Gudbrand Rognes er valgt som ny nestleder i Røros Senterparti, under partilagets årsmøte. Kristoffer Tamnes er valgt som kasserer og Stein Bjørnli er ny styremedlem. Stein Petter Haugen var ikke på valg, og fortsetter som leder.
Knut Brathagen fortsetter som studieleder og Sigrid Simensen som styremedlem. Gruppeleder Guri Heggem tiltrer styret samt lokalleder i Senterungdommmen Emilie Løkken Ryen.
Partiet har fått to nye vararepresentanter i Ellen-Ingrid Sødal og Oda Mari Skott.
Pressemelding fra Fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H)
Neste fylkesting setter fylkespolitiker Ingvill Dalseg ensomhet på dagsorden og ønsker svar på hva Trøndelag fylkeskommune kan bidra med for å forebygge ensomhet.
Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres i faglitteraturen, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.
Ensomhet kan imidlertid påvirke helsen vår over tid. Metaanalyser viser at ensomhet er farligere for helsen enn røyking.
Ingvill Dalseg: – Jeg mener at vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. Helseminister Bent Høie svarte «ensom jente på 13 år» på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med at «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Litt sånn er det, jeg vil bidra til åpenhet og jeg vil sette ensomhet på dagsorden slik at vi kan snakke om det.
Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet, det er særlig unge og eldre som oppgir at de føler på ensomhet i Norge.
Fylkeskommunen har et spesielt ansvar overfor de unge i våre videregående skoler, kanskje spesielt de som bor på hybel, borte fra familien. Elevene sier selv at hybeltilværelsen kan være en stor overgang, hybelboere opplever både mestring og ensomhet. Forskning sier at skolepersonell og helsesykepleiere i skolen spiller i en viktig rolle for støtte og tilrettelegging.
Mange eldre har helseutfordringer, er mye alene og mangler kanskje noe meningsfullt å gjøre, samtidig er tap av livspartner og kontakt med familie og venner årsak til ensomheten mange føler på. HUNT skal nå forske på eldre og ensomhet under koronapandemien. I Hunt 4-undersøkelsen oppga 1 av 4 eldre over 70 at de følte seg ensomme, det er grunn til å tro at tallene er høyere nå.
Vi vet at 1 av 5 voksne bor alene i Norge, mens 1 av 3 eldre gjør det samme. Å være eller bo alene er ikke ensbetydende med å være ensom. For å kunne treffe andre og ha fellesskap, kreves det arenaer som egner seg for å møtes. Det å ha et arbeid eller en skoleplass å gå til er for mange en viktig arena, offentlige møteplasser er også avgjørende, som biblioteket. Trøndelag fylkeskommunen oppfordret nå i januar på sin nettside til følgende: «Er du hybelboer og kjenner på ensomhet – bruk biblioteket på skolen»
Fylkeskommunen er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Folkehelsealliansen i Trøndelag og Trøndelag Røde Kors.
Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. ABC står for «act, belong, commit» og er en forskningsbasert og nytenkende innsats for å styrke mental helse i hele befolkningen.
Dalseg: – Det tenkes at ABC er en god metode for å forebygge ensomhet. Helt enkelt gjelder det å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvordan kan fylkeskommunen løfte dette arbeidet ytterligere i egen organisasjon?
Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, hvordan kan vi arbeide med forebygging av ensomhet i Trøndelag?
Dalseg har selv forslag til vedtak i saken:
Fylkestinget ønsker å jobbe aktivt for å forebygge ensomhet og ber fylkesrådmannen om å legge frem en konkret plan for hvordan dette skal gjøres.
Planen vil løfte ABC og Hodebra som verktøy for hvordan vi alle kan gjøre en forskjell, bidra til mindre ensomhet og styrke den mentale helsen.
Ber om at planen særskilt løfter ABC og Hodebra i den videregående skole og i folkehelsearbeidet og samarbeidet med kommunene i fylket.
Denne rapporten har ingenting med kortspill å gjøre : To ganger hvert år rapporterer kommunedirektør Kjersti Jensås til kommunestyret og kontrollutvalget om oppfølging av politiske vedtak gjort i kommunestyremøtene.
Denne rapporten som har navnet BRIDGE-rapport høst 2020 gjelder oppfølging av politiske vedtak fra august til og med desember. Rapporten skal legges frem i kommunestyremøtet neste torsdag.
– I denne saken legges rapporten om oppfølging av politiske vedtak i kommunestyret for høsten 2020 frem. I rapporten har saksbehandlerne, i dialog med politisk sekretariat og kommunedirektør, satt status og lagt inn eventuelle kommentarer på sine behandlede saker, sier administrasjonen i sakspapirene.
De fleste av de politiske vedtakene som er sendt til kommuneadministrasjonen er fulgt opp og redegjort for men en del saker er enda ikke ferdigbehandlet. Dette gjelder blant annet kommunens eierskap i Røros Slakteri som kommer opp i et kommunestyremøte senere i vår, en redegjørelse for å se på boplikten i kommunen som er under forberedelse og saken med skolestrukturen i kommunen der enkeltpunkter også kommer til politisk behandling i løpet av våren.
Dokumentet som forteller om de forskjellige vedtakene er et særdeles stort og uoversiktlig dokument der lesebarheten ikke er god. På grunn av dette får kommunestyrerepresentantene tilsendt en egen variant på e-post som skal være enklere å lese.
Som man kan se er ikke lesbarheten den beste men, for kommunestyrerepresentantene blir den en oversikt over om kommuneadministrasjonen ved Kjersti Forbord Jensås har fulgt opp de 44 politiske vedtakene som kommunestyret har vedtatt. I tillegg gir den et godt bilde av de pågående prosessene som kommer til politisk behandling.
Rapporten blir fremlagt i kommunestyremøtet neste torsdag.
Pressemelding fra Røros AUF
Onsdag 6. januar hadde Røros AUF et vellykket digitalt årsmøte, med underkant av 30 deltakere. Her fikk vi lagt frem et politisk program for 2021, som det ble en god debatt rundt.
Vi fikk også valgt et nytt styre, som framover vil bestå av leder Jakob Tidemann, nestleder og økonomiansvarlig Martin Hage Stjern, medlemsansvarlig m/ ansvar for Innebandy-tilbudet Petter Eide Hagen, sekretær Terje Østby, Sosiale media-ansvarlig Malin Østby, styremedlemmene Andreas Jensvold og Oliver Brean. Kvinnerepresentasjonen i Røros AUF er ikke tilstrekkelig, men valgkomiteen som var satt gjorde en grundig og god jobb.
I 2021 vil Røros AUF jobbe aktivt i valgkampen til stortingsvalget, ha et godt fylkessamarbeid, og fortsette å drifte Innebandy-tilbudet vårt som er gratis for ungdom på Røros. Røros AUF har den siste tiden hatt enormt store delegasjoner på både fylkesårsmøte, representantskap og landsmøtet i AUF, og satser på å fortsette dette i 2021. En større kvinnelig representasjon i både styret, og lokallaget generelt vil være en øverst prioritet. Den sosiale møteplassen Røros AUF er vil bli utviklet, og som et inkluderende, rusfritt og spennende ungdomsparti, vil vi aktivt jobbe for å skape god politikk og fellesskap med grunnlag i våre medlemmer.
På Røros er det fortsatt ikke registrert noen spredning av Covid 19, etter at flere besøkende har testet positivt ved hjemkomst de siste ukene. Samtidig som Røros er tilnærmet covid-fri legger Regjeringen til rette for å kunne innføre portforbud på kort varsel. Forslaget gir regjeringen fullmakt til å forby opphold på steder der allmennheten kan ferdes, men bare innenfor meget strenge rammer for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19. Portforbud kan bare innføres dersom det er strengt nødvendig for å trygge folkehelsen og må oppfylle alle generelle krav i smittevernloven. Det skal svært mye til før et så strengt tiltak vil være nødvendig og forholdsmessig.
Det ligger i kortene at portforbud kan bli innført enten i hele landet, eller i deler av landet. Dette handler både om å få stoppet smitten der den oppdages, og å hindre at smitte kommer til nye områder. Normalt er ikke portforbud med i verktøyskrinet til en norsk regjering, men situasjonen er langt fra normal. Det er ikke slik at det planlegges et portforbud. Det legges derimot planer, for å kunne innføre portforbud, og samtidig holde samfunnet i gang. Norge håper på det beste, men landet forberedes også for det verste.
Vaksineringen er i gang, og vi nærmer oss en situasjon, der pandemien er stoppet. Med lys i tunnellen, er det ekstra viktig å unngå å bli påkjørt av et møtende pandemitog. Terskelen for å innføre portforbud vil være høy. Et portforbud må holde seg innenfor Grunnlovens rammer og folkerettslige forpliktelser. Dette betyr blant annet at et portforbud ikke kan innføres i et større geografisk område enn nødvendig og det heller ikke kan gjelde i flere timer i døgnet enn nødvendig.
– Fordi et portforbud er meget inngripende, vil det bare være aktuelt i en ekstrem situasjon hvor andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Vi er ikke der i dag. Hvis det en gang skulle bli strengt nødvendig med et portforbud, er det enklest å se for seg i et mindre område av landet og bare deler av døgnet. sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Et eventuelt portforbud kan etter forslaget vedtas for inntil 21 dager, med mulighet for forlengelse i inntil 14 dager. Det er presisert i forslaget at portforbud ikke skal stenge for et minimum av menneskelig kontakt, at kritiske og viktige samfunnsfunksjoner sikres, og at barn og andre sårbare grupper ivaretas. Hvilke vilkår og unntak som skal gjelde må fastsettes nærmere i forskriften.
Forhold til Stortinget
Dersom det fastsettes en forskrift om portforbud, skal Stortinget straks informeres. Stortinget skal da få en grundig begrunnelse som inkluderer det smittevernfaglige behovet for portforbudet og hvorfor et portforbud er strengt nødvendig og forholdsmessig. I dette ligger at det må forklares hvorfor ikke alternative og mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige. Det må også gis en begrunnelse for omfanget portforbudet har fått, blant annet med tanke på geografisk omfang, varighet i antall dager, når på døgnet det gjelder og hvilke unntak som er oppstilt. Begrunnelsen skal være offentlig. Stortinget kan innen sju dager oppheve forskriften helt eller delvis.
– Hvis vi begrenser folks bevegelsesfrihet med et portforbud, må vi ha en bred demokratisk kontroll. Vi foreslår derfor at Stortinget skal informeres grundig, og at Stortinget innen sju dager skal kunne oppheve forskriften helt eller delvis, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Forslaget ble i går sendt ut på en bred, offentlig høring. Etter at høringsinnspillene foreligger, vil de bli vurdert, før det tas stilling til om det vil bli fremmet et forslag for Stortinget.
Kunnskapsdepartementet har avslått søknaden om godkjenning av Prosjekt Røros Folkehøgskole for oppstart høsten 2021. Avslaget er en konsekvens av at det ikke ble funnet plass for Folkehøyskolen på Røros i statsbudsjettet for neste år. I avslaget vises det til at Folkehøyskoleloven ikke gir rett til godkjenning, selv om vilkårene i loven er oppfylt.
Flertallet i Fylkestinget i Trøndelag gikk inn for Røros Folkehøyskole. Mindretallet ville prioritere Øyrekka Folkehøyskole på Trøndelagskysten. Mindretallet besto av de partiene som la premissene for statsbudsjettet, og som sitter med flertall i Stortinget. Røros folkehøyskole kom bak i køen i 2020 da Stortinget bevilget 750 000 kroner i oppstartstilskudd for Øyrekka folkehøgskole, og ingenting til Røros.
Om avslaget i år gjør det vanskeligere å vinne igjennom for ei folkehøgskole til i Trøndelag er usikkert. Det er mange initiativ til nye folkehøyskoler nå, og Trøndelag har fått et ja, gjennom støtte til Øyrekka folkehøyskole. Siden 2013 blitt startet opp fire nye folkehøgskoler. I statsbudsjettet for 2021 blir det lagt til rette for at ytterlegare to folkehøgskoler kan starte opp fra høsten 2021. Det er ikke gitt at det kommer grønt lys til flere de første årene. Det avhenger blant annet av søkningen til de eksisterende Folkehøyskolene.
Bevilgningene til Folkehøgskoler økte til oppunder en milliard kroner i statsbudsjettet for neste år.
leserinnlegg av Knut Arild Hareide:
Regjeringen har stilt opp for luftfarten i Norge, og vi skal fortsatt stille opp. Men vi må bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte.
Luftfarten opplever dramatiske tider, både nasjonalt og globalt. Og fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge. Derfor må vi sørge for at vi fortsatt har en sterk norsk luftfartsbransje. Regjeringen og Stortinget har derfor siden nedstengingen av samfunnet i mars jobbet dag og natt for å få på plass en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og sikre livsviktig infrastruktur.
Vi har blant annet:
Gjennom dette har vi sørget for å opprettholde trafikken på alle våre om lag 50 flyplasser så å si gjennom hele denne perioden, til tross for svært lite trafikk. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 så mye som 14-15 milliarder kroner. Og vi har allerede signalisert at vi etter budsjettforhandlingene med Stortinget ønsker å bruke inntil 2 milliarder kroner til kjøp av innenlands flyruter i 2021. Av disse er omkring 700 millioner kroner satt av til de ordinære kjøpsrutene, de såkalte FOT-rutene. Det resterende beløpet skal dekke covid-19 relaterte utgifter knyttet til merkompensasjon til FOT-operatørene og kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle flyruter. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor. Tilbakemeldingene fra bransjen, ved NHO Luftfart og de store flyselskapene i Norge, har vært at de er fornøyd med de tiltakene regjeringen raskt iverksatte.
Vi vet at fly er spesielt viktig i Nord-Norge, og derfor har det underveis blitt gjort flere justeringer av minimumstilbudet i nord. Her har innspill om behov fra Helse Nord vært viktig for å ha et godt nok tilbud for pasientreiser. Avtalene med flyselskapene er forlenget ut året, for å sikre et tilstrekkelig tilbud og forutsigbarhet for folk som er avhengig av å bruke fly. Disse avtalene er i etterkant reforhandlet med bakgrunn i innstramningen av smitteverntiltakene tidlig i november.
Vi skal opprettholde et tilfredsstillende flytilbud over hele landet både på kort og lang sikt. Derfor er vi opptatt av å ha en god konkurransesituasjon i luftfarten. Og vi er godt fornøyd med de tre selskapene vi har i Norge. De har skapt god konkurranse og et godt flytilbud for de reisende, og vi ønsker å likebehandle de tre selskapene. Nettopp derfor har vi i denne vanskelige situasjonen satset på generelle støtteordninger som aktørene i norsk luftfart kan trekke på, også fremover. Støtte til enkeltselskaper vil kunne være konkurransevridende, og negativt for flytilbudet og prisene på lengre sikt.
Regjeringen har fått henvendelser fra enkeltselskaper med ønske om å få tilgang til statlig kapital. I september lanserte regjeringen derfor lånegarantiordningen for luftfarten på inntil seks milliarder kroner. Tre av disse var rettet mot Norwegian. Men da november kom måtte vi si nei til Norwegian sitt ønske om ytterligere flere milliarder kroner i statlig støtte. Risikoen ved å gå inn med flere milliarder i et selskap som allerede var gjeldstynget lenge før mars i år var rett og slett for stor. Det er ikke forsvarlig at skattebetalernes penger risikerer å havne hos amerikanske banker og kinesiske leasingselskap.
Regjeringen har valgt å likebehandle de tre selskapene som har flydd i Norge før pandemien, og vi ønsker ikke å gi tilskudd til eller kjøpe oss inn i enkeltselskaper. At Norwegian nå har fått konkursbeskyttelse i Irland er et uttrykk for hvor krevende situasjonen er for selskapet. Norwegian betyr mye for de reisende, for turismen i Norge, for konkurransen i norske luftfart og ikke minst for de mange ansatte. Jeg håper at de lykkes med den omstruktureringen de nå er i gang med. Det norske luftfartsmarkedet er blant de mest lønnsomme i verden, og forholdene ligger til rette for en god konkurransesituasjonen i norsk luftfart. For å sikre dette også i fremtiden, har regjeringen nå bedt Konkurransetilsynet i tiden fremover følge årvåkent med på situasjonen.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf)
Høyre, Frp, Pensjonistpartiet og Venstre har følgende forsalg i budsjettet for 2021, for Røros kommune:
Partiene Høyre, Frp, Pensjonistpartiet og Venstre fremmer et felles budsjettforslag for Trøndelag også dette året. De velger å prioritere bruk av penger på oppgaver og løsninger som er viktige for folk – for den vanlige trønder! 200 millioner foreslås omdisponert / brukt i 2021.
«Røros Høyre har spilt inn FV. 30 og gangvei langs Falunveien og An. Margritts vei og vi er glade for at fylkestingsgruppen til Høyre nå løfter disse sakene for oss. Utfordringene rundt Doktortjønna ønsker vi i Røros Høyre å løfte og imøteser at Høyre legger inn ekstra midler for en løsning», sier Rob Veldhuis i Røros Høyre.
Pål Sæther Eiden, gruppeleder Høyre:
«For Høyre er det viktig å kunne stå bak et helhetlig endringsforslag. Det er viktig å få gjort noe med fylkesvegene. Når vi snakker med innbyggere, bedriftseiere og andre i fylket understreker de fleste at vei er avgjørende for bosetning og næringsliv. Dette må vi ta på alvor. Jeg er også glad for et offensivt og godt investeringsbudsjett hvor vi prioriterer nybygging av skoler og ytterligere investeringer i fylkesvei.
Når regjeringens budsjett til Trøndelag gir rom for en slik satsning er det viktig at vi benytter oss av handlingsrommet som finnes, sier Pål Sæther Eiden.
Ingvill Dalseg, nestleder hovedutvalg for kultur: «Tannhelsetjenesten har et viktig ansvar og skal ha høy kvalitet i hele fylket. Spesielt sårbare grupper skal prioriteres, og det setter vi av penger til. Vi vil fortsette arbeidet for god psykisk helse og selvmordsforebygging, vi ønsker å knytte frivillige organisasjoner, som gjør en uvurderlig innsats, tettere sammen med fylkeskommunen med økonomisk støtte og samarbeid»
Høyre, FrP, Venstre og Pensjonistpartiet foreslår i budsjett og økonomiplan for de kommende årene en betydelig satsing på fylkesveier i Trøndelag. Dette er avgjørende for effektiv og trygg transport for både folk og næringsliv og er blant de viktigste bidragene for å sikre arbeidsplasser i distriktet. For Rørossamfunnet er FV30 svært viktig og dette er derfor en strekning vi ønsker vi vil prioritere slik at fremdriften i prosjektet sikres, sier Høyres nestleder i hovedutvalg for vei Henrik Kierulf.
Kulturen binder oss trøndere sammen, det er kanskje viktigere enn noen gang å løfte kultur og kulturinstitusjoner i fylket. Vi har i vårt budsjett plusset på fylkesrådmannens overføringer til kultur, samtidlige bidrar regjeringen med både kompensasjonsordninger og løft igjennom prioriteringer i statsbudsjettet for 2021. Det er viktig for oss å finne en løsning for Doktortjønna nå, i samarbeid med Røros kommune, vi avsetter penger til dette, sier nestleder for hovedutvalg kultur Ingvill Dalseg.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen har los på en stortingsplass, etter at hun ble nominert på andreplass på SVs liste i Sør-Trøndelag valgkrets til Stortingsvalget høsten 2021. Lars Haltbrekken, som er inne på Stortinget denne perioden, topper lista.
– Jeg ser fram til valgkampen, og vil stå på for en god distriktspolitikk der vi har gode offentlige velferdstjenester for alle og en kraftig styrking av kommuneøkonomien. Jeg vil kjempe for urfolks og minoriteters rettigheter. Vi trenger en forandring, vi må tenke fellesskap, vi trenger derfor et regjeringsskifte i 2021, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen etter at nominasjonen var klar.
På grunn av smittevernsituasjonen utsatte Trøndelag SV i en måned. I dag ble nominasjonen gjennomført digitalt. Dette er SV sin nominasjonsliste til stortingsvalget 2021 i Sør-Trøndelag valgkrets:
1 Lars Haltbrekken Oslo
2 Hilde Marie Gaebpie Danielsen Røros
3 Nisrin El Morabit Trondheim
4 Erlend Andresen Malvik
5 Rakel Skårslette Trondal Malvik
6 Tore Aasheim Oppdal
7 Julie Engtrø Trondheim
8 Marianne Knudsen – Trondheim
9 Alex Ramstad Døsvik – Ørland
10 Anna Krogset – Skaun
11 Yassin Mohamud Elmi – Orkland
12 Anne Sørtømme – Melhus
13 Øyvind Næss – Ørland
14 Gro Mari Engen Hanem – Selbu
15 Eskil Sandvik – Frøya
16 Katrin Glatz Brubakk – Trondheim
Røros Høyre med Rob Veldhuis lanserte i går kveld det første fullstendige alternative budsjettet som har blitt lansert av et parti i Røros kommunestyre. Det skjedde gjennom det som kalles «politikermodulen» i systemet Fremsikt som kommunen bruker.
Selv om det alternative budsjettet til Høyre ble nedstemt syns Veldhuis det var en nyttig øvelse.
– Vi startet ganske tidlig med prosessen med å legge frem et helhetlig budsjett. Fordi det er en øvelse for oss i partiet og man ser hvordan man må prioritere. Det viser også hvordan vi tenker langsiktig fordi det er knyttet opp mot økonomiplanen i perioden, sa Veldhuis.
Røros Høyre hadde flere verbalforslag i tillegg til det alternative budsjettet. De gikk på om å få fart på salget av de kommunale boligmassen som ikke brukes, miljøtiltak med fokus på gjenbruk og vedlikehold og blant annet tomter til boligområder og tomt til barnehage.
Veldhuis sin interpellasjon om å fjerne boplikten i Brekken og Glåmos ble vedtatt sendt på utredning til komite for kultur- og samfunnsutvikling og vil komme opp til politisk behandling på et senere tidspunkt.