Trafikkreguleringer – Femundløpet/NM 2020

I forbindelse med Femundløpet som starter fredag i neste uke, er det en del trafikkreguleringer i sentrum.

TIL RØROS HANDELSTAND OG BEBOERE I RØROS SENTRUM

VARSEL OM TRAFIKKREGULERINGER – FEMUNDLØPET/NM 2020

Verdens største sledehundeløp – det 31. i rekken.

Start i Kjerkgata er en fantastisk opplevelse og blitt en suksess. Femundløpet er ydmyke forden utfordring og belastning dette medfører for beboere, næringsdrivende og andre brukereav Røros sentrum. Etter pålegg fra politiet og kommunen er det utarbeidet egen skiltplan fortrafikkregulering i Røros sentrum. Sammen har vi forsøkt å utarbeide en skiltplan somhensyntar beboere, næringsdrivende og kravet til HMS ifm. arrangementet. Godkjent skiltplan for Røros sentrum gjelder fra torsdag 30.1.2020 kl. 00:00 til fredag 31.01.2020 kl 22:00.

Årets løp har flere påmeldte enn i fjor. I skrivende stund er det 163 spann som står påstartstreken. Over 750 frivillig deltar fordelt på de ulike sjekkpunktene. Oppstalling avspannene vil skje på stajonsparkeringen, Nilsenhjørnet, Bergmannsgata og Malmplassen.

Det blir kablet med lydanlegg fra Plattingen opp til Korsveien på nordre side.

Det er i år bedre muligheter å følge Femundløpet på nasjonale og internasjonale TV- og digitale plattformer. Følg oss på www.femundlopet.no.

Start ved Plattingen:

Pulje 1 – fredag 31.01.2020 fra kl. 1100 til ca 13.30 ( F-650, Fjr og F-200)

Pulje 2 – fredag 31.01.2020 fra kl 17:00 til ca 18:30 ( F-450)

Biler kan ikke være parkert i:

• Kjerkgata fra torsdag 30.1. kl 12:00 til fredag 31.1. kl 22:00

• Bergmannsgata fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00

• Jernbaneparkeringen fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00

• Malmplassen fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00

Tilrettelagt parkering for beboere og næringsdrivende

• For beboere og næringsdrivende i Kjerkgata

– Tufta parkering og Åsgjerdet fra torsdag 30.01. kl 12:00 til fredag 31.01.2020 kl 22:00

• For beboere og næringsdrivende i Bergmannsgata

– kommunegården fra torsdag 30.1. kl 16:00 til fredag 31.1. kl 07:00, fredag 31.1. kl 16:00 til kl 22:00 eller Tufta parkering og Åsgjerdet i perioden torsdag 30.1. kl 16:00 til fredag 31.1. kl 22:00.

Varelevering

Det vil være begrensninger for varelevering i aktuelle periode. Forespørsler rettes tilsjekkpunktleder Siri Gellein mob. 976 54 476 siri.gellein@gmail.com

Handel og publikumsbevegelighet i sentrum

I Bergmannsgata vil oppstalling av ekvipasjene bli forsøkt hensyntatt på best mulig måte, slikat handel og tilgang til butikker og inngang til privatboliger er mulig. Fra Plattingen opp til Hånesveta vil traseen ha HMS-tiltak med publikumssperre med gjerder.Vi vil legge til rette for publikumspassering/overganger i traseen på strategiske plasser for å åpne for sirkulasjon av tilskuere og handlende.

Kontaktperson sjekkpunkt Røros: Siri Gellein, telefon 976 54 476 siri.gellein@gmail.com

TAKK FOR DIN VELVILLIGHET!

Hilsen

Femundløpet 2020

Jon Anders Kokkvoll – daglig leder

Siri Gellein – sjekkpunktleder Røros

Ytringsfrihet og poesiens kraft

Pressemelding fra Røros bibliotek:

Biblioteket er klar med 2. arrangement i serien «Fra dødsmarsj til snublesteiner – I krigens kjølvann»

Tema denne gangen er ytringsfrihet. Vi har invitert Norsk PEN på besøk. PEN er verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon og ble stiftet i 1921. I PENs arbeidsoppgaver ligger fribyordningen. En friby er en by hvor forfulgte forfattere, journalister og kunstnere kan bo. 

Den 21. januar kommer Ingeborg Kværne, nasjonal koordinator for det norske fribynettverket. Hun vil fortelle om PEN generelt og fribyordningen spesielt. 

Hun har invitert med seg Ashur Etwebi. Han er en av Libyas ledende poeter, men kom til Trondheim i 2015 som fribyforfatter. Etwebi har utgitt tolv diktsamlinger og syv bøker med gjendiktninger på arabisk. Diktene hans er tidligere blitt oversatt til blant annet engelsk, fransk, italiensk, tyrkisk, persisk, og tysk. I 2019 ble et utvalg av diktene til Etwebi, gjendiktet av Paal-Helge Haugen og Gunstein Bakke, utgitt i antologien «Å kysse en ørken. Å kysse en myr – 13 fribyforfattere» (Aschehoug 2019).

I samtale med Kværne vil Etwebi forteller om det å være forfulgt for sine ytringer, om å være forfatter i eksil, og om sin kjærlighet til poesi og litteratur fra hele verden. I tillegg får vi høre flere av diktene hans, både i original og i gjendiktning – og kanskje blir det også noen norske diktperler oversatt til arabisk språkdrakt.
Samtalen vil forgå på engelsk.

Arrangementet støttes av Fritt Ord.

Litt om Ashur Etwebi (Poet, lege, oversetter, aktivist)

Ashur Etwebi er en av Libya ‘ s mest kjente forfattere som kommer til Trondheim i 2015.

Ashur Etwebi. Foto: Ole_Ekker

Etwebi spilte en viktig rolle i å etablere en kulturell scene i Libya etter fallet av Muammar Gadafi, samt organisere kulturelle og litterære festivaler og konferanser for både libyske og internasjonal poesi og musikk som Tripoli International Poesi Festival i 2012.

Ashur Etwebi tok en bachelorgrad i medisin fra Tripoli University i 1980 og en doktorgrad fra University of Dublin i 1990. Han har spilt en viktig rolle i den libyske nasjonale helsetjenesten og er en frittalende talsmann for kvinners frigjøring, demokrati og den sekulære staten.

Etwebi poesi er bredt antologisert i både den arabiske og den europeiske litterære verden. Hans verker har blitt inkludert i blant annet Literature from the Axis of Evil  and Poems for the Millennium. Hans poesibøker inkluderer  Balcony Poems (Qsaed Al-Shorfa),  Your Friends Passed Along This Way (Asdiqaoka Maro min Hu),  River of Music  (Nahr Al-Mosika),  Box of Old Laughs (Sundok ADhahikat Al-qadima), og  On the Knowledge of Creatures and Things (Fi MaaRifat Al-Ashyaa WA Al-Kaena). 

Etwebi tok steget inn i prosa i 2001, og publiserte sin første roman, Dardaneen. Han har også publisert flere bind av internasjonal poesi oversatt til arabisk.

Kilde: Oversatt fra Icorn.

Dobbeltdør til framtiden

Pressemelding fra MDG Røros

På De grønnes folkevalgtsamling i helgen møttes Erik Solheim og Hanne Feragen (MDG Trøndelag/MDG Røros). Erik Solheim er rådgiver for Miljøpartiet de grønne og ønsker å synliggjøre partiets næringslivspolitikk.

Næringslivet ligger mange dørstokkmil foran Stortinget og regjeringen i det grønne skiftet. Partiene som tviholder på utdatert oljepumping, ser ikke de gullforgylte mulighetene for nye arbeidsplasser i fornybar energi som havvind, foredling av biologiske ressurser, grønn skipsfart og grønn turisme.

Den grønne kilen av næringslivet gjør sitt. Klokkene kimer for at politikerne skal åpne dobbeltdøren på Løvebakken på vidt gap til framtiden; i den ene døren er det bedre rammevilkår for ulike bransjer, og i den andre er det utslippskutt i egen forvaltning.

Fra scenen foran 300 folkevalgte MDG-ere poengterte Solheim hvilken enorm forbrukermakt som ligger hos kommunen, fylkeskommunen og staten. Det offentlige kjøper varer og tjenester for over 500 milliarder kroner hvert år, og om det stilles miljø- og klimakrav i anbudsutlysningene, vil Norge ha en reell sjanse til å oppfylle vår del av Parisavtalen.

MDG Røros har fokusert mye på makten som ligger i kommunens innkjøp, og lokallaget bidro i 2019 til partiets resolusjon Klimakutt i kommunene, om klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser.

Vi på Røros har forsøkt å få innsyn i de siste årenes anbudsutlysninger i Røros kommune men har foreløpig ikke fått øye på mange miljø- og klimakrav i verken liten eller stor skrift. Det har altså ikke ringt noen varselbjeller på rådhuset. På vegne av den oppvoksende slekt ber vi klokkeren i Bergstadens Ziir om å ringe i kirkeklokkene!

NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage as

NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm.

Omvisning i produksjonen hos Røros Dører og Vinduer i regi av NMCC. Foto: privat

Med 16 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd starter 5 av bedriftene i Rørosklyngen Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) og SINTEF Digital forskningsprosjektet BeneFIT våren 2020. Prosjektet handler om utvikling av dynamiske løsningsrom og vil styrke industribedriftene på masseprodusert skreddersøm. 

Industriklyngen bestående av 10 bedrifter på Røros og Os er den største forskningsarenaen for masseprodusert skreddersøm i Europa. Klyngen samarbeider om forbedrings- og kompetansehevingsprosjekter på en rekke områder, med Rørosregionen Næringshage som tilrettelegger og administrator. Klyngebedriftene Røros Dører og Vinduer, Røros Produkter, Røros Metall og Flokk har tidligere jobbet sammen i de to prosjektene ARMS og CustomR for å bli god på forretningsstrategien masseprodusert skreddersøm. Nå kobler Røros Tweed seg også på og de fem bedriftene skal samarbeide om BeneFIT-prosjektet som en videreføring av ARMS og CustomR. 

SINTEF har identifisert tre kriterier for suksessfull masseprodusert skreddersøm: Robuste prosesser, valgnavigasjon og dynamisk løsningsrom. Robuste prosesser og valgnavigasjon ble utviklet i ARMS og CustomR. Nå vil de 5 bedriftene i NMCC finne rasjonelle verktøy og evalueringskriterier for å styre løsningsrommet. Hovedmålet for forskningsaktivitetene i BeneFIT er å utarbeide og teste en metodikk for dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom tilpasset vareproduksjon i Norge.

Prosjektet starter opp i første halvår 2020 og løper til første halvår 2024. Klyngebedriftene legger inn mye egeninnsats og finansierer dermed størsteparten av forskningsprosjektet selv. Støtten fra Norges Forskningsråd går til å dekke timene som forskningspartner SINTEF legger ned i prosjektet. Prosjektet består av 7 arbeidspakker som handler om trendutvikling og kundepreferanser (1), smarte produkter (2), nye forretningsmodeller (3), analyse av prosesskapabiliteter (4), metodikk for dynamisk løsningsrom (5), et PhD-prosjekt (6), og til slutt resultatspredning til lokal, nasjonal og internasjonal industri (7). 

SINTEF Digital har ekspertise og nettverk på masseprodusert skreddersøm og er FoU-partneren i prosjektet. De ser på BeneFIT som en unik mulighet til å lage ny teori på dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom som er det minst utviklede området innen masseprodusert skreddersøm. 

Med Røros-klyngen og de fem deltagende bedriftene har man rike case og den beste arena for å utvikle fagområdet videre, skriver seniorforsker Lars Skjelstad i prosjektbeskrivelsen. 

Røros Dører og Vinduer har stått i spissen for prosjektene ARMS og CustomR i samarbeid med de angre deltagerne. Bedriften er prosjekteier for BeneFIT og vil jobbe med å utvikle og teste nye løsninger for å bedre styre løsningsrommet. 

Løsningsrommet er viktig for oss å styre, både i form av å øke det, men også å redusere etter kundenes endrede behov. Ved å være i fremkant av utviklingen og etterspørselen vil vi kunne tilfredsstille kundene enda bedre fremover, skriver daglig leder i Røros Dører og Vinduer Tor Lømo-Hansen.

Bevilget tilskudd til samiske læremidler

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet bevilger over 30 millioner kroner til utvikling av samiske læremidler. Sametinget gir årlig tilskudd til utvikling av ordinære og spesielt tilpassede læremidler for grunnskoleundervisning, både på nord-, lule- og sørsamisk. Med en bevilgning på 30 millioner kroner har Sametingsrådet gitt tilskudd både til nye læremidler og til fornying av eksisterende læremidler i forbindelse med fagfornyingen.

Læremidler til reindriftsfaget

I år har Sametinget blant annet gitt 4,8 millioner kroner i tilskudd til utvikling av nye læremidler i reindriftsfaget, til bruk i videregående opplæring.

Utgangspunktet for læremidlene er samisk reindrift gjennom åtte årstider, og samisk tradisjonskunnskap står sentralt. Til bruk for eleven lages det både trykte bøker, minihefter som er lette å bringe med seg ved arbeid utenfor klasserommet og interaktiv digital del som er tilpasset læreboka, som gir elevene tilleggslesing og arbeidsoppgaver i faget via digitale redskaper. Læremidlene utvikles med bakgrunn i de nye fagplanene for reindriftsfaget som ble vedtatt i august 2020.

Få søknader til lulesamiske prioriteringer

Sametingsrådet har gitt 1 million kroner i tilskudd til Nordland fylkeskommune til utvikling av digitale læremidler i faget lulesamisk som andrespråk, for ungdoms- og videregåendeskolenivå. 

– Vi fikk få søknader til lulesamiske prioriteringer, noe som ikke er bra i det hele tatt siden behovet for lulesamiske læremidler er så stort. Noe som imidlertid er gledelig, er at Nordland fylkeskommune vil ta del i læremiddelutviklingen. Gjennom sitt prosjekt vil de samarbeide med andre institusjoner og aktører og sammen med disse utvikle læremidler som følger fagfornyingen og gi disse en spillebasert utforming som er nyttig i virtuell undervisning, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Tilskudd til språkdukken Gielladohkká

Sametingsrådet har også gitt 362 500 kr. i tilskudd til Tim Valio sin bedrift til utvikling av ny modul til språkdukken Gielladohkká, som snakker lule-, sør- og nordsamisk. Dermed får elevene i barneskolen begynne å programmere språkdukkene. I programmeringen får barna bestemme hvordan dukka skal oppføre seg når man for eksempel klapper i hendene.

Den nye modulen er også nyttig i spesialundervisningen, ved at den nye modulen gir mulighet via programmering å bestemme hva dokka skal si, noe som gir enda større mulighet for å unytte Gielladohkká som motivasjonsfaktor i språkundervisningen.

– Sametingsrådet anser dette læremiddelproduktet som en spennende og moderne aktivitet som vi håper er til nytte for skolene i den digitale teknologiske undervisningen. Nå får elevene begynne å lære programmering på basis av samiske instruksjoner, som er en viktig utvikling for samiske elever, sier Mikkelsen. 

Støtter læremidler til seksualitetsopplæring

Sametingsrådet har også støtter læremiddelprosjekter som dekker seksualitet og rusmisbruk, vold og trakassering, som er deler av de fagoverskridende temaene i samisk læreplan. 

Sametingsrådet har bevilget 2 485 000 kroners tilskudd til bedriften LearnLab AS til utvikling av digitale læremidler for forebygging av rusmisbruk, vold og trakassering. I læremiddelprosjektet deltar en samisktalende læremiddelforfatter og i referansegruppa deltar samiske fagpersoner.

Sametingsrådet har bevilget 600 000 kroner i tilskudd til foreningen Sex og politikk, til oversetting og tilpasning av deler av Uke 6-serien til nordsamisk på ungdoms- og videregåendeskolenivå, som materiale for seksualitetsundervisningen. Foreningen skal ha nært samarbeid med samiske fagpersoner.

– Sametingsrådet er fornøyd med at det nå settes i gang arbeid med å utvikle læremidler med et viktig tema der det er få læremidler. Endelig er det en økning av læremidler for samiske elever og lærere også innen dette temaet på deres eget språk, sier Mikkelsen.

Sømløs reise gjennom Trøndelag


Ukes-billett for både båt, hurtigbåt og buss gjør det nå enkelt å reise i Trøndelag. Trøndelag Reiseliv og AtB har fått i oppdrag fra Trøndelag fylkeskommunen å utvikle et «reisekort» for Trøndelag. Målet er å gjøre trønderske opplevelser lettere tilgjengelig for både lokalbefolkning og tilreisende gjester. Reisekortet skal bidra til økt fokus på grønne reiser samt bedre konkurranseevnen til opplevelsesnæringen i hele Trøndelag. 

Bakgrunn og mål

Opplevelsesnæringen i Trøndelag har behov for å koble kollektiv transport på opplevelsene som tilbys i regionen, og gjøre disse lettere tilgjengelig, både med tanke på nærturisme og tilreisende gjester. Tilgjengelighet og transport vurderes høyt blant de reisende og etterspørselen etter bærekraftige og grønnere løsninger øker, både fra kunder og det internasjonale salgsleddet. For opplevelsesnæringen er det derfor viktig med tilgjengeliggjøring av billetter på en enkel måte, samt mulighet for forhåndsbooking og plassreservasjon. 

«Reisekortet kan løfte Trøndelag som en attraktiv opplevelsesdestinasjon og øke tilgjengeligheten for kollektivreise som turist i Trøndelag. Turoperatører har et sterkt ønske om å kunne forhåndsbestille billetter med voucher når de selger pakker, samt ha plassreservasjoner. Dette ønsker vi å se nærmere på og definere sammen med AtB og salgsleddene i prosjektperioden», sier Petra Sestak, reiselivssjef for Trøndelag.

AtB har ansvaret for etablering og implementering av reisekort, billettbærere og distribusjon, samt markedsføring i samarbeid med Trøndelag Reiseliv. For å forsterke og knytte dette opp mot reiselivs- og opplevelsesnæringene, samt etablere system for kommersialisering og salg, får Trøndelag Reiseliv overordnet ansvar for testing i pilotområder, målinger, kunnskapsgrunnlag samt koordinering i de ulike pilotområdene. 

«Det å kunne legge til rette for enda mer miljøvennlige reiser i samarbeid med Trøndelag Reiseliv anser vi som positivt. Dette vil bli et godt tilbud både med tanke på nærturisme og tilreisende som kommer for å oppleve Trøndelag», sier Grethe Opsal, direktør for kommunikasjon og drift i AtB.

Det blir viktig at reisekortet inngår som en del av det totale reiselivstilbudet i regionen. På sikt ønsker man økt salg og økt bruk av offentlig transport og grønne reiser. «Reisekort for Trøndelag» er en 7-dagers periodebillett som skal kunne benyttes på buss, ferge (passasjer) og hurtigbåt i første omgang. Tog skal vurderes i løpet av prosjektperioden. Billetten vil være tilgjengelig i sommersesongen mellom juni og august.

«Trøndersk næringsliv skal være konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt. For å øke verdiskaping i hele Trøndelag må vi i fylkeskommunen tilrettelegge for gode løsninger og en velfungerende infrastruktur. Et samarbeid på tvers mellom samferdsel og opplevelsesnæring skaper synergier og er nøkkelen til suksess, sier Terje Sørvik, leder i hovedutvalget for næring i Trøndelag fylkeskommunen.

Måle effekten gjennom innsikt – tre piloter i 2020 og 2021
For å se på mulighetsområdene og få best mulig resultat av et slikt reisekort skal partnere i prosjektet definere tre pilotområder i Trøndelag over to sommersesonger. Da skal man gå dypere inn, og se på målgrupper, kjøre testmarkedsføring og måle effekt for reiseliv og opplevelser knyttet til områdene. Tilgjengelighet, informasjon, markedsføring og kundeservice vil fremgå som en del av totalproduktet, men skal gjennom dette prosjektet fremmes ytterligere gjennom reiselivets kanaler. 

God mathygiene i julestria

Pressemelding fra Mattilsynet:

En viktig del av julehøytiden er å samle venner og familie til godt lag med god mat og godt drikke. Her er noen gode tips fra Mattilsynet om både tilberedning og oppbevaring av julematen.

De vanligste årsakene til matforgiftning er utilstrekkelig oppvarming, for sein nedkjøling av mat, lagring av mat ved for høy kjøletemperatur, eller slurv med renholdet. 
Smittekilder kan være alt fra skitne hender til rått kjøtt og jord fra grønnsaker. Fjærkre kan inneholde campylobacter-bakterier. De som bruker kjøkkenkluten til å tørke en kjøkkenbenk der julekalkunen har stått, kan, uten å være klar over det, gi hele familien tarmbetennelse og diaré i romjula.

Server maten rykende varm
En god julelunsj eller middag skal vare lenge, men når varme retter blir stående framme for lenge kan maten gi grobunn for bakterier. Så første råd er å sørge for at varm mat serveres gjennomvarm – aller helst så det ryker av den. 
Bakterier trives i temperaturer mellom 20 og 40 grader, men de klarer seg ikke når maten blir varmet opp til 70 grader eller mer. Husk også at restemat som skal spises dagen etter eller senere, også blir varmet opp skikkelig.

Husk rask avkjøling av matretter
Verken varme eller kalde retter, som for eksempel sild og laks, bør stå for lenge på spisebordet. Sett maten i kjøleskapet med en gang etter siste servering. 
Skal du arrangere en større julefrokost, må mye av maten mest trolig tilberedes dagen før. Dersom du lager leverpostei, koker skinke eller lager riskrem, bør maten settes rett inn i kjøleskapet etter at den er avkjølt. 

Rydd i kjøleskapet
Lett bedervelige næringsmidler som kjøtt og pålegg bør alltid oppbevares i kjøleskap, og her bør temperaturen være fire grader eller lavere. Rydd og gjør rent i kjøleskapet før du gjør julehandelen. Dersom det blir trangt om plassen, er det et godt tips å rydde ut hermetikk, mineralvann, frukt og grønnsaker som tåler romtemperatur. 
I et overfylt kjøleskap blir det raskt for lite luftsirkulasjon, noe som kan føre til at temperaturen stiger. Sjekk derfor termostaten, og juster temperaturen om nødvendig.
For å ha god kontroll med temperaturen i kjøleskapet er det lurt å plassere et lett synlig termometer inne i kjøleskapet. Kjøtt og fisk bør lagres i den kaldeste delen, som oftest er nederst i kjøleskapet. Matvarer uten emballasje og matrester bør ikke ligge åpent, men pakkes inn eller puttes i bokser med lokk, slik at de ikke forurenser annen mat i kjøleskapet, tar smak eller tørker ut.

Hold råvarer og ferdiglaget mat adskilt 
Når du skal gjøre i stand julefrokosten eller julemiddagen, er det viktig å holde råvarene adskilt fra ferdiglaget mat. Det er spesielt viktig å unngå at rått kjøtt, fjørkre, fisk eller egg kommer i kontakt med mat som skal serveres kald. 
Husk å bytte arbeidsredskap mellom de forskjellige råvarene, og mellom råvarer og ferdiglaget mat – eller vask kjøkkenredskapene godt mellom hver oppgave. 

Vask hendene
Sist, men ikke minst: Du bør alltid vaske hendene før du lager mat, spiser mat, mellom handtering av ulike råvarer og selvfølgelig etter toalettbesøk.
Mattilsynet anbefaler også alle til å skrive ut vår miniplakat «Ikke nok å være god kokk» på Matportalen.no. Husk å henge den godt synlig på kjøkkenet.

Vil ha flere trøndere i statlige styrer og utvalg

Pressemelding fra Trøndelag Høyres Fylkestingsgruppe:

42 av 74 styreledere i statlige selskaper har bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Nylig fikk Høyres Lars Tvete fylkestingets støtte for å opprette en database over trønderske kandidater til statlige styrer og utvalg.

-Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig, påpeker Lars Tvete.

-I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag, fortsetter Tvete som fikk fylkestingets enstemmige støtte for initiativet.

Også Høyres gruppeleder Pål Sæther Eiden støtter entusiastisk opp om initiativet. 

-Høyre er det fremste næringspartiet, og dette er viktig ikke minst for arbeidsplassene. Det er viktig at vi ser hele Trøndelag når denne ressursdatabasen skal etableres. Dyktige folk finner vi i alle deler av fylket. Jeg er glad for at statsminister Erna Solberg har tatt initiativet til å rette opp den skjeve rekrutteringen til styrer og utvalg. Jeg har en melding til henne. Se til Trøndelag! 

Ny runde med Hematt

Pressemelding:

For andre gang ønsker Livestock, Rådet for Fjellregionen og Rørosregionen Næringshage velkommen Hematt. 27.mars 2020 på Vulkan Arena i Oslo. 

Kommet for å bli

«Det er blitt en tradisjon! Hematt skal arrangeres hvert år siste fredag i mars forteller avtroppende festivalsjef for Livestock Anne Linn V. Schärer.

«Dette er et viktig arrangement for oss i Livestock og vi har med oss mye bra videre i fra årets arrangement. Hematt 2020 kommer til å bli enda bedre!» sier Anne Linn

Hemmelig headliner

Arrangørene ønsker å sette fokus på de gode historiene fra regionen. Blant annet blir det sofaprat med blant annet Femundløpet og Urørt ski- og sykkeleventyr. Årets musikalske headliner holder de foreløpig hemmelig. 

«Vi ønsker at headlineren skal være en kul overraskelse, og vi tror det blir helt sinnssykt bra. Vi spår et sceneshow med mye energi», kan Anne-Linn bekrefte.

Utrolig ressurs

«Gjengen i Livestock er dyktige og har en fantastisk organisasjon med frivillige. Det er utrolig givende å samarbeide med festivalen. Dette er en gjeng som brenner for å skape gode opplevelser» sier prosjektleder fra næringshagen Olin Steinsvik. 

Faglig program

Hematt skal være et uformelt treffpunkt hvor næringsliv, kommuner og frivillige organisasjoner får vist seg frem for unge voksne med og uten tilhørighet til regionen. Regionrådet jobber nå med å lage et faglig program for tilreisende bedrifter og kommuner. Mer informasjon om programmet kommer i begynnelsen av januar.

«Arrangementet er allerede ute i våre kanaler, så det bare trykke skal og sette av datoen i kalenderen. Dette er perfekt mulighet til å bli bedre kjent med Livestock, Rørosregionen og Nord-Østerdalen, eller bare stikke innom for en råbra konsertopplevelse», avslutter Olin. 

Kompetanse 2020

Prosjektet er et samarbeid mellom Rørosregionen Næringshage og Regionrådet for Fjellregionen. Hovedfokuset ligger i å jobbe med rekruttering av relevant kompetanse til Fjellregionen. Det er et toårig prosjekt som er støttet av Hedmark Fylkeskommune/Innlandet Fylkeskommune.

Livestock 

Livestock er en festival i Nord-Østerdalen hvor musikk og natur er i fokus. I tillegg arrangerer de Kalvstock –  en helt egen dagsfestival for barn og barnefamilier. 

Festivalen er en møteplass på tvers av generasjoner, og tilbyr spennende lokal mat og drikke. Dette serveres over to dager til et bredt og rocka konsertprogram! Her blir det konserter av kjente nasjonale band og lokale helter på en og samme scene

Neste års festival arrangeres 10 til 12 juli. 

En million fra Kulturrådet

Etter årets siste rådsmøte har Kulturrådet fordelt 160 millioner kroner til musikkfestivaler over hele landet. Ni nye festivaler har nå kommet inn på ordningen. Røros Folk Festival og Vinterfestspill i Bergstaden får tilsammen en million kroner fra Kulturrådet. De to arrangementene er nye på tildelingslisten.

Røros Folk Festival hadde søkt om kroner 130 000,-, og ble tildelt 100 000 kroner. Vinterfestspill i Bergstaden hadde søkt om kroner 1 200 000, og ble tildelt 900 000 kroner.

– Vi ser et stadig større spenn både i omfang og i grad av profesjonalitet. De høyeste tilskuddene har blitt høyere, og de laveste lavere. Vi ser også en tendens til en økt bruk av norske headlinere på festivalene, sier Jan Ole Otnæs, som er leder for Kulturrådets musikkutvalg for arrangør- og festivalstøtte

Otnæs peker også på et større mangfold med flere typer nisjefestivaler i søknadsbunken.

– Vi ser festivaler viet til enkeltinstrumenter, festivaler viet til spesielle egenskaper og formål, festivaler tilegnet spesielle komponister og festivaler med spesielle utøvere i sentrum. Jeg er også glad for at det er en god geografisk spredning blant festivalene, og for at vi ser flere nykommere inn på listene, sier han.

Ni nye festivaler
171 musikkfestivaler har nå fått tilskudd for 2020. Selv om forutsigbarhet er viktig for utvalget, har det denne gang ikke blitt innvilget tilskudd ut over neste år. Noen unntak er likevel gjort der festivalene finner sted tidlig på året i 2021.

– Ordningen ble revidert i 2018, og utvalget ønsker å se alle festivalene samlet når den har fått virke i tre år. Samtidig vil vi unngå at flerårige tilsagn bidrar til å konservere utviklingen i feltet. Målet er å ha en ordning som både gir økt forutsigbarhet og rom for utvikling, der også nye festivaler kan komme til, sier Otnæs.

De ni nye festivalene som har kommet inn på ordningen denne gang er Arctic Chamber Music Festival på Svalbard, Operafest Røykenvik i Oppland, Rakettnatt Global i Troms, Oslo Classics i Oslo, Contrasto i Troms, Samisk musikkfestival i Finnmark, Tromsø internasjonale kirkefestival i Troms, Musikk i sentrum i Vestfold og Heimover i Aust-Agder.

En rekke festivaler har også fått en betydelig økning i tilskuddene sammenliknet med 2019. Det gjelder Oslo World i Oslo, Festspillene i Bergen i Hordaland, Festspillene i Nord-Norge i Troms, Kryssover jazzfest i Østfold, Sildajazz i Rogaland og FarteinValen-festivalen i Hordaland og Rogaland.

Endringer for større mangfold
Noen få festivaler får reduksjoner i tilskuddene for neste år. Det gjelder Norsk Countrytreff i Sogn og Fjordane, Tons of Rock i Oslo, Mozartfestivalen i Østfold, Vertavofestivalen i Buskerud og Trondenesdagene i Troms.

I tillegg faller tre festivaler nå helt ut av ordningen. Det gjelder Øyafestivalen i Oslo, Bergenfest i Hordaland og Vise og lyrikk-festivalen i Haugesund i Rogaland. De to førstnevnte fikk varsel om kutt for ett år siden.

– Både Øyafestivalen og Bergenfest har stort omfang og holder høy kvalitet, og har gode økonomiske forutsetninger. Etter vår oppfatning kan midlene fra tilskuddsordningen komme bedre til nytte hos andre festivaler, og slik også bidra til større mangfold i festivalfeltet, sier Otnæs.

Best i Vest-Agder
Festivalene som får tilskudd fordeler seg over flere sjangre og på nær samtlige fylker, forteller Otnæs. – Vi legger vekt på både høy kvalitet, kunstnerisk mangfold, kontakt med utviklingen og geografisk spredning, forteller han. – Samtidig har vi lagt vi vekt på en større grad av likebehandling av ellers sammenliknbare festivaler, med sikte på å utjevne tilskuddsnivåene.

14 av festivalene som har fått tilskudd for 2020 ligger i Nordland, og like mange i nabofylket Troms. 16 ligger i Trøndelag og 18 i Hordaland. 24 av festivalene ligger i Oslo, men hovedstaden fungerer også som arena for nabofylket Akershus, som står med null festivaler. Innvilgelsesprosenten er høyest i Vest-Agder, der samtlige åtte søknader ble innvilget, i Hedmark, der åtte av ni søknader fikk tilskudd, og i Østfold, som står med sju av åtte innvilgede søknader.

– Midlene til denne ordningen har ikke økt like raskt som prisveksten, noe som gir utvalget mindre handlingsrom. Vi mener likevel at vi når målet om å stimulere til et mangfoldig festivaltilbud over hele landet, sier Otnæs.

Etter ønske fra rådet skal tilskuddsordningen for musikkfestivaler skal nå gjennom en ekstern evaluering. Evalueringen igangsettes til våren og er planlagt ferdigstilt høsten 2021.