Starter i drømmejobben i dag

I dag starter Samareh Granqvist i jobben som administrasjon- og kommunikasjonsansvarlig i Rørosregionens Næringshage. Samareh som ser på seg selv som en organisator gleder seg til å starte i ny jobb.

– Dette er min drømmejobb, sier Samareh Granqvist til Rørosnytt.

Samareh er født i Iran. Hun kom til Norge i 1989, det året hun fylte 9 år. Faren hadde da bodd i Norge i noen år. Samareh kom til Norge som flyktning, og familien ble tildelt Ringebu som det stedet de skulle bo på.

– Jeg trivdes der, vi ble kastet inn i det norske da det ikke var mange utledninger i Ringebu, og i hvertfall ikke fra Iran, sier Samareh. Hun legger til at det var positivt å komme til en så liten plass, hun måtte lære seg norsk. Hun hadde en spesiallærer som fulgte henne halve dagen.

Etter 1,5 år i Ringebu flyttet familien til Trondheim. Foreldrene ønsket å flytte dit pga. utdanning for henne og søsteren. Men etter å ha gått videregående skole i Trondheim flyttet Samareh tilbake til Oppland, denne gangen til Lillehammer der hun tok bachelor i reiselivsfaget. Etterpå flyttet hun tilbake til Trondheim igjen. Først ble det noen småjobber her og der før hun fikk fast stilling i resepsjonen på Rica Nidelven. Hun var med fra oppstarten til hotellet.

– Det er artig å se tilbake nå, og se at man har vært med å bygge opp en suksess. Vi var kjent som ”Smilet ved Nidelven”, sier Samareh.

Hun jobbet tre år i resepsjonen på Rica Nidelven. I løpet av de årene rakk hun å møte sin mann og fikk et barn. Etter permisjonen hadde hun lyst til å ha en 8 – 16 jobb. Mannen jobbet i restaurantbransjen. Samareh fikk jobb som servicemedarbeider hos en eiendomsmegler. Men det ble dårlige tider for eiendomsbransjen, og det ble nedkuttinger. Da kom hun tilbake til Rica Nidelven, denne gangen som bookingmedarbeider. Der jobbet Samareh i 7-8 måneder, til hun og mannen fikk tilbud om å bli drivere av Vertshuset Røros. Dette var en sjanse som de ikke kunne si nei til.

– Vi tok den sjansen og flyttet familien på 4 til Røros i 2010, sier Samareh. Hun legger til at det var lærerikt, krevende og spennende å drive Vertshuset Røros. Hun lærte veldig mye på de tre årene de drev Vertshuset. Hun hadde ansvaret for hotelldriften, kurs og konferanser, booking og restauranten.

I september 2013 startet Samareh i jobben som leder for kundeservice på Håg. Der har hun jobbet frem til i vår.

Samareh trives veldig godt på Røros. Hun er imponert over alt Røros får til. Ungene som snart er 8 og 10 år gamle trives også godt her.

I dag gleder Samareh seg til første dag i ny jobb.

– Det er en nyopprettet stilling som jeg får være med å forme litt selv. Det er et lite miljø på Næringshagen med mye kompetanse og kreativitet. Jeg liker å ha mye å gjøre. Dette blir spennende, avslutter Samareh.

Spennende vår

Ane Lein går en spennende vår i møte. Ane som går på 10.trinn ved Røros Skole er nominert til Drømmestipendet og er videre til Fylkesmønstringen i UKM. Ane er ikke født på Røros, men hun har bodd her så lenge hun kan huske.

Ane har stor interesse for kunst, har alltid likt å tegne, og tegner litt hver dag. Ofte lager hun blyanttegninger av mennesker og dyr. Hun har gått ca. tre år på billedkunst på Kulturskolen, og har også malt akvarell, akryl og laget skulpturer i leire. Akkurat nå prøver hun å finne noe som kjennetegner hennes stil.

– Alle tegnet når vi var mindre, jeg bare fortsatte, sier Ane Lein til Rørosnytt.

Ane deltok på UKM med kunst første gang i 2014, også da gikk hun videre til Fylkesmønstringen. Årets Fylkesmønstring arrangeres 22. – 24. april.

– UKM er sosialt og man treffer andre som driver med det samme, sier Ane.

Ane er nominert til Drømmestipendet. Hvem som får stipendet blir offentliggjort 12.mai. Hun søkte på stipendet første gang i år, og har ikke bestemt seg for hva pengene skal brukes til dersom hun vinner. Drømmestipendet er på kr 10 000,-.

– Det er spennende å bli nominert til Drømmestipendet, sier Ane. Da hun fikk vite om nominasjonen ble hun litt overrasket og veldig glad.

Ane har lyst til å jobbe med animasjon i fremtiden.

– Jeg ønsker å jobbe med tegning i filmbransjen, det høres spennende ut, men det er et tøft arbeidsmarked, sier hun

For neste skoleår har Ane søkt på studiespesialisering ved Røros Videregående skole. Dersom det fortsatt hadde vært tilbud om media og kommunikasjon ved Røros Videregående skole er det dit søknaden hadde blitt sendt.

Ane er glad i å reise og en del av fremtidsplanene er å reise ut i veden. Når hun er på reise liker hun bl.a. å gå på museum. Se det fra innbyggerne sitt perspektiv, hun liker å finne plasser som ikke er så vanlige.

– Jeg har lyst til å reise til USA dersom Trump ikke blir president. New Zealand er også et alternativ, sier hun.

Ane har også stor interesse for språk. Hun snakker bra amerikansk og engelsk. På skolen lærer hun fransk, og neste skole år skal hun lære spansk. Hun har også lyst til å dra til et asiatiskland.

– Man tar mer del i kulturen deres når man kan språket, avslutter Ane.

Den unge kunstneren driver også med musikk. Hun spiller bassgitar på Kulturskolen, og spiller litt piano hjemme.

Tok riktig valg

1.februar startet Erik Sandnes Høsøien i jobben som daglig leder i Røros IL. Allerede før første arbeidsdag var han innom å kikket på sitt nye kontor, deltok på møter, og ble dermed introdusert for idrettslaget.

Erik er en Rørosing fra Engan. Han bodde på Røros til han var ferdig med videregående. Mens han bodde på Røros var han aktiv i idrett, fotball, håndball, og innebandy i HEG IL. Nå har Erik gjort comeback i Røros IL sin håndballgruppe, på herrelaget. Han spiller midtback og ving, men er flyttbar.

Australia

Etter at Erik var ferdig på videregående reiste han ut for å studere. Først ble det ett år i Oslo. Etterpå studerte han bachelor og business management i Brisbane i Australia, på University of Queensland i to år.

– Det var en høydare i livet. Artig, sier Erik Sandnes Høsøien til Rørosnytt.

På den andre siden av kloden opplevde Erik andre kulturer enn han var kjent med fra før. Også i Australia spilte han håndball.

Etter studiene i Australia flyttet Erik tilbake til Røros for en periode på sju måneder.

– Jeg ble lei meg da jeg kom hjem til Røros og herrelaget var borte, jeg tok noen telefoner til unge og gamle spillere og fikk med nok spillere til et lag, sier Erik. Han er godt fornøyd med at de klarte å stille lag til alle kampene. Og på siste hjemmekampen var det veldig mye publikum i hallen.

Belgia

Erik var i militæret i ett år. Da var han hos NATO i Mons i Belgia.

– Det var en kjempe erfaring, og jeg fikk utnyttet førstegangstjenesten, sier han. I helgene var de en gjeng som reiste rundt og så seg om i Europa.

Erik studerte multimedia design et år i Oslo etter at han kom hjem fra Belgia. Deretter jobbet han i sju år som IT-prosjektleder i Fujitsu Simens. I 2012 ble det jobb bytte til sikkerhetssjef i Simens Norge. På denne tiden spilte han håndball for GØY HK.

Eldre

Erik er fortsatt en ivrig håndball. Han synes det er viktig å fortsette med trening etter at man er blitt voksen. Han har et ønske om å lage ei gruppe for den eldre generasjon, som har bygd opp idrettslaget. 60+, en aktiv gruppe for eldre med tilrettelagte aktiviteter.

– Folk gir seg ofte for tidlig med trening. Det er viktig å ha fokus på de voksne og eldre. Dersom du har lyst til å trene, fortsett, sier Erik.

 Ny jobb

Erik søkte på daglig leder stillingen i Røros IL på grunn av blandingen av å ha lyst til å gjøre noe annet og at oljekrisen traff Simens. Han fikk dermed muligheten til å gjøre noe nytt. Før han søkte på ny jobb var han i tenkeboksen.

Erik har hatt mange ulike verv innen idrett, bl.a. for Simenslaget som er litt mindre enn Røros IL. Det var et arbeid som han gjorde frivillig.

Erik passert sin nevø da han så stillingsannonsen til Røros IL. Han kastet seg rundt og sendte søknaden.

– Gleden var stor da idrettslaget spurte om en prat, sier Erik. Han legger til at han har gjort det rette valget. Nå er leiligheten i Oslo solgt, og han ser etter noe på Røros.

Etter at Erik startet i Røros IL har han satt seg godt inn i drifta. Han har bl.a. deltatt på årsmøter, og fått et innblikk i hver enkelt gruppe, og sett hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Han ønsker å gjøre hverdagen enklere for hver gruppe, slik at de kan konsentrere seg om idretten.

– Det er veldig mye som fungerer bra i Røros IL, sier Erik.

 Planer

Han har mange tanker og planer for idrettslaget fremover: Han har lyst til å se på utvikling av idrettsgrupper som ikke er så aktive i idrettslaget lenger, bl.a. friidrettsgrupper. Han er positiv til samarbeid med naboidrettslag. Og Erik ønsker å få tilbake et turrenn på Røros. For eksempel Berserennet som i dag går på Os, Johan Falkbergets minneløp eller et helt nytt renn.

Røros Idrettslag er en stor del av Rørossamfunnet, laget har ca. 1500 medlemmer fra de helt yngste til høyt opp i alder. Laget har også en viktig samfunnsrolle som Erik ønsker å ta vare på. Idrettslaget har bl.a. hatt samarbeid med Moan Gård. Asylsøkere har krav på organisert idrett. Idrettslaget har søkt om midler til dette, og Erik håper å få hjelp og støtte fra UDI og Idrettsforbundet.

Frivilligheten

Erik husker frivillig- og dugnadsånden i Røros IL fra tidligere, og er blitt imponert nå.

– Det hadde ikke vært Røros IL hadde det ikke vært for frivilligheten, sier Erik.

Erik er daglig leder for et idrettslag med bredde, men som også har mange gode resultater.

– Jeg er generelt glad for valget om å komme tilbake til Røros, og jeg skal gjøre alt jeg kan for Røros IL, avslutter Erik.

Drømmen er et eget kjøkken på hjul

Eline Haugan Bordvik jobber som lærling hos Credo Restaurant i Trondheim. Hun er 19 år gammel, født og oppvokst på Røros. Eline gikk Restaurant og Matfag på Røros Videregående skole, da linjen ble lagt ned fortsatte hun utdanningen sin ved Byåsen Videregående skole. Nå har hun vært lærling hos Credo Restaurant i snart to år, og om kort tid skal hun ta fagprøven.

– Det blir artig, jeg gleder meg, sier Eline Haugan Bordvik til Rørosnytt. Hos Credo er hun en av fire lærlinger.

Eline har deltatt i kokke-NM for lærlinger to ganger. Først tok hun og Marius Turud gull i Trondheim, men de gikk ikke videre til finalen i Stavanger. Da var Eline førsteårslærling. Året etter tok hun og Daniel Panupung Phenpheng gull i Trondheim, så fikk de bronsje igjen i Stavanger.

Foto: Privat
Foto: Privat

Forskjellen på konkurransen i Trondheim og den i Stavanger, er at den i Trondheim er en kvalifiseringsrunde til NM i Stavanger. I Trondheim, begge årene møttes lag fra hele Trøndelag, og begge årene var det over 20 lag. I NM i Stavanger var det også godt over 20 lag, derav alle lagene som hadde vært gjennom samme kvalifiseringsrunde som de i Trondheim. Lærlingene måtte gjennom et par runder før de kom til NM i Stavanger.

– Årets oppgave i NM var tøff. Vi fikk veldig lite informasjon på forhånd om rettene som skulle lages, sier Eline. Hun legger til at det er to kjempe flinke gutter som hun har fått jobbet sammen med i NM.

Eline trives veldig godt med kokkeyrket. Hun synes det er artig med gjestene og alt rundt det. Eline har hatt en viss grad av interesse for matlaging siden hun var liten. Hun likte å overraske mamma og pappa med retter hun hadde laget.

– Jeg liker å gjøre folk glad med mat, sier Eline.

Eline har ingen favorittretter som hun liker å lage, men hun liker veldig godt å jobbe med lokale råvarer. Lokale råvarer Credo tar inn ved et samarbeid med forskjellige småprodusenter og gårder rundt Trondheims-området. Mennesker som har jobbet hardt for å få til sine produkter, bl.a. grønnsaker og melk. Eline trives godt med jobben på Credo fordi hun får være med ut til småprodusentene og får med seg hele prosessen til råvarene.

– Det er en veldig givende måte å jobbe på! Og jeg er så utrolig heldig som får være med på det, sier Eline.

Drømmen hennes er at hun en dag skal ha et eget kjøkken på hjul. Et kjøkken som hun kan reise rundt i verden med.

–  Jeg håper at jeg en dag kan åpne en egen restaurant, og reise rundt i verden å lage mat, sier Eline. Hun legger til at hun også i fremtiden ønsker å jobbe på masse spennende restauranter, og bare lære så mye som mulig.

Eline er ferdig med fagprøven i mai/juni. Og hun er ferdig på Credo når de stenger for sesongen. I august starter Eline i ny jobb hos gourmet-restauranten Noma i København, der skal hun jobbe i tre måneder. Noma har to ganger blitt kåret til verdens beste restaurant, og har to stjerner i Michelinguiden.

Etter Noma har ikke Eline noen konkrete planer, men hun krysser fingrene for at hun får fortsette på Noma en liten stund til. Hun tenker også en del på å komme tilbake til Røros.

Og kanskje blir Eline å se i kokke NM om noen år. Men akkurat nå har hun mest lyst til å jobbe og bruke utdannelsen sin.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Svømte 50.000 meter i uka

Tina Forselius elsker svømming, og har drevet med svømming hele livet. Sitt første møte med vannet fikk hun da hun deltok på babysvømming. I april skal hun være instruktør når Aktiviteten Treningssenter arrangerer svømmekurs i svømmehallen på Os. Dette er et nytt tilbud som er beregnet på alle, uansett svømmeferdigheter.

– Vi skal kjøre en opplæring for de som ønsker å lære seg å svømme. Dette er en fin måte å lære på om man ønsker å drive med triatlon eller få innføring i svømmeteknikker, sier Tina Forselius til Rørosnytt. På Røros har det ikke vært svømmetilbud for voksne siden det var aktiv svømmeklubb her.

– Svømming er viktig å kunne, håper folk vil bli med. Jeg skal lære bort så godt jeg kan, sier Tina. Det er første gang hun har svømmekurs for noen utenom babysvømming.

Tina kan faget godt. Hun var aktiv svømmer i 14 år, da trenete hun 30 timer i uken. På det meste svømte hun 40.000 – 50. 000 meter i uka.

– Jeg har svelget en del klorvann i livet mitt, sier Tina.

Tina var et svømmetalent, og ble kretsmester mange år på rad. Hun trente mye og bra, og deltok i NM i mange år Hun var også innom juniorlandslaget men fikk kyssesyken da hun var 13 år gammel og ble hun borte fra svømmingen i et år. Hun fortsatte med svømming etter at hun ble frisk, men hun la ikke så mye sjel i svømming da som før hun ble syk. Dersom en svømmer får et for langt opphold fra svømmingen mister han vannfølelse. Og det kan ta lang tid å komme inn igjen.

Selv om det var tungt å starte opp igjen etter kyssesyken klarte Tina første NM-kravet på 100 meter bryst to måneder etter at hun var blitt frisk. Det var en fantastisk følelse minnes Tina.

Svømming er veldig mye trening. Da Tina var aktiv var det ikke så mye fokus på annen trening som for eksempel styrketrening. Det er det mer av nå.

– Jeg har vært uheldig rundt NM, og var nok ikke et konkurransemenneske, sier Tina.

Tina gikk Idrettslinja på Lambertseter i Oslo. Hun bodde også i Trondheim en stund, da svømte hun litt på Pirbadet. I januar 2008 flyttet hun til Røros. Her har hun drevet med babysvømming , men har en pause nå.

– Det er mange som er interessert i babysvømming. Det er en fin aktivitet for både store og små, sier Tina. Hun legger til at det er viktig å huske på at svømming er livsviktig. Tina savner et skikkelig treningsbasseng på Røros.

Svømming er en individuell idrett, med et stort miljø rundt. Tina svømte for Lambertseter svømmeklubb. Hennes trener sa en gang at man skal bruke alle sansene i vannet. Smake, lukte, kjenne, høre/lytte og se. Svømming er en forholdsvis dyr idrett med bl.a. stevner og utstyr. Tina deltok på veldig mange stevner, gjennomsnitt en gang i måneden. Også mye av sommerferien gikk med til svømming. Norgesmesterskapet var i skoleferien, før mesterskapet var det treningsleir. Før skolen startet om høsten var det oppstartleir. Tina svømte også på juleaften, da fortet hun seg hjem fra svømmehallen så hun rakk Tre nøtter til Askepott.

Tina er født og oppvokst på Bøler. Lambertseter var nærmeste svømmeklubb, og det var der hun var aktiv svømmer. Hun gikk Idrettslinja med allmennfag, instruktørkurs og deretter kurs i babysvømming. Nå synes Tina at det blir spennende å trene voksne svømmere. Tina startet Essence på høsten 2013. I dag driver hun Essence Røros sammen med Karoline Schjølberg Fæmundshytten i Finnegården. Tina er gift og har to barn.

 

 

 

 

 

 

 

Drømmen er å bli dirigent for et stort orkester

Under årets Vinterfestival i Bergstaden hadde Bergstadkoret med seg ny dirigent, Ingrid Graftås. Hun er datter til Berit Konstad Graftås som har vært dirigent for Bergstadkoret i mange år. Nå er det Ingrid som dirigerer koret frem til sommeren.

Ingrid er 22 år gammel. Hun flyttet til Røros da hun var 10 år. Frem til da hadde hun bodd i Trondheim. Ingrid har gått på Toneheim Folkehøgskole i 1 år og Norges Musikkhøyskole i Oslo i 2 år, der gikk hun på kandidatstudiet i utøvende klassisk. Hun er ferdig med to av fire år. Nå har Ingrid en pause, og håper på å starte på kandidatstudiet i orkesterdireksjon i høst.

– Det blir en ny vei, men det er det det som har vært drømmen hele tiden, sier Ingrid Graftås til Rørosnytt.

Ingrid er smigret av å komme inn på utøvende. Men på slutten av 2 klasse fant hun ut at hun ønsket en pause. Og tok da pause i ett år, og har jobbet på Røros sykehjem.

– Godt med nye erfaringer, og gjøre noe annet i en periode, sier Ingrid.

I uke 11, i Vinterfestspilluken skal Ingrid prøvespille for å komme inn på direksjon på Norges Musikkhøyskole til høsten. Først skal hun spille noen stykker på horn i kvalifiseringen. Deretter blir det noen spennende timer før hun får vite om hun er kommet videre, det får hun vite på mandagskvelden. Er hun viere blir det teoriprøve og prøve i dirigering de neste dagene. Ingrid har fått utlevert to stykker som hun skal diriger med et lite orkester. Først en runde med bare gjennomdirigering, deretter kvalifisering til en ny runde i direksjon. I andre runde blir det dirigering og kanskje å jobbe litt med musikere. I 4. Runde er det samtale, en liten gehør test, pianospilling og litt snakk om hvorfor hun ønsker å gå der. Siden opptaksprøven er i Vinterfestspilluken blir ikke Ingrid med på årets arrangement. Hun har opptrådd på Vinterfestspill i Bergstaden flere ganger tidligere.

– Vinterfestspilluka i år må jeg overbevise om at jeg fortjener plassen på Musikkhøyskolen, sier Ingrid.

For to år siden kom Ingrid inn på både utøvende og direksjon og måtte velge. Da valgte hun utøvende. Det er blitt mer og mer attraktiv å gå direksjon. Ingrid aner ikke om det er mange eller få søkere i år.

Interessen for dirigering fikk Ingrid da hun gikk på musikklinja på Heimdal. Men hun har alltid hatt interesse for musikk. Hun har bl.a. jobbet sammen med Arnt Erik Bukkvoll og Mads Kuraas, i en liten gruppe som spilte folkemusikk med bl.a. valthorn. Samarbeidet med Arnt Erik har hun fortsatt. De hadde konsert i martnashallen under årets Rørosmartna. Duoen fremfører viser og folkelig musikk bl.a. Prøysen og Katie Melua.

– Det er deilig å gjøre noe annet også. Ellers er det klassisk, sier Ingrid.

Ingrid skal fortsette å dirigere Bergstadkoret frem til sommeren. Planen er å bli på Røros til august. I mai skal Bergstadkoret ha en konsert i Sangerhuset. Ingrid Startet i som dirigent for koret i januar i år, og Vinterfestivalen var henne første store opptreden med koret.

– Mor har delvis dirigentpause, men hun hjelper til. Det er veldig artig å være dirigent for Bergstadkoret, det er et sjarmerende kor som har lyst til å gjøre det bra, sier Ingrid. Hun legger til at å være dirigent for dem gir henne god erfaring. Jeg har lyst til å finne meg et kor i Oslo når jeg flytter dit igjen, men må være et kor som Bergstadkoret. Klangen som de har er så ekte. Ingrid har nettopp også fått jobb som dirigent for Olavs Menn frem til sommeren.

Inspirasjonskveld for frivillige tidligere i vinter ble åpnet av Ingrid som spilte på valthorn. Foto: Tove Østby
Inspirasjonskveld for frivillige tidligere i vinter ble åpnet av Ingrid som spilte på valthorn. Foto: Tove Østby

Ingrid spiller valthorn, i tillegg kan hun spille piano og synger en del. Det er gjerne viser som blir sunget dersom hun skal fremføre noe.

Nå er Ingrid i full gang med forberedelser til opptaksprøven om et par uker. Hun øver, øver og øver på både horn og direksjon hver dag. I tillegg må hun også øve på piano. Teori og gehørprøven må hun ta opp igjen selv om hun har eksamen i faget.

– For å få til dette må jeg ha veldig selvdisiplin, sette meg ned og øve og gjøre det jeg skal. Det blir som en heldagsjobb, sier Ingrid.

Første gang Ingrid opptrådde for et stort publikum var hun 8-9 år gammel og gikk på Kulturskolen. Det er i hvert fall første gang hun husker at hun opptrådde. Ingrid har også spilt i Røros Skolekorps. Sin første opptreden med valthorn hadde hun da hun gikk i 6.-7. klasse. Da Spilte hun Colors of the wind fra Pocahontas. På Røros er det 3 stk som spiller valthorn. Røros Skolekorps og voksen korpset fikk Ingrid være med i tidlig.

Tolga/Os Janitsjarorkester har betydd mye for Ingrid. Hun fikk begynne å spille der i 15-årsalderen. Der fikk hun store utfordringer, og fikk strekt seg lengre. I tillegg har kulturskolen vært veldig viktig for henne. Der hadde hun pianotimer, sangtimer og var med i Agendateateret. Da hun ble litt eldre og det ikke var lærer her på Røros fikk hun spilletimer fikk hun spilletimer i Trondheim.

I 2012 fikk hun Røros kommune sitt Bergstad stipend. Hun har også vært nominert til Drømmestipendet fra Røros. Drømmen til Ingrid er en dag å bli dirigent i et stor orkester.

Ingrid er dirigent for Bergstadkoret frem til sommeren. Foto: Tove Østby
Ingrid er dirigent for Bergstadkoret frem til sommeren. Foto: Tove Østby