Kjærlighet ved første blikk

Per Sverre Dahl har tatt en ny tur i Falkbergets verden, og formet de to som fikk lide for forbudt kjærlighet, og som sikret forfatterens store gjennombrudd. Det handler om presten Benjamin Sigesmund og Gunhild Bonde i «Den fjerde nattevakt». Keramikkunstneren har fanget øyeblikket da det store dramaet tok til. Navnet på verket er kjærlighet ved første blikk.

Kjærlighet ved første blikk var det også med Per Sverre Dahl og keramikk. Det startet med leire som ikke var av høy nok kvalitet til å lage isolatorer av. I Kvennhuset, som ligger ved elva veg boligfeltet Mælan på Røros, var det en gang en keramisk fabrikk. I Bergersens fabrikk ble det også produsert modellkitt, til produksjon av isolatorer. Det som ble til overs, og ikke kunne brukes i produksjonen, fikk barna for å leke med. Dermed hadde Per Sverre rikelig med modellkitt å øve med i barndommen.

Øvelse gjør som kjent mester, og i dag er Per Sverre Dahl en svært anerkjent kunstner. Blant annet har han blitt en mester i å lage miniatyrer av kjente folk. Han har også utviklet en egen stil. Når en ser en av Per Sverre Dahl figurer er det to ting som kan sies sikkert: Det er lett å se hvem modellen for figuren er, og det er lett å se at den er laget av Per Sverre Dahl.

Dagarbeiderne var nederst på rangstigen i gruvesamfunnet. De ble tilkalt ved behov, tjente lite, og hadde ikke mye å putte i magen….Foto: Tore Østby

I 1984 rigget Per Sverre seg til i en gård i Mørstugata, som ligger i forlengelsen av Kjerkgata. Folk ble invitert inn, for å drikke kaffe og spise pjalt. Per Sverres keramikk tjente som pynt i kafeen. Per Sverre sier han var litt i tvil om keramikken var fin nok, men så viste det seg at de få klagene som kom ikke var på kunsten, men på pjalten.

– Det er mange sterke meninger om pjalt, og det var noen damer som hadde innvendinger. Det er mer enn en måte å lage pjalt på, men for noen er det bare en rett måte. Hva som er den rette måten varierer, sier Per Sverre Dahl.

Nå er pjaltbakinga for lengst overlatt til andre, og i gården er det nå galleri og verksted. I tillegg er det mange historier. Hver skulptur har sin historie.

– Folk vi gjerne ha en historie. Kunst og historie går godt sammen. Slik ligger historien jeg forteller i inspirasjonen til skulpturene. På Røros er det mye å ta av. Noen ganger er det karakterer fra gruvehistorien. Andre ganger er det Falkbergets romaner som gir inspirasjon. Noen ganger er det samtidshistorie og popstjerner, sier Per Sverre.

Inne i verkstedet står hele The Rolling Stones. De langsrakte tynne rockerne er lett å kjenne igjen. Folk blir forundret når de ser de lange tynne kroppene, og lurer på hvordan Per Sverre får det til.

Det er to spørsmål jeg får nesten hver dag. Det er om jeg bruker ståltråd i figurene for å holde dem oppe, og det andre er om det går an å leve av dette. Det er ingen tråder ikke i figurene. Keramikken krymper 10-14 % under brenning, og med en ståltråd inni, ville figurene sprukket. Det går an å leve av dette. Det gjør det fordi vi er der vi er, og fordi mange kommer for å besøke oss, rett og slett! sier Per Sverre Dahl.

Det er lett å kjenne igjen the Rolling Stones. Foto: Tore Østby

Scooterløypenes far

SVinterled Røros AS arbeider for fullt for å få til ei snøscooterløype i Røros kommune. Arbeidet har tatt tid, men i det siste har ting begynt å komme på plass. Mange grunneiere har sagt ja til å avgi grunn, og et forslag blir etter hvert lagt fram for politikerne. Dette arbeidet ledes av en haltdaling som liker mye bedre å gå på ski, enn å kjøre snøscooter. Atle Engan er Gauldalsløypas far, og nå er han svanger med ei løype til på Røros.

I mange år var Atle Engan brannsjef på Røros. Som pensjonist har han engasjert seg for å få på plass ei rekreasjonsløype for snøscooterkjøring i Holtålen. Denne vinteren er den såkalt Gauldalsløypa i bruk, etter at kommunestyret i Holtålen sa ja til en prøvesesong vinteren 2019. Atle Engan har en dobbeltrolle i dette. Han er leder i scooterklubben i bygda, og han er hyret inn av rådmannen som rådgiver på rekreasjonsløyper for snøscooter.

Atle Engan har hatt et forhold til snøscooter lenge, selv om det første møtet endte med en liten katastrofe. Atles onkel kjøpte den tredje snøscooteren som kom til Haltdalen. Det skjedde i 1967. Bukkvold Motor kom til Haltdalen med vidunderet. Det var en 20-hesters Polaris, og onkelen fikk prøvekjøre scooteren rundt på jordet på gården. Så sa Bukkbold at gutten, som senere skulle bli scooterløypenes fra, kunne prøve scooteren en runde. Det gikk ikke bedre enn at unge Atle gikk stang inn, da han skulle kjøre igjennom ei grind. Resultatet var at den ene skia gikk ut i spagat. Bukkvold tok med seg scooteren tilbake til Røros og sveiset skaden. Den sveisede Polarisen er er fortsatt i familiens eie.

Atle Engan forbinder snøscooter først og fremst med nyttekjøring, som skyss til setre og hytter og vedkjøring. Det var i slik tjeneste Polaris fra 1967 ble brukt. Atle ble ikke selv eier av en scooter før i 1988, da han arvet scooteren etter sin far, da han gikk bort. Deretter har han byttet til nyre modeller med jevne mellomrom, og sin sjette snøscooter kjøpte han på Gummi og Maskin Elven under Rørosmartnan. Nylig var han på sin første rekreasjonstur med sin kone Anne Kari Engan. 

– Det var en fantastisk tur på lørdag. Traff bare trivelige folk. Kjørte forbi en scooterkontroll også. Det er stor kontrollvirksomhet langs løypa, og dette går meget fint, sier Atle Engan til Rørosnytt.

Det var allerede tre uker før påske solgt 266 årskort og 47 dagskort på Gauldalsløypa. Det representerer 145.000 i omsetning, og det er 50.000 mer enn budsjettert.

– Det viser at slike rekreasjonsløyper er noe folk vil ha. Jeg tenker at behovet er like stort for dette på Røros. Jeg er motivert for å være med å legge til rette for det. Det er registret over 1000 snøscootere i Røros og Holtålen i dag kjører mange av de i løypene på svensk side av Riksgrensen, sier Atle Engan. 

Det er etablert et firma for utvikling av snøscooterløype på Røros, og firmaet heter Vinterled Røros AS. Selskapet har ingen dominerende eier.  Tømmermester Arnfinn Sorken, Trygve Larsen, Bergstadens Hotel, Leif Jørgen Hovdal holding, Røros snøscooterklubb, Hans Gunnar Elven og Ole Jørgen Kjellmark eier 10,5% av aksjene hver, mens Røros Hotell, Forselius Holding, Skancke, Tamneshalvøen invest og Idrettsparken hotell sitter med 5,3% hver. (Prosentandelene er rundet av til nærmeste hele desimal.)Vinterled Røros AS har hyrt inn Atle Engan gjennom Holtålen kommune for å bistå med tilrettelegging. Det jobbes nå for å få til et løypenett til Vauldalen og gjerne også andre leder i Røros. Samtlige grunneiere fra Vauldalen til Golfbanen er det nå inngått avtale med. På golfbanen er det gjodkjente avkjørsler, og fine muligheter for parkering. Det er en søknad inne hos Statskog for løype i Røros Vestre Statsalmenning. Det er også inne en søknad til Fjellstyre om Kvitsandområde, for å få løype helt fram til flyplassen.

Avtalene og reglene i Gauldalsløypa videreføres på Røros. Disse vurderes av flere omliggende trønderske kommuner. På sikt jobber alle de som er engasjert i dette, for å få til flere interkontinentale løyper.

– Scoterløypene gir mange lokalsamfunn et løft. I Tydal har snøscooterløypene gitt Væktarstua og butikken på Stugudalen et skikkelig løft. Nå ser vi det samme skjer i Holtålen, sier Atle Engan. 

+ Leverer lyd i verdensklasse

Ved Aursunden ligger en butikk og et verksted, litt der ingen skulle tru. Det er er ingen lysende skilter som viser vei, og de som tilfeldigvis svinger innom kommer tilsynelatende til en vanlig gård med fjøs og våningshus. I Fjøset ligger kundemottaket, kontoret og verkstedet til Ketil Haugen Skjei. Han importerer, selger og monterer noe av det råeste som finnes av lydutstyr til biler.

https://vimeo.com/312173126
Pokalene vitner om suksess i konkurranser. Foto: Tore Østby

Oppunder taket henger ei hylle, som forteller sin historie. Der står det et hopetall av pokaler, som blant annet er bevis for at innehaveren er flere ganger Europamester i å lage gode lydanlegg i biler. Han har vært rundt i verden, og en bilulykke i Brasil er en av årsakene til at han til slutt vendte hjem til der det hele startet.

Ketil Haugen Skjei ble født på et gårdsbruk ved Aursunden i Brekken. Foreldrene drev gårdsbruket, der det var melkekyr fram til de ble levert i 1982. Deretter ble det drift med ungdyr på gården, inntil gårdsdriften tok slutt i 1992. Ketil gikk «bilmek» på Røros Videregående skole, før han gikk fagskole i Kongsvinger

Så ble han lærling på Tynset og flyttet dit. Han ble på Tynset til 1999, da han fikk tilbud om å jobbe på Bilradiospesialisten Lillehammer. Virksomheten på Lillehammer konket etter 18 måneder, men da ble Ketil innleid av Pioner Norge, og reiste mye både i inn og utland for dem. Interessen for lyd i biler ble sterkere og sterkere etter det.

2002 var han med å starte en Norgesavdeling av bilstereokonkurranseorganisasjon EMMA (European Mobile Media Association) sammen med en kamerat fra Hoksund. Det ble gjennomført en rekke konkurranser, Ketil tok opp igjen konkurreringen i 2007. Han ble en legende i miljøet. Arrangeringen av konkurransene tok en del av tiden, men en fleksibel arbeidsgiver på et bilverksted i Oslo åpnet for det.

I Osloområdet var behovet for bilmekanikere skrikende. Ketil fikk en meget fleksibel jobb, der han kunne ta så mye fri han ville for å drifte konkurransene. Han brukte mange uker av året på å reise rundt og holde konkurransene.  I 2005 sluttet han som bilmekaniker, for å fokusere 100% på bilstereo, samtidig som han tok over hjemgården. Han åpnet eget verksted i 2005 på Alnabru. Verkstedet ble flyttet to ganger i løpet av årene der. I 2009 ble deler av hjemgården fredet, i forbindelse med Skardsfjella og Hyllingsdalen.

I 2012 skjedde noe som snudde tilværelsen på hodet. Ketil var i Brasil for å holde kurs, da han ble påkjørt og skadet. Det var brudd i armen, og skadene lengre ned på kroppen, medførte hofteprotese. Det ble etter hvert umulig å drive verksted alene som før. 

Veien tilbake til arbeidslivet startet hos Planet HiFi i Trondheim. Der er Ketil medeier, og jobbet da der i nesten 2 år, før han flyttet hjem til gården ved Aursunden, i mars 2014. Erstatningen i forbindelse med fredningen, ble utbetalt i 2014, og pengene ble investert i virksomhet på hjemgården.

Jeg skjønte jo at Brekken ikke var stort nok marked for en slik butikk. Løsningen på det ble nettbutikk.

Nå er det kontor, kundemottak og verksted i siloen og nye tilbygg til fjøset på gården. 97% av omsetning i 2018 var på importvarer som ble solgt til andre butikker, og 3% av salget gikk gjennom egen nettbutikk – stereobutikken.no.

Ketil omsatte for noe over en million kroner i fjor. Det var en økning på 30% fra året før. budsjettet er nye 30% økning i år også.

Jeg må ha opp omsetninga over tid, for at dette skal være liv laga, men er på god vei, sier Ketil Haugen Skjei.

Butikken ved Aursunden har kunder over hele Norge og Skjei sitter som europadistributør av enkelte varer. Han selger også til distributør i Mexico.

Det er bedre å jobbe 12 timer med noe man liker, enn 7, 5 timer med noe man mistrives med, sier Ketil Haugen Skjei.