte om dyresykdommen sammen med Mattilsynet og Veterinærinstituttet. 

Vel 40 oppmøtte fikk høre om status og tiltak som iverksettes straks og framover. Fungerende regiondirektør Elisabeth Schei-Berg fra Mattilsynet orienterte om status. Det er påvist smitte på flere dyr og 24 besetninger er pålagt restriksjoner på drifta i Trøndelag. Det finnes ingen behandling eller vaksine mot sykdommen.

Jorun Jarp, Veterinærinstituttet, satte deltakerne inn i sykdommen, smitteveier og om påvisning av smitte som antistoffer i blodprøver. Sykdommen Mædi har lang inkubasjonstid. Det kan gå opptil seks år før sykdom bryter ut hos smittet sau og det gjør tiltak mot sykdommen langvarige og til dels usikre.

Seniorinspektør Kirsten Toubro fra Mattilsynet fortalte så om det praktiske omkring den massive blodprøvetakingen som vil foregå i høst og vinter fram mot ny beiteslipp der smitta dyr med avkom skal finnes og slaktes ut. Hun orienterte også om teknikk ved samling, flytting og selve blodprøvetakingen. Deltakerne i informasjonsmøtet var svært aktive for å finne gode løsninger.

Fylkesmannen v/Fylkesagronom Ivar Stokkan fortalte om erstatningsordningen som gjelder ved pålagt nedslakting av husdyr.

– Så snart Mattilsynet har gjort vedtak om pålagt nedslakting og det er utført, kan bruker søke om og få erstatning for disse med en fast sum pr dyr, fortalte fylkesagronom Ivar Stokkan.

 Avhengig av smitteomfanget vil Fylkesmannen utbetale erstatning fortløpende for slaktede dyr.

I møtet ble det etterlyst vurderinger på om planlagte tiltak var effektive nok fordi smitte fra 2003 kan synes å ha overlevd i enkeltdyr fram til i dag. Mattilsynet svarte at de fortløpende vurderte alle mulige tiltak innenfor gjeldende regelverk for å nå målet om å fjerne smitten så raskt som mulig.   

På informasjonsmøtet var det godt oppmøte av mange fra sauenæringen. Et tett samarbeid mellom næring og myndigheter er helt avgjørende for å lykkes med å bli kvitt dyresykdommen Mædi.

Tilskudd fra RørosBankens Næringsfond

av

Styret i RørosBankens Næringsfond har i juni innvilget tilskudd på til sammen kr.861.000 til 7 forskjellige prosjekter. 

  • Utvikling av opplevelsesprodukter med Femundløpet som profilknagg, kr.250.000 fordelt på 2 år.
  • Etablering av digitalt markedsføringsbyrå, DigiKo AS på Røros, Kr.36.000
  • Fire jubilanter, RørosMat, Femundløpet, Vinterfestspill og Elden om støtte til et felles arrangement for de frivillige og lokalbefolkning, Kr.25.000.
  • Oppstart av «Nyheter på sørsamisk» fra Rørosnytt, Kr.100.000
  • Forprosjekt for å utvikle handling/bakketjenester for el-fly, autonome fly og droner av Røros Flyservice, Kr.150.000
  • Prosjekt for å bedre avfallshåndtering og toalettkapasitet under store arrangement på Røros, ved RørosMartnan og Julemarked, kr.250.000
  • Utvikling av visuell identitet, emballasje og markedsmateriell for Rørosfisk AS, kr.50.000

Tidligere i år er det innvilget kr.585.000 til 4 forskjellige prosjekter.


30 år siden ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter ble vedtatt

av

Pressemelding fra Sametinget:

ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-169) ble vedtatt for 30 år siden av ILOs generalkonferanse i Geneve, 27. juni 1989. 

– På vegne av Sametinget vil jeg gratulere samer og andre urfolk med denne merkedagen, ikke minst på grunnlag av den formidable innsatsen som ble lagt ned av mange samer og urfolk gjennom forhandlingene i Genève, uttaler sametingspresident Aili Keskitalo.

Norge hadde også en fremtredende rolle under forhandlingene og var det første landet som ratifiserte konvensjonen ved stortingsvedtak 20. juni 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991 Til nå har 23 medlemsstater ratifisert ILO-169. De fleste av disse er i Latin-Amerika. I Europa har foruten Norge, Danmark, Spania, Luxemburg og Nederland ratifisert konvensjonen.

– Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre Sverige, Finland og Russland til å igangsette arbeidet med å ratifisere konvensjonen, sier Keskitalo.

Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Konvensjonen legger opp til samarbeid mellom stat og urfolk. Konsultasjoner i god tro med målsetning om å oppnå enighet mellom stat og urfolk er et av hovedelementene. Konvensjonen anerkjenner også urfolks rettigheter til land, naturresurser, språk, utdanning, helse, ikke-diskriminering mv.  

– Samtidig som vi markerer at det er 30 år siden konvensjonen ble vedtatt, må vi også erkjenne at Norge fortsatt ikke oppfyller konvensjonen, herunder oppfølgningen av Samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13, avslutter Keskitalo.

Ny kommunalsjef i Røros kommune

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Rådmannen har tilsatt Elisabeth Wikan Heidtmann fra Os som ny kommunalsjef i Røros kommune. Det var et enstemmig tilsettingsutvalg som innstilte henne. Wikan Heidtmann kommer fra stilling som selvstendig næringsdrivende gjennom mange år.

Hun er diplomekspertøkonom og har omfattende erfaring med rådgivning og ledelse. Hun har ledet mange store prosjekter og prosesser. Ikke minst har hun solid erfaring fra samspillet mellom det offentlige og det private som er av stor betydning for den videre utviklingen av Røros kommune som organisasjon, og i et samfunnsperspektiv.

Elisabeth innehar formalkompetanse og erfaring som vil bli komplementær til rådmannens øvrige ledelse. Hun vil få spesielt ansvar for organisasjons- og samfunnsutvikling med blant annet oppfølging av virksomhetene tekniske områder, brann og kultur og fritid. Hun vil i tillegg ha direkte lederansvar for rådmannens stabsområder som blant annet servicetorg, næring, verdensarv og samfunnsplanlegging. I tillegg vil hun også være rådmannens faste stedfortreder. 

«Jeg gleder meg til å bidra i utviklingen av at Røros og regionen skal gi en best mulig bo- og livskvalitet for oss som allerede bor her og bli en ettertraktet region for de som kan tenke seg å flytte hit. Da må samfunnet som helhet levere, og det private, frivilligheten og det offentlige må jobbe på lag. Gjennom jobben jeg har hatt har jeg blitt kjent med mange innad i Røros kommune, og jeg gleder meg til å bli en del av det teamet. Røros er en veldig spesiell kommune med historien og verdensarven som skal leves og forvaltes. I tillegg er Røros et viktig regionsenter og spiller en vesentlig rolle for utviklingen av hele regionen. Jeg ser fram mot å bidra!», sider Wikan Heidtmann.

Vi gleder oss til å få Elisabeth med på laget i den videre utviklingen av Røros kommune der innbygger- og brukerorientering, digitalisering og service er helt sentrale elementer. 1. september starter hun i stillingen hos oss.


Dåarjoem vadteme saemien lidteratuvrese

av

Saemiedigkieraerie 835 000 kråvnah vadta bæjhkoehtæmman saemien lidteratuvrese. Akte orre saemien tjaelije lea dej gaskem mah dåarjoem åadtjoeh daan aejkien.

Saemiedigkieraerie 230 000 kråvnah vadta bertemasse Golllegiella juktie noerhtesaemien diktegærjam Ándagassii Sápmi bæjhkoehtidh. Ánne Márjá Guttorm Graven daam diktegærjam tjaaleme, mij lea ussjedamme noeride jïh geerve almetjidie. Gærjesne teemah mah leah noeri haestemi bïjre jieliedisnie, vuesiehtimmien gaavhtan dåeriesmoerh aemieluesemen bïjre.

– Gærja aktem tïjjesjyöhtehke jïh vihkeles teemam åtna, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta.

Graven lea meatan orreme tjaelijelohkemisnie Čális fal, man åvteste Saemiedigkie jïh Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi dïedtem åtneme.

– Mijjieh jienebh orre saemien tjaelijh daarpesjibie jïh manne aavone mijjieh vihth vuejnebe mijjieh hijven manush åadtjobe dejstie mah lohkemem Čális fal tjirrehtieh, Olsen jeahta.

Dåarjoe maanagærjide

Dåarjoe aaj vadtasovveme 305 000 kråvnine bertemasse Bárus SA, göökte gærjide Nilla ja ádegáhttu, mejtie Jens Martin Mienna lea tjaaleme. Gærjah leah ussjedamme maanide aaltarisnie golme – gaektsie jaepieh.

– Mienna lea joe akte tjaelije mij sjïerelaakan jïh ïedtjielaakan tjaala. Dan åvteste sjollehke mijjieh maehtebe dåarjoem vedtedh orre maanagærjide mejtie dïhte lea tjaaleme. Vaenie gærjah smaave maanide saemiengïelesne luehkiejgujmie jïh jeatjah veeljemenuepiejgujmie, dan åvteste daate gærja akte hijven dåarjoe, Olsen jeahta.

Lissine Trööndelagen fylhkengærjagåetie 300 000 kråvnah dåarjojne åådtje juktie barkoem jåerhkedh maanagærjah åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Daelie 17 tihtelh soejkesjeminie jïh akte prioriteradamme ulmie jienebh gærjah bæjhkoehtidh båarasåbpoe maanide jïh noeride. Åajvahkommes soejkesje tjoejegærjah jarkoestidh åarjelsaemien gïelesne, men daan jaepien aaj soejkesjeminie julev- jïh pijtesaemien gærjah jarkoestidh.

– Akte hijven dåarjoe lidteratuvrem bæjhkoehtidh maanide åajvahkommes åarjelsaemien gïelesne, jïh aaj jeatjah saemien gïeline, Olsen jeahta.

Orre ohtsememierie daan tjaktjen

Dïhte mij lea orre daan jaepien lea Saemiedigkien leah göökte ohtsememierieh juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh. Mubpie ohtsememierie dåarjoeöörnegese produksjovne saemien lidteratuvreste lea rïhkeden 1. b. 2019.

– Mijjieh gegkiestibie jienebh hijven ohtsemh båetieh aaj mubpien aejkien, Olsen minngemosth jeahta.

Bertemh jallh sïelth mah eah ryöktesth dåarjoem åadtjoeh bertemasse maehtieh dam ohtsemebaseradamme öörnegem syökedh dorjemasse lidteratuvreste. Saemiedigkie lea lissine ryöktesth dåarjoem vadteme njieljie millijovnh kråvnine 2019 saemien bertemidie, juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh.

Tildelt støtte til samisk litteratur

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet tildeler 835 000 kroner til utgivelse av samisk litteratur. En ny samisk forfatter er blant de som denne gangen får støtte.

Sametingsrådet gir 230 000 kroner til forlaget Gollegiella til utgivelse av den nordsamiske diktboka Ándagassii Sápmi. Det er Ánne Márjá Guttorm Graven som har skrevet denne diktboka, som er ment for ungdom og voksne. Boka inneholder tema som er knyttet til unges utfordringer i livet, for eksempel selvmordsproblematikk. 

– Boka har et tidsaktuelt og viktig tema, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Graven har deltatt på forfatterstudiet Čális fal, i regi av Sametinget og Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi. 

– Vi behøver flere nye samiske forfattere og jeg er glad for at vi igjen ser at vi får gode manus fra de som gjennomfører Čális fal, sier Olsen.

Støtte til barnebøker

Det er også gitt støtte på 305 000 kroner til forlaget Bárus SA, til to bøker om Nilla ja ádegáhttu, som Jens Martin Mienna har skrevet. Bøkene er beregnet til barn mellom tre og åtte år.

– Mienna er en allerede en etablert forfatter som har en særegen og fengende måte å skrive på. Det er derfor gledelig å kunne gi støtte til nye barnebøker skrevet av han. Det er lite av småbarnsbøker på samisk med luker og andre valgmuligheter, derfor er denne boken et velkomment bidrag, sier Olsen.

I tillegg får Trøndelag fylkesbibliotek en støtte på 300 000 kroner til å fortsette arbeidet med å oversette populære barnebøker til sørsamisk. Nå er det 17 titler i planene og det er et prioritert mål å gi ut flere bøker for eldre barn og ungdom. I hovedsak er det fokus på oversetting av lydbøker på sørsamisk, men i år er det også lule- og pitesamiske oversettelser i de planlagte utgivelsene. 

– Det er et godt bidrag til å tilgjengeliggjøre litteratur for barn hovedsakelig på sørsamisk, og også på andre samiske språk, sier Olsen.

Ny søknadsfrist i høst

Nytt av året er at Sametinget i år opererer med to søknadsfrister for utgivelse av samisk litteratur.Neste søknadsfrist på tilskuddsordningen produksjon av samisk litteratur er 1. oktober 2019. 

– Vi håper det kommer flere gode søknader til runde to også, avslutter Olsen.

Den søkerbaserte ordningen for produksjon av litteratur er åpen å søke på for forlag eller foretak som ikke får direkte tilskudd til forlagsdrift. Sametinget har i tillegg gitt en direktetilskudd på fire millioner kroner i 2019 til samiske forlag, for utgivelse av samisk litteratur.

Hva er gjort med eiendomsskatten

av

Pressemelding fra sakkyndig nemnd for eiendomsskatt

Reviderte retningslinjer for taksering av eiendommer i Røros kommune ble behandlet og vedtatt av sakkyndig nemnd for eiendomsskatt (SNE) i møte den 23. mai d.å. – SAK 8/19.

I den reviderte utgaven av retningslinjene, er det gjort endringer i bl.a. soneinndelinger, sonefaktorer og for konsesjonsbelagte eiendommer i landbruket. Det er også gjort endringer for ubebygde bolig- og fritidstomter.

Når det gjelder garasjer som er en del av bruksarealet til bolig og/eller fritidsbolig, er dette noe SNE vil gå grundigere igjennom i løpet av høsten. Dette for å vurdere om disse garasjene skal takseres separat, og ikke som en del av boligen/fritidsboligen.

Når vil endringene gjelde fra?

Endringene som SNE nå har vedtatt, vil gjelde fra 1.1.2019. Hjemmelshavere som blir berørt av endringene, vil få tilsendt nye skattesedler. De nye skattesedlene vil bli utsendt fortløpende fra og med uke 26.

Klagemulighet

For de av dere som nå mottar nye skattesedler, vil det være 6 ukers klagefrist på de nye takstene. Klagefristen begynner å løpe fra den datoen taksvedtaket ble mottatt.

Det er viktig å merke seg at om du klagde på taksten du fikk i februar i år, vil du måtte klage på nytt nå – hvis du fortsatt mener det er grunnlag for det. Dette gjelder KUN for de av dere som nå mottar nye takster. 

For de andre, vil klagebehandlingen gå som normalt, men dette vil ta noe tid.

I løpet av uke 26 vil det bli sendt ut en separat faktura for eiendomsskatt. Det vil da bli fakturert eiendomsskatt for perioden 1. januar – 30. juni 2019. A konto-beløp som ble fakturert tidligere i år, vil trekkes fra på denne fakturaen.

Fra og med 3. termin 2019, vil eiendomsskatt og andre kommunale gebyr komme på felles faktura som tidligere.