Jon Are Dahl holdt apell på vegne av Røros SV i Sangerhuset i dag. Hans hovedfokus i talen var inkludering og kamp mot utenforskap. Han tok utgangspunkt i det levende fellesskapet som er Røros. Også i Røros er det mye å gå på når det gjelder inkludering, blant annet for funksjonshemmede. Under kan du lese Jon Are Dahls appell.
Kjære kamerater
Røros er bygget på fellesskap, slit og styrke. På kobber og kull – men også på varme og vilje. Røros er ikke bare historie. Røros er også et levende fellesskap. Og i dag – på arbeidernes internasjonale kampdag – spør vi oss: Hvem får være med i det fellesskapet?
Altfor ofte er svaret: Ikke alle. For la oss snakke sant om virkeligheten: Mange mennesker med funksjonsnedsettelser står fortsatt utenfor arbeidslivet. Ikke fordi de mangler evner. Ikke fordi de ikke vil. Men fordi samfunnet deres ikke vil nok. De møter stengte dører. Lave forventninger. Usynlighet.
Og hva skjer da? Jo, vi mister noe.
Vi mister erfaring. Vi mister kunnskap. Vi mister perspektiv. Vi mister ressurser vi aldri en gang tok oss tid til å se. Vi har bygd et samfunn der vi ofte spør:
«Hva koster det å tilrettelegge? Hva koster det å inkludere?»
Men vi stiller altfor sjelden det motsatte, og viktigste spørsmålet:
«Hva koster det oss å la være?» For det koster. Det koster verdighet for den som blir holdt utenfor.
Det koster vekst og innovasjon for arbeidslivet.
Det koster fellesskapets styrke – for et samfunn som ikke inkluderer, er et samfunn som svekkes innenfra.
1. mai handler om kampene vi har vunnet – men også om de vi fortsatt må ta.
Og dette er en av dem. Vi må snu på hele logikken:
Det er ikke den med funksjonsnedsettelse som skal forklare hvorfor de ikke får jobb. Det er vi som skal forklare hvorfor vi ikke har gjort nok. Vi trenger et arbeidsliv som ikke måles i normalitet, men i mangfold.
Et Røros, et Norge, der vi ikke frykter forskjeller, men forstår at de gjør oss sterkere. Så la oss være det stedet. Det stedet som spør: Ikke «hva koster det å inkludere?» – men «hva koster det å la være?» For vi vet svaret.
Inkludering er ikke luksus. Det er grunnmur. Det er rettferdighet. Det er styrke.
Så på denne 1. mai – la oss love én ting:
At vi aldri skal slutte å kjempe for et arbeidsliv, og et samfunn, med plass til alle. Ikke bare i ord – men i praksis. Gratulerer med dagen, Røros – la oss bruke stemmen vår, ikke bare for oss selv, men for alle som ennå venter på å bli hørt. Takk.
