Ordfører Isak V. Busch er glad for at et enstemmig formannskap i dag sa ja til å selge tomt til Folkehøyskolen ved Øya barnehage. Området har tidligere vært vurdert i forbindelse med ny barnehage, men blir med dette utaktuell som barnehagetomt.
Folkehøyskolen var i tidsnød, på grunn av arbeidet med å få plass i statsbudsjettet for forprosjekt i 2020, og ordinær drift fra 2021.
Styreleder i Røros Idrettslag, Dagfinn Moen, sier tiden nå er inne for å se fremover. Han innrømmer at dagens avtale mellom Folkehøyskolen og Røros kommune om tomt er et stort nederlag for ham personlig.
– Det er veldig synd at vi ikke får utnyttet en situasjon som i styret i idrettslaget ble betraktet som en åpenbar vinn/vinn situasjon. For meg er det et kjempenederlag, men det er helt uinteressant så lenge prosjektet lever videre. Jeg håper prosjektledelsen når fram i Stortinget og får realisert prosjektet, sier Dagfinn Moen til Rørosnytt.
Moen var orientert om Folkehøyskolens kontakt med kommunen, og vedtaket i dag kom ikke som en overraskelse.
– Vi visste at det kom til å gå som det gjorde i Formannskapet. Vi har vært i kontakt både med ordfører, prosjektleder og teknisk sjef i forrige uke, og signalene fra dem var tydelige.
Det er nedsatt et forhandlingsutvalg i Idrettslaget med representanter fra særgruppene, som skulle forhandle med folkehøyskolen.
– Mandatet til gruppa som er satt ned er kraftig endret etter i dag, og det blir en helt annen prosess enn det som ble vedtatt på det ekstrardinære årsmøtet. Utvalget må fortsette sitt arbeid ut fra det, sier Moen.
Folkehøyskolen kjemper om plass på statsbudsjettet nå. Lykkes det, vil Idrettslaget og Folkehøyskolen bli naboer på Øra fra 2021.
– Det er veldig ønskelig at vi får til et samarbeid, når Idrettslaget og Folkehøyskolen skal leve side om side. Det blir fortsatt et naboskap, og alle må være rause slik at vi får til stor og livlig aktivitet på Øra, som er mye mer variert enn i dag. Vi må planlegge for naboskapet i prosessene som kjører videre nå, sier Dagfinn Moen.
Røros kommune vil selge BMX-banen til Folkehøyskolen, som er under etablering på Øra. Folkehøyskolen har dermed avsluttet en prosess på kjøp av grunn fra Røros Idrettslag i det samme området. Kommunens salg av grunn kom opp i en drøftelsessak i Formannskapet i dag. Initiativtakerne til Folkehøyskolen fulgte spent med i debatten. Et samstemt formannskap gikk inn for å selge tomta til Folkehøyskolen.
Det ligger i dag en BMX-bane i området. Banen ble dels finansiert med tippemidler. Det har gått så lang tid, at kommunen slipper å tilbakebetale tippemidler, men en ny BMX-bane vil være et tema i dette.
Området det er snakk om nå, var tidligere søppelplass, og det kan skjule seg mye forurensing under bakken. Avtalen mellom kommunen og Folkehøyskolen innebærer at kostnader til opprydding skal trekkes fra salgsprisen. Det betyr at prisen kan komme ned mot kroner null. Samtidig vil kommunen delvis komme unna mulige framtidige pålegg om å rydde opp.
Formannskapet sa i dag nei til utvidet skjenking under julemarkedet, og ja til utvidet skjenking i jula. Kommunen hadde mottatt to søknader fra Bergstadens hotell om utvidet skjenketid i to perioder i desember 2019.
Den første søknaden gjelder for utvidet skjenketid av alkohol i klasse 1, 2 og 3 frem til kl. 2:00 onsdag 4. desember og torsdag 5. desember. Bakgrunnen for søknaden oppgis å være julemarkedet, og en stor strøm av turister. Søknaden gjelder for Skanckebua bar og restaurant (Kjerkgata 48), Hiortpuben og Peder Hiort Mathus (Osloveien 2), NyeNilsenhjørnet (Osloveien 2) og GamleNilsenhjørnet, spiserestauranten, Barny og møterom på hotellet (Osloveien 2).
Den andre søknaden gjelder for utvidet skjenketid av alkohol i klasse 1, 2 og 3 frem til kl. 2:00 i perioden 23.12.2019 – 31.12.2019. Søknaden gjelder for Skanckebua bar og restaurant (Kjerkgata 48), Hiortpuben og Peder Hiort Mathus (Osloveien 2), NyeNilsenhjørnet (Osloveien 2) og GamleNilsenhjørnet, spiserestauranten, Barny og møterom på hotellet (Osloveien 2). Administrasjonen hadde innstilt på avslag på begge punktene.
– Vanligvis har jeg et liberalt syn på skjenking ut over vanlig skjenketid, blant annet basert på skjenkerapportene, som viser at det går greit. Det er delt ut svært få prikker de siste månedene. Når det gjelder julemarkedet støtter jeg innstillingen om avslag, basert i uttalelser fra politiet og arrangøren. Når det gjelder jula viser jeg til enstemmig vedtak fra Formannskapet i fjor, og kommer med endringsforslag der, og ønsker at den delen av søknaden innvilges, sa ordfører Isak V. Busch i Formannskapet.
Utvidet skjenking under julemarkedet ble avslått mot en stemme. Utvidet skjenking i jula ble vedtatt mot to stemmer.
Rådmann Kjersti Forbord Jensås varsler at hun vil komme med ny innstilling på promillesats på eiendomsskatt. I det opprinnelige forslaget til budsjett, som ble presentert for Formannskapet i dag, var satsen satt til fem promille. Dette vil bli endret til 4,75 på grunn av et tak Regjeringen har satt på hvor mye kommunene kan øke satsen. I følge Rådmannan vil endringen ikke føre til endringer i budsjettet forøvrig.
I 2019 er Promillesatsen 3,75. Eiendomsskatten får en såkalt redusjonsfaktor etter pålegg fra regjeringen. Det betyr at skattetaksten skal reduseres med 30%. Dette er et komplisert regnestykke, men huseiere vil få en nedgang i eiendomsskatten i 2020.
Røros kommune har etter noen år med betydelig mindreforbruk lagt opp et disposisjonsfond. De økonomiske utsiktene er likevel ikke så veldig lyse. Store investeringer i nye bygg, gir store utgifter i årene som kommer. De siste årene har veldig god skatteinngang gitt høyere inntekter. Det er umulig å forutsi hvordan dette vil utvikle seg fremover.
Formannskapet vedtok i dag å legge budsjettforslaget ut på høring, uten debatt om innholdet i dag. Tradisjonen tro, er det i budsjettmøtet i kommunestyret endringsforslagene og debatten kommer.
For første gang legges budsjettet for Røros kommune fram med et klimabudsjett.
Røros kommunes kjøp av Reiselivets hus, ble vedtatt i et hemmelig møte av det forrige kommunestyret i Røros. I går vedtok det nyvalgte formannskapet enstemmig å akseptere fremforhandlet pris, og gjennomføre kjøpet. Før møtet hadde Rob Veldhuis (H) stilt fire spørsmål til ordføreren.
Saken avgjøres endelig av det nye kommunestyret i møte 28. november. Vi gjengir her de fire spørsmålene (nummerert) og svarene (På beige bakgrunnsfarge).
1. Eiendommen det handler om i saken er et nærings-/kontorbygg uten tomteareal utenfor husveggene.
Fremforhandlet «kjøpesum er høy, men reflekterer en realistisk verdi på bygget i den stand det har i dag» kommer frem i sakspapirene, skulle gjerne fått en objektiv takst rapport lagt til saken.
Først av alt vil jeg presisere at det er et enstemmig kommunestyre som har gitt beskjed til rådmannen om å iverksette forhandlinger med tanke på kjøp av Reiselivets Hus.
Forhandlingsresultatet er innenfor de rammene og i tråd med det mandat kommunestyret ga. Et samlet kommunestyre har allerede gitt noen instrukser og satt klare vilkår, og disse er oppfylt.
Denne saken er et resultat av en sak som var unntatt offentlighet i formannskap og kommunestyre, og jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj på de delene av saken om omfattes av dette.
Det er foretatt en vurdering av eiendommen av både megler og takstmann. Konklusjonene i disse vurderingene viser at fremforhandlet kjøpesum reflekterer en realistisk verdi på bygget ut ifra markedssituasjon og byggets forfatning.
2. Ved å kjøpe et bygg følger det med årlige kostnader (som vedlikeholds-, drifts- og finanskostnader) som må dekkes inn hvert år.
Derfor etterlyser jeg en drifts- og vedlikeholdsplan for bygget som synliggjør disse kostnader og hvordan de er tenkt finansiert i årene framover.
Ved en økning av kommunens eiendomsportefølje er det naturlig at kommunens totale utgifter til vedlikehold og bygningsdrift vil øke. Summen for Reiselivets Hus er på 350.000,- som må hensyntas i kommende budsjetter. Det understrekes at om man hensyntar leieinntekter fra Reiselivets hus vil denne summen kunne reduseres. Et detaljert oppsett på dette bør utarbeides.
Et kjøp vil også gjøre det mulig å stille tilstrekkelige lokaler for turistinformasjon uten at dette vil kreve tilleggsbevilgninger til Destinasjon Røros for dekning av husleie, slik man har sett de siste årene. Det er også mulig at arealer i bygget kan brukes til midlertidige kontorplasser i forbindelse med rivningen av dagens lokaler på Øverhagaen og eventuelle andre funksjoner som trenger kontorplass. Til sammen vil dette kunne redusere kommunens kostnader knyttet til husleie for Turistinformasjonen og andre kommunale tjenester betydelig. Som en del av kommunestyrets vedtak som ga rådmannen myndighet til å gå i forhandlinger om kjøp av bygget, skal kommunen utrede bruken av Reiselivets Hus. Dette vil gi svar på spørsmål om i hvor stor grad kommunens driftsbudsjett vil bli belastet.
3. I sakspapirene kommer det frem 4 argumenter som redegjør for hvorfor «kommunal råderett over bygget er viktig». Alle 4 tolker jeg egentlig kun som fakta opplysninger.
F.eks. Eiendommen er bygget sammen med Ungdommens hus. Ei fakta og ikke et argument etter min mening, mange andre hus i sentrum er bygget sammen også.
Ønsker gjerne et utfyllende svar hvorfor «det måtte gjøres nødvendige grep for å sikre eierskapet til bygget».
Dette er et grep som må sees i sammenheng med sentrumsutviklingen. Denne delen av Røros sentrum er gjenstand for store forandringer i de kommende årene. Området er inngangen til gatene og det historiske sentrum, det skal bygges bibliotek og hele området skal legge til rette for møteplasser. Med Røros kommune som eier av et så sentralt bygg i området har vi langt mer styring på denne utviklingen. Handel og reiseliv på Røros har etterspurt langsiktig tankegang, forutsigbarhet og tilrettelegging for utvikling av sentrum, og dette er nettopp det som nå gjøres.
4. Mener ordføreren det er en forsvarlig samfunnspolitikk å bruke ca. kr. 7,2 mill. på å kjøpe en eiendom som skal finansieres med salgsinntektene fra framtidige salg av kommunale eiendommer
mens samtidig en stor del av den kommunale eiendomsmassen er i en så dårlig forfatning at den ikke kan brukes/leies ut?
Det korte svaret på dette spørsmålet er ja. Eiendommen har en viktig beliggenhet for sentrumsutvikling, og utvikling av sentrum er samfunnspolitikk. Røros kommune er i gang med en prosess der man nettopp gjennomgår sine eiendommer med sikte på å avhende den delen av eiendomsmassen som man av ulike årsaker ikke har bruk for, og heller ikke får leid ut. Som det fremgår av saken, skal nettopp salg av slike eiendommer være det som finansierer dette kjøpet. Måten man viser frem innfallsporten til Røros er viktig, og Rørosbefolkningen har etterspurt en forskjønning av dette området gjennom innspill og i åpne møter i forbindelse med arbeid med sentrumsplanen. Når Røros kommune selv er grunneier er det grunn til å anta at det er større sannsynlighet for at området utvikles på en måte som gagner felleskapet, enn om eiendommen hadde blitt kjøpt opp av en eiendomsutvikler.
Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at det var et enstemmig kommunestyre som ga beskjed til rådmannen om å iverksette forhandlinger med tanke på kjøp av Reiselivets Hus.
Forhandlingsresultatet er innenfor de rammene og det mandat kommunestyret ga, og min klare anbefaling er derfor å stemme for innstillingen i saken. Et samlet kommunestyre har allerede gitt noen klare vilkår, som er oppfylt, og det er et sterkt signal. Vi politikere må også ha tillitt til den avgjørelsen våre partifeller i det avtroppende kommunestyret har gjort.
Formannskapet har i dag enstemmig vedtatt å vrake rådmannstittelen, og gå over til den kjønnsnøytrale tittelen Kommunedirektør. Kjersti Forbord Jensås ble dermed Røros kommunes siste rådmann, og hun blir kommunens første Kommuneirektør.
I ny kommunelov er tittelen «kommunedirektør» navnet på kommunenes øverste administrative leder (§ 13-1. Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver). KS (kommunenes sektororganisasjon) bruker kun tittelen kommunedirektør etter denne lovendringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppfordrer kommunene sterkt til å erstatte den gamle rådmannstittelen med «kommunedirektør», som er en kjønnsnøytral tittel. Kommunene står likevel fritt til å velge om de vil ta i bruk tittelen.
Språkrådet anbefaler bruk av kjønnsnøytrale titler, og likestillingsombudet uttaler at fjerning av kjønnsbestemte titler vil være et naturlig likestillingsfremmede tiltak. Kjønnede yrkestitler kan slå uheldig ut i valg av yrke. Titler med endinger som -mann, -kvinne, -pike, -søster, -mor kan gjøre det vanskelig å se for seg selv i ett yrke. I forrige kommunelov ble derfor tittelen «administrasjonssjef» brukt om rådmann/komunnedirektør.
Det nye formannskapet på Røros er så vidt kommet i gang med sitt virke, og på torsdag venter ei massiv sakliste. Den kontroversielle saken om kjøp av Reiselivets hus kommer mot slutten på ei sakliste, som består av 43 saker.
De fleste sakene er valg av kommunens representant i forskjellige styrer, råd, utvalg og nemnder. På sakslista er det også en invitasjon til å sette punktum for Rådmannstittelen. I ny kommunelov er «kommunedirektør» tittelen på kommunenes øverste administrative leder. Rådmannen innstiller på at Røros kommune følger den praksisen. Dermed blir Kjersti Forbord Jensås både første og siste kvinnelige Rådmann i Røros.
Rob Veldhuis (H) stiller flere spørsmål til ordfører Isak Busch angående kommunens kjøp av Reiselivets hus for 7,2 millioner.
Saken er en mange saker som skal behandles i formannskapet førstkommende torsdag, og Veldhuis ønsker en presisering fra Busch angående fire punkter i saken.
– Etter at saken har kommet i media har jeg fått en del spørsmål fra innbyggere. Etter gjennomlesing av sakspapirene i helgen satt jeg selv også igjen med en del ting jeg lurte på. Og da er bare en ting som en folkevalgt skal gjøre, stille de spørsmålene til den som kan fremskaffe svarene og dette er ordføreren, sier Veldhuis.
Kjernen i spørsmålene fra Veldhuis går på økonomien og begrunnelsen av kjøpet fra Røros kommune. Blant annet etterspør han en objektiv takst over verdien på huset og en drifts – og vedlikeholdsplan de kommende årene som inkluderer utgifter. I tillegg etterspør han en utfyllende begrunnelse på hvorfor det måtte gjøres nødvendige grep fra Røros kommune for å sikre eierskapet til bygget, som det kommer frem i sakspapirene.
Veldhuis stiller også spørsmålet om det er lurt å bruke 7,2 millioner på en eiendom som skal finansieres med salg av kommunale eiendommer når en stor del av den kommunale eiendomsmassen er i så dårlig forfatning at den ikke kan brukes/leies ut.
Som vi skrev om tidligere, ble kjøpet vedtatt i et lukket kommunestyremøte den 26. september.
Prisen Røros kommune skal betale for Reiselivets hus er 7 millioner kroner. Det går fram av sakspapirene til torsdagens Formannskapsmøte, der huskjøpet står på sakskartet. Kommunestyret vedtok i et lukket møte 26. september å gi rådmannen fullmakt til å gå i forhandling med Reiselivets Hus AS om kjøp av eiendommen. Nå skal politikerne vurdere forhandlingsresultatet.
Forhandlingsmøte mellom kommunalsjef, næringssjef og økonomileder fra Røros kommune og de tre eierne i Røros Invest AS; Aren Holding med Arve Engen som styreleder, LJH Holding AS med Leif Jørgen Hovdahl som styreleder og SVS Holding med Svein Solberg som styreleder, ble avholdt 16.oktober. Solberg er også styreleder i Røros Invest AS. Han har åtte roller i norsk næringsliv, blant annet styreleder i Fjell-Ljom. Forhandlingene munnet ut i enighet om en avtale om salg av eiendommen til kommunen i tillegg til overdragelse av Røros kommunes aksjer i Reiselivets Hus AS til Røros Invest AS for kr. 1.
En tap – tapsituasjon
Reiselivets Hus AS har to eiere. Der er Røros Invest AS, med 65% og Røros kommune med 35%. Samlet innskutt aksjekapital var 2,6 millioner kroner. Denne aksjekapitalen var tapt ved utgangen av 2018, på grunn av fler års drift med underskudd. Mye av underskuddet kommer av ordinære avskrivninger og nedskrivning av byggets verdi. I regnskapet for 2018 er bygningens verdi satt til 6 millioner kroner, som er en million lavere enn fremforhandlet pris.
På den andre siden, vil kjøpesummen trolig ikke overstige Reiselivets Hus AS sin gjeld. Dermed vil trolig Røros Invest AS til tross for salget til en pris som er høyere enn egen verdivurdering, sitte igjen med et betydelig økonomisk tap til slutt. Selskapet gikk inn i prosjektet med 1.690.000,- kroner. Det meste av disse pengene vil være tapt når handelen er gjennomført.
Kostbart for kommunen
For Røros kommune er situasjonen at kommune betaler 7 millioner kroner for å få tilbake huset de en gang gikk inn med som aksjekapital. I tillegg må kommunen ut med 175.000,- kroner i tinglysingsavgift og dokumentavgift. Riktignok er huset nå i langt bedre stand, og har åpenbart en høyere verdi enn før satsingen sammen med Røros Invest AS. Utsiktene til inntekter på huset er ikke bedre nå enn tidligere. Sannsynligvis gjør mange ledige lokaler i sentrum at det vil være vanskeligere å få inn leieinntekter nå enn det har vært tidligere.
I sakspapirene til Formannskapet vurderes prisen som riktig i forhold til markedsverdien:
– Kostnaden på 7 millioner kroner er høy, men reflekterer en realistisk verdi på bygget i den stand det har i dag. Bygget er betydelig oppgradert i årene det er eid av Reiselivets Hus as, og fremstår i dag som funksjonelt og relativt godt vedlikeholdt.
Når det gjelder vedlikehold er ikke Rørosnytt kjent med at det er utført omfattende vedlikehold etter at huset ble pusset opp. Det har heller ikke vært nødvendig, siden det er gjort godt håndverk og benyttet gode materialer. Vedlikehold kan komme til å bli en betydelig utgiftspost for kommunen som eier av huset. Kommunen har allerede et stort etterslep på vedlikehold av sine hus.
Klamp om beinet
Da Røros kommune kom på ROBEK-lista, hadde det betydelig sammenheng med store investeringer. Da Røros kommune kom seg av lista på rekordtid, skyltes det i stor grad høy skatteinngang, og at investeringene stoppet opp. Nå er utsiktene ikke bare lyse. Regnskapet for andre tertial viser et merforbruk på åtte millioner kroner. Samtidig er kommunen i gang med store prosjekter innen eldreomsorg og barnehage, som skal betales over kommunebudsjettet de nærmeste årene. Oppkjøp av eiendom nå synes nokså risikabelt.
Kjøpet av Reiselivets Hus har vært koblet til salg av kommunale boliger, men denne sammenkoblingen kan synes noe konstruert. Det vil ikke være noe i veien for at kommunen selger unna boliger, uten å kjøpe Reiselivets hus. Pengene trengs til andre store prosjekter som er vedtatt.
Todelt motivasjon
Det synes å være en todelt motivasjon for at Røros kommune kjøper Reislivets Hus. I saksutredningen løftes den ene delen, som går på kommunal råderett fram:
– Det er i utgangspunktet uheldig at Røros kommune må kjøpe tilbake et hus som kommunen opprinnelig gikk inn med i et hovedsakelig privat eid selskap som kommunens andel av aksjekapital. Da det forelå en reell risiko for at bygget kunne falle utenfor kommunens kontroll, måtte det gjøres nødvendige grep for å sikre eierskapet til bygget. Det var flere grunner til at kommunal råderett over bygget er viktig:
– Eiendommen er bygget sammen med Ungdommens hus.
– Eiendommen ligger i inngangen til Røros sentrum, og er en god plassering for turistinformasjonen som ligger der i dag.
– Eiendommen ligger sentralt i sentrumsområdet som inneholder park, kulturbygg, og plassering av et fremtidig bibliotek.
– Området eiendommen ligger i, er sentral i nylig vedtatt områdeplan sentrum.
Reiselivets hus er bygd sammen med lokalene Ungdomsklubben ligger i. Slik vil det være uavhengig av hvem som eier eiendommen. Utviklingen av naboeiendommene vil gå som planlagt uavhengig av hvem som eier Reiselivets hus. Når det gjelder turistinformasjonen og Destinasjon Røros sin plass i bygget ligger det en usikkerhet. En eventuell privat eier kan ha andre planer for bygget, men må forholde seg til inngåtte avtaler.
Den nye eieren vil uansett måtte forholde seg til gjeldende reguleringsplan, med betydelige begrensninger som ligger i det. En privat 100% privat eier ville kanskje ikke sluppet unne med å skifte ut vinduene, slik det ble gjort i Reiselivets hus. Kommunen har kanskje heller ikke utmerket seg som mye flinkere enn de private eierne i sentrum når det gjelder vedlikehold. Når det gjelder se to hovedmålsetningene for husene i sentrumsgatene, butikker på gateplan og boliger i de øvre etasjene, er nok ikke kommunen best i klassen.
Motivasjonen som ikke omhandles i sakspapirene kan være den viktigste. Reiselivets Hus AS har kommet opp i en prekær situasjon. Uten et salg av huset, synes det vanskelig å unngå konkurs. Et åpent salg, med en lavere kjøpesum, ville heller ikke redde selskapet. Konkurs i et delvis kommunalt eid selskap knyttet til et så viktig hus i sentrum er det trolig ingen som ønsker.
Når denne saken skal opp til behandling, er det ikke knyttet særlig stor spenning til hva som blir utfallet. Etter det Rørosnytt kjenner til, er handelen så og si i boks. Spenningen er knyttet til hva som skjer videre, både med Reiselivets hus og kommuneøkonomien.