Portrett

+ Christina krysser sine spor

av

Artisten Christina Undhjem har flyttet tilbake til Røros etter mange år i København og i Bergen. Nå fortsetter hun karrieren med studio og base på Røros.

-Jeg gav ut en ny singel for et par måneder siden som heter “Hold On 2 Hope”. Den ble skrevet under koronatiden i perioden februar/mars. Da satt jeg innelåst i min egen leilighet i Bergen og bare skrev og skrev. Vi må beholde håpet og tro på at det blir bedre og sangen handler om nettopp det, sier Undhjem som har vokst opp på Røros og betrakter seg selv som Rørosing.

– Jeg vokste opp på Røros og har bare gode minner fra den tiden. Vi flyttet herfra når jeg var åtte år, og senere hadde jeg et år på Røros i 2008 og 2009 sier hun.

Undhjem dro til København i 1995 og ble der i 13 år. Flesteparten av årene i Danmark var hun en kjent artist og popstjerne først med bandet You Know Who og senere som soloartist under navnet Christina. Hun solgte til gull i Danmark både sammen med bandet og på egen hånd.

– You Know Who ble jo et av de store bandene i Danmark på 90-tallet i den samme perioden som Aqua var aktiv. Vi var på samme plateselskap Universal, sier hun.

Stormoen Studio Suite?

Etter opphold i New York, København og Bergen er det nå Stormoen som er hjemmeadressen til Undhjem. På grunn av tøffe tider i musikkbransjen har hun begynt å undervise ganske mye ved siden av låtskrivingen og karrieren som artist. Hun har et hjemmestudio som heter Studio Towersuite og tar i mot håpefulle sangere der.

– Det er jo veldig mange unger som drømmer om å bli popstjerne. I stedet for at det blir sånne vanlige sangtimer så blir det sånn at vi kaster oss ut i det. Jeg gir deg mikrofonen så kan jeg guide deg i hvordan man skal synge i studio. Det blir “learning by doing” og det jeg jobber mest med er å gi dem selvtillit. De får rett og slett en utfordring med en gang, og jeg finner gode versjoner av sanger de liker slik at det blir artig å synge for dem, sier hun.

Peder Angel

Undhjem har tidligere coachet Kari Høgh som kom ganske langt i Norske Talenter, artisten Dina, gitaristen Simen Walle og sangeren Sofie Haugland Sleire. Nå blir Peder Angel den neste artisten som får nyte godt av hennes erfaring.

– Peder Angel har jeg visst om lenge, fordi jeg har hørt han synge når jeg har vært på Røros. Plutselig en dag var faren hans på chatten og spurte om Peder kunne begynne hos meg. Det er veldig artig fordi Peder kan masse fra før, men kanskje kan jeg guide litt likevel da, sier hun.

Drømmer videre

Når Undhjem får flyttet studioet fra Bergen til Stormoen så kommer den nye singelen til å bli tilgjengelig på de forskjellige strømmetjenestene.

– Videoen ligger ute på Facebok og Youtube, men siden jeg holder på å flytte har jeg ikke tilgang på studioet mitt og da får jeg ikke lagt ut sangen på de forskjellige strømmetjenestene, sier hun.

Selv om det er tøffe tider i musikkbransjen og Undhjem har smakt på livet som popstjerne har hun drømmen fortsatt i behold.

– Jeg gir ikke opp. Selv om jeg har vært den der popstjerna i Danmark og gått på rød løper og delt ut priser på Grammy awards i New York og hilst på stjerner som Chaka Khan så stopper ikke historien om Christina Undhjem der. Jeg tar de erfaringene med meg videre og fortsetter å drømme. Ikke om det å bli en verdensstjerne, men om å fortsette med musikken og kunne leve av det. Å lage musikk er det samme som å puste for meg. Hvis ikke jeg kan holde på med det så dauer jeg, ler hun.

+ Trommemagikeren på Hagaen

av

I verkstedet sitt på Hagaen bygger Kjell Sundt trommer. Den egenerklærte lydnerden har utviklet stor kunnskap om hvordan forskjellig treverk påvirker lyden i trommene han lager.

Hobbyen har sitt utspring fra Sundt sin bakgrunn som musiker og interesse for lyd.

– Jeg har alltid vært opptatt av lyd og vil si at jeg er en form for lydnerd på en måte. Tidligere har jeg modifisert elgitarer, byttet mikrofoner og restaurert dem. De siste årene har jeg tenkt mer på å bygge elgitar fra bunnen også. Alt jeg driver på med, trommebyggingen og gitarer og slikt, så kommer inspirasjonen fra Youtube. Jeg får også konkrete ideer derfra, sier han.

– Har du noen kanaler du følger på Youtube som har påvirket deg mer enn andre?

– Når det gjelder trommebyggingen så er det helt enkle systemer å bygge på. Murray Drums fra Skottland og Guru Drums fra England og en hel haug med kanaler fra Amerika, sier Sundt.

Han startet med å bygge trommer på samme måte som de som han følger på Youtube men gikk over til en egen måte å gjøre det på.

– De bygger mye i stavkonstruksjon med stående vedretning, det gjorde jeg også til å begynne med, men trommene blir litt svak i konstruksjonen på den måten. Så jeg gikk over til å bygge segmentert, ringer satt sammen av 12 biter, og jeg vrir ringene i forhold til hverandre slik at det blir samme mønsteret som i en mur av teglstein. Det er litt mer arbeid men trommene blir mye mer solid, sier han.

Sundt bygger hovedsakelig skarptrommer. Skarptrommen er mest interessant fordi det er hovedinstrumentet til trommeslageren og han har brukt mange forskjellige treslag i konstruksjonene sine gjennom tiden.

– Jeg har forsket mye med forskjellige tresorter, harde og litt mykere. Noen mørke tresorter og lønn også. Noe som er å skumme fløten her er når jeg bruker treolje og da kommer trestrukturen frem på en fantastisk måte. Jeg har også lagd ei tromme av bjørk fra Kojan, jeg har en vedleverandør derfra som skaffer meg ved og han plukket ut noen emner som jeg har kuttet opp og brukt og det er litt artig, sier han.

Selv om han har brukt bjørk fra Kojan i en av trommene så er det mer eksotiske treslag som gjelder blant trommeslagerne. 

– Bubinga er det store treslaget blant trommeslagere, man får litt høyere frekvenser i trommene og så har jeg også liggende Wenge som er et veldig hardt treslag. Er det et hardt treslag så får man en del lysere frekvenser ut av trommene, sier Sundt.

Treverket i trommen og hvordan det er satt sammen er viktig for hvordan lyden blir men det er en del andre faktorer som også spiller inn.

– Klart når man konstruerer en tromme så er det mange forskjellige faktorer som påvirker lyden. Bærekantene, kontakten med skinnet, har du mange kontaktpunkt så blir lyden litt tørrere og du får mer trelyd. Har du en spissere kant så blir lyden mer syngende, men med mindre karakteristikk fra treverket. Mest å si for lyden har nok diameteren på tromma, går du ned på den så får du en mye høyere tone enn om du har større diameter, sier Sundt.

For mange så danner det seg en mystikk rundt hva som egentlig gir god lyd.

– Mange blir litt opphengt i hva som gir god lyd i trommene sine, men det er meget enkelt egentlig, sier han.

+ System, kontrast og energi

av

Maj Britt Fjerdingen har jobbet med systemer, teknologi og utviklingsarbeid gjennom hele karrieren, men på fritiden danser hun tradisjonsrik rørospols.

Nå slutter hun i jobben i Røros kommune etter ti år for å begynne hos Røros Metall første september.

– For mange vil ti år i den samme jobben være lenge?

– Ja det er sikkert sant og selv om jeg har en utålmodighet i meg og nyskjerrighet for nye ting så har ikke jeg noen tradisjon for å skifte jobb noe ofte. Jeg jobbet 16 år i HÅG og nå har jeg vært 10 år i kommunen, slik at sånn sett er jeg stabil men det betinger jo at man stadig får utfordringer der man er. Så lenge man har det er det jo ikke noen grunn til å skifte jobb, sier hun.

Maj Britt har gjennom stillingen som prosjektleder i kommunen fått lov til å være med å kjøre en del utviklingsprosesser som har gitt henne den erfaringen som sannsynligvis er interessant for Røros Metall.

– Det er jo smigrende å få et tilbud derfra, og jeg må jo innrømme at jeg ikke var på utkikk etter noen ny jobb fordi jeg har det veldig bra her. Men det er fristende og når man begynner å nærme seg 50 år så er det ikke sikkert at man er attraktiv på markedet så mye lenger, så hvis man skal skifte jobb så kan det jo hende at tiden er inne nå, sier hun.

– Er det vanlig tankegang at man bør skifte jobb før man blir for gammel?

– Jeg har en mor som skiftet jobb i ganske voksen alder og hun sa det samme, jeg må jo skifte no før jeg blir for gammel. For min egen del når jeg sier det så tenker jeg jo mest på først og fremst at det er naturlig å skifte jobb når man er nysgjerrig og interessert i å trigge seg selv, utfordre seg selv på nye felt igjen da. Jeg vet jo ikke hvordan jeg er om ti år, om jeg er like sulten på endringer da som jeg eventuelt er nå. Enhver endring gir jo også åpning for nye muligheter, sier Maj Britt.

– I dine ti år i kommunen hva er det du ser tilbake og er mest fornøyd med?

– Det er nok de prosjektene jeg har vært med og kjørt, som jeg syns har vært vellykket. Fordi det har vært krevende, og det er jo kanskje ikke uten grunn at det ofte er slik at det som har vært krevende er det man ender opp med å huske som positivt til slutt. Så det er jo de tingene der man har jobbet med mye folk, sier hun.

Et av prosjektene hun er fornøyd med er innføringen av mobil pleie i hjemmetjenesten.

– Blant annet innførte vi mobil pleie i hjemmetjenesten, det var jo et stort prosjekt der man journalfører på mobiltelefonene sine fortløpende istedet for at de kjører hele arbeidsdagen før man får loggført ting. Sammen med at det genereres arbeidslister som skal gjøres i løpet av dagen, slik at hjemmesykepleien kan sitte i bilene sine og se hva som skal gjøres gjennom dagen og samtidig ha tilgang på journaler og medisinlister, pårørendeinformasjon, brukerkortet med siste helsemessige registreringer som er gjort på pasienten. Alt det har de tilgjengelig der de er, og det er jo slik det må være tenker jeg da.Teknologien må gi noen ting og det følte jeg den gjorde i dette prosjektet. Det å få lov til å være med hele den prosessen fra innsalg til ledere og til å gjennomføre det. For så helt til slutt når du ser alle som er ute og kjører bil på hjemmebesøk og har med seg telefonen sin, det er klart at det er artig, sier hun.

En bussjåfør danser pols

Når Maj Britt var student så jobbet hun som bussjåfør i firmaet startet av hennes farfar og kjørte turer nedover Europa med pensjonister.

– Da var det å kjøre Europa rundt på turer med bussturister. Det og var gørrtrivelig vet du, synge litt Trivelige Trødelag med pensjonistene og sånt. Kjørte dem på Jektvolden fjordhotell hvor de drakk kaffe og spiste stek. Uansett om jeg jobber med det ene eller andre så har jeg uansett en slags serviceinnstilling inne i meg, jeg liker å være til hjelp å stille opp for folk, sier hun.

– Et paradoks med deg Maj Britt er at du er system- og endringsorientert i jobben men danser en tradisjonsrik folkedans på fritiden, noe som har lite med teknologi eller endring å gjøre?

– Det har jeg tenkt mye på og da tenker jeg, «Herlighet er jeg litt kompleks i hodet mitt?» Fordi det er akkurat slik du sier. Jeg liker å stille opp, hive meg rundt å ta dugnadstimer og alt slikt, jeg gjør gjerne det, men i jobbsammenheng er det viktig å ha system på ting og tang. Men når det er sagt så er jeg leder i folkedanslaget og har jo system på ting der også, ler hun.

– I utgangspunktet virker det som det er en grunnleggende motsetning mellom de to?

– Ja det er det, og hvis du tar en atferdsanalyse på meg så har jeg en slik profil. Jeg er veldig lav på dominans, og vil helst at folk skal være snille og gode med hverandre. Konflikter for eksempel misliker jeg, men jeg har høy grad av innflytelse og tar mye plass og prater mye. Og jeg er veldig systemorientert, men litt mindre analytisk igjen. Veldig rart det der. Jeg danser rørospols men det er egentlig swingdanser jeg er fra mitt tidligere liv på Stjørdalen. Der var det et stort dansemiljø med akrobatisk swing og rock n´ roll, sier hun.

Maj Britt prøver så mye som hun kan å fylle fritiden sin med så mye som mulig. Hun hadde en sjef en gang som sa at det er viktig å bruke tiden sin på ting som fyller man med energi og ikke det som tapper man for energi.

– Det var Arne Svendsen tidligere rådmann i Os kommune som var sjefen min i HÅG i en liten periode. Det er så kloke ord, man må fylle tiden med det som gir man energi, og da må man jo finne ut hva det er for noe. For min del så vet jeg hva det er for noe, det kan være så mye, det kan være en liten enkel kaffekopp med en fin utsikt, enten fjord eller fjell, det spiller ingen rolle. Så er jeg også veldig opptatt av at ungene mine må lære seg hva som gir dem energi, hva må de ha for å ha det bra, sier hun.

– Det er veldig fint at det blir på det nivået, og ikke at du snakker abstrakt om hva som skal til for å være lykkelig.

– Ja nettopp! Da blir det så komplekst, man må prøve å bryte det ned til det enkle. Vi har jo flest hverdager og man kan ikke vente med alt til man blir pensjonist. Men hva er det i ettermiddag som kan gi en slik god følelse. Er det å finne ei molte eller er det å sette seg ned med boka som man ikke fikk lest i sommer, eller er det en glad hund som møter deg? Det er sånt småtteri sjø! Men det må man lære seg selv! Det er ingen, ingen, ingen (hun sa det faktisk tre ganger) andre som tar ansvaret for din egen lykke.

+ Første is-sommer på Røros

av

I februar åpnet Ann Iren Evensen MIX Røros Stasjon. Ann Iren kommer fra Budal, men har bodd og jobbet i Trondheim i nesten 25 år. Nå bor hun på Røros, og hun fikk en meget tøff start for MIX-butikken sin. 

Stasjon

Da husleiekontrakten gikk ut, ble den tidligere MIXen Ann Iren jobbet hos i Trondheim, stengt. To dager etter stengingen fikk hun telefon fra MIX, om at det var mulighet på Røros, på stasjonen, som de trodde hadde kjempepotensiale. 

– Jeg tente på ideen med en gang. Jeg har bestandig har lyst til å eie og drive noe selv. Jeg har trivdes så godt i MIX, og når Røros ble nevnt, sa det bare YES! Røros er en så fin plass. Jeg trives så godt her. Det er enorm til potensiale i forhold til lokale råvarer, og du kan gjøre mye selv. Det åpnet MIX for at du kan også. Du må ikke bare følge standard. Du kan gjøre litt lokalt, sier Ann Iren Evensen. 

Avlyst

MIX Røros stasjon åpnet i nyoppussede lokaler til årets Rørosmartna. Ann Iren og hennes ansatte fikk en kjempestart med mange fornøyde martnasgjester. Etter martnan hadde de begynt å lande etter oppstart. Rutinene var på plass, og de tenkte fremover. 5. – 8. mars var Ann Iren i Oslo på MIX-treff. Hun kommer kjempemotivert tilbake til Røros. Først gledet hun seg til Vinterfestspill i Bergstaden. Så ble arrangementet avlyst på grunn av coronasituasjonen. 

– Jeg tenkte jaja, får gjør det beste ut av det. Men så ble egentlig påsken også avlyst, sier hun.

Permitteringer  

Det verste for Ann Irene var at hun allerede etter en måneds drift måtte begynne å tenke på å permittere ansatte, og vite at de ble arbeidsledig. Det var tungt for henne. Hun fikk full forståelse fra de ansatte. En fattig trøst var at man ikke var for seg selv om dette. Det var sånn for «alle». I tillegg tenkte hun på smitte. Så kom tankene om hvordan dette skulle gå. Hva hvis noen ble smittet når de var innom MIX Røros Stasjon, eller at Ann Iren på en måte tok smitten med seg. Ann Iren valgte å ha åpent under hele coronakrisen, med reduserte åpningstider. Hun jobbet så og si bare selv. 

– Det har vært fryktelig tungt. Alt var usikkert. Det var en heftig start å få med seg når det ble sånn. Men stå på, og få det til å gå det skal jeg, sier Ann Iren.

Hun fokuserer på det positive. MIX Røros Stasjon har allerede fått en del faste kunder, som kommer innom, snakker og bryr seg oppriktig om hvordan det går. Under koronakrisen var omsetningen lav, men prosentvis ble det solgt mye is og milkshake. 

– Jeg må skryte av de lokale som var her og støttet opp. De har vært enestående. Jeg har nesten ikke opplevd at det har vært noe tull i forhold til smittevern. Folk har vært flinke og tatt hensyn, sier Ann Iren.

Hun er klar for sin første is-sommer på Røros. At det oppfordres til Norgesferie tror hun er positivt for Røros. Hun tenker mye på overnattingsbedriftene oppå her, og håper virkelig at det blir bra for dem, og at det kommer en del tilreisende. Hun har også tro på at camping blir populært i sommer. 

Is-sommer

MIX Røros Stasjon markerte seg tidlig som en isplass med milkshake, softis og kuleis. 

– Det er ikke alltid hvor mange grader det er ute som spiller inn. Det er litt med det at du er en destinasjon, at du er kjent for god is. Jeg håper det blir sånn, at når folk skal til Røros så må de på Stasjon å kjøpe seg milkshake eller is. Det tror jeg vi har god mulighet til, med utvalget vi har, sier Ann Iren. 

I ishjørnet har hun mye strø til softis og tilbehør, og mange varianter av milkshake. Det er bare fantasien som stopper. Man kan mikse og trikse som man vil. Milkshaken skal ikke være en tyntflytende sak, den skal være god og tykk med mye smak, krem og glasur, den skal se god ut og smake godt. Ann Iren synes det er ekstra artig at hun har litt RørosIs fra Galåvolden Gård. Tjukkmjølksis med blåbær er blitt veldig populær som milkshake. I tillegg har hun stort utvalg av kuleis, smoothie og frappe. 

– Det artigste jeg gjør, er å ordne milkshake og gi den fra meg. Det samme gjelder for barn. Å gi fra meg isen som er pyntet, å se det ansiktet! Det er så verdt det, sier Ann Iren.

Hun har jobbet i MIX i snart 25 år, og trives veldig godt med å treffe kunder og kolleger. Man har hele tiden mulighet til å utvikle seg, følge tiden og tilpasse der man er. Hun kjenner mange innen MIX-miljøet som har vært med like lenge som henne, og det kommer til nye. Et fantastisk miljø. 

25 år 

Ann Iren synes det blir noe ekstra når man eier MIX-butikken selv. Kolleger og opplæring av ansatte, og det å få til et team, er en drivkraft. 

Gjennom de 25 årene som Ann Iren har jobbet hos MIX har det vært stor utvikling. Da hun startet var MIX den store godteributikken. Det var store godteriøyer med kjærlighet på pinne, tyggegummi og «lekegodteri». Etterhvert kom dagligvaren og tok over mye av godterisalget. Tidligere var MIX også stor på DVD og videoutleie. MIX begynte å satse mer på mat, is og drikke. Kvaliteten på det de solgte ble hevet, og ofte er det sitteplasser inne i butikken. Nå er det hamburger som kjeden satser på. Ann Iren er glad for at hun på menyen har reinsdyrburgeren fra Stensaas reinsdyrslakteri. 

Tipping

Tipping er en varegruppe som er på tur ned. Folk tipper på nettet. Ann Iren tror ikke at folk er klar over at når de gjør det, mister kommisjonærene omsetning. Blad og bøker er en varegruppe som bare har rast. MIX har måttet finne på andre ting, ta grep for å klare å leve videre. 

Ann Iren var 20 år gammel da hun begynte å jobbe i MIX. Hun begynte gjennom Manpower som hadde ledig stilling i Trondheim. Blant annet har hun jobbet i åtte år hos MIX Byhaven. 

– Det var en heftig start for en budaling å komme til byen med nattåpent kiosk og fullt liv på byen. Jeg har bestandig trivdes med det. Klart, litt negativt kan det være innimellom, men det er dette jeg trives med. Det er bestandig noe positivt å ta med seg, og hverdagen går fort, sier hun. 

Ann Iren er glad for måten hun er blitt tatt imot på, på Røros. Den støtten hun fikk under coronakrisen betyr mye for henne.

MIX Røros Stasjon. Foto: Tove Østby

+ Barneteater og opera

av

Til daglig jobber hun som logoped. På fritiden tar hun frem kreativiteten, og skriver barneteater og opera. I vinter etablerte Beate Warholm eget firma.

I 25 år bodde Beate i Trondheim, der hun jobbet med musikk og teater. I den tiden hadde hun et privat selskap som het «Trondheim musikk og teater». Gjennom sin freelancevirksomhet var hun både regissør, produsent, inspisient og produksjonsleder. I tillegg drev hun med kursvirksomhet.

Logoped

Beate har bodd på Røros i snart åtte år. Etter at hun flyttet hit har hun skiftet retning når det gjelder fulltidsjobb. De siste årene har hun jobbet som logoped hos PPT i Røros kommune. I tillegg jobber hun 20 % hos Voksenopplæringen.

Etterhvert har Beate kjent på ønsket om å gjenoppta en del av det kreative, som egentlig har vært en stor del av livet hennes. I vinter etablerte hun enkeltpersonforetaket Beate Warholm musikk og teater. Hun har lyst til å lage musikkteater for barn, og holder på å skrive på et barneteaterstykke.

– Jeg har begynt i skrive, men skal man videreutvikle det så er det klart at man trenger litt tid og litt penger. For å kunne søke støtte om manusutvikling, og begynne å sondere terrenget i forhold til eventuelle komponister. Det er jo litt i startgropa, sier Beate Warholm.

Heks

Arbeidstittelen på stykket er «Lilleheksa og den store hekseprøven». Det finnes mange slags hekser, dette er en av dem. For å bli et ordentlig heks må hun bestå ei hekseprøve. Utfordringen er å finne på sitt eget trylletriks. Det holder ikke å gjøre noe som er gjort før. Man kan ikke bare trylle en frosk til en prins. Det må være noe nytt. Beate har begynt å skrive både historien og noen replikker, men det tar litt tid. Planen er at det skal blir ei familieforestilling.

Opera

Beate har jobbet mye med musikkteater og opera. Hun jobber også med et manus, som er tenkt å bli en operalibretto (operatekst). Et stykke for voksne. Det er en historie fra 2. verdenskrig med enkeltskjebner. Hva for konsekvenser krigen kan få for enkeltskjebner, men også historien videre til deres familie og ting som bæres med seg i slekters gang. Det er barneteateret Beate jobber mest med nå, og håpet er at teaterstykket kan vises for publikum om et par år.

– Det er veldig artig å skrive, og barna trenger nytt teater, sier Beate. Hun har ikke skrevet hele stykker før, men har jobbet som teaterinstruktør for barneteater i ti år på Levanger gjennom kulturskolen.

Beate har blant annet jobbet på Steinvikholm slott, Den Norske Opera, Stiklestad og vært regiassistent for Stein Winge. For noen år siden satte hun opp en opera selv.

– Dersom noen synes dette høres spennende ut, må de bare ta kontakt, sier Beate.

+ Kaitlins kunst

av

Kaitlin Annette Davis er en ung illustratør fra Røros som lager animetegninger på et høyt nivå.

– Det startet med at jeg så en youtube video av folk som tegnet og jeg fikk lyst til å prøve det også. Når jeg fant ut at det var noe som het anime ble jeg enda mer inspirert til å tegne det, sier hun.

– Husker du hvilken YT kanal som inspirerte deg?

– Baylee Jae, hun tegner ikke direkte anime men hun tegner folk og da fikk jeg også lyst til å gjøre det. Jeg var 12-13 år når jeg startet med tegning, sier Kaitlin.

Baylee Jae har en populær kanal på YT som har 1,16 millioner følgere.

Favorittserien til Kaitlin er Attack on Titan, en serie satt til en verden hvor menneskeheten bor i byer beskyttet av enorme vegger. Veggene beskytter mot titanene, som er menneskeetende kjemper.  Serien er veldig populær og har solgt over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis og har vunnet flere priser.

En del av bildene Kaitlin deltok med på UKM. Hun ble valgt til å representere Røros i UKM Bjugn men det ble avlystpå grunn av coronatiltakene. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

-Hva er det med anime som gjør at du syns det er så fascinerende?

– Det er vel mest kunsten, måten de er tegnet på og animert. Jeg føler at amerikanske og norske tegneserier er mer tullete mens japanske tegneserier er mer søte eller seriøse. Med tullete så mener jeg at de er rare eller er komedier og ikke tar opp seriøse temaer som anime gjør, sier hun.

Siden Røros ennå ikke har en butikk som selger anime tegneserier må hun bestille de på nett eller dra til Trondheim der Outland selger dem.

– Hvor mange tegninger produserer du i måneden?

– Vanligvis lager jeg to til tre tegninger i uka, det er ganske mange. Det spørs litt på hvor god tid jeg har, sier hun.

Kaitlin bruker mest tusjer når hun tegner og er målbevisst i forhold til hva hun trenger å øve mer på

– Det hender jeg bruker blyanter for ekstra detaljer men stort sett bruker jeg Copic tusjer i tegningene mine. Jeg har ikke øvd så mye på bakgrunner slik at jeg ikke er helt komfortabel med det ennå. Det er noe jeg har tenkt å jobbe mer med i fremtiden, jeg vil jo tegne bakgrunner også, sier hun.

Kaitlin drømmer om å bli illustratør og den 10. juli får hun vite om hun har kommet inn på kunst, design og arkitektur-linjen på Thora Storm i Trondheim.

– Jeg har søkt på kunst design og arkitektur i Trondheim på Thora Storm videregående skole men vi får se om jeg kommer inn da. Det å bli illustratør er jo drømmen, sier Kaitlin som allerede har kommet langt på vei mot å nå det målet.

Du kan følge Kaitlin på IG under navnet yunofangirl og på Facebook Kate´s manga drawings.

+ Regn, farger og struktur: Olines Røros

av

Oline Bergebakken Sundt er årets mottaker av Bergstadstipendet og åpner sin første utstilling med egne verk senere i sommer.

– Det første minnet jeg har fra barndommen er at jeg elsket og sitte og tegne. Jeg elsket å se på tegnefilmer om prinsesser å tegne dem. Så alt det jeg kan huske har jeg drevet med tegning, sier hun.

Oline har to søsken og er født og oppvokst på Røros.

– Jeg er født og oppvokst på Røros, har vært her hele mitt liv, unntatt når jeg studerte. Mor og far er gift og jeg har en tvillingbror og ei storesøster. Tvillingbroren min studerer til å bli dataingeniør, han er veldig flink med tall og data og slikt, det er ikke jeg. Jeg har alltid vært glad i kreative ting som maling og tegning, det har vært min greie. Storesøster Maja studerer teatervitenskap i Bergen, så hun er også kreativ men mer administrativ i og med at hun liker å regissere, produsere og skrive, sier Oline.

I barnehagen var Oline bestandig glad i å leke med andre, men kunne også  sitte helt for seg  selv og lage ting ut fra eget hode.

– Min mor hadde noen få maleri rundt i huset, og selv om hun ikke har drevet aktivt som kunstmaler, syns jeg at hun er flink. Så hun var helt klart en inspirasjon. Pappa liker å bygge ting, han har hatt en lampeutstilling så begge foreldrene mine har drevet med kreative ting da, sier hun.

Aller først ville Oline bli en tegneserietegner og hun skjønte tidlig at hun måtte satse skulle det bli noe av drømmen.

– I årene jeg gikk på videregående skole skjønte jeg at hvis jeg skulle velge noe måtte jeg virkelig gå inn for det. Jeg ville også at stilen min ikke skulle være en kopi av noen andres, så da begynte jeg å se mer på inspirasjon andre steder enn i tegneserier. Det fortsatte jeg med etter jeg begynte å studere illustrasjon også, men maling var ikke noe jeg hadde sett for meg å drive med. Det var alltid tegning og digital tegning, og alltid folk som var motivet, sier hun.

Senere når hun begynte å studere illustrasjon fikk hun interessen for kunstmaling, og spesielt renessansemalerne fascinerte henne.

– Det jeg alltid syns var interessant var den gamle malerkunsten. Renessansen syns jeg var veldig fascinerende, fordi det de malte var så ulikt det jeg hadde drevet med før. Jeg syns det var veldig imponerende at de malte naturen som de gjorde. Når jeg studerte gikk jeg to år i Trondheim, før jeg tok et år i Perth i Australia. Da hadde jeg kunst- og malingsfag, og det var først da jeg ble bitt av basillen og virkelig ville gjøre noe jeg ikke hadde gjort før. Jeg har bestandig tegnet portretter eller tegneseriefigurer, alltid folk. Så da begynte jeg å se på natur og bilder av natur og startet med det, og det syns jeg var veldig artig, sier hun.

Fra sitt atelier i Finneveta har Oline gjort ferdig maleriene til utstillingen «Røros etter regn». Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Regn

Oline sine malerier har fundamentet i renessansen og romantikken men med en moderne fargepalett.

– Hovedsakelig er bildene påvirket av renessansen men også litt romantikken. Samtidig ønsker jeg at det skal ha et moderne preg også. Det skal være litt sprekt. På alle maleriene jeg lager legger jeg inn elementer som jeg ikke så med det blotte øyet når jeg tok bildet. For eksempel kan jeg legge inn en vanndam i bildet som ikke var der i virkeligheten og himmelen kan være helt annerledes. Jeg leker litt med fargene og hvordan man kan få de inn på forskjellige måter, og da er jo vann et bra medium å bruke, sier hun.

Oline har vært med på Elden i mange år og det tidsrommet i løpet av sommeren hvor Elden arrangeres har inspirert serien med maleri som kulminerer med utstillingen senere i sommer.

– Det å være med på Elden gjør at man føler seg som en virkelig del av Røros, man er en flokk som skal få til noe sammen og fronte Røros. Mye historie og mange fine bygninger og natur. Så maleriene i denne serien er minnene av hvordan Røros så ut for meg i den perioden hvor jeg var med på Elden. Røros er veldig værbitt, det er gamle bygninger som har holdt utrolig lenge. Det er litt det samme med rørosinger også: Vi holder ut det meste, vi gir oss ikke og jobber sammen, sier hun.

Utstillingen “Røros etter regn” åpner i lokalene til Røros kunstformidling 31. juli.

+ Russepresident i koronakrisen

av

Sigve Morken Lange (18) er elevrådsleder og russepresident på Røros Videregående skole. Han er en veldig aktiv gutt som ikke liker å sitte i ro, og blir fort rastløs. Hans store interesse er fotball. Sigve er Russepresidenten for russen som ikke får samles.

Revy

Det startet veldig bra, I januar ble Russerevyen gjennomført på Storstuggu. Revyen fikk mye skryt fra både media og publikum.

– Vi følte at vi opplevde mestringsfølelse selv, og at samholdet i russen 2020 ble mye større etter revyen, sier Sigve Morken Lange.

Elevrådsleder

Sigve er leder for elevrådet ved Røros Videregående skole. Elevrådet er skolen sin stemme på elevnivå, og i det siste har møtene foregått på nett. Elevrådet på Røros tok til orde for å stenge skolen før Fylkeskommunen kom til samme konklusjon. De prøver å gjøre noe med det som elevene ønsker skal forbedres, og har jevnlige møter med ledelsen om det. Elevrådet er veldig opptatt av elevdemokrati.

Sigve synes det er kjempefint å være elevrådsleder ved Røros Videregående skole. Han liker å ha ansvar, og det er mange engasjerte elever ved skolen. Men på grunn av at skolen er nyoppusset kan det være vanskelig å få gjennomslag for saker som koster penger.

Politiker

Dersom det hadde vært økonomi til det er gratis skolemat et stort ønske fra elevene. Et gratis skolemåltid hver dag. Det er en sak som Sigve går for på to arenaer. Han er også medlem i Røros og Holtålen AUF.

Interessen for politikk fikk Sigve etter at han fylte 18 år. Da kunne han stemme, og fulgte mye mer med på valgkampen i kommunen. Det ble plutselig mye mer interessant når stemmen hans telte. Han fulgte med litt tidligere også.

En annen sak som Sigve er opptatt av er nærskoleprinsippet.

– Dersom det blir fjernet kan det få fatale konsekvenser for skolen her, og det er beklagelig når vi har fått ei så fin og ny skole, sier han.

Fremtiden

Sigve har fremtidsplanene klare. Til høsten skal han i militæret, i Garden. Etterhvert er planen at han ska utdanne seg til sykepleier.

– Jeg elsker å jobbe med mennesker, det er en meningsfylt jobb. Du blir aldri utlært. Alle dager er ulik ser jeg for meg, sier Sigve. Han har vikarjobb i hjemmetjenesten i Ålen, så han vet at det er ganske variert, og at man bidrar veldig til samfunnet og fellesskapet.

Fotball

Sigve sin store interesse er fotball, en interesse som han har hatt hele livet.

– Det er min livs hobby. Det beste jeg gjør er å spille fotball. Både fordi det er en lagsport, og en individuell sport på en måte. Det handler om å spille bra selv, men at det er en lagsport, er det beste med det. At man opplever å vinne med andre, og spille bra med andre. I tillegg har man den sosiale biten utenfor fotballbanen. I Ålen har vi vært veldig flinke til å arrangere sosiale arrangement, og bli bedre kjent utenfor banen. Det føler jeg bidrar til et bedre spill på banen, sier Sigve.

Sigve spiller på A-laget senior i Ålen. Han begynner å bli erfaren på A-laget, siden dette blir hans femte sesong. Sigve debuterte på seniorlaget da han var 14 år gammel.

– Det var tøft i starten å møte voksne karer, men nå har man begynt å venne seg til det. Det har blitt bedre på de fire årene, sier Sigve. Ålen stiller med to lag i sjette divisjon. Sigve har ambisjon om å spille fotball på høyere nivå etterhvert.

– Dersom jeg kommer inn på NTNU i Trondheim, og spille for idrettslaget der er det en mulighet som jeg har tenkt på. Vi får se hva tiden bringer, sier Sigve. Han legger til at fotball er det absolutt beste han holder på med på flere måter. Både å se på, spille, spille videospill og leste om fotball. 

+ Kjærligheten var på Røros

av

Hans Oddvar Stuenes er initiativtakeren til Røros Pride. Han er gift med Erik Sandnes Høsøien, og de tilhører en ny generasjon, som har revolusjonert synet på homofile i Rørosregionen. 1. september 2018 giftet Erik og Hans Oddvar seg på Fæmund II- båten, i sol og fint høstvær. Det var en begivenhet det ikke var like lett å se komme underveis for noen av dem.

Foto: Lena Engan Døhl

Femund er Erik sitt barndomsparadis. Der har han har hytte. Femunden har vært en del av livet hans oppigjennom hele veien. Nå har det blitt et favorittsted for Hans Oddvar også. 

– Å gifte seg der var perfekt. Mye finere det enn gjøre det inne på et rådhus. Vi var maks heldig med været, og omgivelser på dagen, så den var super, sier Hans Oddvar Stuenes.

– Det å være ute på båten, og være så nærme naturen som mulig og samtidig kunne få med seg hele familien. Fæmund II var kjempegodt alternativ, sier Erik Sandnes Høsøien.

Ekstra stort var det å få med daværende ordfører Hans Vintervoll ut på båten.

– Hans har gjort mye bra og er en flink kar, men han er en særdeles god vigsler. Hans satte den ekstra spissen på opplegget, sier Erik.

Foto: Lena Engan Døhl

Røros Pride ønsker å favne mangfoldet, annerledeshet og utenforskap. Paret opplevde pride i Oslo i fjor. 

– Det er en fest. Det er mangfold. Alle er der, sier Hans Oddvar.

Behov

Erik Sandnes Høsøien synes Volda, og bygdepriden har gått litt foran og flyttet priden utenfor byene. De har gjort en ufarliggjøring av å flytte arrangementet utenfor byene.

Hans Oddvar og Erik tror at det er et behov for pride på Røros. Erik er født og oppvokst her. Han vet at Røros ikke alltid har vært slik som det er nå. Det har vært et ganske lukket samfunn, et samfunn for «det normale», og kanskje ikke så mye for den som har vært annerledes.

Foto: Lena Engan Døhl

– Jeg har vokst opp her, og jeg vet hvordan jeg hadde det. Jeg er ikke for meg selv, sier Erik. Han synes det er godt å høre at de som er ungvoksen nå har litt andre oppfatninger, men samtidig hører han at det fortsatt er en del av det samme som før.

– Ja, det er mye bedre. Men det kan bli enda bedre. I slike typer samfunn som er helt avhengig av tilflytting, så er vi nødt til å være åpne, vi er nødt til å bli et samfunn som folk har lyst til å bo i, sier han.

Flyttet

Erik flyttet fra Røros i 2001, 19 år gammel. Han flyttet så fort han var ferdig med videregående. Å flytte var noe han hadde gledet seg til lenge. Han ville herifra, og skulle aldri tilbake. Det var han helt klar på.

– Det er sterke ord, men det var helt klart, sier Erik. Det tok han 17 år og komme tilbake til Røros. Det var 16 år før han i hele tatt begynte å tenke på å komme tilbake. Årsaken til at Erik etterhvert fikk lyst til å komme tilbake var en blanding av at han hadde lyst til hjem, i tillegg hadde han møtt en kar som var veldig interessant.

– Det var mitt eget valg å flytte tilbake, men det klart at han Stuenesen hadde litt med det å gjøre, sier Erik. Det var aldri aktuelt at Hans Oddvar skulle flytte fra Røros.

– I tillegg var jeg veldig på vei tilbake igjen i hodet mitt. Jeg har aldri tenkt på at kjærligheten kunne finnes her. Men det gjorde den, sier Høsøien. Han hadde sett at samfunnet på Røros hadde endret seg. Spesielt de siste fire – fem årene, synes han det har vært stor endring. Det tror Erik kanskje gjelder samfunnet vårt generelt, men også på Røros. Det synes han er positivt. Det har vært en mye mer normalisering og ufarliggjøring i hvordan man snakker om det, både i samfunnet og på Røros. I tillegg tror han at når det er kjærlighet på gang så blir man litt sterkere i troen. De ble to, og da tør man å stå litt mere opp på barrikadene.

– Jeg hadde aldri i verden kommet til å arrangere Pride for meg selv, tror jeg. Det blir enklere. Det er litt skummelt å flytte til en liten plass når du er homofil. De fleste søker til byer, sånn er det bare, sier Erik.

Da Erik dro fra Røros flyttet han til andre siden av jorda. Han ønsket å komme ut og oppleve noe.

Foto: Lena Engan Døhl

– Jeg ble mer og mer meg selv. At det var såpass lukket og såpass tabu gjorde at det tok lang tid å komme ut. Så jeg brukte tid på det. Det håper jeg nå at vi hjelper til med å gjøre enda enklere, med et slik arrangement som det her. Samfunnet har gått fremover, og når vi har et Pride-arrangement i tillegg, jobber for mangfoldet, ufarliggjøre og samle rett og slett. Så lenge vi har gjort det bedre for en person så synes jeg vi har oppnådd mye. Og så håper jeg det blir enda flere personer, sier Erik.

Kom hjem

Å komme tilbake til Røros var veldig bra for Erik. Han flyttet tilbake da han ble daglig leder for Røros IL. At han og Hans Oddvar nå kan leve sammen som et gift par er helt fantastisk for dem. Det kunne ikke Erik tenke seg da han satt her i barndomsårene.

– Jeg kjente det ganske kjapt at nå var jeg hjemme igjen. Det var godt å komme hjem til Røros. Jeg har bestandig vært glad i Røros. jeg har bestandig likt hjemplassen min, men liksom ikke følt at jeg har passet inn. Men når jeg kom tilbake så gikk det så bra. Nesten så jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke hadde kommet tilbake før. Men det er en mening med alt. Det passet seg nå. Det hjelper selvsagt også å være forelsket, sier han.

Foto: Lena Engan Døhl

Erik kan ikke komme på at det var noen åpne skeive på Røros da han bodde her som ung. Var man det så var man litt skjult. Det ble ihvertfall ikke snakket åpent om det. Man snakket sjelden åpent om annerledeshet i hele tatt.

– Det var mye tabu. Det var mye ordbruk på skolen da også. Men kanskje litt annen sjargong enn det som er nå. Jeg kommer på at det var en voldsom skam rundt det å være annerledes. Det har selvsagt litt med meg å gjøre også. Jeg torde ikke å tenke tanken på Røros altså, den gang, sier Erik. Han legger til at han skal ikke bare svartmale, for Røros har også hatt mye, mye bra oppover hele veien.

+ Tomtegubben

av

Ole Peder Sjøvold har tatt over rollen som daglig leder i Aktiv eiendomsmegling på Røros etter å gått gradene som medhjelper og fullmektig før han ble eiendomsmegler.

– Tiden har jo gått og jeg ble ferdig med meglerutdanningen og gått veien som fullmektig før jeg ble eiendomsmegler. Så ble det jo skifte i ansattekabalen her, og da bestemte vi oss for  å få til en intern rokering i forhold til daglig leder rollen, og jeg hadde jo lyst til å prøve det, hvis jeg fikk muligheten, sier han.

Sjøvold har bestandig vært glad i kontakt med folk og er derfor på rett plass jobbmessig sett. I prosessen med eiendomssalg ser han på seg selv mer som en rådgiver enn en selger.

– Jeg har jo lyst til å være mere rådgiver enn selger, vi er jo mellommenn både for huskjøper og husselger. Det er jo det en megler er. Vi skal representere begge parter, og det blir en annen måte å ha kontakt med kundene, enn hvis man for eksempel jobber med forsikringssalg, sier han.

På Røros blir arbeidsdagen som megler veldig variert, selv for ham som daglig leder sier Sjøvold.

– Du har en veldig frihet i denne jobben da, du styrer dagen 100 prosent, men man jobber egentlig alt for mye. Når man er i distriktet og på mindre plasser gjør man jo alt fra a til å. Meglerne i byene har ofte flere bak seg som hjelper til med backoffice biten og det der, og kjører egentlig bare budrunder, visninger og befaringer. Her må vi jo spenne på oss skiene og gå en tur hvis vi skal på befaring, eller gå på truger og måke frem trappa. Slike ting tror jeg ikke de gjør mange andre plasser. Så det blir en annen type hverdag som megler her på Røros, sier han.

Freshe fine boliger

På Røros er det en veldig blanding av salgsobjekter, alt fra enkle buer på fjellet til mer spesielle eiendommer som det store hyttetunet med historie bak seg som nettopp ble solgt på Korssjøveien. Det Ole Peder kunne tenkt seg å selge mer av på Røros imidlertid, er nyere eneboliger.

– Det man kunne tenkt seg enda mer av på Røros er nye freshe fine boliger, for de har ikke begynt å bli omsatt enda. Man har bygd en del av dem nå, men de er såpass nye at det ikke er mange av dem til salgs enda. Vi har jo ganske mange eneboliger fra 70- og 80- tallet som er på bruktmarkedet, der har prisene stagnert lite grann, men slik er det jo på Røros, sier han.

Selv om det er populært med fritidsboliger på Røros er Sjøvold glad for at boplikten finnes.

– Jeg er veldig enig med mange i at Røros sentrum ikke bør bli en plass der vi kun har fritidsbebyggelse. Den boplikten som Røros har, bremser veldig mye i forhold til den utviklingen. Har det ikke vært for boplikten så har vi hatt enda flere mørke vinduer i ukedagene i sentrum, sier han.

Utbyggingsmuligheter

Som eiendomsmegler får han mange henvendelser fra folk som er interessert i å kjøpe seg tomt for å bygge bolig på Røros. Han sier at det fremdeles er ganske mange områder som er sentrumsnære som kan reguleres til boligformål.

– Jeg føler at det er fremdeles veldig mange områder som kunne har vært regulert til boligtomter, forholdsvis sentrumsnært, uten at det er midt i gryta. Du har Øraområdet, hele Øraområdet der fotballbanene ligger mener jeg kunne blitt fine boligtomter og områder med leiligheter. I Amneushagan kan det være en fin blanding av fritidsboliger og helsårsboliger med fritidsboliger kanskje litt nærmere hotellet, og boligtomter nærmere Fjellheimen, sier han.

Tom for tomter

Sjøvold sier at slik som situasjonen er i dag så har man i realiteten gått tom for tomter å tilby potensielle kjøpere på Røros. Selv om man har verdensarvstatus er det likevel viktig å legge gode reguleringsplaner for boligområder sier han.

– Nå er vi så godt som ferdig utsolgt i Gjøsvika, og da kommer vi i en periode hvor vi ikke kan tilby boligtomter. Jeg har kjøpere på alle tomtene som er igjen, det er fem av dem. Vi har i realiteten per nå ikke igjen boligtomter på Røros, og det er ikke bra. Det tar tid å få omregulert, og det tar tid å få regulert for å få til et boligområde, så der er kommunen langt bak, og i bakleksa. Det er bra med brukte boliger, men bare etter jul har jeg hatt mer forespørsler på tomter enn på lenge. Forespørslene kommer fra folk som ønsker å flytte til Røros og bygge seg hus, og nå sitter vi der med utsolgt tomteområde og har ingenting å tilby dem. Det er klart at Røros er en spesiell plass i forhold til statusen vår, slik at jeg forstår at det ikke er enkelt, men vi burde kunne legge gode planer for boligområder, sier han.

Optimistisk for det kommende året

Sjøvold er optimistisk for boligmarkedet det kommende året selv om Koronaviruset herjer(Intervjuet ble gjennomført 10. mars, journalist notat).

– Det er nå det begynner å komme ut en del objekt, vi har mye på gang, og de andre meglerhusene har sikkert mye på gang. Det er folk som spør på hus hele tiden. Jeg tror dette året blir like bra som det har vært før om årene, og jeg er optimistisk i forhold til omsetningen. Rentenivået er jo på det nivået hvor det er billig å låne penger. Skal man handle så bør man handle nå, sett i forhold til rentene i hvertfall. Så jeg tror at det vil omsettes mange boliger på Røros dette året også, avslutter han.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.