Det nye kommunestyret på skolebenken

Røros kommune og KS har folkevalgtopplæring for medlemmene av det nye kommunestyret i går og i dag.

– KS er ute med tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, det er en kjempesatsing i valgåret, vi mener at det er viktig at de folkevalgte trygges i rollen sin som folkevalgt og utøver den rollen. I år er det ekstra aktuelt fordi det har kommet endringer i kommuneloven, sier regiondirektør og prosessveileder Anniken Kjær Haraldsen i KS Trøndelag som leder opplæringen på Røros.

KS Folkevalgtprogram skal bidra til god rolleforståelse og hvordan man kan samspille til det beste for innbyggerne i kommunen, bydelen eller fylkeskommunen. Kjær Haraldsen sier at spørsmål om habilitet og sosiale medier er tema som ofte kommer opp på disse samlingene.

– Når jeg er ute og holder disse foredragene er habilitet er en gjenganger, vi har også diskutert det med sosiale medier, at det kan være en utfordring når man er i den rollen, det å være folkevalgt er en rolle du har hele tiden. Når man er ny som folkevalgt kan det være en overgang og kanskje noe man ikke er forberedt på. At man snakker om dette og finner ut av hvordan man skal håndtere ulike situasjoner opplever mange som nyttig, sier hun.

Røros kommune blir brukt av KS som eksempel på hvordan det kan gjøres i forhold til innbyggerinvolvering sier Kjær Haraldsen.

– På programmet i morgen er blant annet innbyggerinvolvering og der har jo Røros kommune gjort mye spennende og bra. Vi har brukt Røros som eksempel på våre arenaer i KS og de har vært inne hos oss og fortalt om hvordan de jobber, sier hun.

Det nye kommunestyret på Røros deltar på KS sitt Folkevalgtprogram. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Ny rolle og form

– Dette er en ny erfaring for meg, nå har jeg en aktiv rolle i folkevalgteopplæringen og snakker blant annet om ordførers rolle, og samspillet mellom ordfører og administrasjonen. Det er også viktig at kommunestyret som kollegium får si noe om hvordan de ønsker at møtene våre skal være, sier ordfører Isak Busch.

Busch sier at opplæringen av de folkevalgte har fått en ny form i år med at de involverer virksomhetslederne i Røros kommune.

– Folkevalgteopplæringen i år er annerledes enn tidligere, tidligere i dag har de folkevalgte fått møte de forskjellige virksomhetslederne som har presentert sin virksomhet, en slags speed date kan man si, og det var veldig interessant. Alle har sikkert lært noe nytt i dag i møtet med dem, meg selv inkludert. Vi har jo også folk i kommunestyret som har vært med i flere perioder og de har også gitt uttrykk for at de har lært noe nytt i dag, og da er det riktig vurdert av oss å ha en såpass grundig folkevalgtopplæring som vi har lagt opp til, sier Busch.

Busch sier at man som folkevalgt kommer til å gjøre vedtak som griper inn i folk sine liv enten de vil det eller ei, og derfor er det viktig med en grundig skolering.

– Folk skal settes i stand til å fatte såpass viktige og omfattende vedtak at vi er nødt til å ha en trygg og solid plattform. Vedtakene vi gjør påvirker faktisk folk sine liv, slik at man må være godt forberedt. Det handler mye om rollen som folkevalgt, som folkevalgt i et lite lokalsamfunn er det fort gjort å møte seg selv i døra. Hvordan man håndterer den rollen og det å være med på å gjøre vedtak som har innvirkning på noen som ikke ønsker vedtaket. Da må du være sikker på at du har fattet vedtaket på trygg grunn, og det bidrar denne opplæringen til, sier Busch.

Ulv Ulv

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Like sikkert som at det kommer snø i desember er det at når det blir vedtatt lisensfelling på ulv blir det bråk. Konflikten mellom de som vil felle mer ulv og de som ikke vil felle ulv i det hele att er steil og argumentasjonen og ordbruken er til tider skremmende og kan virke mer som en krig og ikke en diskusjon. Trusler og hets mot de som utfører jobben forekommer daglig på nettet. Slik kan vi ikke ha det. Det som gjør det etter min mening enda verre er når familien og da barna til disse får ufine meldinger. Da har det gått for langt.
At det er delte meninger om ulv i norsk natur er forståelig og helt naturlig. På den ene siden sitter de som mister mange av sine beitedyr til ulven og på andre områder er direkte berørt av den rovdyrpolitikken som i dag føres og som vil felle ulven. På den andre siden sitter de som trolig ikke må leve med ulven rundt husveggen og som vil bevare ulven. Uansett hvilken side vi befinner oss på i ulvedebatten er aldri trusler og hets mot de man er uenig med akseptabelt og greit. Og iallfall ikke mot barna og resten av familiemedlemmene.
Jeg kan godt skjønne at folk som aldri har opplevd ulvens herjinger mot sine beitedyr på nært hold er for ulv og synes den er et flott dyr. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har mistet sin hund og sin beste jaktkamerat til ulv er for ulven. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har opplevd og ikke tørre å slippe sine barn ut for og leke eller la de gå til skolebussen alene i frykt for ulven er for ulven. Og når miljøvernministeren står på landsdekkende TV og koser med en ulvevalp som han kaller Balder og disneyfiserer et rovdyr kan jeg forstå at noen synes ulven er et flott dyr. Jeg tror derimot at de samme hadde forlangt ulven fjernet om den lusket rundt i sitt nabolag og spist familiens firbente venn og barna ikke kunne lekt ute i frykt for ulven. Da tror jeg nok pipa hadde fått en annen lyd.
Jeg personlig er for at vi skal ta ut mere ulv enn det vi gjør i dag. Per i dag ligger vi langt over det som er Stortingets fastsatte bestandsmål. Ser man på tall fra 2019 viser det at det er registrert 115-116 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge og ser man på de 13 nye kullene som ble registrert i 2018 var 8 helnorske ynglinger og 5 kom i grenserevirene. Dette er langt over det som er Stortingets bestandsmål på 4-6 årlige kull, hvorav minst 3 helnorske. Det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere nå enn for 1-2 år siden.
Jeg håper at vi etter valget i 2021 kan få en mere effektiv rovdyrpolitikk og et mere effektivt uttak av ulv så folk slipper å miste flere beitedyr til ulv, at folk slipper å komme hjem med jakthunden sin i en blodig plastpose, at folk tørr å bruke naturen til rekreasjon og matsanking,og at foreldre tørr å slippe sine barn ute for å leke eller gå til skolebussen.

Stein Petter Haugen, Leder Røros Senterparti.

Da Røros ble samisk 1 – Under press

5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.

Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.

Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde. 

Her er den første episoden i serien «Da Røros ble samisk». Episoden tar for seg forhistorien, og har fått tittelen «Under press»

Sparer milliarder etter forskning på Røros

Oppsiktsvekkende resultater etter veiforskning på Røros, gjør at det er mulig å spare milliarder på kommende veiprosjekter. Høsten 2016 ble det bygget ti felt med ulike frostsikringslag i Havsjøveien på Røros. Det ble brukt både forskjellige graderinger med steinmaterialer og egne felt med isolerende materialer i form av Leca lettklinker og Glasopor skumglass. Resultatene av forsøkene viser at en konstruksjon med lettklinker eller skumglass kan dimensjoneres betydelig tynnere enn det dagens veistandard legger opp til.

Det forskerne har funnet ut er at effekten av å bruke isolerende masser er enda bedre enn tidligere antatt. Det betyr at tykkelsen på veiene kan reduseres betydelig i forhold til dagens praksis, noe som gir store gevinster både med tanke på fremdrift og økonomi. Dette gir også store miljøbesparelser.

Dette betyr at man kan bygge veier med frostisolering, bærelag og dekke som til sammen er 120-130 centimeter tykt. Til sammenligning vil dagens retningslinjer gi en tykkelse på ca 2,0 meter.

Det er NTNU sammen med Statens vegvesen, Bane Nor, SINTEF, Universitet i Laval, Leca Norge og Glasopor, med støtte fra Forskningsrådet som har gjennomført prosjektet.

Forsøksveien ble bygd av Veiteknologisk laboratorium på NTNU. Prosjektet i Havsjøveien ledes av Professor Inge Hoff. Jan Erik Molde var på stedet og monterte sensorer og måleinstrumenter. Rørosnytt var til sted da prosjektet ble satt i gang i 2016.

Jan Erik Molde intervjuet av Tore Østby.

Elgås seier over Røros bekreftet

I dag fikk Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka og Gutulia i Elgåbrevet fra Miljødirektoratet, som bekrefter reautorisasjon som nasjonalparksenter. Det samme brevet kom ikke til Røros og Doktortjønna. Fram til nå har det vært to besøkssentre for Gutulia og Femundmarka Nasjonalpark; Doktortjønna på Røros og besøkssenteret i Elgå. Autorisasjonen nå, gjelder for fem år.

Besøkssenter Nasjonalpark Elgå inne.

Autorisasjon som besøkssenter nasjonalpark utløser et statlig grunntilskudd på inntil 1 062 000 kroner per år, som gjør at det kan ansettes en daglig leder i 100% stilling. I tillegg kan og vil det bli søkt om midler til naturveiledning og utstillinger. Dette gir et avgjørende økonomisk grunnlag for senterdriften, til glede for alle naturinteresserte, venner av nasjonalparkene og ikke minst Engerdal kommune, uttaler en tilfreds styreleder i stiftelsen INAF Ragnar Vik. Samtidig stenges den statlige kranen for Doktortjønna.

I forbindelse med re-autorisasjonsprosessen ble INAF (Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka) 1 , anmodet av Miljødirektoratet å søke re-autorisasjon med utgangspunkt i Engerdal kommune. Re-autorisasjon ble etter en lang prosess derfor søkt for senteret i Elgå. – Han understreker samtidig at det følger mange og krevende forpliktelser med autorisasjonen. Senteret vil i tillegg utvikle et informasjonspunkt som med tiden søkes samlokalisert med Verdensarvsenteret på Røros. I påvente av dette vil det arbeides med en midlertidig løsning sentralt på Røros.

I kjølvannet av re-autorisasjonsprosessen har det vært gjennomført et omfattende arbeid med strategiplan for neste 5 årsperiode og en hensiktsmessig organisering. Rådhuset Vingelen v/Seniorrådgiver Linda M. Ramberg har vært engasjert til å lede dette arbeidet.

– Det var behov for omorganisering av senteret, og det var av stor betydning at prosessen ble godt forankret i kommunene, i nasjonalparkstyret og hos andre aktører som direkte eller indirekte er knyttet til besøkssenteret. Målet var å få til en strategi som med kundebrillene på, gir best mulig oppfyllelse av formålet til besøkssenteret. Og det tror jeg vi har fått til, sier Linda M. Ramberg.

Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka (INAF) ble opprettet av Engerdal kommune og Røros kommune i 2004 for å ivareta autorisasjonen og tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet. Det er under ledelse av Linda M. Ramberg gjennomført flere arbeidsmøter med en utvidet styringsgruppe i perioden juni 2018 frem til autorisasjonssøknaden ble sendt i oktober 2019, bestående av Dag Rønning, Christian Elgåen, Ragnar Vik fra styret i INAF, Marit Nyhuus fra Elgåstiftelsen, nasjonalparkforvalterne Kirsten Thyrum og Ragnar Ødegård, daværende ordfører Hans Vintervold, Knut Simensen ved Rørosmuseet/Doktortjønna og nylig avdøde ordfører og leder i Nasjonalparkstyret Lars Erik Hyllvang. Sistnevnte har vært særlig sterk engasjert i arbeidet.

Det vil i løpet av kort tid bli utlyst en 100% stilling som daglig leder og etter hvert også en naturveilederstilling i minst 50%.

Behov for større representasjon fra Trøndelag

Svar fra fylkesordføreren på Interpellasjon fra Lars Tvete (H) vedrørende Ressursdatabase for trønderske ressurspersoner.

«Vi ser at Oslo-regionen er overrepresentert i offentlige utvalg og i styrende organer i selskaper eid av staten. Både bosted og arbeidsmiljø påvirker perspektiver og kunnskapstilfang, dette gjelder også for fageksperter», skriver statsminister Erna Solberg i et svar til et skriftlig spørsmål i Stortinget.

Videre skriver hun blant annet:

«Regjeringen må derfor bli flinkere til å hente faglig ekspertise fra miljøer utenfor hovedstadsregionen.»

En gjennomgang av alle regjeringsoppnevnte utvalg så langt i 2019, viser at totalt 151 personer er oppnevnt i styrer, råd og utvalg så langt i år. 91 er fra Oslo og nabokommuner i hovedstadsområdet, herunder 61 fra Oslo og 14 fra Bærum. Videre er 12 medlemmer fra Bergen, åtte fra Trondheim og seks fra Tromsø. Det viser en oversikt fra NRK Sogn og Fjordane i oktober.

Ifølge Kommunaldepartementets egen gjennomgang av alle regjeringsoppnevnte utvalg tilbake til 2013 er 721 personer oppnevnt, hvorav 54 prosent kommer fra Oslo og Akershus.

10. desember 2018 publiserte Nationen en kartlegging av styreledere og styremedlemmer i selskaper staten eier eller har eierandel i.

42 av 74 styreledere hadde bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Ifølge Nationen bor det flere statlige styreledere på ett postnummer bak Slottet enn i hele Nord-Norge.

Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig.

I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag. 

Spørsmål til fylkesordføreren: Mener fylkesordføreren det er behov for større trøndersk representert i statlige utvalg og bedriftsstyrer?

Forslag: Fylkestinget ber rådmannen sette i gang et arbeid med å etablere en ressursdatabase for ressurspersoner fra Trøndelag som er egnet til å være medlem i statlige utvalg og selskapsstyrer. Databasen etableres i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner, kommunene, kunnskapsinstitusjonene og andre relevante aktører.

Fylkesordførerens svar:

Fylkesordføreren takker representanten for interpellasjonen. Fylkesordføreren mener det er behov for større representasjon fra Trøndelag både i de statlige bedriftsstyrene og i offentlige utvalg som blir nedsatt for å gi råd i viktige samfunnsspørsmål. Jeg mener dette er en nasjonal utfordring som må finne sin løsning i et samspill mellom staten og regionene.

En skjevfordeling der et geografisk område er overrepresentert, vil kunne påvirke kunnskapstilfanget og perspektivene i offentlige utredinger. Dette er uheldig i spørsmål som omfatter breie samfunnsmessige problemstillinger og som vil berøre og påvirke samfunnsutviklingen i hele landet. Her synes jeg uttrykket «Den vet best hvor skoen trykker, som har den på» – er en god illustrasjon på viktigheten av å sikre balanse både med hensyn til kompetanse, kjønn, alder og geografi. 

Når det gjelder rekruttering til styrer i de statlige selskapene bør kompetansekrav, bransjekunnskap, kjønnsbalanse være viktige vilkår. Da er det uheldig at mange kun rekrutteres fra Oslo – området.

Det antas at mange av de som rekrutterer til disse posisjonene i stor grad benytter egne fagfeller og egne nettverk. Isolert kan denne måten å rekruttere på muligens være besparende i forhold til ressursbruk. Når dette blir gjeldene for mange styrer og utvalg kan det i sum svekke helhetlige og balanserte løsninger. En geografisk skjevfordeling i mange utvalg og styrer kan dessuten i sum representere et demokratisk problem.

En ressursdatabase vil bidra til å samle potensielle kandidater til framtidige utvalg og styrer. Dette kan muligens bidra til økt tilgjengelighet på kandidater fra for eksempel Trøndelag. 

Det finnes erfaringer fra lignende løsninger. Eksempler på dette er Innovasjon Norges «Styrekandidatbase», «Kvinnebasen.no» i regi av NAV og NHO’s «Female Future». Det siste er et lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter der bedriftene også får tilgang til og kontakt med potensielle styrekandidater. 

Når det gjelder mer regionale løsninger så finnes bl.a. styrekandidatoversikten som Tidligfasefondet i Trøndelag har utarbeidet for å rekruttere til styrer i trønderske gründerbedrifter.

Fylkesrådmannen har hentet inn erfaringer fra noen av disse kandidatbasene. En gjennomgående erfaring er at det er viktig med oppdaterte oversikter om aktuelle ressurspersoner, enten det gjelder rekruttering til lokale bedriftsstyrer, statlige bedriftsstyrer eller til offentlige utvalg. En annen erfaring er at det er store ressursmessige utfordringer både med hensyn til å drifte og vedlikeholde slike databaser, noe som også har ført til at de fleste initiativene nå er avviklet.

Som jeg nevnte innledningsvis er dette en nasjonal utfordring som flere regioner nok opplever og som derfor bør løftes opp til regjering og stat. Jeg er derfor glad for at Statsministeren selv peker på denne utfordringen.

Fylkesordføreren mener derfor at det er naturlig å be regjeringen om å ta initiativ for å få på plass løsninger som gir en mer geografisk balansert sammensetning av styrer og utvalg. 

Fylkesordføreren er positiv til at kvalifiserte styre- og utvalgskandidater fra Trøndelag gjøres mer synlig overfor staten og andre nasjonale institusjoner og organisasjoner.  Fylkesordføreren vil derfor be Fylkesrådmannen om å se på mulige løsninger for eventuelt å etablere en ressursbase for dette, og støtter derfor forslaget til vedtak.

Vil ha flere trøndere i statlige styrer og utvalg

Pressemelding fra Trøndelag Høyres Fylkestingsgruppe:

42 av 74 styreledere i statlige selskaper har bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Nylig fikk Høyres Lars Tvete fylkestingets støtte for å opprette en database over trønderske kandidater til statlige styrer og utvalg.

-Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig, påpeker Lars Tvete.

-I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag, fortsetter Tvete som fikk fylkestingets enstemmige støtte for initiativet.

Også Høyres gruppeleder Pål Sæther Eiden støtter entusiastisk opp om initiativet. 

-Høyre er det fremste næringspartiet, og dette er viktig ikke minst for arbeidsplassene. Det er viktig at vi ser hele Trøndelag når denne ressursdatabasen skal etableres. Dyktige folk finner vi i alle deler av fylket. Jeg er glad for at statsminister Erna Solberg har tatt initiativet til å rette opp den skjeve rekrutteringen til styrer og utvalg. Jeg har en melding til henne. Se til Trøndelag! 

Valgt inn i stiftelsens styre

Bjørns Salvesen (SV) er valgt som Trøndelag fylkestings representant i styret for stiftelsen Rørosmuseet. Guri Heggem (Sp) er Salvesens vararepresentant.

Stiftelsen Rørosmuseet har som formål å arbeide for kulturvernet, verdensarvverdiene og museumsaktivitetene i Rørosdistriktet. Spesielt har stiftelsen ansvar for vern og utvikling
av de kulturminner og museumsenheter som stiftelsen eier eller har til
forvaltning.

– Hyggelig å bli oppnevnt som fylkestingets representant i styret for stiftelsen Rørosmuseet, en helt sentral institusjon på Røros, sier Bjørn Salvesen til Rørosnytt.

Her er resten av ledelsen i stiftelsen Rørosmuseet.

Daglig lederOdd Sletten (f 1964)
Styrets lederTor Indset (f 1945)
NestlederStåle Lund (f 1955)
StyremedlemHenrik Grønn (f 1946)
StyremedlemMorten Olsen (f 1963)
StyremedlemBente Kristin Årbogen Andersen (f 1960)
StyremedlemPer Hvamstad (f 1944)
StyremedlemKnut Terje Simensen (f 1962)
VaramedlemAage Willy Aas (f 1938)
VaramedlemJohn Helge Andersen (f 1944)
VaramedlemJon Høsøien (f 1944)
VaramedlemHåvard Moen (f 1936)
VaramedlemOle Ragnar Langen (f 1942)
VaramedlemTherese Fjellheim (f 1971)
VaramedlemMay Lisbeth Hembre Hamland (f 1967)
RevisorPricewaterhousecoopers AS

Landet budsjettet for 2020

Kommunestyret behandlet i dag årsbudsjettet til Røros kommune for 2020.

En trang kommuneøkonomi med store investeringer og en befolkningsutvikling på sikt der man blir flere eldre gjør budsjettarbeidet ekstra utfordrende.

Det kom flere forslag til endringer i budsjettet, selv om ingen av dem var spesielt store sett budsjettet i sin helhet.

– Dette er den viktigste saken i årshjulet, og er en svært godt forberedt sak. Det er ingen tvil om at driftsbudsjettet er stramt selv om det er store tall. Vi ser at det kommer ofte lovpålagte oppgaver uten at det følger med midler, sa Liv Hanne Tønset (Ap)som la frem Arbeiderpartiet og Sv sine endringsforslag til budsjettet.

Disse partiene bevilger 500 000 til drift av Doktortjønna fra disposisjonsfondet. Dette kommer som et engangstiltak hvor man må få på plass en mer varig løsning finansiert fra sentralt hold.

Det ble også fremmet et forslag om å innføre søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO fra høsten 2020, og 100 000 i to år ble foreslått satt av til miljøsertifiseringer av bedrifter i Røros kommune. Dette ble foreslått tatt fra budsjettet for sentraladministrasjonen.

I tillegg kom samme gruppe med noen verbalforslag knyttet opp mot at kommunestyret kommer med en felles uttalelse i forhold til miljøsaken, at man ser på muligheten til å øke grunnbemanningen blant de ansatte i kommunen innenfor helse og oppvekst, og at man satser på rekrutteringen av sørsamiske språkarbeidere.

Det kom også verbalforslag om å se på byggesaksbehandlingstiden og gebyrene i Røros kommune, og på å innfase ordningen med gratis skolemat fra 2021.

Høyre med Rob Vedhuis fremmet forslag om å jobbe for at staten tar over kirkelånet fra Røros kommune og at de sparte pengene settes av i disposisjonsfondet. I tilegg lanserte Veldhuis forslaget om at avlønningen som skulle tilfalle opposisjonslederen blir bevilget idrettsrådet. Han lanserte også et forslag om at man ser på alternativ til det tradisjonelle fyrverkeriet på nyttårsaften fra 2020 og at et lasershow vil være mer i tråd med miljøprofilen til Røros kommune.

Senterpartiet og Guri Heggem ønsket at man setter av 200 000 for å se på muligheten til å skaffe bredbåndstilgang til alle inbyggerne i kommunen, i tillegg til at man ønsket at pengene som skal gå til miljøsertifisering av bedrifter i Ap og Sv sitt forslag blir søkt av bedriftene inn til næringsfondet.

Alle forslagene fra Ap og Sv ble stemt frem og i tillegg ble Høyres forslag om at man jobber for at staten tar over kirkelånet, og at man innfører et miljøvennlig fyrverkeri fra 2020 vedtatt.

Tar samiskundervisning på alvor

Trøndelag fylke er i likhet med Røros kommune et sørsamisk forvaltningsområde med et utvidet ansvar når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Riksrevisjonen har sett nærmere på tilbudet som finnes i Fylkeskommunen, og konkludert med at det ikke er godt nok. Etter at Bjørn Salvesen stilte spørsmål om dette i fylkestingsmøtet, lover fykesordføreren bedring.

Vi gjengir her både Salvesens spørsmål, og svaret fra Tore O. Sandvik.

Begrunnelsen for Salvesens spørsmål:

Riksrevisjonen har gjennomgått samiske elevers rett til god opplæring i og på samisk. Det er pekt på følgende hovedfunn:

-Tilbudet om opplæring er ikke godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder.
-Mangel på samiske læremidler, særlig digitale, svekker opplæringstilbudet.
-Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store ulikheter i tilbudet.
-Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.
-Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører.

Spørsmål:

I hvilken grad er disse utfordringene gjeldende på de videregående skolene i Trøndelag?

Hvilke tiltak vil fylkeskommunen sette i verk for å møte de utfordringene som er i vårt fylke?

Fylkesordførerens svar:

Fylkesordføreren takker representanten Bjørn Salvesen for spørsmålet vedrørende undervisningstilbudet i og på samisk. 

Trøndelag fylke er et sørsamisk forvaltningsområde med et utvidet ansvar når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Fylkeskommunen har ansvar for å gi opplæring i samisk på videregående nivå og i voksenopplæringen.
Handlingsplan for opplæring i samisk språk og kultur 2019-2023, vedtatt av hovedutvalg for utdanning i mai 2019, skisserer organisering og tilrettelegging av opplæringen i samiske språk på videregående nivå. Handlingsplanen omtaler i hovedsak ressursskolenes ansvar og rolle. Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Trøndelag fylkeskommune 2019-2022 er også sentral i utvikling av dette arbeidsområdet.

Det er utfordringer knyttet til å bygge opp et fullverdig utdanningsløp i et truet språk som sørsamisk, hvor brukerne er spredt over flere fylker og to land. For å samle kompetansen innenfor samiske fag i videregående skole har Trøndelag to ressursskoler. Disse er Grong videregående skole og Røros videregående skole. 

Skolene gjennomfører og videreutvikler undervisningen i samiske fag i regionen for fylkeskommunale skoler. Samiske fag dekker samisk språk og kultur, og programområdene Reindrift og Duetie (håndverksfag). Undervisningen i sørsamiske språk er stedlig og gis ved behov som fjernundervisning til elever fra andre skoler. Grong har inneværende skoleår seks elever i sørsamisk og to i nordsamisk. Røros har fire elever i sørsamisk og tre i nordsamisk. Undervisningen tilbys ukentlig både for stedlige og ikke stedlige elever (fjernundervisningen foregår via Skype). 

Fjernundervisningselevene får tilbud om to «språkbad» (samlinger) i løpet av et skoleår. I tillegg besøker læreren alle fjernundervisningselever ved hjemskolen i løpet av skoleåret. 

Røros videregående skole har nybegynnerkurs i sørsamisk for voksne. Fem voksenelever tok eksamen høsten 2019, og ti personer er påmeldt voksenopplæringskurs våren 2020.

Kvaliteten på nettundervisningen blir godt ivaretatt i regionen. Samtlige pedagoger er kvalifisert i nettbasert fjernundervisningsdidaktikk. Grong videregående skole har tre ansatte pedagoger, og Røros har seks ansatte pedagoger. Sørsamisk fagnettverk for lærere i videregående opplæring er et viktig tiltak for å sikre samhandling mellom ressursskolene og kvalitet i utviklingsarbeidet. Nettverket er etablert gjennom en samarbeidsavtale mellom Trøndelag fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Fylkesmennene i Trøndelag og Nordland. 

For å avhjelpe lærerknappheten er det opprettet en egen stipendordning for studenter som velger sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet (avdeling Levanger). Per i dag er det fire studenter som tar studiet, en på 2. studieår og tre på 1. studieår. Stipendet er finansiert av Trøndelag fylkeskommune, tospråkskommunene og Fylkesmannen i Trøndelag. Studentene kan selv søke om kr 50 000,- i stipend per studieår fra Sametinget i tillegg til ordinære satser fra Lånekassen.

Trøndelag fylkeskommune er oppmerksom på behovet for læremidler i samisk, og finansierer læremiddelutvikling sammen med Sametinget. Siden 2016 har det pågått et stort arbeid med å utarbeide og ferdigstille læreverket for sørsamisk språk 1. og 2. på videregående nivå. I løpet av 2020 vil læreverket gjøres tilgjengelig for hele det videregående skoleløpet. Språk- og kompetansesentret Aajege ved Røros videregående skole er prosjektleder i tett samarbeid med Grong videregående skole. Ferdigstilt læreverk gjøres tilgjengelig på læreplattformen NDLA.

Fylkeskommunen vil i samarbeid med ressursskolene se på tiltak innen karriereveiledning for å rekruttere flere elever til å ta opplæring i sørsamisk i tråd med intensjonen i handlingsplanen for opplæring i samisk. Profilering av yngre personer som studerer og har yrker innen sørsamisk næring er et viktig ledd i dette arbeidet. 

Det pågår også et kommunikasjonsarbeid med å oversette flere av fylkeskommunens hjemmesider til sørsamisk.