Røros kommune har besluttet å åpne de kommunale barnehagene fra og med 27. april 2020. Da åpner også 1.–4. trinn på skolene og skolefritidsordningen. Tiden fram til åpningen skal brukes til å jobbe med tiltak i tråd med de nasjonale reglene for smittevern.
Vi vet at noen er bekymret for gjenåpningen. Røros kommune stiller seg bak den faglige vurderingen som myndighetene har gjort, ved at det er trygt barn og unge å starte i barnehager og skoler. Røros kommune vil gjøre en grundig jobb i forkant av åpningen, slik at smittevernet er ivaretatt.
Det er viktig at barn, foreldre og ansatte oppleve trygghet for at smittevernet er ivaretatt når vi åpner.
Nasjonal veileder og opplæring
Tiltakene vi gjør på Røros vil skje i tråd den nasjonale veilederen som er utarbeidet av faggrupper i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Utdanningsdirektoratet og organisasjonene i barnehage og skole.
De som jobber i barnehagene og skolene vil også få grundig opplæring i hvordan smittevernet skal ivaretas før vi åpner.
Kulturskolen åpnes gradvis fra samme dato
Kulturskolen samarbeider med kommuneoverlegen for å finne løsninger for den enkelte elev. Vi kommer til å ta kontakt med de elevene og foreldrene som kan starte opp igjen.
Mange synes at saksbehandlingen i enkle byggesaker er unødvendig byråkratisk og tungvint. Dette synet deler vi i Røros Høyre og derfor er vi veldig glad for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå har tatt grep og har sendt ut et nytt forslag på høring som vil overføre mer makt fra staten til kommunene.
Endringer som er foreslått i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven åpner for enklere og raskere saksbehandling, og at huseier lyttes mer til når det er snakk om fornuftig og hensiktsmessig utnyttelse og bruk av egen eiendom.
I tillegg får kommune større handlingsrom i saker som f.eks. dispensasjon fra avstandskrav, utnyttingsgrad, etasjeantall eller plankrav. Dette betyr at kommunen tar over mye av ansvaret fra stat og fylkesmann, det er bra fordi som regel vet man dette best lokalt.
En fritidsboligeier i litjmolingdalsveien satte opp vindmølle i 2015, for å forsyne fritisboligen med strøm. Dette skjedde etter at Røros kommune hadde mottatt og godkjent en byggesøknad i 2014. Vedtaket i saken ble opphevet av fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 2019. Nå skal saken opp igjen i utvalg for plansaker for ny behandling, og Rådmannen innstiller på avslag.
Vindmøllen er oppført i 2015 og er plassert om lag 550 meter i luftlinje unna fritidsboligen til tiltakshaver. Det er etablert en kabeltrase på 758 meter fra vindmøllen til fritidsboligen. Årsaken til at Fylkesmannen underkjente vedtaket fra 2015 er at tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel med hensyn til arealformål.
Gåebrien sijte klaget byggesaken i 2015. Klagen er begrunnet med at tiltaket ville komme i konflikt med flytte- og trekklei i beiteområdet. Reinbeitedistriktet klaget også på at Fylkesmannens reindriftsavdeling ikke var hørt i sake.
Det foreligger ikke en skriftlig dispensasjonssøknad fra arealformålet, men saken har blitt behandlet som om det foreligger. Tiltaket har ikke blitt nabovarslet og det har ikke blitt fremlagt erklæring fra grunneier.Vilkårene for dispensasjonen er ikke oppfylt jf. pbl. § 19-2, og det gis derfor ikke dispensasjon. Røros kommune avslår søknad om dispensasjon fra arealformålet LNFR for oppføring av vindturbin jf. pbl § 19-2, skriver Rådmannen i saksutredningen nå.
I dag dagens fylkesutvalgsmøte i Trøndelag fylkeskommune er krisen i opplevelsesnæringen eneste tema. Reiselivet på Røros er en viktig del av dette, og nå holder hotellene stengt, og det er ingen turister her.
Ingvill Dalseg.
– Fjellregionen er sentral når vi snakker opplevelsesnæringer i Trøndelag, Røros og Bergstaden med sin unike status, kulturminner, kobberverket og verdensarven. Røros og den fantastiske rørosmaten og lokal drikke. Naturen er fantastisk og alene en opplevelse for tilreisende. Også er Røros genial på arrangement som Vinterfestspill, Femundløpet, Rørosmartnan og Elden. Det er viktig at fylkeskommunen støtter opp om opplevelsesnæringene i fylket og bidrar til samarbeid for felles satsning i Trøndelag, sier Fylkespolitiker, nestleder hovedutvalg for kultur Ingvill Dalseg (H) til Rørosnytt.
Det skal være enighet om å utvide scenarioprosjektet til ut 2020, og det gis en tilleggsbevilgning til prosjektet på kr 200 000,- fra de regionale utviklingsmidlene 2020, innsatsområde opplevelsesnæringer.
Pål Sæter Eiden
– Målet med støtten og prosjektet er å ta ut potensialet i opplevelsesnæringene i fylket. Det er gjennomført en bred prosess, det er utarbeidet et omfattende kunnskapsgrunnlag og man var i ferd med å samle trådene og sammenfatte scenarioet da corona-situasjonen inntraff. Opplevelsesnæringene er svært hardt rammet av krisen og konsekvensene kan bli store. Derfor er det viktig å gå inn å støtte opp om denne næringen nå, sier Gruppeleder Høyre Pål Sæter Eiden.
Scenarioprosjektet for opplevelsesnæringene i Trøndelag gjennomføres av Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med en rekke aktører. Til møtet i dag foreslår i utgangspunktet at saken legges fram nå for å be om politisk tilslutning til arbeidet så langt. Omstendighetene har naturlig nok blitt endret. Nå legges saken fram både som en løypemelding, med ønske om politisk tilslutning til utvidelse av prosjektet og en tilleggsbevilgning for å ivareta den endrede situasjonen.
Hovedfunn fra kunnskapsgrunnlaget om Trøndelag
ï Trøndelag står for 7% av turismen i Norge.
ï Den økonomiske verdiskapingen i trøndersk reiseliv (ekskl. transport) var i 2018 på kr 5,1 mrd. Verdiskapingen økte med 26% fra 2016-2018.
ï Trøndelag har en stor andel gjestedøgn i hjemmemarkedene, 81% av alle kommersielle overnattinger i Trøndelag er norske gjester.
ï Trøndelag har ingen tydelig etablert posisjon internasjonalt.
ï Det internasjonale turistbesøket til Trøndelag er rundreisebasert, det er kun 5% av utenlandske reisende som bare overnatter i Trøndelag.
ï Den norske turismen til Trøndelag er relasjonsbasert, mer enn 50% av norske turister til Trøndelag overnatter ikke kommersielt.
ï Trondheim med Nidarosdomen, Røros og Oppdal bærer det meste av posisjonen internasjonalt. Trøndelag har andre «reasons-to-go» som genererer trafikk, eks; havfiske på kysten, skiferie på Oppdal og laksefiske i elvene.
* Trondheim har 43% av alle kommersielle overnattinger i Trøndelag.
* Den kommersielle kraften er relativt sett sterkere for yrkestrafikk og kurs/konferanser og svakere for ferie/fritid.
* Vekstpotensialet kan påvirkes i størst grad innen ferie/fritid, og i svært liten grad for yrkestrafikk.
* Trøndelag har høy tilgjengelighet – andre reisemål er mer kompliserte å utvikle ift. infrastruktur. Grønn mobilitet er et fortrinn.
* De internasjonale markedene oppgir så langt ikke mat som en grunn til å reise til Norge, og dermed heller ikke til Trøndelag.
* Turister som besøker Trøndelag ønsker aller mest ønsker å oppleve lokalsamfunnet, lokal kultur og det lokale livet.
* Det er potensial for videre vekst, og det er opp til Trøndelag å ta ut veksten.
Forslag til scenarier mot 2030
Scenariene for utvikling av opplevelsesnæringene i Trøndelag mot 2030 vil avhenge av:
Påvirkbare faktorer (virkemidler, ressurser, politisk prioritering)
Aktørenes egen vilje, evne og suksesser
Trender, drivere, overordnede premisser
I prosjektet er det trukket opp tre mulige scenarier:
A. «Status quo» er basert på tilbudsdrevet vekst og en uendret posisjon på nivå med dagens andel av samlet aktivitet. Prioritering, ressursbruk og organisering forblir på dagens nivå og andre næringer får større oppmerksomhet.
B. «Vekst der det satses» er basert på at næringen i stor grad bestemmer prioriteringer og innsatsområder og at dette legges til grunn for utviklingsinnsats og virkemiddelbruk. Scenarioet er aktør- og initiativorientert, har fokus på egne løsninger og det satses der ressursfortrinnene er størst, kraften og forutsetningene er best. Vekstmulighetene baseres på ledende aktører og lokale/egne merkevarer blir viktigst. Vekstanslag mot 2030: 77%.
C. «Trønde-laget vinner sammen» er basert på en bred mobilisering/satsing kombinert med aktive strategiske satsinger fra regionale utviklingsaktører. Her blir det å bygge laget og rammeverket viktig. Hele Trøndelags ressursgrunnlag og samlede konkurransefortrinn legges til grunn for å skape vekst og felles løsninger har fokus. Ambisjonen er «Hele Trøndelag hele året» og felles posisjon og regional merkevare blir viktigst. Vekstanslag mot 2030: 96%.
En dokumentarserie produsert av Rørosnytt– Hele serien
5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.
Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.
Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde.
Den første episoden i serien «Da Røros ble samisk» tar for seg forhistorien, og har fått tittelen «Under press»
Den andre episoden tar for seg tiden etter at fornorskningsprosessen la seg, og har fått tittelen «Sørsamisk blomstring»
Den tredje episoden i serien «Da Røros ble samisk» tar for seg det som skjedde de siste månedene før det enstemmige vedtaket i kommunestyret på Røros, og har fått tittelen «Den politiske prosessen»
https://vimeo.com/393384259
I den fjerde episoden i serien «Da Røros ble samisk»løfter vi blikket og ser framover. Episoden har fått tittelen «Effekten av å bli samisk»
Når barnehagene og SFO gradvis åpner igjen, blir det foreldrebetaling som vanlig. Foreldre skal betale fra den dagen de igjen får tilbud om plass. Barn som allerede er i barnehagen eller SFO, skal betale fra 14. april.
– Når vi nå beveger oss mot en gjenåpning av tilbudene, er det rimelig at også foreldrebetalingen gjeninnføres, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Det er en målsetning at alle barnehager og SFO-er skal være gjenåpnet innen 27. april. Så langt det er forsvarlig ønsker vi at barnehagene og SFO skal drive som normalt.
Foreldrene som får tilbud om plass, skal derfor betale det samme som de gjorde før stengingen.
Det vil være en del foreldre som har fall i inntekt som følge av for eksempel permitteringer. Disse kan søke om inntektsmoderasjon i foreldrebetalingen i barnehage og SFO på ordinær måte.
Barn og elever som ikke har tilbud om plass, vil som før ikke betale for plassen.
Ordinær foreldrebetaling for barn og elever som mottar et tilbud, vil gjøre det administrative arbeidet for kommunene og barnehagene enklere og mindre tidkrevende.
– Kommunene bør få bruke tiden sin på å tilpasse seg smittereglene og den nye situasjonen, istedenfor på administrativt arbeid knyttet til foreldrebetalingen, sier Melby.
Vi alle vil det skal ta slutt, koronakrisa, covid-19. Og når den er over, må vi gå fra en dugnad til en annen. Vi har nå de siste ukene vært inne i en kjempedugnad for å hjelpe de mest sårbare i landet vårt. Men når denne dugnaden tar slutt, er det klimadugnaden vi må gå videre med. En dugnad der det å redde kloden vår ikke skal gå utover noen. En dugnad som ikke skal være for vanskelig å utføre, og som samtidig skal virke. Selv om den blir vanskelig, skal vi klare den.
Hvordan? Kan du spørre. Vi får mer ut av å samarbeide for å finne nye løsninger. Hvis flere produsenter av matvarer og produkter generelt, bruker mindre plast. Vi kan gjenbruke mer metall. Om elektriske biler blir lettere tilgjengelig, og buss, tog og fly blir mer miljøvennlig, vil Norge gi mindre utslipp. Vi må begynne å bruke fornybare ressurser, og er det en ting vi må stoppe med, er det olja. Vi må ikke glemme å gjøre dette på en bærekraftig måte.
Det jeg prøver å si: Å samarbeide er den beste måten å lykkes i slike situasjoner. For selv om det både kan være kjedelig og slitsomt å sitte inne hele dagen, er det viktig at vi holder oss inne. Det samme gjelder klimakrisa: selv om det oppstår problemer underveis, vil vi klare det. Men tiden er snart ute. La oss samarbeide for å fikse denne krisa, men også de neste sammen.
Malin Østby Medlem av miljø-og klimautvalget i Trøndelag AUF
Debatten om stenging av Røros sentrum kom opp i gårsdagens heldigitale kommunestyremøte. Reidun Roland fra Røroslista stilte flere kritiske spørsmål til ordføreren om dette. Her er Isak V. Busch sitt svar til Reidun Roland.
Stengingen av gata Roland viser til i sitt spørsmål omhandler innspilling av sesong 2 av Netflix-serien «Hjem til jul».
I utgangspunktet gir en slik innspilling oss fordeler i form av fremtidig markedsføring av stedet som reisemål. Dette har en verdi som er vanskelig å verdsette direkte i kroner og øre men som definitivt gir oss oppmerksomhet i markedet. Og er det én ting jeg kan forsikre Roland om, er det at dette kommer vi til å ha behov for i tiden som kommer. Svært mange små og store næringsdrivende på Røros er avhengig av strømmen av tilreisende, det ser vi enda tydeligere nå, når gatene er folketomme, butikkene stengte og mange bedrifter melder om at de ser konkurs-spøkelset i hvitøyet.
Røros som sted/kommune får ikke direkte en sum penger for å stille som innspillingssted, men de direkte økonomiske effektene er blant annet:
Innspillingen engasjerer lag og foreninger – speidergruppa får penger for rigging av julegaten
Røros Kjørelag ble brukt til filming med hest og slede
Både Røros Hotell og Bergstaden har høyt belegg gjennom hele spilleperioden, før og etter, av skuespillere, crew og annet knyttet til innspillingen. Dette gir også penger i kassen til serveringssteder, butikker mm. Noen butikker mente de fikk mindre besøk da Kjerkgata var stengt, mens andre igjen solgte bra til de som var her. Gata var uansett ikke stengt for opptak mer enn i korte perioder, og var dermed åpen det meste av tiden
Statister og annen løpehjelp får vanlige dagshonorar.
DR leide ut boder og Eli Riset som koordinator og tar betalt for det
Produsenten, The Oslo Company, har selv bekostet rigging av julegaten. Dette var som nevnt speidergruppa som sto for dette, og de fikk betalt for jobben
Det er virksomhet for tekniske områder som har delegert myndighet til å fatte midlertidige skiltvedtak (kommunale veier).
I slike saker høres:
Politi
Brann
Røros parkering
Røros kommune kommunalteknikk
Det vedtas selvsagt ikke stenging etter eget forgodtbefinnende. I dette konkrete tilfellet er det Visit Røros som har søkt på vegne av Oslo Company.
Kommunen er veimyndighet og fatter vedtak om stenging av kommunale veier vurdert ut fra søknad.
* Vedtak formidles til søker og Røros Parkering * Røros Parkering forestår 24-timers forhåndsvarsling med skilting * Røros Parkering varsler beboere/berørte næringsdrivende med parkeringskort om vedtaket og tilbud om alternativ parkering. * Kommunen sørger for stenging med skilting.
Teknisk gjør kun skiltvedtaket og har ikke grunnlag for å avgjøre hvem som skal få lov til å arrangere/ filme osv. Den myndigheten ligger hos politiet.
I de lokale politivedtektene heter det følgende:
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted m.v.
§ 26.Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted
Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.
Det er altså politiet som har myndighet til å stenge gatene, og søknader bør rettes direkte til politiet.
I hvilken grad verdensarvstedet Røros tåler belastning og aktivitet i sentrum er under kontinuerlig vurdering. Nå er et vel slik at utfordringen i store deler av året heller er for lav aktivitet, og samtlige politiske partier, inkludert Røroslista, har gjentatte ganger snakket om økt aktivitet i Røros sentrum og viktigheten av et levende sentrum.
Når det er sagt har jeg sympati for de beboerne i sentrum som blir dirkete berørt av dette, like etter martnan som også er en hektisk uke for sentrumsbeboerne. Jeg mener dialogen med innbyggerne i sentrum med fordel kan være bedre i forkant av hendelser som dette, men mener likevel det er åpenbart positivt for Røros å settes på kartet gjennom de mange små og store begivenhetene som foregår her gjennom året.
Det Røros her har vært en del av her er morgendagens kultur. Vi liker å skryte av at vi er Norges fremste kulturkommune. Kultur er ikke bare Martna, Elden og Vinterfestspill osv. Dette er en del av den kommende generasjonens kulturopplevelse og hva de mener er viktig og det er viktig for Røros. De vi skal tiltrekke er ikke bare næringsaktører, men også våre kommende innbyggere, fritidsboende med flere som er stolte av hva vi får til og hva vi kan tilby.
Mange ungdommer synes dette er en stor «happening». For mange er det stort å få se ungdomsidoler som man ellers bare ser gjennom TV-ruta, slik som Stian Blipp og Ida Elise Broch på sitt eget hjemsted. Dette bygger stolthet og identitet, og det skal man heller ikke undervurdere effekten av.
Skal vi kunne ha noe mulighet for å eksistere i framtiden må vi ta med oss historien inn i framtiden og bruke verdien, ikke stenge framtiden ute å tape de muligheten vi får.
Hans Vintervold og Kristin Fredheim gjenvelges som styremedlemmer i Optimus AS. Røros kommune har tre medlemmer i styret, og styreleder Ingrid Bendixvold er ikke på valg før i 2021. Høyre foreslo Per Erik Sandnes i stedet for Hans Vintervold. Forslaget fra Høyre fikk seks stemmer.
Hans Vintervold gikk inn i styret for Isak Veierud Busch etter at Isak Veierud Busch ble valgt som ordfører i Røros kommune høsten 2019. Kristin Fredheim er styrets nestleder.
I tillegg til kommunens tre styremedlemmer har annsatte en prepresentant, og medeier NORService AS en representant.
Kommunestyret har innstilt på gjenvalg av Guri Heggem og Jens Ivar Tronshart til styret i Røros kultur- og konferansesenter AS for valg på selskapets ordinære generalforsamling 2020. Som varamedlem velges Hilde Fjorden.
Røros kommune eier 50,6% av aksjene i selskapet. Resten eies av Røros Hotell Eiendom AS. Aksjekapitalen er på kr 16.100.000,-. Kommunens eierandel er balanseført i kommunens regnskap med kr 9.210.000,- pr 31.12.2019. Ved en eventuell utvidelse av aksjekapitalen skal minimum 50,6% av aksjekapitalen, til enhver tid, være eid av Røros kommune.
