Politikk

Lokalvalg må handle om lokalpolitikk

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Leser i Rørosnytt 15/8 Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis innlegg der han peker på at lokalvalg må handle om lokalpolitikk og at han ikke synes det er greit at han som listetopp må gjøre rede for hans partis nasjonalpolitikk. Jeg er helt enig med Høyres ordførerkandidat i dette, men nasjonalpolitikk påvirker lokalpolitikk enten Veldhuis liker det eller ikke. 

Når regjeringen legger ned over 120 lensmannskontor rundt om i landet og fjerner politiet lenger fra folket påvirker det folk ute i distriktene. En reform som har fått navnet nærpolitireformen. Problemet er at dette har blitt en fjernpolitireform. Undersøkelser viser at 8 av 10 i politiet er missfornøyd med reformen, antalle saker som blir henlagt har økt, lengre responstid hos politiet, oppklaringsprosenten har gått ned, færre politifolk i gatene. Innsatsleder i sør øst politidistrik sier selv at politifolk gråter på jobb i frustrasjon over at de føler de ikke strekker til. Han forteller til VG så sent som i går om enmannspatruljer ute i politidistriktet, og om tapt lokalkunnskap, som er avgjørende både i leteaksjoner og i forebyggende arbeid, når lensmannskontorer legges ned.

Eller når regjeringen vil legge ned fødeavdelinger rundt om i landet påvirker det folk rundt omkring i landet. Hilde Engjom ved universitet i Bergen har forsket på reiseavstand fra hjemmet og til fødeavdelingen. Hun uttalte til VG i 2018 følgende “ Sammenlignet med kvinner som bodde mindre enn en time fra en fødeinstitusjon, hadde kvinner med 1–2 timers reisetid femdoblet risiko for å føde ikke-planlagt utenfor institusjon. Dersom beregnet reisetid var to timer eller mer var risikoen syvdoblet for å ikke nå fram.

Disse kvinnene hadde mer enn tre ganger høyere risiko for at barnet døde under fødselen eller innen første levedøgn. Såklart er barns sikkerhet noe som opptar mødre og fedre.

Eller når regjeringen innfører en stor og byråkratisk jernbanereform påvirker det folks jernbanetilbud. Jernbanereformen har ført til at antall selskaper som har egne direktører med millionlønn skutt i været samtidig som flere ansatte i selskapene risikerer å miste jobben. Regjeringens jernbanereform er en oppskrift på privatisering. Privatisering fører ikke til mer effektiv jernbane. Flere land har splittet opp og privatisert jernbanen. Resultatet blir en dyrere og dårligere jernbane. Landene med mest vellykket jernbanedrift går motsatt vei av regjeringen. En dyrere og dårligere jernbane rammer først og fremst jernbanetilbudet til folk i distriktene.

Eller når regjeringen struper kommuneøkonomien så kommunene må innføre eiendomskatt til å drifte nødvendige tjenestetilbud påvirker det folks hverdag og økonomi rundt omkring i landet. Regjeringen holder igjen på kommunenes frie inntekter og dette vil merkes når kommunen skal sy sammen sitt budsjett. I tillegg har en rekke oppgaver blitt overført til kommunene uten at pengene har fulgt etter.  Dermed blir kommuneøkonomien også dårligere og flere kommuner har innført eiendomsskatt. Jeg tror ingen kommune innfører eiendomsskatt for moro skyld.  

Eller når regjeringen tvangssamenslår kommuner mot folkets vilje påvirker det innbyggerne som ikke føler de blir tatt på alvor tross at de har sagt nei ved folkeavstemninger. Jeg er av den oppfatning i motsetning til Høyre at en folkeavstemning skal respekteres. Ellers mister folk helt respekten for folkeavstemninger

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men dette var kun noen eksempler. Poenget er at alt som påvirker folks hverdag er enten Høyre vil det eller ikke lokalpolitikk. Derfor må nok Veldhuis fortsatt måtte svare for en del av regjeringens politikk også i denne valgkampen.

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti 

Ut av fjellregionen

av

Rådmannen går inn for at Røros kommune melder seg ut av Regionrådet for fjellregionen med virkning fra ny valgperiode. Saken kommer opp i Formannskapet torsdag 22. august og i kommunestyret torsdag 29. august. Flere av politikerne på Røros har tatt til orde for en slik utmelding tidligere, og i debatten her på Rørosnytt 9. august, lanserte Sophie Gjesdal Noach dette som en valgkampsak for Venstre.

Røros kommune ble medlem av Regionrådet for fjellregionen da det ble opprettet i 1995. Sekretariatet ble lokalisert til Tynset. Regionrådet behandler politiske saker av felles interesse mellom kommunene og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Rådet har ikke interkommunale tjenester som formål. Rådmannen har kommet til at tiden har kommet for å gå ut av Fjellregionrådet.

Her er Rådmannens saksutredning til Formannskapsmøtet torsdag 22. august:

Saksopplysninger:

Innretningen på, og medlemskap i Regionrådet for fjellregionen har i årenes løp vært gjenstand for drøftinger og diskusjoner, også i Røros kommune. Dette har kommet opp i forbindelse med strategiske planer og/eller enkeltsaker som har vært på dagsorden. Det har også vært lokalpolitiske innspill på eventuell utmelding. I tillegg har dette blitt et ekstra aktuelt tema i forbindelse med etableringen av nye Trøndelag fylke med blant annet nye regionale regionråd nedsatt av fylkestinget. Røros som «grensekommune» kan derfor ha sitt ståsted i ulike regioner. Dette har noen utfordringer, ikke minst ressursmessige. Det blir mange arenaer å fordele sine ressurser på, og det kan være utfordrende å prioritere hvor disse skal settes inn på best mulig måte. Det er derfor viktig å problematisere regionrådstilhørighet for å vurdere framtidig medlemskap i fjellregionrådet sett i lys av dette.

Bakgrunn

Røros kommune ble medlem av Regionrådet for fjellregionen da det ble opprettet i 1995. Sekretariatet ble lokalisert til Tynset. Regionrådet behandler politiske saker av felles interesse mellom kommunene og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Rådet har ikke interkommunale tjenester som formål.

Regionrådet for Fjellregionen er et politisk organ. I rådet sitter ordførerne i de åtte kommunene som er med i samarbeidet, alle varaordførerne, en representant for opposisjonen og administrasjonssjefene (uten stemmerett) i alle kommunene. Hedmark fylkeskommune er representert i rådet med fulle rettigheter, noe som også tidligere Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde. Trøndelag fylkeskommune (TRFK) er nå kun observatører. De valgte å endre sin rolle i de regionrådene der de hadde fulle rettigheter bl.a begrunnet i en interessepolitisk rolle for rådene der samferdsel inngår og hvor de da ville kunne komme til å sitte på begge sider av bordet. De er observatører i alle fylkestingsoppnevnte regionråd.

Den daglige driften ledes av et arbeidsutvalg, som møtes månedlig. I arbeidsutvalget sitter ordførerne i de åtte kommunene og fylkesrådet i Hedmark. Lederen for rådmannsforum for de samme kommunene og fylkesordføreren i Trøndelag har observatør-status. Regionrådet har et sekretariat med kontorer i Kompetansesenteret Aumliveien på Tynset. Ordfører Merete Myhre Moen i Tynset kommune er leder av regionrådet, ordfører i Røros kommune Hans Vintervold er nestleder.

Kommunestyret i Holtålen har vedtatt å gå ut av regionrådet. Dette har virkning fra neste valgperiode, i tråd med regionrådets vedtekter, § 7 – uttreden. Røros kommune blir følgelig den eneste kommunen i Trøndelag som er medlem i regionrådet. 

Med opprettelsen i 1995, har Regionrådet for fjellregionen en lang historie der Røros kommune sammen med Tynset kommune har vært de regionale tyngdepunktene i samarbeidet. Dette har vært viktig for utviklingen av regionen og har hatt betydning for at ulike interessepolitiske saker er satt på dagsorden i alle medlemskommunene og overfor to fylkeskommuner. I forbindelse med en evaluering som ble gjennomført i 2001, kom det fram at de mest framtredende sakene som regionrådet hadde lyktes med, var reduksjon i arbeidsgiveravgiften, etablering av ulike høgskoleutdanninger og betydelig finansering av utviklingsprosjekter.

I forbindelse med høring til strategisk plan for regionrådet for fjellregionen i 2017, gjorde formannskapet i F-sak 22/17 følgende vedtak:

«Røros kommune føler et behov for en gjennomgang og omstilling av regionrådets arbeidsområder, samtidig som vi ser viktigheten av at vi beholder et kommuneovergripende samarbeid på flere store saker som f.eks. samferdsel og klima og som berører hele regionen.

Utvikling av det interkommunale samarbeidet vil hovedsakelig bygge på samarbeidsavtalen mellom Os, Holtålen og Røros.

I tillegg vil det være viktig for Røros kommune å finne sin plass med andre kommuner i sørdelen av nye Trøndelag.

Ved rulleringen av kommunens næringsplan vil ordningen med interkommunale næringssjefer være med i vurderingen.»

Status samarbeid – beskrivelse av andre samarbeidsrelasjoner

Trøndelag Sør

Trøndelag ble etablert som nytt fylke fra 1. januar 2018. Etter 213 år med to trønderske fylker ble disse nå sammenslått. Dette påvirket også endringene og utviklingen av fylkets regioner og regionsamarbeid. Trøndelag Sør ble etablert som nytt regionråd, bestående av kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre-Gauldal, Melhus, Holtålen og Røros kommuner. Dette er en helt ny og konstruert region som trenger tid og gode prosesser mot tydelige mål for å finne sin plass og rolle i sørdelen av fylket.

Fjellnettverket

Røros kommunestyre vedtok i K-sak 126/18 å vurdere deltakelse i Fjellnettverket med bakgrunn i at Trøndelag fylkeskommune vurderte medlemskap der. Trøndelag fylkeskommune har etter dette blitt medlem av Fjellnettverket.

En fjellkommune er definert til en kommune med minst 50 % av sitt areal 700 meter over havet som fjellområde (600 m.o.h nord i fylket). Samtidig er det en rekke andre kommuner som også har betydelige arealer i fjellet. Departementet har derfor definert tilliggende fjellkommuner etter bestemte kriterier. I Trøndelag er Røyrvik, Lierne, Meråker, Tydal, Holtålen, Røros, Rennebu og Oppdal definerte fjellkommuner. Midtre Gauldal, Selbu og Rindal (fra 2020) er tilliggende fjellkommuner.

Dette betyr at det i alt er 11 kommuner som er i «fjellkommunegruppa».

Fjellnettverket er et nettverk for fylkeskommuner, regionråd samt kommuner som faller inn under nevnte definisjon, samt andre relevante samarbeidspartnere. Kommunene kan indirekte være medlemmer som del av fylkeskommunen/regionrådet – eller også selv være medlem. Medlemsavgiften for kommunene er kr 3 pr innbygger. Hovedtyngden av medlemmene i fjell-nettverket er fra fylker og regionråd. Av fylkene er Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark medlemmer. I Trøndelag er i dag Regionrådet for fjellregionen

medlem. Fjellnettverket følger politiske beslutningsprosesser tett, og legger vekt på å engasjere seg i saker som er viktige for fjellområdene.

Fjellnettverket jobber både på regionalt og nasjonalt i nivå. I løpet av de siste årene har nettverket arbeidet med en rekke ulike saker opp mot departement/storting: Forslag til endring i distrikts-indeksen, utforming av mat-nasjonen Norge, forslag til ny postlov, landbruksoppgjøret, tørkekrisen i jordbruket, sluttføre mineralkartleggingsprogrammene, moms i reiselivsnæringen, bredbåndutbygging, regionreformen, reduksjon i distriktsutviklingsmidlene og arbeidet med ny fjell-lov. Kostnaden med å være medlem i Fjellnettverket er kr 3 pr innbygger.

Verdensarvrådet

Verdensarvrådet er en etablert og godt innarbeidet samarbeidskonstellasjon etter utvidelsen av verdensarven i 2010. Rådet skal arbeide for ivaretakelse av verdensarvverdiene i tråd med verdensarvkonvensjonen og intensjonserklæringen for Røros bergstad og Circumferensen. De kommunene som inngår her foruten Røros kommune, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommuner. Ordførerne utgjør verdensarvrådet sammen med politisk oppnevnte representanter fra Sametinget og Hedmark og Trøndelag fylkeskommuner.

Destinasjon Røros (DR)

Destinasjon Røros består av en rekke enkeltbedrifter i regionen samt kommunene Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Røros og Holtålen. Det betyr at DR opererer innenfor både Hedmark fylke (nye Innlandet fylke) og Trøndelag fylke. DR opererer innenfor verdensarven og har derfor også observatørplass i Verdensarvrådet.

Andre

Det etableres også nye samarbeidsrelasjoner på bakgrunn av nye behov som oppstår. Et godt og viktig eksempel på dette er innenfor samisk forvaltningsområde. Her er det under planlegging et eget nettverk for forvaltningskommunene i regi av KS, men det er ikke avklart ennå hvordan organiseringen her skal være. Trøndelag fylkeskommune oppnevner Samisk råd, og Røros kommune er medlem her med bakgrunn i sin status som forvaltningskommune.

Det er også grenseoverskridende samarbeid mot Sverige. Her er verdensarv et eksempel. I tillegg er det også samarbeid innenfor helse, bl.a. mellom St Olavs Hospital avd. Røros og Funäsdalen.

Innenfor ulike fagområder er det også samarbeid. Røros kommune er pr i dag medeier i Abakus og skal derfor etter hvert ha fleste av sine innkjøpsordninger og -avtaler her. Ellers rettes samarbeidet i stadig større grad mot Trøndelag fylkeskommune og naboregioner, eksempelvis Værnesregionen der vi samarbeider blant annet innen digitalisering. 

Trøndelag fylke og regionsamarbeid

Trøndelag fylkeskommune har forsterket sitt samarbeid med regionrådene, men er klare på at kommunene selv avgjør denne strukturen og sitt medlemskap. Flere kommuner i fylket er medlem i to regionråd, spesielt gjelder dette kommuner rundt Trondheim. Fylkeskommunen ønsker å benytte regionrådene som høringsinstans i sitt strategiarbeid, men presiserer at dette ikke gjelder i saker som behandles etter plan- og bygningsloven. 

Fylkeskommunen gjennomfører årlig 2-3 møter med de daglige lederne i regionrådene.

Fylkesrådmannen har organisert oppfølgingen av regionrådene med dedikerte personer fra ulike avdelinger bl.a for å sikre intern samordning.

Rollen som motor i regionen

Tynset og Røros kommuner fikk midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) for perioden august 2015-oktober 2018 for deltakelse i prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i fjellregionen». Det ble i prosjektet arbeidet med fem innsatsområder:

  • Lokalmathovedstaden Røros
  • Større økonomisk vekst med utgangspunkt i Røros’ status som verdensarvsted
  • Verdiskapning knyttet til etableringen av arkivene på Tynset
  • Verdiskapning knyttet til bioøkonomi (skog og landbruk)
  • TV-produksjoner og synlighet

Innsatsområdene tydeliggjør hva som bl.a. er styrkene til Tynset og Røros som regionsentre i fjellregionen og som er viktig for regionsentrenes videre arbeid. Røros må være sitt ansvar bevisst på ulike samfunnsområder slik at utøvelse av rollen som regionsenter tas på alvor. Dette gjelder innenfor lokalmat, reiseliv og verdensarv, men også som tilrettelegger for videre utvikling av arbeidsplasser og næring/industri da Røros, i likhet med Tynset har stor innpendling. 

Saksvurdering:

Gjennom mange år har Røros kommune som sørligste kommune i Trøndelag deltatt på ulike samarbeidsarenaer. Dette har i utgangspunktet naturlige årsaker fordi kommunen ligger ved en fylkesgrense som gjør at interessepolitikk og samarbeidsbehov ligger i ulike retninger geografisk. Det er mange behov som skal fylles, men det er meget viktig at disse samarbeidene gir hver deltakende kommune en merverdi og at det sikrer optimal ressursutnyttelse. Derfor må det være en kontinuerlig vurdering av hva som vil være de riktige samarbeidsarenaene og at rolleforståelse og mandat er tydelig og avklart for alle involverte. 

Framtidige strukturer og samarbeidsarenaer – behov

Rådmannen mener at ressurser og innsats i større grad må målrettes mot regionalt samarbeid i nye Trøndelag fylke, blant annet med utvikling av regionråd Trøndelag Sør. Vi må tydeliggjøre Røros som et regionalt tyngdepunkt sør i Trøndelag med de særegne kvaliteter og fortrinn som kommunen har som del av det nye Trøndelag, både som verdensarvsted, som en av de fremste på lokalmat, reiselivsdestinasjon, kulturområdet og som ledende innen innovativ industri. Dette krever effektiv og riktig bruk av kommunale ressurser inn i de utviklingsprosesser og -trender som Trøndelag står for, både i regi av fylkeskommune, fylkesmann, KS og forsknings- og vitenskapsmiljøene. I dette bildet har også Trondheim tatt en god og aktiv rolle overfor omlandet som også Røros i større grad må dra veksler på. I tillegg er det under arbeid store utviklingsprosesser som helseplattform og digitalisering hvor Røros er i samhandling med de andre trøndelagskommunene. Dette krever dedikerte ressurser.

På den annen side er det veldig viktig å understreke at det er tydelige interessepolitiske og felles utviklingsområder felles med kommuner i Fjellregionen. Sentrale eksempler på dette er infrastruktur og samferdsel, reiseliv med utgangspunkt i Destinasjon Røros (DR), verdensarv og lokalmat. Innenfor fleste av disse områdene er det klare formelle strukturer for samarbeid i dag som uansett vil bestå som viktige samarbeidsforum i tiden framover og som er organ som binder regionen sammen. Et godt eksempel på dette er verdensarvrådet.

Et annet er Destinasjon Røros som forholder seg til medlemskommuner og medlemsbedrifter på begge sider av fylkesgrensen. De vil i tiden framover i forbindelse med arbeidet med ny reislivsstrategi få avklart holdninger og ståsted for DR sin videre utvikling. Pågående prosesser vil også vise hvordan samarbeid på tvers av fylkesgrensen vil videreutvikles med tanke på posisjonering i og utvikling av det nye Innlandet fylke. Hvordan finansieringen av regionråd i Innlandet også blir, er ennå uklart.

Rådmannen mener samlet sett at ulike samarbeidsarenaer må videreutvikles i tråd med endringer og behov hos deltakende samarbeidspartnere, uavhengig av medlemskap i regionrådet for Fjellregionen. Dette kan også skape større bevissthet på mål og mandat for de eksisterende samarbeidsarenaer fordi det blir tydeligere på hvilke(n) arena samarbeidet faktisk skal utøves. Ved også å utnytte mulighetene som ligger i aktiv deltakelse i et eventuelt medlemskap i Fjellnettverket, vil dette åpne opp for her å kunne påvirke større interessepolitiske saker som er felles for fjellkommunene. 

Forventninger til fylkeskommunen

Rådmannen ønsker samtidig å uttrykke en forventning om samarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune og nye Innlandet fylkeskommune i tiden framover. I tillegg til nevnte områder infrastruktur og samferdsel, er også videregående skole/utdanning og tannhelse helt sentrale tjenesteområder og utviklingssaker innen næring og reiseliv. Trøndelag fylkeskommune uttrykker selv at de ser at utfordringene for innlandskommunene og kystkommunene har ulike karakter og at dette kan gi grunnlag for ulike virkemiddelbruk framover. Hvordan nye Innlandet fylkeskommune tenker om de samme områdene er ikke kjent. Derfor blir det ekstra viktig å stille forventning om dialog og samarbeid mellom Trøndelag og Innlandet fylkeskommuner om svært sentrale utviklingsområder og som kan bygge opp under behovet for interessepolitisk samarbeid på tvers av fylkesgrensene, men på en fornyet måte. Dette må det brukes tid på å vurdere i tiden framover.

Samarbeid Røros, Os og Holtålen

Til slutt må også samarbeidsavtalen mellom Os, Holtålen og Røros kommuner ha sin plass i dette bildet. De tre kommunene har et utstrakt samarbeid som er beskrevet i vedtatt samarbeidsplan. Samarbeidsplanen bør også etter rådmannens vurdering evalueres for å se på om den gir de beste effekter for tjenesteutøvelsen og -utviklingen for våre innbyggere. De tre kommunene har et langt samarbeid bak seg, kommuner som er på hver sin side av fylkesgrensen og der kommunesammenslåing var oppe til behandling i 2017. Det vil være viktig å vurdere hvordan det framtidige samarbeidet mellom de tre kommunene, også i et utvidet perspektiv med andre kommuner nord i Østerdalen skal utøves i årene framover. Dette må vurderes nærmere sett i sammenheng med de allerede eksisterende arenaene vi har som nevnt tidligere i saksvurderingen. 

Med bakgrunn i vurderingen av eksisterende samarbeidsarenaer og de muligheter som ligger her også for Røros som regionsenter, fornyelse av samarbeidet om interessepolitiske områder som også krysser fylkesgrensen og tydeliggjøring av Røros som regionsenter i Trøndelag sett i sammenheng med målrettet bruk av ressurser, anbefaler rådmannen at Røros kommune melder seg ut av regionrådet for Fjellregionen med virkning fra ny valgperiode, i praksis fra 01.01.2020.

Rådmannen legger fram saken med slik innstilling:

  1. Røros kommune melder seg ut av regionrådet for Fjellregionen med virkning fra ny valgperiode, jf vedtektenes § 7.
  2. Røros kommune melder seg inn i Fjellnettverket fra 1.1.2020.
  3. Det arbeides videre med å etablere en arena på tvers av fylkesgrensen, med formål om å ivareta interessepolitiske områder og felles utviklingsområder.

Lokalvalg må handle om lokalpolitikk!

av

Leserinnlegg fra Rob Veldhuis:

I år er det lokal- og fylkestingsvalg, også på Røros skal det velges et nytt kommunestyre. I ulike arenaer får vi som kommunestyrekandidater anledning til ytre oss om vår politikk for kommende periode. Noen er mer erfarne i debatten enn andre, helt greit, vi er ulike alle sammen og har ulik erfaring å spille på i lokalpolitikken, dette er mangfoldet som trengs. Det jeg synes ikke er greit er at jeg som listetopp for Røros Høyre skal bruke mye av tiden å forsvare eller gjøre rede for nasjonal politikken, alt som har gått feil og er dårlig her på Røros er vel regjeringens skyld denne gangen…. Nå skjønner jeg godt at Røros Arbeiderparti og Røros SV forsøker å unngå debatten om lokalstyringen og politisk praksis her på Røros og heller fokuserer på deres ideologi sett i nasjonalt lys. 

Jeg ønsker derimot at lokalpolitikken handler om lokalpolitikk, om hva som har blitt gjort eller ikke av sittende styringspartiene og om det som skal til for at Røros kan utvikle seg i positiv retning og at flere velger å bosette seg!

Jeg har lest med stor forundring et leserinnlegg fra ordførerkandidaten Isak V. Busch i Røros Arbeiderparti: «Røros kommune skal ha en varm og god eldreomsorg. Det krever et godt arbeidsmiljø for dem som skal gi omsorgen.»

Fantastisk, her kan vi ikke bli mer enig! Jeg er også helt enig i at stor bruk av vikarer kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse.

Men nå realiteten på Røros; sett under ett har våre 2 sykehjem et sykefravær i overkant av 16% (mer enn 5% over landsnittet i pleie og omsorg ved institusjoner i følge årsrapport 2018 fra Helsedirektoratet). Det høye sykefraværet påvirker direkte vikarbruken og bidrar til at det kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse. Her har Røros Arbeiderpartiet lenge hatt både muligheten og ansvaret for å gjøre noe med uten at det har skjedd noe vesentlig. Jeg tviler på om Røros Arbeiderpartiet klarer dette i kommende periode når de ikke har tatt grep før.

Ovenstående er bare et eksempel, det finnes mange flere f.eks.: dårlig handtering av justering av eiendomsskatten, dårlig oppfølging av langtidssykemeldte som vi har lest om i Fjell-Ljom, lite framtidsrettet og til dels fraværende arealplanarbeid, osv. Samtidig har Røros Arbeiderpartiet formet ikke bare den politiske kulturen, men også den kulturen som bestemmer forholdet mellom administrasjon og politikk. Jeg mener at innbyggerne har både krav på og godt av mer åpne debatter i kommunestyret der beslutninger fattes. Dette bidrar til økt tillitt, tillitten som har blitt hardt skadd i de siste årene. 

Partipolitikkens idé er at makten skal skifte innimellom. Jeg mener at Røros og vårt lokal samfunn som helhet har godt av et makt skifte etter flere tiår med Arbeiderparti dominans.  Målet mitt er at Røros Høyre klarer å være en del ev en flertallskonstellasjon etter valget, så skal jeg være fornuftig og lytter til mindretallet. En viktig side ved demokratiet er respekt for mindretallet. Flertallet må bruke sin makt på en klok måte, det skal jeg jobbe for uansett hvilken oppslutning Røros Høyre får.

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre.

Partiprogram på sørsamisk

av

Røros SV er et av få partier i kommunen som har kommet med sitt partiprogram på sørsamisk. Reidun Roland varslet i debatten at Røroslista vil gjøre det samme.

At Røros kommune er en samisk språkforvaltningskommune vil si at kommunen skal være tospråklig, og at alle offentlige skilt skal være både på sørsamisk og norsk. Hilde Danielsen i Røros SV mener det er viktig at de politiske partiene tar ansvar og bidrar til tospråkligheten.

–  Røros SV har kommet med sitt program på sørsamisk, fordi Røros nå er en samisk språkforvaltningskommune. Det er viktig at partier, bedrifter og organisasjoner ser betydningen av dette og bidrar til at slik informasjon også kommer ut til den sørsamiske befolkningsgruppen på deres eget språk, sier hun.

Røros SV har også fokus på det samiske i partiprogrammet med flere konkrete punkter,og Danielsen uttaler at det jobbes godt med denne saken på flere nivå i SV.

– Vi ønsker å vise hva Røros SV står for i forhold til de samiske sakene, kulturen og det samiske samfunnet i Røros kommune. Det er også viktig å påpeke at vi jobber ikke kun innad i Røros SV, vi jobber også med dette innad i Trøndelag SV, og med SV sentralt, forteller Danielsen.

Røros SV var en viktig pådriver for den samiske barnehagen på Ysterhagaen, Svaale. Forslaget om etableringa av barnehagen i kommunestyret ble fremmet  av varaordfører Bjørn Salvesen fra nettopp SV.

– Det er viktig at den samiske kulturen er på lik linje med kulturen på Røros og at man får brobyggere mellom disse kulturene slik at de blir likestilt, avslutter Danielsen som står på tredjeplass på Røros SV sin valgliste før kommunevalget.

Skolehelsetjeneste

av

Leserinnlegg av Hilde Fjorden

I disse dager starter et nytt skoleår for mange barn og unge her i landet. Mange ser nok spent og med glede fram mot det, mens andre gruer seg kanskje til å begynne på skolen igjen.

De siste årene er den psykiske helsen blant ungdom blitt dårligere. 

Folkehelseinstituttet publiserte i 2018 en rapport om psykiske lidelser i Norge. I den rapporten fant man at det var en økende andel av tenåringsjenter som får behandling for psykiske lidelser. Dette funnet vekket oppmerksomhet. Det er spesielt innenfor fire diagnosegrupper vi ser denne økningen: depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser

Man kjenner ikke egentlig til årsakene til økningen, men den startet på samme tid som smarttelefoner og sosiale medier ble en viktig del av barn og unges hverdag. Det spekuleres derfor mye i om økt internettbruk kan være en forklaring.

I de nasjonale ung data undersøkelsene er det også en økende andel av tenåringsjenter i 10.klasse som beskriver mer psykiske plager enn før.

Det man vet er at grunnlaget for god helse legges tidlig, mange av diagnosene oppstår før voksenalder, og god forebygging i barne-og ungdomsårene kan redusere forekomst av psykiske helseplager i voksen alder.

En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan forebygge frafall og forebygge helseproblemer senere i livet

Arbeiderpartiet ønsker å styrke skolehelsetjenesten og mener at det bør være tilgang på helsesykepleier i skolen hver dag.

Helsesykepleier tilstede i skolen er et lavterskeltilbud der barn og unge kan banke på en dør og treffe en helseperson som lytter til det en har på hjertet. Helsesykepleier kan en oppsøke og snakke om det aller meste en lurer på. For mange er det veldig viktig å vite at man har denne muligheten.

Da er det viktig at man ikke møter en låst dør når en tar kontakt.

Derfor må helsesykepleier være på skolen hver dag.

I inneværende periode bevilget arbeiderpartiet ekstra penger til skolehelsetjenesten slik at en kunne øke bemanningen.

Det mener vi var et viktig tiltak for å bedre barn og unges helse i grunnskolen.

Vi vil jobbe for å styrke tjenesten ytterligere og oppnå daglig tilstedeværelse av helsesykepleier i skolen.

Hilde Fjorden

2.kandidat Røros Arbeiderparti

Profitt har en pris som ansatte betaler

av

Leserinnlegg av René Hedmark Holm

I årets valgkamp er en av de tydeligste konfliktene privatisering og profitt i velferden. I den sammenhengen har det stor betydning om det er de rødgrønne eller høyrepartiene som får makta i din kommune.

Kommersialisering av velferdstjenestene gir ikke mer valgfrihet, tvert imot.

Mangfoldet som høyresida bejubler forsvinner når markedet domineres av store kommersielle konsern – som blir mektigere, samtidig som innbyggernes makt blir mindre.

Fagforbundet mener at velferdstjenester ikke kan sammenliknes med andre tjenester, slik høyresida og regjeringa mener. Velferdstjenester finansieres over skatteseddelen; det er tjenester til barn, eldre og sårbare brukere, men også vann og renovasjon, og de fungerer som et sikkerhetsnett for alle innbyggerne i kommunen. 

Påstanden om at kommersielle aktører kan levere velferdstjenester billigere og til minst like god kvalitet som det offentlige mener Fagforbundet er feil. 

Forretningsstrategien til velferdsprofitørene er å holde lønninger, pensjoner og bemanning nede for å tjene mest mulig penger.

Dette øker faren for at sårbare brukere får et dårligere tilbud.

Offentlig tjenester finansieres av oss alle via skatter. Vi har alle eierskap til velferdstjenestene. Folk flest synes ikke det er greit at private aktører tar ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, noe som er godt dokumentert både i Norge og Sverige. Folk ser at velferden er så viktig at den ikke kan overlates til markedet. 

Motstand mot privat profitt

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter forrige kommunevalg.

 I fem av de største bykommunene; Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen og kommersialiseringen av offentlige finansierte velferdstjenester. I mange kommuner landet rundt har tjenestene blitt re-kommunalisert.

Dette skjer til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjoner som NHO og PBL m.fl. Vi får høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.

NHO Service og Handel anklager Fagforbundet for å ikke være opptatt av innbyggernes ve og vel og av gode tjenester. Det faller på sin egen urimelighet.  

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, hevder at marginen for kommersielle velferdskonsern er liten, likevel legger eiere seg opp millionformuer. 

Den viktigste økonomiske virkningen av at kommersielle selskaper får drive velferdstjenestene våre er økte inntekter til eierne og reduserte inntekter og lavere pensjonssparing for de ansatte. Helsefagarbeidere taper gjerne 60.000-100.000 kroner hvert år i lønn og tjenestepensjon ved overgang fra kommunal til privat arbeidsgiver.

Med andre ord bidrar kommersialiseringen til mer ulikhet. I tillegg er det dårlig samfunnsøkonomi. Dette fordi kutt i lønns- og pensjonskostnader betyr lavere skatteinntekter til kommunen. 

Selv ikke på Røros kan vi føle oss trygge for dette. Det bygges i disse tider et nytt Helse og Omsorgssenter « Øverhagaen bo-, helse- og velferssenter» og det skal bygges en ny barnehage som blir en større enhet enn det vi har i dag. Med et kommunestyre som beveger seg ut mot høyre er sjansene for privatisering av tjenester store. Ved eventuell framtidig tvangssammenslåing av kommunene i distriktet, kan også vi bli et lukrativt område å satse på, for de kommersielle aktørene.

Husk å bruke stemmeretten 9. September!

Godt valg!

Fagforbundet Røros

Leder

René Hedmark Holm

Stiller til valg

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Jeg er arkitekt og ansatt ved Rørosmuseet bygningsvernsenter som bygningsantikvar, og derfor er en av mine kjernesaker å bevare og utvikle verdensarven, vår bygnings- og kulturarv.  

Hvorfor er dette så viktig? Det er det fordi bevaring og bruk av kulturminner beviselig skaper verdier, både økonomiske og immaterielle. Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap, og

bevaring, bruk og gjenbruk er god miljøpolitikk. Dette er noen av kjernesakene for Venstre. 

Skape verdier

Rørossamfunnet har tatt vare på og dyrket kommunens og bergstadens kulturminner og identitet siden starten av 1900 tallet. Etter Kobberverkets storhetstid har det vokst frem et unikt sted med lokalmatproduksjon, industri av ytterst høy kvalitet, turisme og statlige arbeidsplasser innenfor natur- og kulturminnevernet med Røros som profil. 

Vi må ikke utvanne og degradere kommunens og bergstadens egenart og risikere å bli som alle andre. Vi må ta vare på bygnings- og kulturarven som vår viktigste generator for et sundt og godt næringsliv. Vi må derfor også fremme sørsamisk språk og kultur som en viktig ressurs i Røros kommune og som en del av Verdensarven.

Miljø

Bevaring, bruk og gjenbruk av bygningsarven og bygningsdeler er miljøvennlig. Det er miljøvennlig fordi det reduserer vårt CO2 fotavtrykk, men det er også miljøvennlig fordi det er positivt for vårt nærmiljø. Bygningsarven forteller vår historie og gir oss tilhørighet, og gode omgivelser gir god folkehelse. 

I Vårt Land den 26.0719 sier vår klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen: 

Å ivareta kulturminnene handler om samfunnsutvikling, og det er en del av klimapolitikken. 

Kunnskap

Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om historien. For oss i Røros kommune, er mange av kulturminnene knyttet opp mot Kobberverks 333 årige drift. Kobberverket var for Norge, i sin tid, hva oljen har vært for oss frem til nå. Bergstaden, driften og samfunnet som vokste opp rundt Verket er unik, og gir oss ikke bare lokal kunnskap, men kunnskap av nasjonal og internasjonal interesse. 

I samme intervju i Vårt Land den 26.07.19 sier Elvestuen videre:

Skal vi klare å få bedre ivaretakelse av historien, holder det ikke at bare staten tar ansvar. Du må ha vilje og kunnskap og se fordelene av det i kommunene. 

Vi må derfor jobbe sammen for en god forvaltning av kulturminnene, som vil bidra til å skape verdier, bevare og styrke vår kunnskap, og ikke minst bidra inn i det grønne skiftet. 

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre. 

Alle må få være med

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Alle unger skal ha rett til å være med på helt vanlige aktiviteter på fritiden. De skal ha mulighet til å dra på ferie og vite at familien har råd til alle de helt vanlige tingene en familie i Norge trenger.

Ifølge ferske tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er det 62 unger i Røros kommune som vokser opp i en husholdning med såkalt vedvarende lavinntekt. Over 105 000 unger i hele landet er i en familie med vedvarende lavinntekt. 

Det er mange organisasjoner som gjør en fantastisk jobb med å gi ferie til familier med dårlig råd, men de samme organisasjonene må også avvise mange. Det viser hvor enorme behovene er. Vi vet at mange flere barnefamilier trenger sosialhjelp, og at det til og med er sånn at mange som har jobb trenger sosialhjelp. I Norge øker fattigdommen dramatisk, dessverre.

At foreldre har en trygg jobb å gå til, med en skikkelig inntekt er det aller viktigste for å hindre fattigdom. Likevel er ikke det nok. Selv blant folk med full jobb, er det mange som sliter med å betale regningene og være med på vanlige ting i hverdagen.

En av de aller viktigste tingene vi kan gjøre for at flere unger skal slippe å vokse opp i fattigdom er å øke barnetrygden. Det gir alle familier bedre råd, og er spesielt viktig for familier som har lite. Derfor har SV foreslått økninger i barnetrygden for alle, og ekstra økninger for store familier og familier med bare en forsørger. 

Men også lokalt har vi et ansvar. Røros SV ønsker å redusere prisen på barnehageplass, gjennomgå pris- og moderasjonsordningene i både barnehage, SFO og kulturskole og se på muligheten for å opprette friplasser i kulturskolen. Vi vil øke støtten til frivillige lag og organisasjoner.

Ungene i familier som har lite penger trenger at vi alle står opp for dem. Det er på tide med en skikkelig nasjonal dugnad mot fattigdom, den jobben begynner i vår kommune.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat og leder Røros SV

Hele, faste stillinger gir bedre eldreomsorg

av

Leserinnlegg av Isak V Busch

Røros kommune skal ha en varm og god eldreomsorg. Det krever et godt arbeidsmiljø for dem som skal gi omsorgen.

Aftenposten skrev tidligere i sommer om at kommunene i Norge bruker stadig mer på innleie av vikarer i eldreomsorgen. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for faste, hele stillinger, økt grunnbemanning og begrense bruken av innleie. Det er det to viktige grunner til. 

For det første så vet vi at stor bruk av vikarer kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse. Det har en stor egenverdi å ha kjente ansikter rundt seg. Det handler om noe så grunnleggende som å omgås mennesker som kjenner deg; mennesker som vet hvor saftglasset skal stå ved middagsbordet, og som vet hvilke programmer du liker på tv-en. Dette kan høres banalt ut, men for mennesker med ulike hjelpebehov er den personlige kontakten mellom pleier og pasient avgjørende.

For det andre mener Arbeiderpartiet at vi har et særlig ansvar for å sikre hele og faste stillinger – ikke minst i helsevesenet. Innleie, midlertidighet og ufrivillig deltid øker risikoen for dårlige arbeidsvilkår og en uoversiktlig hverdag. For de som leies inn som vikarer, er hverdagen lite forutsigbar og preget av usikkerhet. Ting som bør være en selvfølge når man har fått seg jobb – muligheten til å få lån i banken, kjøpe bolig og stifte familie – er utenfor rekkevidde. Det å vite når og hvor man skal jobbe, er en viktig rettighet i seg selv. 

Det kan være vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, dersom man aldri vet om man har en jobb å gå til neste dag. Derfor vil Arbeiderpartiet jobbe før å øke grunnbemanningen slik at vi tåler dager med sykdom og fravær bedre, og ellers basere oss på et fast lag med egne folk som ringes ved behov. 

Som ordførerkandidat i Røros kommune er det min oppgave å sikre at kommunen både stiller opp for dem som trenger omsorgstjenester, men også for våre ansatte. Det er rett og slett vårt ansvar som politikere, og vi skal arbeide hver eneste dag for å nå dette målet. 

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Ligner bløff fra Samferdselsministeren

av

Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) reagerer på samferdselsminister Jon Georg Dales påstand om at flytilbudet til og fra Røros blir bedre når Air Leap tar over. Dale skriver i brev til kommunen at Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år.

– I beste fall viser Dale dårlig kunnskap i matematikk, og i verste fall bløffer han. Tallene han legger til grunn er en sammenligning mellom anbudsteksten for fire år siden og anbudsteksten i dag. Sannheten er at Air Leap flyr med 33-seters fly, mens Widerøe har trafikkert ruta med 39-seters fly. Det betyr en reduksjon på 15%, ikke en økning, sier Heidi Greni til Rørosnytt.

Greni er lite optimistisk nå det gjelder Air Leap. Hun mener selskapet har liten kapasitet, både når det gjelder fly og pilotenes utdannelse.

– Widerøe er et større selskap med stor kapasitet til å sette inn ekstra fly, i forbindelser med arrangementer som Rørosmartnan og Elden. Widerøe har flere ganger satt inn større fly og flere fly når det har vært behov for det. Jeg frykter også at Air Leap piloter mangler ekstra utdannelse i forhold til å fly i dårlig sikt. Pilotene må oppgradere seg slik at de kan fly under dårligere vær, slik som Widerøe.

Greni påpeker også at Air Leap har en vei å gå når det gjelder handling og overgang til fly videre.

De som skal videre fra Gardemoen må da sjekke bagasjen ut på gardermoen, før de sjekker inn for å fly videre. Det blir det mye borheft og prakk av, sier Heidi Greni.

Hun frykter en nedgang i passasjertallene for Røros når Air Leap tar over på mellom 10 og 15 %.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.