Vil ha flere trøndere i statlige styrer og utvalg

Pressemelding fra Trøndelag Høyres Fylkestingsgruppe:

42 av 74 styreledere i statlige selskaper har bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Nylig fikk Høyres Lars Tvete fylkestingets støtte for å opprette en database over trønderske kandidater til statlige styrer og utvalg.

-Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig, påpeker Lars Tvete.

-I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag, fortsetter Tvete som fikk fylkestingets enstemmige støtte for initiativet.

Også Høyres gruppeleder Pål Sæther Eiden støtter entusiastisk opp om initiativet. 

-Høyre er det fremste næringspartiet, og dette er viktig ikke minst for arbeidsplassene. Det er viktig at vi ser hele Trøndelag når denne ressursdatabasen skal etableres. Dyktige folk finner vi i alle deler av fylket. Jeg er glad for at statsminister Erna Solberg har tatt initiativet til å rette opp den skjeve rekrutteringen til styrer og utvalg. Jeg har en melding til henne. Se til Trøndelag! 

Ny runde med Hematt

Pressemelding:

For andre gang ønsker Livestock, Rådet for Fjellregionen og Rørosregionen Næringshage velkommen Hematt. 27.mars 2020 på Vulkan Arena i Oslo. 

Kommet for å bli

«Det er blitt en tradisjon! Hematt skal arrangeres hvert år siste fredag i mars forteller avtroppende festivalsjef for Livestock Anne Linn V. Schärer.

«Dette er et viktig arrangement for oss i Livestock og vi har med oss mye bra videre i fra årets arrangement. Hematt 2020 kommer til å bli enda bedre!» sier Anne Linn

Hemmelig headliner

Arrangørene ønsker å sette fokus på de gode historiene fra regionen. Blant annet blir det sofaprat med blant annet Femundløpet og Urørt ski- og sykkeleventyr. Årets musikalske headliner holder de foreløpig hemmelig. 

«Vi ønsker at headlineren skal være en kul overraskelse, og vi tror det blir helt sinnssykt bra. Vi spår et sceneshow med mye energi», kan Anne-Linn bekrefte.

Utrolig ressurs

«Gjengen i Livestock er dyktige og har en fantastisk organisasjon med frivillige. Det er utrolig givende å samarbeide med festivalen. Dette er en gjeng som brenner for å skape gode opplevelser» sier prosjektleder fra næringshagen Olin Steinsvik. 

Faglig program

Hematt skal være et uformelt treffpunkt hvor næringsliv, kommuner og frivillige organisasjoner får vist seg frem for unge voksne med og uten tilhørighet til regionen. Regionrådet jobber nå med å lage et faglig program for tilreisende bedrifter og kommuner. Mer informasjon om programmet kommer i begynnelsen av januar.

«Arrangementet er allerede ute i våre kanaler, så det bare trykke skal og sette av datoen i kalenderen. Dette er perfekt mulighet til å bli bedre kjent med Livestock, Rørosregionen og Nord-Østerdalen, eller bare stikke innom for en råbra konsertopplevelse», avslutter Olin. 

Kompetanse 2020

Prosjektet er et samarbeid mellom Rørosregionen Næringshage og Regionrådet for Fjellregionen. Hovedfokuset ligger i å jobbe med rekruttering av relevant kompetanse til Fjellregionen. Det er et toårig prosjekt som er støttet av Hedmark Fylkeskommune/Innlandet Fylkeskommune.

Livestock 

Livestock er en festival i Nord-Østerdalen hvor musikk og natur er i fokus. I tillegg arrangerer de Kalvstock –  en helt egen dagsfestival for barn og barnefamilier. 

Festivalen er en møteplass på tvers av generasjoner, og tilbyr spennende lokal mat og drikke. Dette serveres over to dager til et bredt og rocka konsertprogram! Her blir det konserter av kjente nasjonale band og lokale helter på en og samme scene

Neste års festival arrangeres 10 til 12 juli. 

En million fra Kulturrådet

Etter årets siste rådsmøte har Kulturrådet fordelt 160 millioner kroner til musikkfestivaler over hele landet. Ni nye festivaler har nå kommet inn på ordningen. Røros Folk Festival og Vinterfestspill i Bergstaden får tilsammen en million kroner fra Kulturrådet. De to arrangementene er nye på tildelingslisten.

Røros Folk Festival hadde søkt om kroner 130 000,-, og ble tildelt 100 000 kroner. Vinterfestspill i Bergstaden hadde søkt om kroner 1 200 000, og ble tildelt 900 000 kroner.

– Vi ser et stadig større spenn både i omfang og i grad av profesjonalitet. De høyeste tilskuddene har blitt høyere, og de laveste lavere. Vi ser også en tendens til en økt bruk av norske headlinere på festivalene, sier Jan Ole Otnæs, som er leder for Kulturrådets musikkutvalg for arrangør- og festivalstøtte

Otnæs peker også på et større mangfold med flere typer nisjefestivaler i søknadsbunken.

– Vi ser festivaler viet til enkeltinstrumenter, festivaler viet til spesielle egenskaper og formål, festivaler tilegnet spesielle komponister og festivaler med spesielle utøvere i sentrum. Jeg er også glad for at det er en god geografisk spredning blant festivalene, og for at vi ser flere nykommere inn på listene, sier han.

Ni nye festivaler
171 musikkfestivaler har nå fått tilskudd for 2020. Selv om forutsigbarhet er viktig for utvalget, har det denne gang ikke blitt innvilget tilskudd ut over neste år. Noen unntak er likevel gjort der festivalene finner sted tidlig på året i 2021.

– Ordningen ble revidert i 2018, og utvalget ønsker å se alle festivalene samlet når den har fått virke i tre år. Samtidig vil vi unngå at flerårige tilsagn bidrar til å konservere utviklingen i feltet. Målet er å ha en ordning som både gir økt forutsigbarhet og rom for utvikling, der også nye festivaler kan komme til, sier Otnæs.

De ni nye festivalene som har kommet inn på ordningen denne gang er Arctic Chamber Music Festival på Svalbard, Operafest Røykenvik i Oppland, Rakettnatt Global i Troms, Oslo Classics i Oslo, Contrasto i Troms, Samisk musikkfestival i Finnmark, Tromsø internasjonale kirkefestival i Troms, Musikk i sentrum i Vestfold og Heimover i Aust-Agder.

En rekke festivaler har også fått en betydelig økning i tilskuddene sammenliknet med 2019. Det gjelder Oslo World i Oslo, Festspillene i Bergen i Hordaland, Festspillene i Nord-Norge i Troms, Kryssover jazzfest i Østfold, Sildajazz i Rogaland og FarteinValen-festivalen i Hordaland og Rogaland.

Endringer for større mangfold
Noen få festivaler får reduksjoner i tilskuddene for neste år. Det gjelder Norsk Countrytreff i Sogn og Fjordane, Tons of Rock i Oslo, Mozartfestivalen i Østfold, Vertavofestivalen i Buskerud og Trondenesdagene i Troms.

I tillegg faller tre festivaler nå helt ut av ordningen. Det gjelder Øyafestivalen i Oslo, Bergenfest i Hordaland og Vise og lyrikk-festivalen i Haugesund i Rogaland. De to førstnevnte fikk varsel om kutt for ett år siden.

– Både Øyafestivalen og Bergenfest har stort omfang og holder høy kvalitet, og har gode økonomiske forutsetninger. Etter vår oppfatning kan midlene fra tilskuddsordningen komme bedre til nytte hos andre festivaler, og slik også bidra til større mangfold i festivalfeltet, sier Otnæs.

Best i Vest-Agder
Festivalene som får tilskudd fordeler seg over flere sjangre og på nær samtlige fylker, forteller Otnæs. – Vi legger vekt på både høy kvalitet, kunstnerisk mangfold, kontakt med utviklingen og geografisk spredning, forteller han. – Samtidig har vi lagt vi vekt på en større grad av likebehandling av ellers sammenliknbare festivaler, med sikte på å utjevne tilskuddsnivåene.

14 av festivalene som har fått tilskudd for 2020 ligger i Nordland, og like mange i nabofylket Troms. 16 ligger i Trøndelag og 18 i Hordaland. 24 av festivalene ligger i Oslo, men hovedstaden fungerer også som arena for nabofylket Akershus, som står med null festivaler. Innvilgelsesprosenten er høyest i Vest-Agder, der samtlige åtte søknader ble innvilget, i Hedmark, der åtte av ni søknader fikk tilskudd, og i Østfold, som står med sju av åtte innvilgede søknader.

– Midlene til denne ordningen har ikke økt like raskt som prisveksten, noe som gir utvalget mindre handlingsrom. Vi mener likevel at vi når målet om å stimulere til et mangfoldig festivaltilbud over hele landet, sier Otnæs.

Etter ønske fra rådet skal tilskuddsordningen for musikkfestivaler skal nå gjennom en ekstern evaluering. Evalueringen igangsettes til våren og er planlagt ferdigstilt høsten 2021.

Sametingsrådet støtter to helseprosjekter

Sørsamisk helsenettverk/Åarjelsaemien healsoeviermie får 380.000 kroner i tilskudd til forprosjekt som skal gi svar på om samisk helseteam er en fremtidig løsning på organisering av helsetjenester til den samiske befolkningen. Álttá Siida As kulturhus får 280.000 kroner til møteplass for samiske eldre i Alta kommune.

Sørsamisk helsenettverk er et nettverk av samisk helsepersonell, som jobber for likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sørsamisk område. Nettverket ønsker å utvikle en modell for helsetjenester for samisk befolkning, som kan komme hele den samiske befolkingen til gode.

Organisere helsetjenester på en ny måte

Hovedprosjektet skal teste ut om tverrfaglige team, bestående av samiske helsearbeidere i kommuner og helseforetak, som spesifikt ivaretar samiske pasienter, kan være en fremtidig måte å organisere helsetjenester til den samiske befolkningen. Dette er inspirert av en modell fra Alaska/South Central foundation, der urfolk yter helsehjelp til urfolk, og er organisert i såkalte mikroteam rundt pasienter/familier. Før hovedprosjektet er det behov for et forprosjekt, som skal planlegge og legge grunnlaget for hovedprosjektet.

– En del undersøkelser viser at samer er mindre tilfreds med helsetjenester enn andre nordmenn og har lavere tillit til norsk helsevesen. Det er derfor bra og viktig at Sørsamisk helsenettverk/Åarjelsaemien healsoeviermie nå setter i gang arbeid med å organisere helsetjenester til den samiske befolkningen på en ny måte, og vi ønsker at denne modellen kan være forbilde for helsetjenester til hele den samiske befolkningen, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Møteplass for samiske eldre i Alta

Sametingsrådet har også tildelt tilskudd på kr 280 000 til Álttá Siida As kulturhus, til møteplass for samiske eldre i Alta kommune. Fordi det norske språket er dominerende i Alta, ser Álttá Siida As kulturhus behovet for opprettelse av et samisk treffsted for samiske eldre i kommunen, hvor de kan praktisere sitt eget språk, bli kjent med hverandre, og treffe andre samiske eldre.

– Møteplass for samiske eldre er et viktig tiltak for trivsel og som helseforebyggende tiltak, og kan bidra til å redusere helserelaterte problemer som følge av for eksempel inaktivitet, ensomhet, isolasjon og depresjon. Samiske eldre har behov for å treffes og spesielt kan dette være viktig i områder der det ikke er så mange samer, sier Mikkelsen.


Sametinget gir stipend til videreutdanning av lærere

Pressemelding fra Sametinget:

I behandlingen av Sametingets budsjett 2020 ble det vedtatt å utvide stipendmulighetene. Nå kan ferdigutdannede lærere få stipend til å skaffe seg undervisningskompetanse i samiske språk. – Det vil gi mulighet til å rekruttere lærere på en bredere måte enn tidligere, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Sametinget har frem til nå gitt stipend til nye studenter som studerer blant annet grunnskolelærerutdanninger. Nå snur Sametinget seg mot den gruppen lærere som har samisk språkkompetanse, men ikke formell undervisningskompetanse i samiske språk, og gir stipend til lærere som ønsker å undervise i samiske språk, men som mangler studiepoeng i det.

Stor lærermangel

– Vi trenger flere lærere, det er en stor lærermangel, noe også Riksrevisjonen peker på. Dette er et av tiltakene i tråd med Hjertespråket som vi presenterer i budsjett 2020 for å møte denne utfordringen, sier Mikkelsen.

Riksrevisjonen konkluderer med at det er for få samiske lærere i rapport fra november 2019. Samtidig viser tall at antall samisklærere, særlig i lulesamisk område, går ned. 

– Sametinget har et ansvar for å møte kompetanseutfordringer i det samiske samfunnet. Et sentralt virkemiddel er stipendene. Derfor må vi hele tiden søke å innrette stipendene på best mulig måte, sier Mikkelsen.

Stimulere til valg av samiske studier

Under budsjettbehandlingen ble ikke bare stipendmuligheten utvidet. Nå skal Sametinget også møte samiske elever i videregående skole for å stimulere til valg av samiske studier. Det skal være en møteplass for å gi elever informasjon om samiske studiemuligheter.

– Vi må invitere alle samiske elever i videregående til informasjon om de mulighetene som finnes både gjennom stipender og utdanningsmuligheter. Der vil elevene få møte alle universiteter og høgskoler med samiske utdanningstilbud, sier Mikkelsen.

Fordypningspoeng

Sametinget gir stipend til elever som har samisk språk som 1. eller 2. språk i videregående skole. Nå har Sametingets plenum vedtatt at elever som har samisk som 1. språk burde få fordypningspoeng for dette.

– Vi vet gjennom stipendordningen for elever på videregående hvilke skoler elevene befinner seg i. Nå ønsker vi å gi disse elevene konkurransefortrinn under opptak ved utdanningsinstitusjonene. Både stipend, fordypningspoeng og utdanningskonferanse er tiltak for å møte kompetansebehovet det samiske samfunnet har, sier Mikkelsen.


Fra pengegalopp til yoga

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Hele programmet for Vinterfestspill i Bergstaden mellom 12. og 15. mars 2020 er nå på plass. Du kan gå fra herlig energi og spenstige rytmer i en forrykende pengegalopp til en meditativ stund med pusteøvelser, avspenning, og varme cellotoner. 

Tradisjon tro står populære KammersKommers på programmet også i år. Her vandrer publikum mellom fire korte, intime konserter. Vandringen starter på Sangerhuset og går til både menighetshuset, Rørosmuseet og galleriet på Nilsenhjørnet.

-Årets versjon kan by på godstemning med Väsen, varme toner fra Vertavo, lettere galskap med Polkabjørn og Kleine Heine og drivende rytmer fra BartolomeyBittmann, lover kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Sen yoga

Sent på lørdag kveld byr Vinterfestspill på lavterskel yoga med klassisk musikk. Hanne Bryde er instruktør på yogatimer på Røros ellers i året, og denne kvelden leder hun en time med lett yoga, pusteøvelser og avspenning, akkompagnert av varme cellotoner fra Øyvind Gimse.

-Vi rydder kapellet for stoler og legger yogamatter på gulvet. Dette er ingen ordinær konsert, så alle må være med på mattene, men det er lov til å nyte det bare som en meditativ stund med musikk, sier Gimse.

Hjortefot

Hjortefot på skolekonsert

I årets skolekonsert får skuespilleren Roar Kjølv Jensen med seg festspillmusikere i forestillingen «Hjortefot og Kristiansen», som har gått for fulle hus på Rogaland teater og turnert med Den kulturelle skolesekken i Trøndelag. Dette er en forestilling om å være modig selv om du er redd, med mye humor og musikk.

-Roar er en kreativ og dyktig formidler med mye hjertevarme. Han har turnert med en rekke egenproduserte teaterstykker for barn, og drevet utstrakt arbeid med flyktninger. Roar har medvirket i filmserier som Lykkeland, Heimebane og Okkupert, sier Øyvind Gimse.

Galopp hos Rørosbanken

Som alltid blir det en gratis start på festspillene med Pengegalopp hos Rørosbanken åpningsdagen. BartolomeyBittmann setter stemningen med herlig energi og spenstige rytmer i sin egen funky swingstring-stil.

Før Vinterfestspill 2020 rundes av søndag 15. mars, med Avslutningskonserten, blir det festspillgudstjeneste og folkemusikkmesse i Røros kirke. 

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. 

Røros kommune inngår FoU-samarbeid med Sintef Digital

Pressemelding fra Røros kommune:

I oktober startet Røros kommune opp et FoU-prosjekt sammen med Sintef Digital AS. Målet er å forenkle og effektivisere prosessene for nyansettelser, samtidig som vi skal øke kvaliteten. Vi har et økende behov for å rekruttere, men har ikke økonomiske rammer for å øke antall ansatte som jobber med dette. Sintef sin rolle blir å analysere prosessene vi bruker i dag, og se på muligheter for å endre og effektivisere disse. De bruker en godt utprøvd metodikk fra blant annet industrien.

FoU-prosjektet er det første av sitt slag i Trøndelag som har fokus på organisasjonsutvikling i kommunal sektor. Prosjektet vil derfor være nyttig også for andre kommuner i og utenfor fylket.

Kommunale ansettelsesprosesser er ressurskrevende

Ansettelsesprosesser i kommuner, slik de gjennomføres i dag, er krevende ressursmessig og tar ofte for lang tid. Selve rekrutteringen, det vil si utlysning, intervjuer og innstilling, er relativt likt andre organisasjoner, men arbeidet i forkant og etterkant av seleksjonen er mer omfattende. Årsaken er at prosessen involverer mange fagområder, personer og IT-systemer. Vi har mye å vinne på at denne prosessen er mest mulig effektiv, og bidrar til at de nytilsatte tas inn i organisasjonen på en god og profesjonell måte

Samarbeidspartnere

Med god hjelp fra kompetansemegler i Rørosregionen Næringshage AS, har vi etablert kontakt med et relevant forskningsmiljø ved Sintef, og fått støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Regionalt forskningsfond Midt-Norge har eksistert siden 2010, og har som formål å styrke FoU-innsatsen i bedrifter, kommuner og FoU-miljøene i Trøndelag og Møre og Romsdal. Fondet er et samarbeid mellom fylkeskommunene og Norges Forskningsråd. FoU står for forsknings- og utviklingsarbeid. 

EM-bronse til Anders

Pressemelding fra Røros Styrkeløftklubb:

Anders Brøten Lillemoe deltok på junior EM i styrkeløft i dag. Han løftet som junior i vektklasse -120kg. I knebøy ble det litt teknisk kluss, samt noe streng dømming, slik at kun ett av tre løft ble godkjent.

I benkpress gikk det litt bedre, der to løft ble godkjent, men Anders valgte å stå over tredje løft. Til slutt skulle det hele avgjøres i markløft, som er Anders sterkeste øvelse. Her skulle det bli knallhard konkurranse om medaljene, men Anders klinket til med hele 337,5kg i sitt siste forsøk og sikret seg dermed en bronsemedalje i markløft. Dette er også ny norsk rekord i øvelsen, der Anders også var innehaver av forrige rekord med 330kg.

Anders løftet serien 245kg – 150kg – 337,5kg, i henholdsvis knebøy, benkpress og markløft. Dette holdt til en 7. plass sammenlagt. Anders meddeler han er godt fornøyd med resultatet, der det store målet var nettopp en medalje i markløft. 

Anders Brøten Lillemoe på seierspallen. Foto: Eira Øien

Ønsker flere samekvoter i høyere utdanning

Pressemelding fra Norske Samers Riksforbund:

Det er et stort behov for å utdanne fagfolk i samiske områder, og øke kompetansen om samiske forhold og kultur i utdanninga av fagfolk. Sametinget behandler i desember derfor implementering av samisk innhold og samisk rekrutering til profesjonsutdanninger. 

Manglende kunnskap om vår kultur, rettigheter og samiske forhold kan for eksempel føre til at samiske pasienter ikke får riktig forståelse og behandling i møte med helsesektoren. Å styrke samisk innhold og kompetanse i profesjonsutdanningene er derfor grunnlaget for at samer skal få ivaretatt sine rettigheter i møte med offentlige tjenester, sier Piera Heaika Muotka fra NSR 

For å rekruttere samer til å velge profesjonsutdanninger, foreslår Muotka å utvide ordningen om kvoteplasser til studenter med samisk bakgrunn og samisk språkkompetanse.

Vi har fått innspill fra blant annet sørsamisk helsenettverk om viktigheten av å etablere en slik ordning ved NTNU for å rekruttere flere helsearbeidere med sørsamisk kulturkompetanse, sier Piera Heaika

Per i dag er det kun ett universitet i Norge som har en slik ordning, Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet. 

I dag kjenner vi slike ordninger fra Universitetet i Tromsø, og jeg vil anmode universitetsinstitusjoner som NORD universitet, NTNU og Universitetet i Oslo å innføre slike ordninger. Slik sikrer vi at unge samer utdanner seg til å dekke viktige funksjoner i det samiske samfunnet, avslutter Muotka

Et løft for samisk læremiddelproduksjon

Pressemelding fra Norske Samers Riksforbund:

På sametingets siste plenumsmøte for 2019, vedtok Sametinget sin handlingsplan for samiske læremidler fra 2020-2023. 

Vi vil styrke de samiske læremiddelmiljøene, både gjennom et fokus på rekruttering og kompetanseheving. Gode fagmiljø vil være sentralt for gode faglige resultater, sier Vidar Andersen, møtende sametingsrepresentant og politisk nestleder i Norske Samers Riksforbund.

Læremiddelplanen kommer samtidig som regjeringen har lagt frem de nye læreplanene for grunnskole og videregående skole, som styrker samisk kultur og histories plass i skolen. 

Fagfornyelsen stiller høye krav til kvaliteten på samiske læremidler, og Riksrevisjonen har også utfordret Sametinget på læremiddelproduksjon. Vi møter disse utfordringene ved å evaluere våre støtteordninger, og styrker læremiddelproduksjonen gjennom den følgende handlingsplanen, sier Vidar Andersen fra NSR 

Samtidig forventer vi at myndighetene følger opp sine forpliktelser gjennom deres budsjetter, fortsetter Andersen.

Et av tiltakene Andersen vil trekke frem er arbeidet for læremiddelproduksjon på flere samiske språk. 

Vi vil kartlegge behovet, og se hvordan vi kan gå videre med å produsere læremiddel for voksne i pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk. Jeg er også svært fornøyd over satsingen på å styrke produksjonen av trykte og digitale læremiddler i sør- og lulesamisk, avslutter Andersen