Politikk

Et gufs fra fortiden

av

Leserinnlegg av Snåsa kommune ved ordfører Tone Våg

Jeg tar kraftig avstand fra Utmarksrådet i Selbu som inviterte grunneiere til møte som fremmer anti-samisk propaganda. Dette er ikke akseptabelt i det norske samfunn. Det er ikke i samsvar med vår demokratiske samfunnsmodell og heller ikke med den tiden vi lever i. 

Helt fram til 1950-tallet ble det drevet fornorskning av samene i Norge. Samene fikk ikke bruke sitt eget språk der andre kunne høre det. Det var den norske stat som besluttet dette, og den norske kirke var delaktig i utførelsen. 

Samene skulle rette seg etter den væremåten vi andre nordmenn har, i ett og alt og ikke vist den samme respekt som andre mennesker. Samene var i ferd med å miste sitt eget språk og mange samer følte seg tvunget til å skjule sin identitet.

I dag vet vi bedre og må stå sammen for å bekjempe slike gufs fra fortiden. Kong Harald har bedt samene om unnskyldning på vegne av det norske folk og bekreftet at den norske stat er tuftet på territoriet til to folk. 

Nå ser vi en utvikling der unge samer er stolte av sin identitet og vil vise den fram. Det skal vi være med å bygge under på. Vi skal heie det samiske fram som en del av den norske kulturen.

Snåsa var den første kommunen som ble godkjent som forvaltningskommune i sør-samisk område. Fra 1.1.2008 ble kommunen vår innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk og kultur, noe som også ledet til at Nord-Trøndelag fylke ble forvaltningsfylke for samisk språk og kultur i sør-samisk område. Fylket har gjort et framragende arbeid på området. 

Nå gjenstår arbeidet med å få alle landets folkevalgte til å ta denne oppgaven som sin. Det er vår plikt å arbeide mot all anti-samisk propaganda og arbeide for likeverd og utvikling for det samiske folk. Vi skal bidra til at alle kan delta på samme nivå i samfunnslivet og i forvaltningen av landets ressurser. 

På Snåsa har vi siden 1960-tallet arbeidet aktivt for å bidra til at sørsamer kan ta tilbake sitt språk gjennom den sørsamiske skolen, Åarjel Saemiej skuvle.

Jeg hadde selv samiske klassekamerater. Noen av dem kom helt fra områdene rundt Femunden og måtte bo på internat hele skoleåret. Foreldrene deres ofret mye for at barna skulle få ta tilbake språket sitt og for at samene igjen skulle kunne bli et stolt folk og ivareta og utvikle videre sin egen kultur. Dette arbeidet gikk parallelt med at det ble en større forståelse blant folk om at det var begått en stor urett mot samene. 

Vi var heldige på Snåsa, som fikk gå på skole og dele barndommen og ungdomstida med barn fra samisk miljø. Fordi vi lærte så mye av det.

Vi lærte om samenes historie, som en del av vårt eget land sin historie. Vi lærte om den måten samer levde og drev reindrift på, og vi lærte at alle mennesker er like mye verdt, uansett bakgrunn. 

Vi fikk en forståelse av at det er et annet folk i Norge som har den samme retten til å være i dette landet og i de andre skandinaviske landene. Dette er en dimensjon som flere skulle vokst opp med! 

Derfor tar jeg kraftig avstand fra Utmarksrådet i Selbu sin ubalanserte invitasjon til møte om samepolitiske spørsmål. De var åpenbart ikke interessert i dialog siden de inviterte innledere fra EDL, en organisasjon som ikke aksepterer samene som Norges urfolk. Og i tillegg prøve å hindre samer fra å delta i møtet, er et gufs fra fortiden som vi tar sterk avstand fra. Dette minner oss om en fortid vi definitivt er ferdige med! 

Snåsa kommune kan gjerne bidra til å skape en bedre forståelse for det samepolitiske arbeidet i andre kommuner. Vi har mange ansatte med samisk kompetanse og språk som mer enn gjerne bidrar. Det er bare å ta kontakt med oss.

Det er viktig å si klart og tydelig ifra om at vi ikke aksepterer noen form for anti-samisk opptreden. Ikke i det offentlige rom og heller ikke blant private lag eller organisasjoner. 

For Snåsa kommune

Tone Våg, ordfører 

Teoriprøve på skolen

av

Det kan bli muligheter for elevene ved Røros Videregående skole, og gjennomføre teoriprøven i kjøreopplæringen på skolen. Trøndelag vil søke å bli et pilotfylke for dette. Det kom fram under fylkestingets møte på Oppdal i dag. Jan Grønningen (H) fremmet forslag om dette, og fikk positivt svar fra fylkesordføreren. Dermed har forslaget støtte fra både posisjon og opposisjon på fylket.

Fylkesting avvikles på Hotell skifer på Oppdal. Her er spørsmålet Jan Grønningen (H) og svaret fra fylkesordfører Tore Sandvik:

Spørsmål til fylkesordfører: 

Teoriprøve til førerkort er en ordning som i dag krever oppmøte ved ett av dagens 9 trafikkstasjoner i Trøndelag. Brorparten av dagens kandidater til førerprøven er i dag elever ved en av fylkets 32 videregående skoler. Teoriprøven må gjennomføres i skoletiden og elever må som regel være fraværende fra ordinær undervisning for å gjennomføre prøven. For flere innebærer også lang reisevei at fraværet kan innebære at store deler av skoledagen går med til dette obligatoriske elementet til førerprøven.

Regionreformen innebærer at Trøndelag Fylkeskommune får ca 200 ansatte fra Statens Vegvesen ved årsskiftet. I lys av også mulig framtidig omorganisering av trafikkstasjonene hadde det vært et betydelig bedre tilbud for førerkortkandidater å få mulighet til å gjennomføre teoriprøven ved en av fylkets videregående skoler.

Spørsmål:

Vil Fylkesordføreren ta et initiativ til å søke om en pilot for Trøndelag for mulig gjennomføring av teoriprøven ved fylkets videregående skoler?

Svar fra fylkesordfører: 

Fylkesordføreren takker for spørsmålet. På Fylkestinget i februar i år fremmet representanten Steinar Aspli en interpellasjon knyttet til en bekymring for Statens vegvesens planlagte nedleggelse av flere av trafikkstasjonene i fylket. I svaret påpeker fylkesordføreren en bekymring for at økte avstander vil innebære utfordringer for innbyggerne i distriktet, inklusive elevene ved fylkeskommunens videregående skoler. For elevene vil lengre avstander til trafikkstasjonene medføre at de som ønsker å ta teoriprøve til bil eller motorsykkel, vil få lengre reisetid og økt fravær.

Fylkesordføreren vil påpeke at strykprosenten for teoriprøve til førerkort kl. B for bil i 2018 var 51 prosent. Derved vil et flertall av elevene i snitt måtte forventes å ha behov for fri fra skolen for å reise til nærmeste trafikkstasjon for å gjennomføre teoriprøve, ikke én men to ganger. 

Fylkesordføreren har fulgt opp Asplis interpellasjon med å sende brev til Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet og tilby at Trøndelag fylkeskommune kan påta seg å overta «oppmøteoppgaver» fra trafikkstasjoner som nedlegges. Departementet og Vegdirektoratet har så langt ikke besvart henvendelsen.

For å overta en slik oppgave foreligger det enkelte forutsetninger, blant annet tekniske krav fra Statens vegvesen for å kunne arrangere teoriprøver. I dag gjennomføres teoriprøvene på en pc som er «programmert» kun til dette formålet. Det er kun personer med administratorrolle fra Statens vegvesen som kan gjøre endringer på denne og prøvene foregår på Statens vegvesen sitt nett, for å minimere muligheten for juks gjennom hacking av system og programvare. Det er i tillegg retningslinjer for gjennomføring av teoriprøven.

Fylkesordføreren er helt sikker på at det ikke vil være teknisk uovervinnelige barrierer som gjør det umulig for fylkeskommunen å overta ansvaret for teoriprøver. 

Videre har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen om en vurdering av hvilke oppgaver innenfor trafikantområdet som helt eller delvis kan utføres av private aktører. Gjennomføring av teoretisk førerprøve var et av temaene som ble vurdert, men som ikke tilrås privatisert. Statens vegvesens konklusjon er dermed ikke til hinder for at fylkeskommunene kan overta oppgaven. 

Statens vegvesen sitt forslag til departementet var at både teoretiske og praktiske prøver bør gjennomføres av Statens vegvesen. Antall tjenestesteder for gjennomføring av teoriprøver er foreslått redusert til 59 innen 31.12.2024 mot dagens 74. Et av kravene som er satt er likebehandling og kvalitet.  Dette forutsetter nødvendig pedagogisk kompetanse. Det er forståelig, men Fylkesordføreren har vanskelig for å tro at det ikke vil være mulig for pedagogisk personell på de videregående skolene å kvalifisere seg for å tilfredsstille kompetansekravene og/eller tilby virksomhetsoverdragelse for ansatte med denne oppgaven hos Statens Vegvesen i dag. Derfor det bør ligge godt til rette for at fylkeskommunene kan overta oppgaver fra Statens vegvesen på de 15 stedene som nå ligger an til å miste sin lokale trafikkstasjon.

Det fremstår som en rasjonell og god løsning å legge oppgavene til fylkeskommunens videregående skoler, som både er vant til å håndtere teoretiske prøver, som har eksamenslokaler, datautstyr og som allerede huser mange av kandidatene til teoriprøve.   

Som Fylkestinget vedtok i februar må det være en forutsetning at staten kompenserer fylkeskommunene for de oppgavene fylkeskommunene eventuelt overtar.

Med det som forutsetning vil Fylkesordføreren støtte at Fylkestinget tilbyr Samferdselsdepartementet å gjennomføre en pilot der teoriprøver til førerkort gjennomføres på en av Trøndelag fylkeskommunes videregående skoler.


Kommune og fylkestingsvalget 2019

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

9. september er det igjen kommune og fylkestingsvalg. Folket skal igjen få gå til valgurnene og si sin mening om hvem de vil skal styre Trøndelag fylke og ikke minst hvem de vil skal få styre Røros kommune.

I tiden fremover vil vi få se mange leserinnlegg og lovnader fra politikere og partier. Vi vil også få se klare skillelinjer mellom høyre og venstresiden i norsk politikk. Valget i år er ikke kun et verdivalg, men også et retningsvalg. Vil vi ha mere av den blå-blå sidens sentralisering og distriktsødelegende politikk, eller vil vi ha en politikk som ivaretar distriktene. For oss er valget enkelt.

La meg gjøre det klinkende klart. Senterpartiet er distriktspartiet foran noen i Norge. Vi vil sikre gode tjenester nær der folk bor, uansett hvor de bor i landet. Norge er mye mer enn innenfor ring 3 i Oslo.

Senterpartiet er sterkt kritisk mot å legge ned trafikkstasjonen på Røros. Vi vil sikre at ungdom på Røros og omegn kan få muligheten til å ta lappen i nærområdet, så de slipper å reise langt for å kjøre opp. Eller å gjøre nødvendige ærender på trafikkstasjonen. I tillegg er dette arbeidsplasser som kommer Røros til gode.

Senterpartiet er også veldig kritisk til at passkontoret på Røros legges ned. Vi mener at det er viktig at Røros befolkning har mulighet til å ordne seg pass på Røros. Det er ikke alle som har mulighet til å ta fri fra jobb mange timer en hel arbeidsdag for å reise til Støren, Tynset eller Trondheim for å få ordnet seg pass. I tillegg vet vi at færre passkontor betyr større press på eksisterende passkontor og dermed lengre ventetid for å få pass.

Vindkraft er i vinden som aldri før. Når vi ser hvilke naturinngrep disse har ført til på fosen og er i ferd med å skje på Frøya kommer vi til å stemme i mot om det kommer en konsesjonssøknad på Røros. God miljøpolitikk er ikke å ødelegge store naturområder. Norge har mye vannkraft og hadde vi klart å utnytte eksisterende vannkraftverk med ny og moderne teknologi hadde vi ikke trengt vindkraft.

Barn og unge er vår fremtid og de som skal være med å skape fremtidens Røros. Derfor er det viktig at vi legger til rette for at barn og unge kan bo og leve i Røros kommune i fremtiden. Vi må derfor være positiv til næringsutvikling og boutvikling i hele kommunen. Her er også rusforebygging og fokus på god psykisk helse viktig. At vi har gode fritidsaktiviteter blir viktig i en slik sammenheng slik at vi hindrer at unge mennesker havner inn i rus og får dårlig psykisk helse. Vi ønsker også å øke antall lærlingplasser i kommunen, dette vil gjøre kommunen mer attraktiv for våre ungdommer å bli boende.

Røros Senterparti er klar for å ta ansvar. Vi håper velgerne viser oss tilliten 9 sept. Godt valg

Stein Petter Haugen

Tredjekandidat Røros Senterparti 

Presidenten frykter forverring av debattklimaet

av

Sametingspresident Aili Keskitalo frykter en forveriing av debattklimaet etter grunneiermøtet i Selbu i går. Hun har skrevet brev til ordfører i Selbu Ole Morten Balstad, og signalisert at hun gjerne kommer til Selbu for å møte politikere og grunneiere.

– Jeg vil gjerne finne en anledning til å besøke Selbu, for å møte deg og andre kommunepolitikere, for å informere om Sametinget, samiske rettigheter, og om forslaget til konsultasjonslov. Jeg håper dere vil ha anledning til å ta i mot meg, Sametinget og eventuelt også representanter for sørsamiske miljøer i kommunen, skriver Keskitalo i brevet til ordføreren.

Sametingspresidenten fikk mange henvendelser fra samer med tilhørighet i Selbu og nærliggende sørsamiske områder, før møtet i regi av Selbu utmarksråd og Roltdalen allmenningsstyre i går.

Kesitalo sier innlederne på møtet, Karl Hellesvik, og Jarl Wilhelm Sirkka over tid har bidratt til mye desinformasjon om samer, samiske rettigheter og Sametinget.

Forventer at nedleggelse av trafikkstasjonen stoppes

av

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) forventer at forslaget om å legge ned trafikkstasjonen på Røros blir avvist. Forslaget kommer fra Statens vegvesen, og Haltbrekken stilte spørsmål til Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) om dette. I sitt svar skriver Dale at han vil ha en vurdering av konsekvensene for innbyggerne før endelig beslutning blir tatt.

– Statsråden sier han vil gjøre grundige vurderinger av konsekvenser dette vil ha for innbyggerne. Det er ingen tvil om at konsekvensene blir store av å legge ned tilbudene trafikkstasjonen har i dag på Røros. Jeg forventer nå at statsråden stopper forslaget om nedleggelser, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Røros SV har engasjert seg for å beholde trafikkstasjonen, og håper nå på at nedleggelses forslaget ikke vinner fram.


– Et tilbud om å ta teoriprøve, oppkjøring og andre publikumstjenester må være minimum å ha på Røros, Jeg håper statsråden nå lytter til de mange innspillene og protestene som har kommet i denne saken, og sørger for at vi beholder tilbudet vi har. Vi skal ha offentlige tjenester i distriktene også, sier SVs ordførerkandidat Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Spørsmålet fra Lars Haltbrekken (SV):
Mandag 20. mai kom forslaget fra Statens Vegvesen om å legge ned trafikkstasjonen på Røros og 21 andre mindre trafikkstasjoner i landet. På stasjonen på Røros kan man ta teoriprøver og førerprøver for lette kjøretøyklasser. Disse tjenestene foreslås lagt ned og overført til Tynset. Elever på Røros som skal ta teoriprøven eller førerprøven må med dette forslaget ta seg fri opp til hel dag. 
Hva vil ministeren gjøre for å sikre et fortsatt godt tilbud for å ta teoriprøve og førerprøve i distriktene?

Svaret fra samferdselsminister Jon Georg Dale:
Statens vegvesen leverte 20. mai sitt forslag til lokalisering av einingar og tenestestader i ny organisasjon. Dette inneheld òg forslag til ny tenestemodell og –struktur for trafikant- og køyretøyområdet. 

Brukarane sine behov, gode og robuste arbeidsmarknader i heile landet, kostnadseffektivitet og kvalitet i tenesta er bland vesentlege omsyn som skal takast i vare i denne samanheng. Statens vegvesen sitt forslag vil no bli vurdert grundig før det blir tatt noko avgjerd i saka. 

Like viktig som raske avklaringar er det for meg å gjere grundige vurderingar av konsekvensar for innbyggarane. Regjeringa er oppteken av at tidbodet til brukarane av tenestene skal være best mogleg. Vidare arbeid for digitalisering, og ikkje minst muligheiter for at ambulerande tenester må tilleggas vekt i desse vurderingane. Eg vil avklare desse spørsmåla så snart eg er trygg på at tenestetilbodet til brukarane er godt ivareteke.

Grunneiermøte skaper frykt blant samene

av

Grunneiere og sentrale politikere i Røros er invitert til et møte i Selbu, der leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) Jarl Hellesvik, og nestleder i samme organisasjon, Karl Wilhelm Sirkka er innledere. Sirkka har skrevet boka «Fra idé til faktura», som fremstiller samene som et folk konstruert i en stor konspirasjon.

Budskapet fra EDL er blant annet at Sametinget børe legges ned og at samene ikke er et urfolk, men en konstruert rase. Organisasjonen vil bekjempe det de kaller «særrettigheter for én etnisk gruppe». På møtet stiller ingen innledere som er kritisk til EDLs konspirasjonsteorier.

Det er Selbu utmarksråd og Roltdalen Almenningsstyre som har invitert til møtet, som ønsker å samle grunneiere fra Røros, Os, Holtålen, Tydal, Midtre Gauldal, Stjørdal og Trollheimen. Tema før møtet er angitt i den retoriske overskriften: «Er grunneierretten i ferd med å forvitre» Temaene videre i møtet går i retning av at forvitringen skyldes samenes eksistens.

Møteinvitasjonen skaper frykt blant samene, som opplever dette som en kraftig opptrapping av det de opplever som en kampanje mot dem.

– Er dette mobilisering til en ny runde med finnjaging, spør en same Rørosnytt har vært i kontakt med.

Rørosnytt har i morgentimene ikke lyktes å komme i kontakt med Lars Olav Mogård i Selbu Utmarksråd.

Nylappet jordklode på Verdens miljødag

av

Miljøpartiet de grønne Røros markerte i dag verdens miljødag, med stand på Nilsenhjørnet. Det gjorde de, motivert av at partiet fikk sitt beste resultat på en meningsmåling noensinne, med 9,2 % oppslutning nasjonalt.

Det var Hanne Feragen og Arnt E. Bukkvoll som stod på stand, og de hadde med seg en nylappet jordklode.

Hanne Feragen og Arnt E. Bukkvoll. Reporter Tove Østby

Hovedtema for verdens miljødag i 2019 er luftforurensning. I år er det Kina som er vertskap for hovedmarkeringen av miljødagen, og fokus er på Asias storbyer, som har store problemer med luftforurensning. Verdens helseorganisasjon (WHO) melder at det årlig dør syv millioner av luftforurensning, og tre millioner av disse bor i Asia. Samtidig måles det at over 90% av verdens folk bor på steder hvor luftkvaliteten er dårligere enn WHOs standarder, så dette er i høyeste grad også et globalt problem, skriver FN på sin hjemmeside.

Verdens miljødag blir markert 5. juni hvert år. Dagen ble etablert i 1972 for å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål, og behovet for en slik dag har ikke blitt mindre siden da.

Fylkesstyrebesøk på Røros

av

Fylkesleder Håkon Einarsve og flere fra styret i Trøndelag AUF besøkte Røros i dag. I løpet av besøket sto de, sammen med lokale AUFere, på stand på Røros Videregående skole og ved Plattingen.

Det ble også informert om Utøya foran sommerens samling der. Et annet høydepunkt for de unge Fylkespolitikerne var å smake på tradisjonsrikt bakverk fra Røros.

For ordens skyld: Ivar Østby sitter i styret for Trøndelag AUF og Røros AUF. Terje Østby sitter i styret for Røros AUF. De to er sønner av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Røros på et godt miljøspor

av

SVs ordførerkandidat, Christian Elgaaen, sier Røros har kommet inn på et godt miljøspor, særlig det siste året. Statuttene for en miljøpris er på plass, og det innebærer at kommunen årlig skal dele ut en pris til personer eller organisasjoner som har gjort en innsats for miljøet. Røros er resertifisert som bærekraftig destinasjon, og arbeidet er i gang med å miljøsertifisere hele organisasjonen.

Elgaaen er godt fornøyd med at Røros er inne på et godt miljøspor.

Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby.

Satser på næringsutvikling

av

Etter at alle kommunene i Trøndelag ble samlet til ett fylke, har det vokst frem flere regionråd innad i fylket. Røros er med i Regionrådet Trøndelag Sør, som består av de seks kommunene Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Røros. Trøndelag sør Regionrådet for Trøndelag sør ble etablert i august 2017.

I dag orienterte rådgiver i regionrådet Trøndelag sør, Mari Løvli Yri, Formannskapet om arbeidet så langt. Hovedsatsinga er næringsutvikling.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.