Politikk

Om barnehageplasser

av

Kronikk av ordfører Isak V. Busch

Gjennom de siste ukene har jeg fått mange henvendelser fra både innbyggere, foreldre, ansatte og andre som er opptatt av barnehagene i kommunen vår. I kommunestyremøtet 23/1.20 ble det orientert om bakgrunnen for at barn nå har fått plass på venteliste og hva det vil koste å kunne tilby disse plass utenfor barnehagenes hovedopptak.

Etter at kommunestyret nå har sagt sitt, vil jeg gjerne komme med mine synspunkter og kommentarer til saken om barnehageplasser som har versert de siste ukene. 

Å regne på barnehageplasser er mer komplisert enn man skulle tro.  Man regner i ekvivalenter. For enkelhets skyld kaller jeg det plasser i resten av innlegget. Småbarn (barn opp til tre år) opptar to plasser. Storbarn (barn fra tre år) opptar en plass.  Tidligere ble man definert som storbarn fra 1. januar det året man fylte tre år, noe som frigjorde en god del plasser 1. januar hvert år. Nå er imidlertid barnehageloven endret, og man regnes som storbarn fra 1. august det året man fyller tre år. Dette medfører at der man tidligere kunne tilby en god del plasser gjennom supplerende inntak fra januar, ikke lengre kan gjøre det. For Røros vedkommende er konsekvensen av denne endringen totalt 40 plasser (eller 20 småbarnsplasser) færre i januar 2020, enn vi hadde før denne endringen.  Situasjonen vi nå har skyldes altså ikke at kommunen har kuttet i de økonomiske rammene for barnehagene – tvert imot har den økt gjennom de siste årene. Denne økningen i overføringene mener jeg er helt riktig. 

Situasjonen vi nå har på Røros der vi ikke kan tilbybarnehageplasser til de som ønsker det utenfor hovedopptak er ikke unik for Røros. De nyeste tallene jeg har fra utdanningsdirektoratet viser at dette er tilfelle for 84% av landets kommuner. Dette gjør selvsagt ikke situasjonen enklere for de som gjerne skulle hatt barnehageplass nå, men jeg synes det er viktig å få frem at Røros slett ikke er noen «versting» på dette. Alle som har rett på barnehageplass, får det på Røros. 

Når folk spør meg om det virkelig kan være så vanskelig å «putte inn» noen ekstra unger synes jeg det viser liten forståelse og respekt for den jobben som faktisk gjøres i barnehagene. En barnehage er ikke bare en oppbevaringsplass for barn. Barna skal leke, lære og utvikle seg. Til det trenger man egnede arealer og nok voksne (pedagoger, fagarbeidere og assistenter) på jobb. Å putte inn flere barn i en barnehage uten i tillegg ha hverken bemanning eller arealer nok vil øke presset på de ansatte og arealene som er der, og vil i sum kunne gå ut over kvaliteten på barnehagene. Det ønsker ingen. 

Pedagognorm, bemanningsnorm og arealnorm er innført som statlige direktiver i løpet av de siste årene. Dette tror jeg vil gi bedre barnehager! Utfordringen med dette er at det koster. De økte utgiftene kommunene har fått med dette har ikke blitt hensyntatt i statsbudsjett, og kommunene får økte utgifter. I våre politisk vedtatte vedtekter for barnehagene står det at vi skal følge disse normene. Det gjør vi fordi vi mener det er til det beste for barna. 

Det er også nedfelt i våre barnehagevedtekter at Røros kommune fortløpende skal foreta opptak når det blir ledige plasser i løpet av året.  Alle politikere og relevante administrativt ansatte i Røros kommune er enige om at vi ønsker å kunne tilby løpende opptak i våre barnehager. Likevel må vi forholde oss til en knallhard realitet om en kommuneøkonomi som balanserer på en knivsegg. Vi har fått tall på at det vil koste oss nærmere 7 millioner ekstra i året å få til dette. Har vi råd til å tilby det samme som et fåtall av landets kommuner gjør, eller må vi legge oss på det samme nivået som 84% av landets kommuner? Under kommunestyremøtet fikk vi høre i klare ord fra KS konsulent Håvard Moe at det måtte vi gjerne gjøre, men da kunne han nærmest garantere oss en plass på ROBEK-lista og konsekvensen av det hadde vært at vi ikke fikk bygget de nye barnehagene vi sårt trenger. Da hadde vi kommet inn i en selvforsterkende spiral som hadde gjort barnehagesituajsonen enda mer prekær. Kommunestyret har enstemmig vedtatt at vi skal ha et hovedopptak med Søknadsfrist 1. mars. Hovedopptaket gjelder barn som har lovfestet rett til barnehageplass og som står uten barnehageplass, og barn som søker endring av oppholdstid. I tillegg skal det fortløpende bli foretatt opptak når det blir ledige plasser i løpet av året. Dette opptaket gjelder for barn med og uten barnehageplass som søker utenom fristen for hovedopptak.

Jeg mener vi bør ha et langsiktig mål om å få til løpende barnehageopptak. Likevel vil det være uredelig av meg å love ut at vi får til dette i år, og jeg kan heller ikke si noe om når eller om vi i det hele tatt kommer dit vi ønsker. Men vi kan jobbe for å komme oss dit! Dette er til syvende og sist et nasjonalt problem, og jeg tror det koster storsamfunnet adskillige millioner at foreldre må ta ut ulønnet permisjon når de ikke får barnehageplass når permisjonstiden er utløpt. Alle barn bør ha lovfestet rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år, og jeg opplever at det er stor vilje blant de politiske partiene på Røros til å løfte dette opp på et nasjonalt nivå i sine respektive partier. 

Isak Busch: Svar til Rob Veldhuis

av

Representanten Rob Veldhuis (H) stilte spørsmål til ordfører Isak Busch tidligere denne uken om opposisjonslederens godtgjørelse.

I kveld svarte Busch på dette spørsmålet i kommunestyret.

– I mange av landets kommuner har man ulike konstellasjoner i kommunestyret. Noen ganger har man en samlet opposisjon, andre ganger ikke. Ordfører har undersøkt hva som er praksis hos andre kommuner der man har vedtatt at opposisjonsleder skal ha et visst frikjøp. Det finnes etter det ordfører kjenner til flere måter man løser dette på. En vanlig måte å løse dette på er at dersom opposisjonen ikke klarer å enes om en person til å fylle denne rollen, er det den som har et flertall innad i opposisjonen i ryggen som anes som opposisjonsleder. 

– Når et flertall blant opposisjonspartiene stiller seg bak en kandidat, mener ordfører det er naturlig å anse den kandidaten som opposisjonsleder, med de plikter og privilegier som følger en slik rolle. Dette gjenspeiler også dagens situasjon i Røros kommunestyre, svarte Busch.

Vedhuis kom ikke med replikk og tok svaret fra Busch til orientering.

Seminar om samer, deltakelse og demokrati

av

Sametingets president inviterer til seminar om samer, deltakelse og demokrati i Storstuggu onsdag 29. januar.

– Sametinget er svært opptatt av å sette fokus på dialog og inkludering når det gjelder konsultasjoner og beslutninger i henhold til areal og utmarksressurser. Jeg vil invitere dere til seminar i Røros onsdag 29. januar for å øke innsikten og forståelse av hva det innebærer å styrke samisk deltakelse for demokratiske beslutninger og i styringen av utmarka, skriver sametingspresident Aili Keskitalo i invitasjonen til seminaret.

Det pågår nå fler prosesser der samisk deltakelse og demokrati settes på prøve: Sametinget har på høring en revidering av planveileder for hvordan naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv sikres i arealplanleggingen, Statsallmenningslovutvalgets forslag til ny fjellov har vært på høring og ligger nå i Landbruks- og matdepartementet for videre oppfølging, og lovforslag om endringer av sameloven for konsultasjoner og veileder for kommuner og fylkeskommuners konsultasjonsplikt med samiske interesser er på høring av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Spør Ordføreren om lønn til opposisjonsleder

av

Formannskapsmedlem og kommunestyrerepresentant, Rob Veldhuis spør Ordfører Isak V. Busch om lønn til opposisjonsleder. Her er spørsmålet i sin helhet:

I siste kommunestyremøtet (budsjettbehandling) gjorde jeg som gruppeleder på vegne av Røros Høyre rede for at godtgjørelsen avsatt til opposisjonslederen, tilsvarende 10% av ordførerlønn, skulle anvendes til økning av støtte til Idrettsrådet. Begrunnelsen for dette var følgende (sitat fra innlegget mitt i kommunestyremøte 12.12.2019): 
– Kommunestyret i Røros Kommune består av 27 representanter fra 6 ulike partier. 2 av partiene har blitt enig om en felles plattform og er dermed styringspartier. Til sammen har de  15 representanter. De øvrige 4 partier sitter i opposisjon og har til sammen 12 representanter.  Høyre er et parti i en samling av 4 opposisjonspartier. Vi er altså ikke en del av en samlet opposisjon og dette er et bevisst valg. Dermed finnes det ikke grunnlag for en opposisjonsleder. 

En av Arbeiderpartiet’s representanter kom med en replikk til dette innlegget og vi tolker replikken dit hen at det er forutbestemt at opposisjonsleder finnes og er selvskreven fra det partiet i opposisjon med flest mandater i kommunestyret og at vedkommende skal ha 10% lønn beregnet av ordførerlønn. Dette er vi uenig i. Vi i Røros Høyre mener at det ikke er opptil representanter fra posisjonen å ta stilling til valg av opposisjonsleder og dermed samarbeidet mellom partiene i opposisjon. Røros Høyre ønsker å stå fritt og ha mulighet til å samarbeide med de partier som gir mest mulig gjennomslag for vår politikk. Samarbeidet med partier kan variere fra sak til sak og dermed er det å være en del av en samlet opposisjon ikke naturlig. 

Er ordføreren enig med Røros Høyre at det ikke finnes en opposisjonsleder på Røros når den ikke er valgt av en samlet opposisjon og at det dermed ikke finnes grunnlag til å utbetale godtgjørelsen til opposisjonslederen som beskrevet i vedtatt «Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Røros Kommune»?

Årsmøte i Røros AUF

av

Pressemelding fra Røros AUF

På årsmøtet forrige uke valgte vi et nytt styre. De valgte er, fra venstre til høyre: Sekretær Terje Østby,  Styremedlem Sem Syrstad, Styremedlem Andreas Jensvold, Leder Ivar Østby,  2. Nestleder Martin Hage Stjern, 1. Nestleder Jakob Tidemann og Studieleder Petter Eide Hagen.

Vi vedtok også et nytt politisk program for 2020.

Vi satser på sterkt samarbeid med fylket, og fortsetter med driften av AIF som gratis idrettstilbud for all ungdom i Rørosregionen. Vi skal selvsagt også sende en stor delegasjon til fylkesårsmøte, sommerleir og landsmøte. Vi ser frem til et år med masse politisk aktivitet, og vil sette det som øverste mål å oppnå større kvinnelig representasjon i lokallaget. 


Kameratslig hilsen fra Ivar Østby og styret i Røros AUF.

Spør Fylkesordføreren om selvmord

av

Ingvill Dalseg (H) ønsker debatt i fylkestinget om nullvisjon for selvmord. Hun fremmer saken som et spørsmål til ordfreren i Fylkestinget 26. og 27. mars. Her er spørsmålet fra høyrepolitikeren:

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som «en aktiv, villet handling som fører til døden». Selvmord er et alvorlig globalt samfunnsproblem, og er en av de vanligste dødsårsakene også blant unge i Norge.
Årsakene til selvmord er sammensatte, men sviktende selvfølelse, høye krav til egne ytelser og opplevelsen av indre ensomhet er forklaringer som ofte tas i bruk.
Psykiske helseproblemer er en av de store folkehelseutfordringene, og forebygging av selvmord er en viktig del av folkehelsearbeidet.
Nordland fylkeskommune har siden 2014 hatt en nullvisjon for selvmord, og har vedtatt en handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger fra helsemyndighetene, og legger vekt på å fremme psykisk helse og mestring i befolkningen,redusere forekomst av selvmord og selvskading, samt sikre god oppfølging av etterlatte etter selvmord.
Statistikk over forekomst av selvmord i 2018 viser at det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplever nedgang i registrert antall selvmord.
Et av de prioriterte tiltakene i Nordland har vært kursing i selvmordsforebyggende arbeid. Over 2000 ansatte fra de videregående skolene i fylket har fått kursing i hvordan de kan oppdage at noen har selvmordstanker, og hvordan de kan hjelpe personen til aktører som kan gi videre hjelp.

Spørsmål:
Hvordan jobber Trøndelag fylkeskommune med forebygging av selvmord? Bør Trøndelag fylkeskommune vedta en nullvisjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune, eksempelvis kursing av alle ansatte i videregående skole? Kan fylkeskommunen bidra til at idrett, kultur og frivillige organisasjoner engasjerer seg i dette arbeidet?

Går glipp av millionbeløp

av

Røros kommune går glipp av et millionbeløp, fordi Holtålen og Os kommune sa nei til sammenslåing. Nå deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut 820 millioner kroner til de 47 nye sammenslåtte kommunene.

– Jeg vil gratulere kommunene med det gode arbeidet de har gjort med å bygge de nye kommunene. Pengene kan brukes der kommunene selv mener det er viktigst, sier statsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Monica Mæland.

Full strid om full dekning?

av

Leder av Redaktør Tore Østby

Full barnehagedekning er og blir et politisk favorittord. Det er veldig viktig for en kommune som ønsker tilflytting av barnefamilier, at det order seg også for de små i familien. Da er det en forutsetning at det er tilgjengelig skoleplass for barn mellom 5 og 16 år, og tilgjengelig barnehageplass for de som er yngre enn det. Alle kommuner har «full skoledekning» og alle kommuner sier de har full barnehagedekning. Begge deler er lovbestemt, men bare det ene er sant.

Full skoledekning tar alle som en selvfølge. Det har vel så langt ikke skjedd noe sted, at ikke alle barne har fått begynne i førsteklasse, når alder og modenhet tilsier det. Da kan det se litt merkelig ut at det så og si aldri lykkes å gi alle barnehageplass, når alder og modenhet tilsier det. Forklaringen er imidlertid nokså enkel. Løsningen er svært kostbar.

Når det gjelder skolen, starter den til en bestemt tid, i midten av august hvert år. Når det gjelder barnehage, kommer retten til barnehageplass når barnet fyller ett år. Barn blir født hele tiden. En klok jordmor sa en gang at ingen barn blir født for tidlig, eller for sent. De kommer når de kommer, ferdig med det. Barnefødslene skaper det dilemmaet, som Røros kommune og andre kommuner er inne i nå.

I det øyeblikk et årskull forsvinner fra barnehage til skole, har man behov for lavest antall barnehageplasser året sett under ett. Deretter øker behovet for hver fødsel året før, frem til en ny årgang skal inn i skolen. Behovet for barnehageplasser svinger derfor med omtrent like mange barn som fødes i løpet av ett år.

Det betyr at dersom det skal være full barnehagedekning for alle det ønskes plass for i juli, vil det være et overskudd i barnehageplasser på nesten et årskullsantall måneden etter. Så snart fødslene året før fyller opp barnehagen igjen, forsvinner et nytt årskull inn i skolen, og etterlater seg ledige plasser.

Kommunene velger alle som en, å legge seg på nivå, der det er full barnehagedekning den dagen skolen starter, for det er det som er smartest økonomisk. For de som ikke får plass, er dette et betydelig problem.

Det er sånn sett på sin plass at problemet er påpekt av mange politikere på Røros de siste ukene. Det er imidlertid også på sin plass å påpeke at situasjonen kommer som en direkte konsekvens av politiske vedtak. Politikerne har nemlig vedtatt budsjettet for barnehagene, som legger 100% dekning ved skolestart til grunn.

De dette rammer, er det lett å glemme i alt dette. Det er familiene, som ikke får hverdagen til å gå opp, når fødselspermisjonene er brukt opp. Her er det slik at de som kommer tidlig i køen, blir lenge i køen. Mellom skoleopptakene er det bare når noen slutter i barnehagen, det åpner seg nye plasser. For disse familiene finnes det ingen rettferdighet, bare tålmodighet.

Både forklaringen på hvorfor mange mangler barnhegeplass, og løsningen er enkel, men det koster. Overdekning på barnehageplasser store deler av året vil, som økonomisjef Roger Mikkelsen sa i Formannskapet i dag, dytte Røros kommune tilbake mot Robeklista. Merkostnadene med å ha full barnehagedekning hele året, er omlag et halvt Reiselivets hus i året.

Om alle fikk sine barn i begynnelsen av august, ville dette ikke vært et problem, men når det gjelder fødsler, er det nok mer «visse behov» enn kommunens behov som er rådende.

Formannskapet: Valg av medlemmer til utvalg og komiteer

av

Formannskapet i dag innstilte forslag til representanter til forskjellige utvalg og komiteer. Det endelige valget foretas på kommunestyremøtet neste torsdag.

Til styret for Fjellkirka ble Bjørg Figenschou valgt til å sitte videre i neste periode.

I samarbeidsutvalg for skolene og barnehagene, for Glåmos og Brekken ble Hilde Fjorden valgt som fast medlem og Tove Ryttervold valgt som vararepresentant.

For Røros skole ble Jon Anders Kokkvoll valgt og Sigrid Meli Simensen valgt som vararepresentant. For barnehagene ble Sigrid Meli Simensen fast representant og Marianne Moseng Breigutu vara.

For Fjellnettverket ble Christian Elgaaen valgt som fast representant og Guri Heggem valgt som vararepresentant.

Til Geografisk Samarbeidsutvalg, et samarbeidsutvalg mellom kommunene og
sykehusene i regionen ble Jan Roger Wold valgt som fast representant og Nina Leer Harborg valgt som varamedlem.

Til medlemmer til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge ble ordfører Isak Busch valgt med varaordfører Chritian Elgaaen som vararepresentant.

Til Forliksrådet ble Eli Høsøien valgt som leder og Toril Tronshart og Ivar Dahlen ble valgt som faste medlemmer. Hilde Fjorden og Signy Torsvold ble valgt som vararepresentanter.

Spør om barnehageplasser

av

Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordføreren om manglende barnehagedekning i Røros kommune. Veldhuis er overrasket over det som har kommet frem i media om «mangel på barnehageplasser» på Røros, og sier han nesten ikke kan tro dette er sant. Her er brevet fra Veldhuis til ordfører Isak Busch:

Ordfører,

Oppslag i media og innlegg på sosiale media om barnefamilier som har fått avslag på søknaden sin for en barnehageplass gjør oss i Røros Høyre veldig bekymret. Om dette stemmer er dette ikke bra for de berørte barnefamiliene og vil dette skade kommunen sitt omdømme kraftig. I så fall står faktisk troverdigheten i, og tilliten til Røros Kommune på spill.
Vi håper at det som kommer frem i ulike media ikke er sånt og at det er oppstyr og skyldes uheldig kommunikasjon, misforståelse eller feiltolkning.

For å kunne forholde meg til fakta ønsker jeg på vegne av Røros Høyre å stille følgende spørsmål:

1. Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

2. Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart? 

3. Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

4. Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros. Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.