Hans Oddvar Stuenes er initiativtakeren til Røros Pride. Han er gift med Erik Sandnes Høsøien, og de tilhører en ny generasjon, som har revolusjonert synet på homofile i Rørosregionen. 1. september 2018 giftet Erik og Hans Oddvar seg på Fæmund II- båten, i sol og fint høstvær. Det var en begivenhet det ikke var like lett å se komme underveis for noen av dem.
Femund er Erik sitt barndomsparadis. Der har han har hytte. Femunden har vært en del av livet hans oppigjennom hele veien. Nå har det blitt et favorittsted for Hans Oddvar også.
– Å gifte seg der var perfekt. Mye finere det enn gjøre det inne på et rådhus. Vi var maks heldig med været, og omgivelser på dagen, så den var super, sier Hans Oddvar Stuenes.
– Det å være ute på båten, og være så nærme naturen som mulig og samtidig kunne få med seg hele familien. Fæmund II var kjempegodt alternativ, sier Erik Sandnes Høsøien.
Ekstra stort var det å få med daværende ordfører Hans Vintervoll ut på båten.
– Hans har gjort mye bra og er en flink kar, men han er en særdeles god vigsler. Hans satte den ekstra spissen på opplegget, sier Erik.
Røros Pride ønsker å favne mangfoldet, annerledeshet og utenforskap. Paret opplevde pride i Oslo i fjor.
– Det er en fest. Det er mangfold. Alle er der, sier Hans Oddvar.
Behov
Erik Sandnes Høsøien synes Volda, og bygdepriden har gått litt foran og flyttet priden utenfor byene. De har gjort en ufarliggjøring av å flytte arrangementet utenfor byene.
Hans Oddvar og Erik tror at det er et behov for pride på Røros. Erik er født og oppvokst her. Han vet at Røros ikke alltid har vært slik som det er nå. Det har vært et ganske lukket samfunn, et samfunn for «det normale», og kanskje ikke så mye for den som har vært annerledes.
– Jeg har vokst opp her, og jeg vet hvordan jeg hadde det. Jeg er ikke for meg selv, sier Erik. Han synes det er godt å høre at de som er ungvoksen nå har litt andre oppfatninger, men samtidig hører han at det fortsatt er en del av det samme som før.
– Ja, det er mye bedre. Men det kan bli enda bedre. I slike typer samfunn som er helt avhengig av tilflytting, så er vi nødt til å være åpne, vi er nødt til å bli et samfunn som folk har lyst til å bo i, sier han.
Flyttet
Erik flyttet fra Røros i 2001, 19 år gammel. Han flyttet så fort han var ferdig med videregående. Å flytte var noe han hadde gledet seg til lenge. Han ville herifra, og skulle aldri tilbake. Det var han helt klar på.
– Det er sterke ord, men det var helt klart, sier Erik. Det tok han 17 år og komme tilbake til Røros. Det var 16 år før han i hele tatt begynte å tenke på å komme tilbake. Årsaken til at Erik etterhvert fikk lyst til å komme tilbake var en blanding av at han hadde lyst til hjem, i tillegg hadde han møtt en kar som var veldig interessant.
– Det var mitt eget valg å flytte tilbake, men det klart at han Stuenesen hadde litt med det å gjøre, sier Erik. Det var aldri aktuelt at Hans Oddvar skulle flytte fra Røros.
– I tillegg var jeg veldig på vei tilbake igjen i hodet mitt. Jeg har aldri tenkt på at kjærligheten kunne finnes her. Men det gjorde den, sier Høsøien. Han hadde sett at samfunnet på Røros hadde endret seg. Spesielt de siste fire – fem årene, synes han det har vært stor endring. Det tror Erik kanskje gjelder samfunnet vårt generelt, men også på Røros. Det synes han er positivt. Det har vært en mye mer normalisering og ufarliggjøring i hvordan man snakker om det, både i samfunnet og på Røros. I tillegg tror han at når det er kjærlighet på gang så blir man litt sterkere i troen. De ble to, og da tør man å stå litt mere opp på barrikadene.
– Jeg hadde aldri i verden kommet til å arrangere Pride for meg selv, tror jeg. Det blir enklere. Det er litt skummelt å flytte til en liten plass når du er homofil. De fleste søker til byer, sånn er det bare, sier Erik.
Da Erik dro fra Røros flyttet han til andre siden av jorda. Han ønsket å komme ut og oppleve noe.
– Jeg ble mer og mer meg selv. At det var såpass lukket og såpass tabu gjorde at det tok lang tid å komme ut. Så jeg brukte tid på det. Det håper jeg nå at vi hjelper til med å gjøre enda enklere, med et slik arrangement som det her. Samfunnet har gått fremover, og når vi har et Pride-arrangement i tillegg, jobber for mangfoldet, ufarliggjøre og samle rett og slett. Så lenge vi har gjort det bedre for en person så synes jeg vi har oppnådd mye. Og så håper jeg det blir enda flere personer, sier Erik.
Kom hjem
Å komme tilbake til Røros var veldig bra for Erik. Han flyttet tilbake da han ble daglig leder for Røros IL. At han og Hans Oddvar nå kan leve sammen som et gift par er helt fantastisk for dem. Det kunne ikke Erik tenke seg da han satt her i barndomsårene.
– Jeg kjente det ganske kjapt at nå var jeg hjemme igjen. Det var godt å komme hjem til Røros. Jeg har bestandig vært glad i Røros. jeg har bestandig likt hjemplassen min, men liksom ikke følt at jeg har passet inn. Men når jeg kom tilbake så gikk det så bra. Nesten så jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke hadde kommet tilbake før. Men det er en mening med alt. Det passet seg nå. Det hjelper selvsagt også å være forelsket, sier han.
Erik kan ikke komme på at det var noen åpne skeive på Røros da han bodde her som ung. Var man det så var man litt skjult. Det ble ihvertfall ikke snakket åpent om det. Man snakket sjelden åpent om annerledeshet i hele tatt.
– Det var mye tabu. Det var mye ordbruk på skolen da også. Men kanskje litt annen sjargong enn det som er nå. Jeg kommer på at det var en voldsom skam rundt det å være annerledes. Det har selvsagt litt med meg å gjøre også. Jeg torde ikke å tenke tanken på Røros altså, den gang, sier Erik. Han legger til at han skal ikke bare svartmale, for Røros har også hatt mye, mye bra oppover hele veien.
