Venstre dag hos Kulturminnefondet

I dag var det Venstres dag hos Kulturminnefondet. Nestleder i samferdsels- og miljøkomiteen på Stortinget, Guri Melby, kom på besøk i følge med lokalpolitiker Kari Kluge. Guri Melby er også Venstres finanspolitiske talsperson.

De siste årene har Kulturminnefondet fått økt sine rammer. I 2016, da Høyre og Frp satt i regjering med Krf og Venstre som støttepartier, var det Venstre, som tvang igjennom en økning på 17,5 millioner. Regjeringen hadde opprinnelig foreslått en reduksjon. Til våren kommer kulturminnevern på dagsordenen på Stortinget.

Regjeringen har startet arbeidet med ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken. Meldingen vil være grunnlag for en diskusjon i Stortinget om framtidens kulturminneforvaltning og dens betydning for samfunnet. I meldingen vil regjeringen også legge fram forslag til nye nasjonale mål på kulturminnefeltet.

Under besøket i dag, ble en del av samtalene mellom vertsskap og gjester filmet. Her er et lite utdrag fra samtalene.

https://vimeo.com/390024268
Video: Monica Hägglund Langen, Kulturminnefondet.

Kan Røros bli en nasjonal skidestinasjon?

Per Arne Gjelsvik (V) har sendt inn følgende interpellasjon til Kommunestyremøtet 13.februar 2020:

Det er viktig at Røros utvikler seg videre. Vi er kjent som norsk verdensarvsted og vi har ledet an i den norske utviklinga av lokalmat. Samtidig har Røros kommune gjort tydelige valg i forhold til grønn omstilling: Det er laget klimabudsjett og det arbeides med at kommunen vår skal bli den første kommunen som oppfyller kriteriene som «miljøfyrtårn». Denne statusen har allerede en rekke ledende bedrifter i vår kommune oppnådd. Vi er i dag i den heldige situasjon at vi knapt har forurensende industri og det er lett å komme til Røros med både bil, tog og fly. Undersøkelser viser at de som kommer hit ønsker naturopplevelser.

Hvordan kan næringslivet i kommunen vår utvikle seg videre i grønn retning og rendyrke profilen som en framtidsretta miljøkommune?

Røros Venstre mener vi nå har store muligheter som vi må gripe tak i og systematisere.

Utvikling i klima har gjort vintrene på Østlandet, rundt Trondheimsfjorden og på Møre snøfattige og til dels snøfrie. Det er uttrykt et stort savn i disse områdene for skiopplevelser, skilek og skiturer. Samtidig har våre vintre blitt mindre kalde, vi har rikelig med snø og vi er ikke lenger tvunget til inneliv pga. kulda. Snøen vår er produsert miljøvennlig fra oven og ikke fra snøkanoner. Vi har skisesong fra november og ut april. Vi kan tilby en etterspurt, sunn aktivitet til alle aldersgrupper.

Røros løypeforening har et godt løypetilbud og de 2 siste årene er kvaliteten ytterligere hevet etter at Ren Røros har bidratt økonomisk slik at det nå kan kjøres 2 løypemaskiner samtidig. I tillegg kjøres det løyper i Brekken/Vauldalen og i Galåen. Vi kan tilby skiturer i ren natur med minimal støy kombinert med utsikt og naturopplevelser. Midt i sentrum er Åsgjerdet et eldorado for barn. Kanskje kan det arrangeres historiske og litterære skiturer? Rene treningsturer er alternativet for de som prioriterer bedret kondisjon. Spreke og økonomisk godt skodde pensjonister er i dag er ei av flere målgrupper. Sportsbutikkene våreselger alt nødvendig utstyr. Skituristene må få tilbud om velsmakende lokalmat på restauranter og hoteller etter avsluttet aktivitet.

Røros Venstre mener det er plass til mange flere i de flotte løypene våre, og vi tror Røros har et betydelige potensiale for økt skiturisme. Dyktige folk i reiselivsbransjen kan sikkert markedsføre «pakker» som tilpasses behovene, som sikrer fornuftige inntekter og som utvikler løypetilbudet ytterligere.

Vi tror det er marked for en «annerledes» skidestinasjon som dyrker bortoverski, lokalmat, kultur og miljø og som passer helt og fullt inn i visjonen «helsebyen på fjellet».

Nettdomene «Norsk skitursenter» er fortsatt ledig…

Vil ordfører Isak Busch ta initiativ overfor Røros løypeforening og lokalt næringsliv i denne saken?

Guri Melby kommer til Røros

Guri Melby er hovedattraksjonen når Venstre drar igang forberedelsene til stortingsvalget 2021 på Røros 6. og 7. februar. Alle Venstremedlemmer inviteres til et innspillsmøte, der Venstre nasjonalt håper på gode innspill til Venstres nye prinsipprogram.

Oslopolitikeren som opprinnelig kommer fra Orkdal, møter fast på Storinget som vikar for partilederen, så lenge Trine Skei Grande sitter i regjering. Guri Melby er nestleder i samferdsels- og miljøkomiteen siden kommunevalget høsten 2015. Hun er også Venstres finanspolitiske talsperson.

Alvdal Tynset, Tolga, Os og Røros Venstre vil vi gjennomføre flere bedriftsbesøk på Røros sammen med Guri Melby. Rørosmeieriet, Kulturminnefondet og Rørosmuseets bygningsvernsenter er bedriftene som får besøk. Melby vil i tillegg få informasjon om Røros Folkehøyskole.

Næringsfondsmidler til landbruksplan

Kommunedirektøren går inn for at 180.000 kroner gis i støtte fra kommunens næringsfond til utarbeidelse av ny landbruksplan. Planen skal omfatte jordbruk og reindrift. Forslaget fra Kommunedirektøren er i samsvar med tidligere vedtak i Formannskapet.

I saksutredningen heter det at «Røros er en lokalmathovedstad med de forpliktelser dette gir, og det er viktig at satsningen opprettholdes for å kunne beholde denne statusen. Dette gjøres med et levedyktig og bærekraftig landbruk både i form av miljø og økonomi. Ringvirkningene fra landbruket er store, og ser man dette sammen med bl.a. industriell produksjon, lokalmathovedstad, reiseliv osv., så er dette noe som genererer et stort antall arbeidsplasser på Røros».

Formannskapet behandler saken i sitt møte 6. februar.

Barnehageplass til alle som trenger det og når de trenger det

Resolusjon til årsmøtet i Trøndelag Høyre fra Røros Høyre:

«Barnehageplass til alle som trenger det og når de trenger det, dette er god distriktspolitikk», Røros Høyre

I Røros Kommune opplever vi, i tråd til mange andre distriktskommuner i Norges land, utfordringer med befolkningsutviklingen. Særlig den prognostiserte befolkningssammensetningen for distriktskommunene og spesiell den for Røros bekymrer oss. Vi er likevel så heldig at det fødes ca. 50 barn per år i Røros. Noen foreldre klarer å treffe bra med fødselsdatoen, andre er langt mindre heldig.

Det er nemlig slik at fødselsdagen avgjør når barna har rett til barnehageplass! Er barna født i perioden januar – juli har barna ikke rett før 15. august året etter. Økonomien i en distriktskommune er dessverre ikke slik at tjenestene som tilbys innbyggere kan overgå det lovpålagte. Slik er det også på Røros, lovkravet oppfylles og ikke mer. Men dette fører til store utfordringer for foreldrene og kommunen; ventelister, ulønnet permisjon og utfordringer på arbeidsplassen. I tillegg er alternative løsninger vanskelig å finne i en relativ liten kommune. Alt i alt fører dette til at fraflytting øker eller i beste fall, tilflytting uteblir.

Derfor vil Røros Høyre:

  • Lovfeste barnehageplass fra og med at barna fyller ett år uavhengig av måneden barna er født i.
  • At overføringene til kommunene økes tilsvarende kostnadsøkningen for å sikre 1-åringene barnehageplass.

Om barnehageplasser

Kronikk av ordfører Isak V. Busch

Gjennom de siste ukene har jeg fått mange henvendelser fra både innbyggere, foreldre, ansatte og andre som er opptatt av barnehagene i kommunen vår. I kommunestyremøtet 23/1.20 ble det orientert om bakgrunnen for at barn nå har fått plass på venteliste og hva det vil koste å kunne tilby disse plass utenfor barnehagenes hovedopptak.

Etter at kommunestyret nå har sagt sitt, vil jeg gjerne komme med mine synspunkter og kommentarer til saken om barnehageplasser som har versert de siste ukene. 

Å regne på barnehageplasser er mer komplisert enn man skulle tro.  Man regner i ekvivalenter. For enkelhets skyld kaller jeg det plasser i resten av innlegget. Småbarn (barn opp til tre år) opptar to plasser. Storbarn (barn fra tre år) opptar en plass.  Tidligere ble man definert som storbarn fra 1. januar det året man fylte tre år, noe som frigjorde en god del plasser 1. januar hvert år. Nå er imidlertid barnehageloven endret, og man regnes som storbarn fra 1. august det året man fyller tre år. Dette medfører at der man tidligere kunne tilby en god del plasser gjennom supplerende inntak fra januar, ikke lengre kan gjøre det. For Røros vedkommende er konsekvensen av denne endringen totalt 40 plasser (eller 20 småbarnsplasser) færre i januar 2020, enn vi hadde før denne endringen.  Situasjonen vi nå har skyldes altså ikke at kommunen har kuttet i de økonomiske rammene for barnehagene – tvert imot har den økt gjennom de siste årene. Denne økningen i overføringene mener jeg er helt riktig. 

Situasjonen vi nå har på Røros der vi ikke kan tilbybarnehageplasser til de som ønsker det utenfor hovedopptak er ikke unik for Røros. De nyeste tallene jeg har fra utdanningsdirektoratet viser at dette er tilfelle for 84% av landets kommuner. Dette gjør selvsagt ikke situasjonen enklere for de som gjerne skulle hatt barnehageplass nå, men jeg synes det er viktig å få frem at Røros slett ikke er noen «versting» på dette. Alle som har rett på barnehageplass, får det på Røros. 

Når folk spør meg om det virkelig kan være så vanskelig å «putte inn» noen ekstra unger synes jeg det viser liten forståelse og respekt for den jobben som faktisk gjøres i barnehagene. En barnehage er ikke bare en oppbevaringsplass for barn. Barna skal leke, lære og utvikle seg. Til det trenger man egnede arealer og nok voksne (pedagoger, fagarbeidere og assistenter) på jobb. Å putte inn flere barn i en barnehage uten i tillegg ha hverken bemanning eller arealer nok vil øke presset på de ansatte og arealene som er der, og vil i sum kunne gå ut over kvaliteten på barnehagene. Det ønsker ingen. 

Pedagognorm, bemanningsnorm og arealnorm er innført som statlige direktiver i løpet av de siste årene. Dette tror jeg vil gi bedre barnehager! Utfordringen med dette er at det koster. De økte utgiftene kommunene har fått med dette har ikke blitt hensyntatt i statsbudsjett, og kommunene får økte utgifter. I våre politisk vedtatte vedtekter for barnehagene står det at vi skal følge disse normene. Det gjør vi fordi vi mener det er til det beste for barna. 

Det er også nedfelt i våre barnehagevedtekter at Røros kommune fortløpende skal foreta opptak når det blir ledige plasser i løpet av året.  Alle politikere og relevante administrativt ansatte i Røros kommune er enige om at vi ønsker å kunne tilby løpende opptak i våre barnehager. Likevel må vi forholde oss til en knallhard realitet om en kommuneøkonomi som balanserer på en knivsegg. Vi har fått tall på at det vil koste oss nærmere 7 millioner ekstra i året å få til dette. Har vi råd til å tilby det samme som et fåtall av landets kommuner gjør, eller må vi legge oss på det samme nivået som 84% av landets kommuner? Under kommunestyremøtet fikk vi høre i klare ord fra KS konsulent Håvard Moe at det måtte vi gjerne gjøre, men da kunne han nærmest garantere oss en plass på ROBEK-lista og konsekvensen av det hadde vært at vi ikke fikk bygget de nye barnehagene vi sårt trenger. Da hadde vi kommet inn i en selvforsterkende spiral som hadde gjort barnehagesituajsonen enda mer prekær. Kommunestyret har enstemmig vedtatt at vi skal ha et hovedopptak med Søknadsfrist 1. mars. Hovedopptaket gjelder barn som har lovfestet rett til barnehageplass og som står uten barnehageplass, og barn som søker endring av oppholdstid. I tillegg skal det fortløpende bli foretatt opptak når det blir ledige plasser i løpet av året. Dette opptaket gjelder for barn med og uten barnehageplass som søker utenom fristen for hovedopptak.

Jeg mener vi bør ha et langsiktig mål om å få til løpende barnehageopptak. Likevel vil det være uredelig av meg å love ut at vi får til dette i år, og jeg kan heller ikke si noe om når eller om vi i det hele tatt kommer dit vi ønsker. Men vi kan jobbe for å komme oss dit! Dette er til syvende og sist et nasjonalt problem, og jeg tror det koster storsamfunnet adskillige millioner at foreldre må ta ut ulønnet permisjon når de ikke får barnehageplass når permisjonstiden er utløpt. Alle barn bør ha lovfestet rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år, og jeg opplever at det er stor vilje blant de politiske partiene på Røros til å løfte dette opp på et nasjonalt nivå i sine respektive partier. 

Isak Busch: Svar til Rob Veldhuis

Representanten Rob Veldhuis (H) stilte spørsmål til ordfører Isak Busch tidligere denne uken om opposisjonslederens godtgjørelse.

I kveld svarte Busch på dette spørsmålet i kommunestyret.

– I mange av landets kommuner har man ulike konstellasjoner i kommunestyret. Noen ganger har man en samlet opposisjon, andre ganger ikke. Ordfører har undersøkt hva som er praksis hos andre kommuner der man har vedtatt at opposisjonsleder skal ha et visst frikjøp. Det finnes etter det ordfører kjenner til flere måter man løser dette på. En vanlig måte å løse dette på er at dersom opposisjonen ikke klarer å enes om en person til å fylle denne rollen, er det den som har et flertall innad i opposisjonen i ryggen som anes som opposisjonsleder. 

– Når et flertall blant opposisjonspartiene stiller seg bak en kandidat, mener ordfører det er naturlig å anse den kandidaten som opposisjonsleder, med de plikter og privilegier som følger en slik rolle. Dette gjenspeiler også dagens situasjon i Røros kommunestyre, svarte Busch.

Vedhuis kom ikke med replikk og tok svaret fra Busch til orientering.

Seminar om samer, deltakelse og demokrati

Sametingets president inviterer til seminar om samer, deltakelse og demokrati i Storstuggu onsdag 29. januar.

– Sametinget er svært opptatt av å sette fokus på dialog og inkludering når det gjelder konsultasjoner og beslutninger i henhold til areal og utmarksressurser. Jeg vil invitere dere til seminar i Røros onsdag 29. januar for å øke innsikten og forståelse av hva det innebærer å styrke samisk deltakelse for demokratiske beslutninger og i styringen av utmarka, skriver sametingspresident Aili Keskitalo i invitasjonen til seminaret.

Det pågår nå fler prosesser der samisk deltakelse og demokrati settes på prøve: Sametinget har på høring en revidering av planveileder for hvordan naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv sikres i arealplanleggingen, Statsallmenningslovutvalgets forslag til ny fjellov har vært på høring og ligger nå i Landbruks- og matdepartementet for videre oppfølging, og lovforslag om endringer av sameloven for konsultasjoner og veileder for kommuner og fylkeskommuners konsultasjonsplikt med samiske interesser er på høring av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Spør Ordføreren om lønn til opposisjonsleder

Formannskapsmedlem og kommunestyrerepresentant, Rob Veldhuis spør Ordfører Isak V. Busch om lønn til opposisjonsleder. Her er spørsmålet i sin helhet:

I siste kommunestyremøtet (budsjettbehandling) gjorde jeg som gruppeleder på vegne av Røros Høyre rede for at godtgjørelsen avsatt til opposisjonslederen, tilsvarende 10% av ordførerlønn, skulle anvendes til økning av støtte til Idrettsrådet. Begrunnelsen for dette var følgende (sitat fra innlegget mitt i kommunestyremøte 12.12.2019): 
– Kommunestyret i Røros Kommune består av 27 representanter fra 6 ulike partier. 2 av partiene har blitt enig om en felles plattform og er dermed styringspartier. Til sammen har de  15 representanter. De øvrige 4 partier sitter i opposisjon og har til sammen 12 representanter.  Høyre er et parti i en samling av 4 opposisjonspartier. Vi er altså ikke en del av en samlet opposisjon og dette er et bevisst valg. Dermed finnes det ikke grunnlag for en opposisjonsleder. 

En av Arbeiderpartiet’s representanter kom med en replikk til dette innlegget og vi tolker replikken dit hen at det er forutbestemt at opposisjonsleder finnes og er selvskreven fra det partiet i opposisjon med flest mandater i kommunestyret og at vedkommende skal ha 10% lønn beregnet av ordførerlønn. Dette er vi uenig i. Vi i Røros Høyre mener at det ikke er opptil representanter fra posisjonen å ta stilling til valg av opposisjonsleder og dermed samarbeidet mellom partiene i opposisjon. Røros Høyre ønsker å stå fritt og ha mulighet til å samarbeide med de partier som gir mest mulig gjennomslag for vår politikk. Samarbeidet med partier kan variere fra sak til sak og dermed er det å være en del av en samlet opposisjon ikke naturlig. 

Er ordføreren enig med Røros Høyre at det ikke finnes en opposisjonsleder på Røros når den ikke er valgt av en samlet opposisjon og at det dermed ikke finnes grunnlag til å utbetale godtgjørelsen til opposisjonslederen som beskrevet i vedtatt «Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Røros Kommune»?

Årsmøte i Røros AUF

Pressemelding fra Røros AUF

På årsmøtet forrige uke valgte vi et nytt styre. De valgte er, fra venstre til høyre: Sekretær Terje Østby,  Styremedlem Sem Syrstad, Styremedlem Andreas Jensvold, Leder Ivar Østby,  2. Nestleder Martin Hage Stjern, 1. Nestleder Jakob Tidemann og Studieleder Petter Eide Hagen.

Vi vedtok også et nytt politisk program for 2020.

Vi satser på sterkt samarbeid med fylket, og fortsetter med driften av AIF som gratis idrettstilbud for all ungdom i Rørosregionen. Vi skal selvsagt også sende en stor delegasjon til fylkesårsmøte, sommerleir og landsmøte. Vi ser frem til et år med masse politisk aktivitet, og vil sette det som øverste mål å oppnå større kvinnelig representasjon i lokallaget. 


Kameratslig hilsen fra Ivar Østby og styret i Røros AUF.