Politikk

Står på forslag om utsettelse

av

Senterpartiet, Høyre, Venstre og Røroslista står på forslaget om å utsette ny takster etter retaksering til 2020. Politikerne er i ferd med å komme tilbake fra sine gruppemøter. Her er forslaget som Ole Jørgen Kjellmark fremme på vegne av de fire partiene.

  1. Kommunestyret vedtar at eiendomsskatten for 2019 baserer seg på samme verdier og satser
    som for utskrivningen for 2018.
  2. Kommunestyret ber om at ordfører kaller inn til nytt møte der kommunestyret ut fra sitt
    lovbestemte handlingsrom legger føringene for framtidig eiendomsskatt i Røros kommune.

Store endringer i takst for eiendomsskatt

av

I et møte mellom Formannskapet og Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt kom det fram at det vil komme store endringer. Det har kommet sterke reaksjoner etter retakseringen, som er lagt ut på høring. Ordfører Hans Vintervold orienterte kommunestyret om dette under det ekstraordinære kommunestyremøtet i kveld.

Mange landbrukseiendommer bil få en kraftig reduksjon i taksten. På gårder med flere bygg, blir det bare krevd inn eiendomsskatt for ett av byggene. Det vil bli innkrevd eiendomsskatt for inntil en fritidsbolig, for de gårdene som har en setereiendom.

Det vil også komme endringer i soneinndelingen, som vil ligne mer på inndelingen brukt i takseringsrunden for ti år siden.

Det har kommet inn svært mange klager på eiendomsskatten, og fristen for å klage går snart ut. Disse klagene vil bli behandlet fortløpende, og det er ventet at klagebehandlingen vil vare fram til jul. Endringene som er varslet nå, vil trolig løse noen av klagesakene.

Ulovlig å bruke gamle takster etter retaksering

av

I innledningen av kveldens ekstraordinære kommunestyremøte, sa ordfører Hans Vintervold at et vedtak om å utsette implementering av nye takster vil være ulovlig. Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt kan i følge lovverket ikke påvirkes av andre. Formannskapet kan kreve overtakst eller begjære omtakstering. Etter orienteringen gikk politikerne i gruppemøter. Kommunestyremøtet vil fortsette når gruppemøtene er ferdig.

Spådommene om publikumsrekord slo ikke til. Da møtet startet var det langt færre tilhørere enn kommunerepresentanter i salen. Kommunestyret var fulltallig med 27 fremmøtte. På den ene siden av salen satt 10 tilhørere.

Saken startet med en innledning, og deretter gikk politikerne i gruppemøte. Ordføreren orientert om at han hadde vært på kommunalpolitisk toppmøte i Oslo, der temaet var nett-hets.

Som Rørosnytt skrev 5. april, er nett-hets i ferd med å bli et demokratisk problem. Hans Vintervold tok et oppgjør med hets han selv og kolleger i Rørospolitikken har opplevd i forbindelse med eiendomsskatten.

Vintervold tok et oppgjør med påstandene om at Røros kommune er en overadministrert kommune med mange overflødige mennesker. Han påpekte kommunens arbeidsgiveransvar, og oppfordret folk om å besinne seg, og tenke seg om før beskyldninger og hets publiseres i sosiale medier.

Vintervold redegjorde også for hvor viktig eiendomsskatten er for kommunen, og muligheten til å gi gode helsetjenester, godt barnehagetilbud og gode skoler. Vintervold viste forøvrig til at Røros kommune har gått fra å være økonomisk skakkjørt, til å få god økonomi.

Vintervold tilbakeviste beskyldninger om å ikke bry seg om eiendomsskatten. Han viste til at han hadde tatt initiativ til et møte mellom sakkyndig nemnd for eiendomsskatt og Formannskapet om eiendomsskatt i dag.

Coop slipper å gjenreise uthus nå

av

Planutvalget gikk i dag inn for å tillate parkering på et område ved Domus, som er regulert til boligformål. Administrasjonen hadde innstilt på å kreve at uthuset på eiendommen gjenreises nå. Etter forslag fra Anne Grethe Beck Andersen godkjente Planutvalget at dette uthuset skal ligge nedpakket og lagret i to år til.

Planutvalget 11. april 2019.

For tre år siden ble det gitt tillatelse til å rive et bolighus her, og midlertidig bruke området til parkering. Da ble det satt som en forutsetning at Coop skulle planlegge et parkeringsanlegg.

Siden da har ikke Coop lagt noen planer forparkeringsanlegg. Coop har fått nye eiere i Coop Midt-Norge, og kommunen har tatt over ansvaret for planlegging av nytt parkeringsanlegg. Anlegget kommer ikke til å komme ved Domus, men på sørsiden av jernbanen.

Etter behandlingen i Planutvalget i dag, får Coop videreføre parkering på boligeiendommen i to nye år med to vilkår. Her er Planutvalgets vedtak:

Røros kommune godkjenner søknad om unntak fra bygge- og dele forbudet, jf. § 13-1 tredje ledd. Røros kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra arealformålet «bolig» og «friområde» slik at det midlertidige parkeringsanlegget på GID 134/119 kan benyttes i ytterligere to år og fram til og med den 16.06.2021, jf. pbl § 19-2, jf. 12-4.

Vilkår:

1. Planken må være ferdigbygget i samsvar med tillatelsen av 11.10.2017 innen den 16.06.2019.

2. De deler av planken som ikke er godkjent må fjernes umiddelbart og senest innen den 16.06.2019.

3. Uthuset med bygningsnr. 25779622 må tilbakeføres. Bygget skal plasseres på gråsteinsmur på samme sted som tidligere og senest innen den 16.06.2021.

Etter forslag fra Isak V. Busch ble det vedtatt et tillegg, der det signaliseres at Coop Midt-Norge skal være med å bidra i planleggingen av et parkeringsanlegg i sentrum.

Provosert av trusselpåstand

av

Isak V. Busch (Ap) er ikke enig i påstanden om at å tillate å skifte ut vinduer med kopier er en direkte trussel mot verdensarvverdiene. Han mener det derimot er en langt alvorligere trussel mot verdensarvverdiene at folk vegrer seg for å bo i sentrum.

– Vi blir så rigide i vårt planverk at folk synes det blir såpass tungvint å bo i det historiske sentrum at de ikke vil gjøre det. Det er allerede blitt et etablert inntrykk om at det er «umulig» å få gjort noe med gamle hus i sentrum. Dette inntrykke blir jo ikke akkurat svekket av alle disse vindussakene.  Jeg har vokst opp i et gammelt hus på Flanderborg, og vet bedre enn de fleste at det går helt fint an å bo i et gammelt hus. Man får gjøre mye med husene for å holde de i stand, men at man for 10-12 år siden ble så utrolig opptatt av vinduer er vel ganske nytt. Før det var man veldig opptatt av maling. Det neste blir kanskje tak? spør Isak V. Busch.

Administrasjonen i Fylkeskommunen har i sin uttalelse lagt stor vekt på kommentarene fra Byantikvar Magnus Borgos. Byantikvaren karakteriserer endringen som Planutvalget vedtok, som en en direkte trussel imot verdensarvverdiene, og uttaler at det undergraver formålet med Uthusprosjektet.

-For meg er det viktigste at husene i Røros sentrum er fylt med fastboende. Slik det er i dag tømmes sentrum sakte men sikkert, og jeg tror inntrykket av at man ikke får gjort noe med husene er en sterkt medvirkende årsak til det. Jeg skjønner heller ikke hvordan det undergraver formålet med uthusprosjektet, sier Isak V. Busch.

Evalueringene av Røros som Verdensarvsted; ICOMOS-rapportene har så langt ikke trukket fra utskifting av vindu som et problem, men omtaler problemet med at det ikke bor folk i flere av husene i sentrum som et problem. Rapportene er skrevet på engels, og søkeordet «window» får 0 treff i ICOMOS. Vinduer ser heller ikke ut til å være spesielt nevnt i stiftelesdokumentene for Uthusprosjektet.

Isak Busch er likevel mest provosert av det som står nederst i fylkesrådmannens saksutredning: Her kommer følgende «trussel» mot fylkespolitikerne, dersom de skulle godta planen slik den nå foreligger:  

For ordens skyld må det opplyses om at Riksantikvaren vil ha saken til underretning og eventuell overtagelse dersom de kulturminnefaglige rådene i saken ikke følges opp i vedtaket. Dette i henhold til Forskrift av 15.02.1979 om faglig ansvar etter kulturminneloven, § 3: «I saker som fylkeskommunen eller Sametinget behandlers om rette myndighet etter denne forskrift skal Riksantikvaren ha underretning dersom disse fatter vedtak i strid med de faglige tilrådinger i saken og vedtaket innebærer at nasjonale verneverdier berøres».

– Dette gjør meg sint, fordi det viser at de folkevalgte på både kommunalt og fylkeskommunalt nivå i realiteten ikke har noe vi skulle ha sagt i slike saker. Hvis vi ikke følger de kulturminnefaglige rådene blir vi uansett overprøvd. Hvor er demokratiet da?  Dette betyr i overført forstand at all bygningsmasse i Røros sentrum i realiteten forvaltes administrativt, og ikke av de folkevalgte.  Hva er poenget med at saken i det hele tatt behandles i folkevalgte organer da? Det blir intet annet enn en skinnprosess, og det er det som provoserer mest, sier Isak Busch til Rørosnytt.

—

Fylkeskommunen sier nei til skifting av vinduer

av

I fylkesutvalget i dag, blir reglene for utskifting av vinduer i Røros sentrum et tema. Fylkeskommunen har kommet med innsigelser mot at det skal åpnes for skifting av vinduer, slik planutvalget på Røros har gått inn for. På grunn av kort svarfrist har fylkeskommunen levert en administrativ uttalelse – 2. gangs høring av områdeplan for Røros sentrum. Nå skal fylkespolitikerne ta stilling til denne uttalelsen.

Utskifting eller restaurering av gamle vinduer har vært et omstridt tema de siste årene. I det opprinnelige forslaget til områdeplan for Røros sentrum het det at:
«Vinduer og dører eldre enn 1960 skal bevares. Vinduer og dører yngre enn dette kan skiftes, så lenge følgende er oppfylt:»
• Vinduer og dører skal utformes som kopier av de som skiftes ut med sammematerialbruk
• Sprossedelte vinduer skal ha gjennomgående sprosser med enkelt glass og kittfals i ytre ramme, utvendig hjørnebeslag, tidsriktige hengsler og med utadslående vinduer
• Metallbeslag på vinduer og dører samt ventiler i karm tillates ikke

Planutvalget har gått inn for en lemping på dette:
«Vinduer og dører kan skiftes ut, så lenge følgende er oppfylt:».

• Vinduer og dører skal utformes som kopier av de som skiftes ut med sammematerialbruk
• Sprossedelte vinduer skal ha gjennomgående sprosser med enkelt glass ogkittfals i ytre ramme, utvendig hjørnebeslag, tidsriktige hengsler og med utadslående vinduer

• Metallbeslag på vinduer og dører samt ventiler i karm tillates ikkeEndringsforslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer.

Planutvalgets vedtak innebærer at alle vinduer og dører innenfor hensynssone, bevaring kulturmiljø både i bolighus og uthus skal kunne skiftes ut med kopier uavhengig av om de er fra 1680 eller 2010.

Byantikvarens har karakterisert endringen som en en direkte trussel imot verdensarvverdiene, og at det undergraver formålet med Uthusprosjektet. Det vises også til at Røros kommune har vedtatt et vindusprogram som bidrar både med økonomi og veiledning for at huseiere kan sette i stand eldre vinduer slik at de oppnår nettopp komfort- og energikrav.

Riksantikvaren påpekte ved forrige høring at nye tiltak der det er snakk om riving og utbygging, må gjøres med bakgrunn i direktoratets Bystrategi som bl.a. sier at:

Verdifulle bygninger med historisk fasade og konstruksjon, og originale elementer som vinduer, dører, gerikter, (…) skal søkes bevart. Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil og materialbruk.

I tiden etter 1960 ble industriell masseproduksjon av vinduer og dører rådende. Dette ga konsekvenser både for materialkvalitet og utforming. Fylkeskommunen anser at å sette skille ved dette årstallet gir en forutsigbar forvaltning av området. Gjennom en visuell kartlegging av gatefasader i sentrum er det klart at det er svært få vinduer og dører igjen fra tiden før 1960.

For kulturminner som er regulert til bevaring eller hensynssone gjennom plan- og bygningsloven, er det reguleringsbestemmelsene som setter rammene for hvilke tiltak som godkjennes av plan- og bygningsmyndighetene. Dersom disse åpner for utskiftning, uavhengig av alder, vurderer fylkeskommunen at dette er i strid med målet om beste praksis. Det er også i strid med planprogrammets pkt. 3. som sier at:

Det historiske sentrum med sitt særpregede bygningsmiljø og sin helt spesielle historie er den mest verdifulle ressursen Røros har. Det vil være avgjørende at Røros evner å ivareta dette på best mulig måte jfr også stortingsmelding nr. 26 og 35 som fastslår at forvaltningen i verdensarvområdene skal bygge på beste praksis. Hensynet til bevaring av materiell autentisitet er sentralt i dette.

Fylkeskommunen har gjennom sitt delegerte ansvar fra Riksantikvaren en viktig rolle både i å se til at nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging blir oppfylt, og at kulturminneinteresser og -verdier blir ivaretatt i kommunal planlegging.

Ut fra overnevnte går derfor Trøndelag fylkeskommune imot planutvalgets vedtak om endring av reguleringsbestemmelsene. Det fremmes innsigelse til planens endring av reguleringsbestemmelsene som innebærer at alle vinduer og dører innenfor hensynssone, bevaring kulturmiljø skal kunne skiftes ut med kopier uavhengig av alder.

Feirer første mai i to dager

av

I år starter første maifeiringen på Røros 30 april, med «Natt til 1. mai» i Sangerhuset. Der blir det Stand up, bokbad, quiz og festlig lag til midnatt. Så er det tradisjonelt første mai-arrangement, med tog og appeller.

1. mai-arrangementet er et samarbeid mellom Ap, SV, AUF og LO, slik det har vært de siste årene. Hovedtaler på dagen er Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkhol. Det blir appeller fra SVs ordførerkandidat Christian Elgaaen, og leder i Fagforbundet René Hedmark-Holm.

Under natt til 1. mai underholder Komiker Nils Erik Flatø. Forfatteren Magnus E. Marsdal bokbades på den nye boken sin «Frihetens mødre». Det blir også arbeiderquiz.

FrP sier ja til et attraktivt og kostnadseffektivt kollektivtilbud i hele Trøndelag

av

Leserinnlegg av Lill Harriet Sandaune (Frp)

Diskusjonen om kollektivtilbudet i Trøndelag er nå i gang for fullt. Ambisjonene til fylkeskommunen og politikerne er høye, men samsvarer ikke med dagens og fremtidas kollektivtilbud i regionen vår. De rødgrønne styringskameratene AP, SP, SV, KRF og MDG går nå inn for reelle kutt i kollektivtilbudet over hele Trøndelag, og skylder på at man har en høyreregjering som struper den fylkeskommunale økonomien. 

Samtidig går de samme partiene inn for å fremme forslag om å utrede drift i egenregi når det gjelder busstjenester i Trøndelag. Dette vel vitende om at fylkesrådmannen ved flere anledninger har informert om at man da kan forvente seg en merkostnad på minst 10-15 prosent, og opp mot 50 millioner i økte kostnader med det forslaget som ble fremmet i første omgang. Hva er egentlig det viktigste for innbyggerne i regionen vår i denne saken? Er det å få til et kollektivtilbud som driftes etter sosialistiske prinsipper, offentlig eie og ideologiske kjepphester, der man får et dårligere kollektivtilbud? Eller er det et attraktivt og kostnadseffektivt kollektivtilbud til det beste for innbyggerne i hele Trøndelag?  

Å eie og drifte busser inngår ikke i fylkeskommunens kjernevirksomhet. Busstjenester er velegnet for anbud der det stilles krav om en virksom konkurranse, anbudene baseres på offentlig styring, gir frihet for oppdragsgiveren og er lett å følge opp kvalitetsmessig. Arbeidstagernes rettigheter blir også ivaretatt med anbudsordningen fordi man har regler for virksomhetsoverdragelse, og ansatte har krav på å bli med til ny operatør. Ansatte beholder lønns- og arbeidsvilkår ved bytte av operatør og man har tariffavtaler å forholde seg til. Fylkeskommunene i Norge sparer årlig over en milliard på å kjøpe busstjenester på anbud, og besparelsen kan brukes til å styrke kollektivtilbudet eller de videregående skolene.

Anbud sikrer AtB innflytelse, styring og fleksibilitet – og gir derfor fylkeskommunen en mulighet til å rendyrke bestillerrollen. Det trengs solid kompetanse og en god organisasjon for drift av kollektivtransport, og anbudsordningen sikrer det beste tilbudet, ut ifra en effektiv konkurranse. Fylkeskommunen bør derfor konsentrere seg om å øke kollektivtrafikkens attraktivitet, produktivitet og fremkommelighet, fremfor å bruke tid og ressurser på offentlig drift i egenregi, til en langt høyere pris enn det private aktører kan tilby. Reisetid og hyppige avganger er vesentlig for at folk skal velge kollektivtransport og at man kan nå målet om at enda flere innbyggere skal reise kollektivt. Når det gjelder prisene på kollektivreiser viser det seg i undersøkelser at høyere pris foretrekkes blant de reisende fremfor kutt i tilbudene, og FrP mener derfor at man heller bør vurdere dette. 

FrP har fremmet, både i fylkesting og hovedutvalg for transport, et forslag for i størst mulig grad å sikre et kollektivtilbud tilsvarende dagens nivå i Trøndelag, og med muligheter til effektiviseringsgevinster og bedre kundetilpasninger. Men dette ble nedstemt av de rødgrønne fordi de med sine prioriteringer heller ønsker en reduksjon i kollektivtilbudet i distriktene. FrP mener at veien til et samlet Trøndelag går gjennom et styrket tilbud innenfor kollektivtransporten og ikke gjennom kutt og reduksjon i tilbudene, slik AP, SP, SV, KrF og MDGs politikk faktisk legger opp til. 

Lill Harriet Sandaune

Gruppeleder for FrP

Kaller inn til ekstraordinært kommunestyremøte

av

Ordføreren har kalt inn til Ekstraordinært kommunestyremøte torsdag 11. april kl. 19:00 i møterom Christianus Sextus på Storstuggu. Eneste sak på dagsorden er eiendomsskatt.

Bakgrunnen for møte er et krav fra 11 kommunestyrerepresentanter, som ble sendt til Røros kommune i går.

Hensikten med møtet skal være å vedta at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Det er opposisjonspartiene Høyre, Senterpartiet, Venstre og posisjonspartiet Røroslista som står bak kravet. De 11 kommunestyrerepresentantene utgjør mer enn en tredjedel av kommunestyrets medlemmer. De som har skrevet under brevet er Kari Reiten, Olav Sæter, Endre Sandbakken, Rune Krogh, Guri Heggem, Rune Johnsen, Reidun Roland, Rune Kurås, Ole Jørgen Kjellmark, Knut Bratthagen og Gard Erik Sandbakken.

Slik er kravet formulert:

Anmodning om ekstraordinært kommunestyremøte om eiendomsskatt

Svært mange av Røros kommunes innbyggere er meget kritisk til endringer i eiendomsskatten som nå er sendt ut på høring med frist 15. april. Dette har framkommet gjennom mange meldinger i media på to åpne møter om saken og ved et antall henvendelser vi har fått den siste tiden.

Vi ønsker å ta våre innbyggere på alvor og imøtekomme ønsker som har kommet fra grunneierlag i kommunen. Det er særlig landbrukseiendommer som har fått en betydelig økning og hvor det framgår at verdisetting av hus er blitt alt for høy.

Det er framsatt ønsker om at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Dersom kommunestyret fatter vedtak om det, så vil kommunen og de besluttende organer få nødvendig tid til å gå gjennom taksering og retningslinjer på nytt, slik at vi får rettet opp svært mange åpenbare feil.

For å få litt mer ro om saken og unngå at vi får inn et unødvendig antall klager basert på momenter som vi kan drøfte og eventuelt rette opp, så ønsker vi å imøtekomme de henvendelsene vi har fått ved å be om et ekstraordinært kommunestyremøte innen fristens utløp 15. april. Ettersom underskriverne av denne lista utgjør med enn 1/3 av kommestyrets medlemmer, ber vi om at ordfører etterkommer kravet om et ekstraordinært møte også i kommunestyret.

Jages bort med hat og trusler

av

Det ligger an til store utskiftninger i kommunestyret på Røros etter valget i høst. I de aller fleste partiene forlater en stor andel av de som stilte til valg for fire år siden lokalpolitikken. Det samme skjedde for fire år siden. En undersøkelse utført av Ipsos på oppdrag fra KS, tyder på at hatefulle ytringer og trusler kan være en årsak til at dette skjer.

I følge undersøkelsen har 4 av 10 lokalpolitikere opplevd hat og trusler. 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. 15 prosent har sluttet.

1700 lokalpolitikere fra hele landet har deltatt i undersøkelsen som har kartlagt omfang av hat og trusler mot lokalpolitikere. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av hat og trusler.
– Omfanget av hat og trusler mot lokalpolitikere er svært alvorlig. Det truer både demokratiet og ytringsfriheten når folk ikke tør debattere viktige samfunnsspørsmål. Når om lag halvparten sier de vurdere å ikke stille opp til valg så er vi i alvorlig krise, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Unge opplever mest hat og trusler
Undersøkelsen viser at jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer. -Dersom yngre ikke vil delta i den offentlige debatt eller i et kommunestyre fordi de blir trua eller utsettes for hets kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnet vårt. Det er viktig at vi snakker om tema og er tydelige på at ingen ikke skal tåle hat, trusler eller sjikane, sier Helgesen.

Bruker internett som kanal
39 prosent har mottatt hatefulle ytringer, mens 13 prosent har blitt utsatt for trusler. Totalt 8 prosent har opplevd både hatefulle ytringer og konkrete trusler. Totalt har 14 prosent av de lokalpolitikerne som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler anmeldt forholdet til politiet. I tillegg har nesten 20 prosent vurdert å gjøre det.

De hatefulle ytringene kommer i ulike former og kanaler. Hoveddelen skjer på internett, og som regel via sosiale medier. Kommentarfelt og nettforum blir også hyppig brukt for å spre slik ytringer. Trusler, som for eksempel trussel om å skade politikerne eller noen nær dem, skjer derimot oftest gjennom direkte kontakt. Det kan være ubehagelige forsøk på å oppnå kontakt, truende atferd på politiske arrangementer eller skadeverk på eiendom eller gjenstander.

Vil se på tiltak for å bekjempe
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland vil invitere KS sammen med de politisk partiene og organisasjonslivet for å diskutere hvordan vi skal bekjempe trusler og hatefulle ytringer mot lokalpolitikere. Det kommer frem i KS-podden «Der livet leves» i en samtale mellom kommunalministeren og styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

– Vi ønsker fortsatt ha et samfunn hvor alle uansett alder, kjønn, bosted og livssituasjon skal kunne delta. Derfor inviterer vi KS og partiene for å se på hva vi sammen kan gjøre for å redusere omfanget, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.