Etter at alle kommunene i Trøndelag ble samlet til ett fylke, har det vokst frem flere regionråd innad i fylket. Røros er med i Regionrådet Trøndelag Sør, som består av de seks kommunene Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Røros. Trøndelag sør Regionrådet for Trøndelag sør ble etablert i august 2017.
I dag orienterte rådgiver i regionrådet Trøndelag sør, Mari Løvli Yri, Formannskapet om arbeidet så langt. Hovedsatsinga er næringsutvikling.
Røros er veid og vurdert, og godkjent på nytt som bærekraftig reisemål. Hanne Bryde orienterte Formannskapet om dette i dag. Hun orienterte også om prosessen fram mot resertifisering, og om betydningen dette har for Røros.
Formannskapet sa i dag enstemmig nei til en søknad om fradeling av ubebygde parseller på totalt ca 6 daa fra landbrukseiendommen Elva i Brekken. Fradelingen var ønsket i forbindelse med salg av eiendommen.
Eiendommen består av fire teiger og en festetomt for båthus ved Gruvsjøen. Dette er i tillegg til hovedteigen med driftssenter, Abelmoteigen, Vauldalsteigen og Ridalsteigen. Videre viser gårdskartet at eiendommen totalt består av 40 daa dyrkamark, 80 daa produktiv skog, ca 820 daa annet areal (uprod.skog, myr, annen jorddekt fastmark ol.) og ca 3080 daa uklassifisert. Eiendommen har i tillegg eierandel i tre andre teiger/sameier (ved Tufsingen og Bolagen samt bruksrett ved Hagavika ved Aursunden).
Vedtaket i Formannskapet var i samsvar med Rådmannen/Landbrukssjefens innstilling. Begrunnelsen for avslaget er hensynet til landbruksressursene og påføring av drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området.
Klagen på avslag på etablering av apotek på Hagaen er utsatt til junimøtet. Saken skulle behandles i Formannskapet i dag. Flere forfall og problemer med innkalling av varamedlemmer, har gjort at Formannskapet i dag ikke er fulltallig. Ordfører Hans Vintervold ønsket at klagesaken skal behandles av et fulltallig Formannskap.
I dagens Formannskap er ordfører Hans Vintervold eneste representant fra Arbeiderpartiet, mens Røroslista har to representanter i Reidun Roland og Rune Kurås. Christian Elgaaen har på kort varsel kommet inn som vara for Bjørn Salvesen. Av de faste medlemmene møter Kari Reiten (H) og Guri Heggem (Sp).
Høyres fylkesordførerkandidat Pål Sæther Eiden tar i kommende fylkesting et initiativ for at Trøndelag fylke skal ansette flere med hull CV-en.
Aktuelle tiltak kan være:
Spørsmål til Fylkesordføreren:
Hvor mange ansettelser har Trøndelag fylkeskommune i løpet av ett år?
Hvordan mener fylkesordføreren Trøndelag fylke kan bidra i inkluderingsdugnaden som regjeringen har igangsatt?
Forslag til vedtak:
Fylkestinget har som mål at minst fem prosent av alle ansettelser i fylkeskommunen skal gå til søkere med hull i CV-en. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak som viser hvordan vi kan nå dette målet, hvordan fylket vil bidra i regjeringens inkluderingsdugnad, og hvordan det skal rapporteres på målsetningen.
Ole Jørgen Kjellmark håper det lar seg gjøre å samlokalisere vegstasjonen og lensmannskontoret. Han fremmet dette forslaget under ei høring på Stortinget torsdag 23. mai. Han fulgte opp innspillet i møte med Samferdselsminister Jon Georg Dale etterpå.
Kjellmark mener forslaget kan spare Staten for husleiepenger og samtidig yte bedre service overfor befolkningen gjennom en nyordning. Her er Kjellmarks innspill til Stortinget:
190523 Innspill organisering av Trafikkstasjoner Stortinget
Arbeiderpartiet vil foreslå for stortinget, at fylkeskommunen tar over ansvaret for Vegstasjonene, og at de samlokaliseres med videregående skole. I dag har stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø vært i møte med skoleledelsen og Arbeiderpartiets ordførerkandidater i Røros og Holtålen.
Målsetningen er å få på plass et stortingsvedtak om å prøve dette ut. Røros Videregående skole og Trøndelag Fylkeskommune er da tenkt å være vertskap for et pilotprosjekt.
I formannskapsmøtet onsdag 29. mai skal Formannskapet peke ut tre satsingsområder for Røros kommune. Saken er basert på Kommunestyrets dialogmøte 2. mai. Dette er del av budsjett- og økonomiplanarbeidet i kommunen. Valgene som gjøres skal til slutt gjenspeiles i kommunebudsjettet. Etter Formannskapets behandling av saken, skal den til kommunestyret.
I Røros kommune har i de senere år startet budsjett- og økonomiplanarbeidet på våren. i dialogkonferansen deltok politikere, virksomhetsledere og tillitsvalgte. Det ble delt inn i seks grupper, og det er gruppenes forslag som ligger til grunn for behandlingen i Formannskap og kommunestyre.
Dette er hva gruppene kom fram til:
1 Langsiktig plan for byutvikling
2. Tiltak mot spesielt utsatte grupper
3. Bibliotek Ombygging, rehabilitering av helsesenteret tilbake i økonomiplanen.
1. Prioritere stedsutvikling av Røros sentrum med randsone.
Dette inkluderer også bibliotek, næringsarealer (hvilke typer næring skal en ha i ulike områder), boområder, kryssing av jernbanen, gang og sykkelveier
2. Prioritere arbeid med å ta inn etterslep på kommunal bygningsmasse.
I dette arbeidet må en også prioritere hvordan en kan tilrettelegge for ulike bogrupper. Eksempelvis rus og psykiatri, bofellesskap og hardbruksboliger. Lage en plan for salg og utvikling av kommunale utleieboliger. Denne planen må svare til behovet.
3. Prioritere næringsarbeidet med spesielt fokus på primærnæringene.
1. Omdømme – på alle nivå.
2. Eiendomsforvaltning
3. Barn og oppvekst
1. Barnehageplass til alle, til enhver tid.
2 Eiendomsforvaltning
kommunale boliger/hardbruks bolig. (Bokollektiv, Fra å leie til å eie)
3. Sentrumsutvikling; Bibliotek
1. Primærtjenestene:
2. Bolig- og planpolitikk
Nye og alternative boligområder – Sentrumsplan
3. Klima og miljøplan
Gang og sykkelvei rundt 3-kanten i Røros
1. Bolig- og planpolitikk
Bibliotek i forbindelse med sentrumsutvikling, derunder videre utvikling av bybilde, boligtomter etc.
2. Næringsutvikling i langsiktig perspektiv
3. Eiendomsforvaltning, herunder for eksempel boligsosialt arbeid og bruken av kommunale bygninger.
Det ligger i handlingsplan å utrede bofellesskap for psykisk syke, er det mulighet for bruksendring av eksisterende boliger?
I dag legger MDG Røros ut på Vy-tur med to resolusjoner til Landsmøtet i MDG, som foregår i helga. Hanne Feragen, som er 1.-kandidat for MDG Røros og 5.-kandidat, MDG Trøndelag reiser sammen med Pål-Amund Johansen-Paule som er 6.-kandidat for MDG Røros til valget i høst.
Med seg i bagasjen har de to resolusjoner til landsmøtet:
«Klimabudsjetter og offentlige anskaffelser» og «Kantinesertifikat».
– Et krav om klimabudsjetter og klimaregnskap i norske kommuner er også foreslått i resolusjonen «Klimakutt i kommunene» fra MDG sentralt, så der håper vi på at de to resolusjonene blir omforent, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.
I 2015 presset Rasmus Hansson på i Stortinget for å få på plass en årlig statistikk over klimagassutslipp for alle norske kommuner, og helt siden 2009 har norske kommuner vært pålagt å ha en energi- og klimaplan. MDG Røros mener lite har skjedd, og et på Røros ligger reviderte planer og vedtak godt gjemt i rådhusskuffene. – De grønne vil sette planer ut i praksis, og til det trengs strengere nasjonal politikk, sier Feragen.
Den andre resolusjonen dreier seg om Kantinesertifikat, som skal sørge for at kantinearbeidere får opplæring i «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at skoleelever får servert ernæringsriktig mat i kantinene.
– Elevene tilbys i dag veldig mye næringsfattig og helseskadelig mat. De fortjener gode forutsetninger for å kunne holde konsentrasjonen oppe hele skoledagen og bli friske og raske. Det er 30 % frafall i videregående skole, og energi og konsentrasjon er en forutsetning for å lære. Å innføre et kantinesertifikat og sunnere kantinemat har bred støtte fra faglige instanser; Kost- og ernæringsforbundet, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) og senest fra Bård Kulseng, overlege og professor ved St. Olavs hospital og leder for Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (ObeCe), sier Feragen.
Kulseng har nylig flyttet arbeidsfredagene sine til Røros sykehus, hvor han jobber med diabetes- og fedmeproblematikk.
MDG sine forslag til landsmøtet i MDG:
«Kantinepersonell i alle skoler skal inneha et kantinesertifikat. Sertifikatet bekrefter at kantinearbeideren har gjennomgått kurs som inkluderer Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at vedkommende forplikter seg til å tilby mat og drikke i samsvar med retningslinjen.»
BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET
I samfunnet er det innført krav til mange yrkesgrupper; løyve for drosjesjåfører, skjenkeprøve for serveringspersonale og mesterbrev for frisører, snekkere og skomakere. Vi må også ha krav til hva som serveres våre barn og ungdommer.
Å sørge for at skoleelever får servert ernæringsriktig mat gir et viktig grunnlag for:
– elevenes konsentrasjon gjennom skoledagen og bedre læring,
– fullføring av studiene (30 % frafall i vgs),
– generell forbedring av folkehelsen ved å begrense livsstilssykdommer, både fysisk og psykisk.
Ernæringsriktig mat er ensbetydende med klima-, miljø- og dyrevennlig mat, og også derfor bør vi sette krav til skolekantinene.
DEN GRYMME VIRKELIGHETEN
I dag selger skolekantinene for mye hvitt brød, rødt og bearbeidet kjøtt og sukkerholdig drikke.
Det stilles ikke krav til matfaglig kompetanse hos kantinearbeidere, og mange er ikke kjent med helsedirektoratets kostråd og «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen».
Livsstilssykdommer som fedme, hjerte-/karsykdommer og diabetes er vårt største helseproblem.
Helsedirektoratet har lagt frem følgende regnestykke:
Hvis befolkningen hadde fulgt helsedirektoratets kostråd, hadde Norge spart 154 milliarder kroner årlig. Dette er like mye som det overføres i rammemidler over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner.
RINGVIRKNINGER
Sertifikatet vil i korthet føre til mer grønn mat i skolekantinene. I tillegg til å fremme folkehelsen, har grønnere mat konsekvenser for læring og utdannelse, matfatet vårt, naturvern og internasjonal solidaritet.
Derfor har et tilsynelatende banalt forslag store ringvirkninger, og bidrar til grønn politikk på mange felt.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) stiller spørsmål til samferdselsminister Jon Georg Dale angående nedleggelse av trafikkstasjoner. Haltbrekken tar utgangspunkt i forslaget om å legge ned trafikkstasjonen på Røros.
Her er spørsmålet Haltbrekken stiller samferdselsministeren:
Mandag 20. mai kom forslaget fra Statens Vegvesen om å legge ned trafikkstasjonen på Røros og 21 andre mindre trafikkstasjoner i landet. På stasjonen på Røros kan man ta teoriprøver og førerprøver for lette kjøretøyklasser. Disse tjenestene foreslås lagt ned og overført til Tynset. Elever på Røros som skal ta teoriprøven eller førerprøven må med dette forslaget ta seg fri opp til hel dag. Hva vil ministeren gjøre for å sikre et fortsatt godt tilbud for å ta teoriprøve og førerprøve i distriktene?
SVs ordførerkandidat på Røros, Christian Elgaaen er glad partikolegaen på Stortinget tar tak i dette
– Det er flott at Lars Haltbrekken spør statsråden om forslaget om nedleggelse og konsekvensene av det. Jeg håper statsråden vil stoppe nedleggelsene som er foreslått. Vi må ha tilbud om disse tjenestene over hele landet, også på Røros. Teoriprøve og oppkjøring kan ikke gjøres på nett, sier Elgaaen til Rørosnytt.