Politikk

Ut av regionrådet

av

Innstillingen fra rådmann Kjersti Jensås om å forlate regionrådet for Fjellregionen ble i dag enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Under forhandlinger ble det fortalt to vidt forskjellige historier om Røros kommunes tid i Fjellregionrådet. Per Arne Gjelsvik beskrev en situasjon, der Røros har tapt terreng til Tynset blant annet på skole og sykehus. Gjelsvik sa at det har sett ut som at Røros var i rådet for å samarbeide, mens Nord-Østredalskommunene har vært der for å konkurrere.

Ordfører Hans Vintervold sa at Fjellregionsamarbeidet har vært positivt for Røros, og gitt gode resultater. Begge to var likevel enig om at tiden nå er inne for å se nordover og samarbeide med de trønderske nabokommunene.

Endringer på fylkeskommunalt plan med opprettelsen av et samlet Trøndelag og sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet, gjorde at det ble naturlig å søke andre formelle samarbeidskonstellasjoner.

Rådmannens innstilling:

  1. Røros kommune melder seg ut av regionrådet for Fjellregionen med virkning fra ny valg periode,jf vedtektenes §7.

2. Røros kommune melder seg inn i Fjellnettverket fra 1.1.2020.

3. Det arbeides videre med å etablere en arena på tvers av fylkesgrensen, med formål om å ivareta interessepolitiske områder og felles utviklingsområder.

En god skole for alle

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Skolepolitikk har vært et tema som har vært diskutert mye i denne valgkampen. Hvis du ser bort fra regjeringens samlivsproblemer ang bompenger har skolepolitikk vært det temaet som har vært mest diskutert. Noe jeg er veldig glad for. Men det virker dessverre som man har hoppet bukk over et av de mest alvorligste problemene i skolen. Jeg snakker om mobbing i skolen.

Vi må aldri gi opp kampen mot mobbing i skolen. Den må fortsette hele tiden. Det er en kamp vi skylder våre barn at vi skal vinne. For å vinne kampen mot mobbing må vi sette inn innsats tidlig og aller helst i barnehagen. Her må barna lære at og mobbe noen andre ikke er greit. Desto tidligere barna skjønner at mobbing ikke er greit jo større er sjansen at barn ikke mobber hverandre. 

Skolen og barnehagen kan nok ikke alene forhindre mobbing. Her har også hjemmet og foreldrene et ansvar for å følge opp og ta en prat med sine håpefulle. Vi må ha et større krafttak på tvers av hjemmet, skolen og samfunnet for å komme mobbingen til livs. Foreldre bør gå i seg selv å se på hvordan man prater med hverandre på sosiale medier. Mye av mobbingen skjer digitalt i dag og det av vi voksne har et bevisst fokus på hvordan og hva vi skriver på Internett tror jeg kan være et mobbedempende tiltak. Hvordan vi voksne prater med hverandre tror jeg har mye å si for hvordan barna prater til hverandre på.

Det er mange grunner for at mobbingen er viktig å ta knekken på. Alle barn skal føle en tilhørighet på skolen, på fritidsaktivitet, bli inkludert i en vennegjeng. Barn som faller tidlig ut kan utvikle psykiske plager, føle seg ensom, begynne å ruse seg, begå kriminelle handlinger, droppe ut av skolen å ikke skaffe seg en utdannelse. Dette er alvorlige og kan få store utfordringer for samfunnet i fremtiden.

 Arbeiderpartiet sin fanesak i denne valgkampen har vært gratis skolemat, men hva hjelper egentlig skolemat om en elev ikke har det bra pga mobbing. Hvordan Arbeiderpartiet har tenkt og finansiere skolemat har vi hørt lite om, men jeg håper vi kan få et svar på det før valget. Senterpartiet har ikke noe i mot skolemat, men vi innser at dette koster penger. Senterpartiet vil heller styrke skolehelsetjenesten og vil sørge for å ha en helsesøster i hel stilling. Dette foreslo vi i forbindelse med revidert budsjett i fjor høst, men fikk dessverre ikke flertall for det.

Jeg er selv tidligere mobbeoffer og vet hva dette innebærer. Så kjære alle sammen la oss legge alle kluter til sammen og få slutt på mobbingen i skolen. Et tiltak for å redusere mobbingen i skolen er og redusere lærerens byråkrati så læreren kan bruke tiden på nettopp å være lærer og følge elevene mer enn det de har tid til i dag. Det kombinert med en styrket skolehelsetjeneste. Dette skylder vi våre barn. Barn er fremtiden og den må vi passe godt på

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti. 

Arbeiderpartiet bør si nei til snøscooterled

av

Leserinnlegg av Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn

Klimaspørsmål har i veldig liten grad stått på dagsorden i denne valgkampen, men i forbindelse med partidebatten på Storstuggu på onsdag ble temaet drøftet i forhold til snøscooterled fra Røros sentrum til svenskegrensa.

Arbeiderpartiet sentralt har signalisert – både av tidligere og nåværende partileder – at den viktigste saken for partiet de nærmeste åra er miljø. Dersom vi skal unngå en global miljøkatastrofe, må også vi her i landet bidra til å redusere CO2 utslipp, bl.a. ved å begrense bruken av motorkjøretøy. Tidligere statsminister og partileder Jens Stoltenberg har sagt at dette er helt nødvendig for å nå internasjonale klimamål. I den sammenheng virker det det helt meningsløst og totalt ulogisk å tillate motorferdsel i utmark – til fornøyelseskjøring.  Forslaget står også i skrikende motsetning til det regjeringen Brundtland sa i Ot.prp. nr. 45 (1976-77). Her blir det understreket hvor nødvendig det var å regulere motorferdsel i utmark av hensyn til natur og friluftsliv. Den gangen var det 6000 snøscootere i Norge; i dag er det ca 100.000. Behovet for regulering og begrensning av fornøyelseskjøring skulle derfor være mange ganger så stort i dag som for 40 år siden!  

Økt motorisert ferdsel i utmark er også å en trussel mot biologisk mangfold. Dette er tydeliggjort i en fersk FN-rapport, som slår fast at økt miljøforurensing vil redusere det biologiske mangfold, og dermed grunnlaget for alt liv på jorda. Å si ja til økt motorisert ferdsel i utmark av hensyn til kortsiktig økonomisk gevinst er enkelt sakt korttenkt.

Det er mange aktører, både private og offentlige, som de siste åra har gjort mye for at Røros skal framstå som en bærekraftig turistattraksjon, annerledes enn mange andre turiststeder i landet. Dette innebærer at turister som kommer til Røros skal kunne oppleve ren og stille natur, noe som ifl NHO Reiseliv vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn. NHO Reiseliv er derfor imot motorisert ferdsel i utmark. Å gi grønt lys til planene om snøscooterled i kommunen vil undergrave dette arbeidet. 

Mange bedrifter i Røros-regionen er også med å styrke inntrykket av Røros som miljøbevisst kommune, bl.a. Rørosmeieriet, Ren Røros og Rørosmat. Røros-navnet har blitt et kvalitetsstempel på ren, lokalprodusert mat. Dette bør vi ikke skusle bort!  

Motorisert ferdsel i utmark har aldri vært et «folkekrav», snarere tvert imot. Også tunge organisasjoner, som f.eks. Den norske Turistforening, landets største friluftsorganisasjon med nesten 300.000 medlemmer, har protestert mot økt motorisert ferdsel i utmark. At forslaget om fornøyelsestrafikk med snøscooter i utmark har kommet fra FrP kan neppe forbause noen, siden dette partiet jo har benektet at verdens miljøproblemer er menneskeskapt. Fornøyelseskjøring med snøscooter er en klassisk FrP-sak, på linje med vannscootertrafikk i Skjærgården.

Arbeiderpartiet må søke å begrense bruken av motorisert ferdsel i utmark til det som har en allmenn akseptert nytteverdi, og dermed sikre at kjøring som er tillatt skjer med minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.

Jens Ivar Tronshart, tidligere partileder

Oskar Tørres Lindstad, 5. kandidat på arbeiderpartiets liste

Henrik Grønn, 7. kandidat på arbeiderpartiets liste

Stopp industrialiseringa av fjellheimen

av


Leserinnlegg av Rakel S. Trondal, Torgeir Strøm, Åsa K. Moen, Bjørn Salvesen, og Siv Furunes

For SV er det viktig å ta kraftfulle klimagrep. Samtidig er det viktig å ta vare på naturmangfold, uberørt natur og den samiske reindrifta sine beitearealer. Trøndelag SV mener vi straks må stoppe den naturødeleggende vindkraftutbygginga i den trønderske fjellheimen. Vi må stoppe NVEs forslag til ny rammeplan for vindkraftutbygging, men også stoppe konsesjonsgitte anlegg som Frøya, Stokkfjellet, Sørmarkfjellet og Innvordfjellet. Norske og utenlandske kraftselskaper og kapitalinteresser skal ikke få lov til å tjene seg rike på å ødelegge de siste restene av uberørt natur i Norge.

Årsaken til økt CO2-innhold og varmere klima er forbrenninga av kull, olje og gass. Skal vi løse klimakrisa må vi gå til kilden for økte CO2-utslipp i atmosfæren. SV ønsker en nasjonal og internasjonal plan for utfasing av kull, olje og gass. 
Trøndelag SV ønsker å erstatte de fossile energikildene gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk, energiøkonomisering, termisk varmeutveksling, flytende vindkraft ute i havet og en kraftig satsing på solenergi. I stedet for å subsidiere vindkraftutbygging i fjellheimen burde staten stimulere til bruk av solceller både på private og offentlige bygg.

Trøndelag SV mener dagens vindkraftutbygging og NVEs nye rammeplan for utbygging, er et overgrep mot den samiske urbefolkninga. I Grunnlovens paragraf 108 står det: «Det pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Norge sluttet seg til FNs ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990. På åpninga av Sametinget i Karasjok 07.10.1997 sa bla. Kong Harald: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.» På åpninga av Tråante 2017 beklaget statsminister Erna Solberg, på vegne av Regjering og Storting, tidligere overgrep mot det samiske folket i Norge. Vi må ikke la det skje igjen!

FNs naturpanel la i vår fram sin rapport som viste at tap av naturmangfold er en like stor trussel som klimatrusselen. Panelet snakker om en mulig kollaps i naturens økosystem. SV mener derfor at det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Det er mulig å ta kraftfulle klimagrep, samtidig som vi tar vare på uberørt natur og naturmangfold. 
Skoleungdommene i Norge viser vei i klimakampen. SV er på ungdommens side når de krever at politikerne må ta kraftige klimagrep, nå! Trøndelag SV mener også at våre barnebarn har krav på å oppleve en trygg og fruktbar jordklode med uberørt natur, naturmangfold og rein som beiter i fjellheimen. 
Framtida er rød og grønn – stem SV!

Rakel S. Trondal, fylkesordførerkandidat for Trøndelag SV
Torgeir Strøm, 2. kandidat for Trøndelag SV
Åsa K. Moen, 3. Kandidat for Trøndelag SV
Bjørn Salvesen, 4. Kandidat og nestleder for Trøndelag SV
Siv Furunes, fylkesleder og 5. kandidat for Trøndelag SV

Kulturkommunen Røros

av

Leserinnlegg Kari Kluge

Kulturkommunen Røros Kultur fremmer livskvalitet og menneskelig vekst. Teater, museer, bibliotek og andre kunst- og kulturinstitusjoner er arenaer for dannelse og offentlig meningsutveksling. Ved å delta i kulturlivet får vi erfaringer og kunnskap som gir oss forståelse om samfunnet.

Røros Venstre vil arbeide for kulturkommunen fordi kultur har har stor egenverdi, verdi for alle innbyggere og en økonomisk verdi Vi ønsker å arbeide for et bredt og mangfoldig kulturtilbud i Røros Kommune. Tilbudet må være rettet mot barn, ungdom og voksne. Viktige brikker i dette vil være Kulturskolen for barn og Ungdommens hus.

Et bibliotek på Nilsenhjørnet med plass for Falkberget avdeling er viktig i forhold til kulturformidling. Røros Venstre vil ha fokus på verdsetting av frivillighet og dugnadsarbeid innen kultur og idrett. Det er en kjensgjerning at kulturarrangører er avheng av den store innsatsen som legges ned i frivillig arbeid. Dette arbeidet er en forutsetning for at Røros kommune fortsatt skal være en av ladets beste kulturkommuner.

Kari Kluge, 2. kandidat Røros Venstre

Verdensarven er viktig

av

Lesrinnlegg av Christian Elgaaen

En stemme til SV ved årets valg, vil være en stemme til intensivert satsing på å sikre og utvikle verdensarven Røros bergstad og Circumferensen til det beste for verdensarvverdiene og innbyggerne i regionen.

Bergstaden Røros ble verdensarvsted i 1980. I 2010 ble verdensarven utvidet til Røros bergstad og Circumferensen, og omfatter nå kommunene områder i Os, Tolga, Holtålen, Røros og Engerdal. Dette området har, ifølge UNESCO, en universell verdi, og hele verden har et felles ansvar for å ta vare på dette for kommende generasjoner.

Statusen som et av Norges åtte verdensarvområder medfører at staten ved Riksantikvaren årlig setter av betydelige økonomiske og faglige ressurser til eierne av bygninger og anlegg innenfor verdensarven. Midlene kommer til bruk blant annet gjennom tilskudd fra Kulturminnefondet, Uthusprosjektet, Rørosmuseet og fylkeskommunenes støtteordninger.

I tillegg til å komme eierne til gode, skapes det arbeidsplasser i regionen innenfor håndverk, formidling, forskning og forvaltning. Verdensarvstatusen har blitt en svært viktig merkevare for mange typer produkter fra vår region, og verdensarven har en meget stor betydning for reiselivsnæringen i området.

Utvidelsen av verdensarven i 2010, medførte at mange nye anlegg og bygninger har kommet inn under verdensarven, og behovet for både midler og kompetanse har økt.

For at verdensarven skal ha høy kvalitet og fortsette å gi alle de positive effektene for vår region, må de statlige bevilgningene til verdensarvområdene økes. SV vil lokalt være en forkjemper for vern og utvikling av de universelle verdensarvverdiene.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Alle er vi en ressurs – svar til ledelsen ved Optimus AS

av

Leserinnlegg av Isak V Busch og Jon Anders Kokkvoll

Styreleder Ingrid Bendixvold og daglig leder Wiktor Hagan ved Optimus A/S kommer med en betimelig og godt poengtert utfordring til politikerne i sitt innlegg om 100% jobbgaranti til utviklingshemmede. Alle er vi en ressurs. Vi mennesker er forskjellige og det skal vi være glade for. Noen trenger bistand til å komme/stå i jobb. VTA (varig tilrettelagt arbeid) er et tiltak for den som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. Totalt antall VTA-tiltaksplasser bestemmes i statsbudsjettet. Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer så fordelingen av tiltaksplasser via NAV. VTA-plassene finansieres av staten i samarbeid med kommunene. Verdien av at ALLE opplever en meningsfylt hverdag kan man ikke sette en prislapp på. En meningsfylt hverdag må være et absolutt krav og en rettighet FOR ALLE. Staten må sikre økt finansiering av VTA plasser. 

I Røros finnes det mange gode eksempler på at riktig NAV-tiltak og faglig god oppfølging har gitt, og gir, folk muligheter til å bidra. Mange næringslivsaktører, sammen med Optimus, bidrar på en forbilledlig måte. Ikke alt kan verdsettes i matematiske regnestykker. Livsglede og mestring er et eksempel. Stolthet et annet. Respekt et tredje. Verdighet et fjerde. Disse verdiene får man gjennom deltagelse i arbeidslivet. Røros Arbeiderparti støtter helhjertet kravet om jobbgaranti for utviklingshemmede som vil og kan arbeide. I Norge trenger vi «alle hender på dekk» og ingen skal stå utenfor så lenge de både kan og vil arbeide. Arbeid er ryggraden i den norske samfunnsmodellen – og det skal det også være i fremtiden. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 styrkes tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med 1000 tiltaksplasser og 300 VTA-plasser. Dette er en begynnelse, og vi vet behovet blir større i fremtiden. 

Å sikre de svakeste gruppene i samfunnet er og forblir et politisk ansvar. Et mantra i Arbeiderpartiet har vært at vi alltid skal kjempe for de som sitter nederst ved bordet. Det skal vi også i denne saken, både nasjonalt og lokalt. Et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre lokalt tror vi er å sikre et høyt aktivitetsnivå ved Optimus, og sikre tilgangen på nødvendige og meningsfylte arbeidsoppgaver. Men det er selvsagt ikke slik at man skal tildele arbeidsoppgaver bare for arbeidets skyld. Kommunen har et reelt behov for en rekke tjenester som meget vel kan løses av Optimus på en rimelig og effektiv måte. Bra for kommunen, bra for Optimus, bra for arbeidstakere og bra for innbyggerne! 

Nettopp derfor mener Arbeiderpartiet tiden er inne for at Røros kommune overtar de siste aksjene i Optimus A/S, Norservice med 25 %, har avviklet sin drift på Røros og det er nå på tide at kommunen blir eneeier. Det vil sikre mer stabilitet og forutsigbarhet fremover, og man står friere til å utvikle bedriften slik vi ønsker. Dersom Optimus blir et heleid kommunalt foretak blir det dessuten enklere å tildele oppdrag utenom et komplisert anbudssystem.

Isak V Busch leder og ordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Jon Anders Kokkvoll, 3. kandidat Røros Arbeiderparti

Politiker-Flokk

av

I hver valgkamp kommer alle politikerne ut av sine kontorer, og ut på bedriftsbesøk. Ellers i året er de med sjelden å se. Derfor er valgkampene viktig for bedriftene og bedriftslederne stiller opp og viser rundt. I får besøkte fylkespolitikerne Henrik Kierulf (H) og Tormod Overland (Frp).

Fabrikksjef Ottar Tollan setter pris på mulighetene politikerbesøkene gir for å få fokus på viktige saker for bedriften.

https://vimeo.com/356340262

Vei og skole viktigst

av

Høyres fylkestingskandidat Henrik Kierulf har vært den mest aktive av fylkestingskandidatene på Røros så langt i denne valgkampen. I går var han med i følget til Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, som besøkte Røros videregående skole. I dag fulgte han NHO under deres besøk på Flokk.

Kjerulf er en forkjemper for både ny gruvedrift og industri. I dag storkoste han seg i produksjonshallen, mens nye Hågstoler rullet frem i produksjonslinjene.

https://vimeo.com/356247273

Tormod Overland (Frp) er enig med Kierulf om hvile saker som er viktigst. Frp stiller ikke liste på Røros, men Overland kjemper for å bli valgt inn på Fylkestinget.

https://vimeo.com/356222794
Tormod Overland intervjuet av Tore Østby

Venstres syn på omsorgstjenestene i Røros

av

Leserinnlegg fra Jens Ivar Tronshart:

Per Arne Gjeldsvik og Venstre fyrer av en bredside mot kommunens omsorgstjenester og plasserer skylden hos flertallet de fire siste åra, nemlig AP, RL og (i halve perioden) SV. Vi blir beskyldt for å prioritere kommunale byråkrater i stedet for de som arbeider i hjemmetjeneste og sykehjem (og helsestasjon?).

Er dette sant?

La meg minne om at et bredt flertall i kommunestyret -inklusive Venstre! – har vedtatt såkalt ny omsorgsstruktur (dvs omstilling fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, forebygging, velferdsteknologi og hverdagshabilitering). Det er i den forbindelse vedtatt å bygge nytt helse-, omsorgs-og velferdssenter på Øverhagaen. I løpet av de fire siste åra har vi skaffet til veie 5 nye årsverk innafor hjemmebaserte tjenester, mens antallet årsverk på Røros sykehjem og i Gjøsvika har vært omtrent det samme – dette til tross for at antallet sengeplasser har blitt redusert. Vi har dessuten sørget for å gjenåpne dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende pasienter med demens og innført gratis trygghetsalarm. Alle sykepleierstillinger er nå besatt, men vi kunne naturligvis ønsket oss enda flere, ikke minst på natt i sykehjemmene.

Er det sant at vi nedprioriterer tjenestestillinger til fordel for «byråkrater»? Det er en populistisk påstand som savner grunnlag i virkeligheten. I forbindelse med overgangen fra etatsmodell til to-nivåmodell er toppledergruppen redusert fra 8 til 4, og 8 enhetsledere er blitt såkalt virksomhetsledere. Stab/støttefunksjon har økt med ett årsverk på fire år. Det er p.t. 32,2 årsverk (mot 31,4 i 2015).  Kommunen har styrket planavdelingen og IT-avdelingen med én stilling og dessuten har vi blitt et samisk forvaltningsområde. Kan Venstre fortelle hvilke av disse som skal få sparken?

Har Venstre noen gang i løpet av de siste fire åra stemt for en annen prioritering som ville gitt omsorgssektoren vesentlig mer penger? Ved alle budsjettbehandlingene de siste fire åra har venstre stemt for rådmannens innstilling – bortsett fra i 2017, da H og V stemte for 550.000 mer til hjemmetjenesten (AP har stemt for mer penger til hjemmetjenesten både i 2016 og i 2018). Venstre har i hele perioden stemt imot gratis trygghetsalarm. 

Venstre påstår også at AP og SV har gitt fra seg for mye makt til rådmannen. Jeg kan ikke huske annet enn at også Venstre stemte for delegeringsreglementet da det ble vedtatt i kommunestyret. Er det tilsettingsmyndig Venstre mener at politikerne bør ha? I 2018 hadde kommunen 94 utlysninger. Mener Venstre at det er formannskapet som skal behandle disse?

Jeg er enig med Venstre at Helse-og omsorgstjenesten bør styrkes i Røros kommune og at det viktig å ansette folk med god kompetanse, men ingen kommune vil klare å løse utfordringene innafor helse-og omsorgssektoren kun med penger. Jeg er også enig i at omsorgstjenesten er hardt presset, og det skal lite fravær til før det blir merforbruk i forhold til budsjettramme. Det er nødvendig – som Røros kommune har vedtatt – både å modernisere institusjonene og styrke hjemmetjenesten.  Venstre vil kunne høste anerkjennelse ved å støtte det nødvendige omstillingsarbeidet som pågår i kommunen innafor helse-og omsorgssektoren.

Jens Ivar Tronshart

Gruppeleder for AP og tidligere leder i lokallaget

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.