Politikk

Foreslår tiltak mot kraftkrise

av

Kraftsituasjonen i Trøndelag vil stå høyt på dagsorden, når Høyre avholder sitt fylkesårsmøte i Trondheim til helgen (2 og 3 mars). Det forventes stort engasjement og debatt rundt spørsmål om vindkraft og kjernekraft. 

– Trøndelag Høyre vil snu alle steiner for økt kraftutbygging. Høyres programkomite har løftet kraft som viktig området i arbeidet frem mot Stortingsvalget i 2025. Trøndelag beveger seg i ekspressfart mot en kraftkrise, og nå må vi sette alle kluter inn på mer produksjon av grønn energi, også her i Trøndelag. Når vi ser at kommune etter kommune sier nei til mer utbygging av mer vindkraft, må vi spørre oss hvordan vi skal greie å sikre økt produksjon. Vi mener tiden nå er inne for å erkjenne at utbygging av vindkraft er sentralt på kort sikt for all videre samfunnsutvikling. Vi må utfordre kommunene på å ta ansvar og gjøre alt de kan for å sikre innbyggere og næringsliv kraft, sier Ingvill Dalseg til Rørosnytt.  

Dalseg forventer mange forslag på fylkesårsmøte og vet bl.a. at flere ønsker å reverser vetoretten som kommunene har fått, til å bestemme over etablering av vindkraft i kommunene. 

Dette er programkomiteen i Hyre sitt forslag:

Vi trenger: 

·      Mer fornybar kraft 

·      Sterkere nett 

·      Mer effektiv bruk av energien 

For å: 

·       Holde strømprisen lav

·      Kutte utslipp 

·      Legge til rette for grønne jobber og grønn verdiskaping 

Programkomiteen foreslår at det bør utarbeides klare kriterier for tildeling av strøm. 

– I dag bygges det datasenter i Trøndelag som lagrer kryptovaluta. Dette legger beslag på enorme mengder energi som gir lite avkastning i et samfunnsperspektiv. I dag finnes det ingen mulighet for å prioritere viktigere prosjekter foran andre. Vi mener det bør utarbeides kriterier, som gjør det mulig å rangere prosjekter etter ringvirkninger som arbeidsplasser, verdiskaping og samfunnsnytte ellers, og tildele strøm etter det, sier Dalseg. 

Kraft er et av flere viktige tema vi skal løfte på fylkesårsmøte, de andre store temaene er forsvar og beredskap, lokal selvråderett, verdiskaping og fremtidsrettede satsninger i Trøndelag. 

Dette er programkomiteen i Trøndelag Høyre for Stortingsvalget 2025: 

Leder Ingvill Dalseg, leder hovedutvalg næring Trøndelag fylkeskommune

Nestleder Amund Lein, ordfører i Namsos, 

Berit Tiller kommunalråd og gruppeleder, Trondheim 

 Christianne Bauck-Larssen, leder oppvekstkomiteen Trondheim  

Ordfører Knut Snorre Sandnes Verdal 

Varaordfører Geir Jostein Ørsjødal, Inderøy

 Even Hendseth gruppeleder og leder Heim 

Varaordfører Renate Bjørshol, Stjørdal

 Andrea Nogva gruppeleder, Nærøysund

Vegard Sem, Skaun 

 Unge Høyres Henrik Devik, Namsos 

Senior Høyre ved Ivar Haarstad, Levanger. 

Traktorbom på flyplassen

av

Statsminister Jonas Gahr Støre skulle bli møtt av illsinte demonstranter da han ankom Røros lufthavn i ettermiddag. Demonstrantene stilte med 50 traktorer, som etterpå kjørte i kortesje rundt Bergstaden. Kveldens demonstranter ser ut til å ha hentet inspirasjon fra sine europeiske kolleger. Statsministeren gikk glipp av demonstrasjonen, siden han ikke var med det aktuelle flyet, men ankommer Røros med annen transport.

Det er Rørosbygdenes bondelag og Bonde- og småbrukarlaget som står bak demonstrasjonen. Budskapet fra demonstrantene er at landbruket må få bedre kår. Norge har en selvforsyningsgrad på 38 prosent. Demonstrantene i kveld mener selvforsyningsgraden er uforsvarlig lav i en ustabil verden.

Staten og jordbruket er enige om en økning i inntektsmulighetene for landbruket på 23 prosent, eller vel 110.000 kroner per årsverk, fra 2023 før oppgjør til 2024. Avtalen bidrar til å kompensere for økte kostnader og legger opp til å redusere avstanden til andre grupper med 60.000 kroner.

Avtalen har en økonomisk ramme på 4,15 milliarder kroner. Rammen finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet på 2,9 milliarder kroner, og målprisøkninger på 864 millioner kroner. I tillegg er det 48 millioner i overførte midler og 328 millioner i endret verdi av jordbruksfradraget. Dette er historiens største økning i rammene.

I morgen åpner statsminister Jonas Gahr Støre Rørosmartnan på malmplassen på Røros. Det er første gang en regjerende statsminister åpner arrangementet. Jens Stoltenberg har åpnet Rørosmartnan tidligere, men det var før han ble statsminister.

Aksjon for boplikt

av

På Røros pågår en heftig debatt om boplikt i sentrum. Praksis til nå har vært at det er boplikt, men med unntak for de som arver eiendom. Derfor har stadig flere hus blitt fritidshus for arvinger, som har bosatt seg andre steder i verden. Under første gangs behandling klarte ikke politikerne å komme fram til et vedtak og saken ble utsatt.

I prosessen har arvinger, som ikke bor i husene vært veldig aktive i sitt påvirkningsarbeid for å beholde sine arvede privilegier. Samtidig står mange hus i sentrum tomme store deler av året, mens det ikke er bolig å finne for unge i etableringsfasen.

Nå har tre huseiere dannet en aksjonsgruppe, for å få boplikt for alle. Leder for aksjonsgruppa er Tabita Berglund.

Fremtidig nyttårsfeiring i Røros

av

Nå skal fremtidig nyttårsfeiring i Røros kommune opp til politisk behandling. I årevis var det stor frykt for brann i den gamle trehusbebyggelsen på grunn av rakettene. Så etablerte Røros kommune et felles fyrverkeri, som ble svært imponerende, men også svært omstridt. Ved inngangen til 2024 var det Therese Johaugs bryllup, som sørget for fyrverkeri i Røros sentrum.

Siden det ikke kan påregnes slik bryllup hvert år, vurderes andre løsninger. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling har fått saken på sitt bord, og saksbehandler er brannsjef Frode Skogås. Hovedutvalgets oppgave er å evaluere erfaringene fra nyttårsfeiringen i 2023 og tidligere år, og utrede fremtidig praksis og gjennomføring av nyttårsfeiringen i Røros

Fyrverkeri er et tema også i kongerikets lovverk. Privatpersoner kan bare avfyre fyrverkeri på nyttårsaften i perioden 18:00 – 02:00. Ellers i året er det ikke lov, med mindre du har fått spesiell tillatelse. Det skal ikke avfyres fyrverkeri i tett bebyggelse, nær tørr skog eller andre brannfarlige omgivelser, jfr forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2-10. Dette er grunnlaget for fyrverkeriforbudet i Røros sentrum.

Kommunen kan også fastsette lokale forskrifter om begrensninger i bruk av fyrverkeri i spesifikt angitte områder der det erfaringsmessig vil oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Det kan også opprettes lokale forbudssoner i kommuner, men loven åpner ikke et for et totalforbud. Røros kommune vedtok fyrverkeriforbud i Røros sentrum, innenfor den verneverdige trehusbebyggelsen i 2007.

Det har vært felles fyrverkeri fra Storstuggu i årene etter at det ble fyrverkeriforbud innenfor den verneverdige trehusbebyggelsen i Røros i 2007, med unntak av 2020 hvor det ikke var felles fyrverkeri på grunn av korona. Oppskyting av felles fyrverkeri har fungert veldig bra mtp sikkerhet, og er fulgt opp av Røros teknikk AS. Fyrverkeriforbudet i Røros sentrum ser også ut til å fungere. Det synes som felles fyrverkeri har medvirket til få bort uønsket avfyring med fyrverkeri innenfor sonen med forbud mot fyrverkeri, og at dette er allment kjent og hensyntatt på Røros. Røros teknikk som en profesjonell aktør, har innarbeidet gode rutiner og har god erfaring med å avfyre nyttårsfyrverkeri. Det synes også å ha etablert seg store forventninger blant mange rørosinger, hyttebeboere og andre besøkende om dette flotte fyrverkeriet hver nyttårsaften.

Spørsmålet om fellesfyrverkeri har vært til behandling i kommunestyret senest i september 2020. Sak 67/20. Bakgrunnen for den saken var et verbalforslag fra Røros Høyre der et alternativ til fyrverkeri i form av et lasershow eller lignende skulle vurderes. Et enstemmig kommunestyre gjorde da vedtak om at felles fyrverkeri fremdeles benyttes dersom Sak 1/24 Side 3 av 4 det skal være en offentlig markering på nyttårsaften. Dette var begrunnet i økonomi og sikkerhet.

Gjennom flere år har dette vært et «spleiselag» mellom næringsliv, foreninger og Røros kommune. De siste årene har storparten av næringslivet valgt å ikke å delta i spleiselaget med få unntak, slik at Røros kommune har dekket storparten av utgiftene. Unntaket er nyttårsaften i 2020 som ble avlyst pga korona. I forbindelse med nedstengningen av samfunnet som følge av korona i 2021 ble det gjort et midlertidig unntak i forbindelse med finanseringen av nyttårsfyrverkeriet dette året. I 2021 ble kommunens andel dekket opp av kommunens næringsfond med begrunnelsen i å holde farten og hjulene i gang for næringsliv og reiseliv. Dette var et unntak pga korona og nedstenging i samfunnet vårt, og næringsfondet bør ikke brukes til å dekke fremtidige utgifter til nyttårsfyrverkeri i normalår. Bakgrunnen for at næringslivet har trukket seg fra spleiselaget er i hovedsak med begrunnelse av støy- og miljøforurensing, og at dette ikke er forenelig med det de ønsker å støtte lokalsamfunnet med. For å få med næringslivet til å bidra med finansiering til et felles nyttårsfyrverkeri gjennom flere år, så er det brukt betydelige ressurser til å få private og næringsliv med på spleiselaget. Dette ved å ta direkte kontakt med aktuelle givere årlig. Vi har sendt eposter og snakket med bedrifter på telefon med forespørsel om å bli med på dette spleiselaget. Vi forsøkte også et år med crowfunding i 2019, som var et samarbeid med Rørosbanken i et felles spleiselag for alle (private og andre) som ønsket å bidra til felles fyrverkeri. Heller ikke dette ga et særlig betydelig økonomisk bidrag. Vi har også søkt om bidrag hos bedrifter som har avsatt penger på fond som det er mulig å søke på, men uten resultat. Det må også vurderes om kommunale virksomheter i det hele tatt skal bruke ressurser på å samle inn penger på denne måten. For 2022 var kostnaden for fyrverkeriet på Røros kr 125 000 ink. mva. Vi mottok til sammen kr 40 000 i støtte av andre, mens resten av beløpet ble dekket opp av Røros kommune.

Kommunestyret i Røros behandlet saken den 27.4.2023 og fattet følgende vedtak: «Røros kommune vil ikke være pådriver av et felles fyrverkeri nyttårskvelden 2023. Røros kommune deltar gjerne i et samarbeid om et alternativ til fyrverkeri i 2023. De økonomiske rammer skal ikke overstige tidligere års beløp. Tiltaket evalueres på forsommeren 2024. Kommunestyret ber kommunedirektøren om at formannskapet blir forelagt forslag til mandat for en utvalgssak.»

Utvalg for kultur og samfunnsutvikling har fått saksgrunnlaget, og den politiske prosessen er i gang. Det er ventet en avklaring før nyttårsfeiringen i år.

Ja til vedhogst i verneområde

av

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia gir en grunneier dispensasjon fra verneforskriften for Langtjønna LVO § 3 punkt 2.2. for hogst av ved til eget bruk. Omfanget vil tilsvare et årlig uttak på ca 4-6 favner ved pr år. Dispensasjonen gjelder for fire år. Vedhogst og drift av setra ses på som en viktig del av å ta vare på området, som delvis er et kulturlandskap.

Langtjønna landksapsvernområde er blant annet opprettet for å ta vare på et særpreget kulturlandskap. Seterdrifta ved Ljøsnavollen seter er en viktig del av kulturlandskapet i området. En videre drift av setra vil derfor bidra positivt til å ivareta verneverdiene i området.

Vilkår:

  • Hogsten skal foregå innenfor det området som er definert som aktuelt område foruttak i hht til bruksrett utvist av Statskog. Dette framgår av vedlagte kart.
  • Det skal tas ut yngre produksjonsskog av bjørk og furu. Eldre trær skal bevares. Det kan med fordel tas ut mindre grupper av trær slik at lystilgangen økes. Noe som kanbidra til en flersjiktet skog.
  • Virket kan fraktes ut med snøskuter på snødekt mark eller dras ut med håndkraft.
  • Særpregede trær, og trær langs vassdrag og på høydedrag skal spares. Samt sværtgamle eller døende trær.Saksopplysninger : Grunneieren søker i e-post av 31.01.2024 om dispensasjon fra verneforskriften for uttak av trevirke innenfor Langtjønna LVO.Ljøsnavollen seter ligger innenfor landskapsvernområdet, her er det tradisjonell seterdrift med melkekyr, samt turistvirksomhet med tilbud om overnatting og mat. Setra ligger i tilknytning til DNTs rutenett i Femundsmarka.Søknaden gjelder uttak av ved til eget bruk, og det anslås at det årlige behovet vil være på ca 4-6 favner ved . Det er mye oppvekst av tettvokst ung furu, og noe bjørk i området. Statskog har utvist aktuelle områder for hogst, i henhold til kart.

Omsorgskrise i emning

av

I kveld møtes medlemmene i Utvalg for helse og omsorg for å stake ut veien videre i eldreomsorgen. Premissene som er lagt før møtet, er at det blir færre helsearbeidere, som skal ta seg av flere brukere og pasienter. Dette er en endring, som er i gang, og det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene.

I overskriften heter det at utvalgsaken handler om at kommunen skal fortsette med å gi gode helse og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient/bruker. I det ligger det at kunstig intelligens og roboter er på vei inn i helsesektoren. Dette handler om at den enkelte får et større ansvar for egen situasjon, og at det blir færre mennesker å se for brukerne/pasientene. Det skal fortsatt ytes helsetjenester, men det er en omsorgskrise i emning.

Dette er ikke et problem som er spesielt for Røros, men det er den veien det går i hele Norge. Overgangen kan bli vanskelig for mange. De som nå får større grad av teknologiske helsetjenester, har levd et liv der denne teknologien ikke eksisterte.

Økonomi blir et sentralt tema, når planene for en ny helse- og omsorgstjeneste utarbeides, men den store akilleshælen er mangel på helsepersonell.

Valgte leder hos Kalsa

av

Røros Senterparti hadde sitt årsmøte i 18. januar 2024. Møtet ble holdt hos Kalsa Gårdsbakeri. Vanlige årsmøtesaker var til behandling og følgende ble valgt:
Leder: Gudbrand Rognes
Nestleder: Roy Jevard
Kasserer: Kristoffer Tamnes
Styremedlem: Guri Heggem
Styremedlem og Senterkvinnekontakt: Marianne Melby Wean
Styremedlem: Stein Bjørnli
Senterungdomskontakt: Håkon Nilsgård Dille
Studieleder: Knut Brathagen
1.   Vara: Ellen Ingrid Fjorden Sødal
2.   Vara: Oda Mari Skott Svendsen

– Røros Senterparti avholdt et godt besøkt årsmøte hos Kalsa Gårdsbakeri i januarkulden nordom Aursunden. I såmmårstuggu trakterte vertinne Tove Iren Gløtheim Ryttervoll møtedeltagerne med varm drikke, twist og kaffe, sier leder for Røros Senterparti, Gudbrand Rognes.

Årsmøtet behandlet også innspill til jordbruksoppgjøret, til Statsbudsjettet for 2025, samt resolusjoner og utsendinger til det kommende Fylkesårsmøtet i Trøndelag Sp i mars.

Guri Heggem orienterte om aktuelle saker på fylkesplan, og innledet til spørsmålsrunde og innspill fra lokallaget. Stortingsrepresentant Heidi Greni løftet frem rikspolitiske spørsmål og politiske prioriteringer, til stor interesse fra forsamlingen.

Lokalpartiets plan for virksomheten i 2024 ble vedtatt. Gruppeleder Kristoffer Tamnes fortalte forsamlingen om kommunestyregruppas resultater i budsjettmøtet før jul – der 3 av Senterpartiets verbalforslag ble vedtatt.

Ordførere krever strakstiltak

av

De siste døgnene har det vært mange trafikkulykker i Trøndelag, og som vanlig har mye av dette foregått på fylkesvei 30. Kjøreforholdene på denne veien har irritert mange, og ordførerne i kommunene langs veien, har gått sammen og skrevet brev til veiansvarlig. Ordfører i Røros Isak V. Busch er rystet over kjøreforholdene som var i helga:

Under kan du lese brevet fra de tre ordførerene i sin helhet:

Til ansvarlige for kjøreforholdene på FV 30

Det er nå med meget stor bekymring vi nok en gang må ta kontakt vedrørende føreforhold på FV 30 fra Singsås og til kommunegrensen Holtålen / Røros.

Veien har i flere uker hatt vanskelige kjøreforhold med mye issvuller i kjørebanen, kjøving, vann i veibanen osv. Slik vi kjenner utførende entreprenør på gitte strekning så står det ikke på deres engasjement og utførelse av oppdrag.
– De er meget godt kjent på veistrekningen og har utført dette til det beste igjennom mange år.

Nå i helga har det vært 2 trafikkulykker i Haltdalen som skyldes de vanskelige kjøreforholdene. Heldigvis med mindre personskade, men med større materielle skader på bil.

Trafikken med personbil gikk i går ettermiddag / kveld i 40 km/t for å komme seg trygt ned til Singsås og bedre kjøreforhold derfra.

Kjent har FV 30 mye trafikk på helg i forbindelse med regionens fritidsbebyggelse, og nå setter de sin egen sikkerhet på spill ved å ferdes på denne strekningen.
På hverdager er det våre innbyggere og næringsliv som MÅ kjøre denne veien uansett føre og tilstand, og da med livet som innsats, noe vi finner uakseptabelt.

Minst like stor bekymring er det nå vedr syketransporten inn til St Olavs.
Vi stiller spørsmål med hvordan det er å bli transportert i syk tilstand etter denne veien?
Og viktigst – her kan det stå om tid. Dette er umulig med de rådene forhold å ha en rask og sikker syketransport inn til regionsykehuset for våre innbyggere.

Nå kjører tungtransporten også med livet og utstyret som innsats for å bringe varer og tjenester fra Fjellregionen og inn i retning Trondheim.
-Som om ikke marginen er små nok i Næringslivet her hos oss, så er nå kjøretiden til Trondheim blitt betraktelig lengre på grunn av at de lenge rådene forhold.

Vi registrerer påstanden om veiens tilstand er for dårlig til å kunne bruke veihøvel skikkelig, men det bør vel ikke overaske noen om veiens tilstand? Det bør vel være allment kjent for både veieier og driftsselskap. Så lenge veiens begredelige tilstand er slik, må virkemidler til drift tilpasses veiens tilstand og ikke omvendt.

Når de rådende forhold blir som de er, må ansvarlig for drift se forbi det som står i driftskontrakt. Det er forholdene som er bestemmende for hva som er nødvendig vedlikehold.

Når tilstanden er som den er, så er det nå kun salt som kan nullstille veien.
Veien må bli helt bar ved hjelp av det som en vet fungerer, slik at den blir noenlunde farbar igjen. Vi ber på vegne av oss alle om at veien nå gjøres isfri snarest, slik at vi kan ferdes noenlunde trygt etter FV 30.

Dagens situasjon er uholdbar. 

Med hilsen

Ordfører Røros: Isak V. Busch, Ordfører Midtre Gauldal: Trude Heggdal og Ordfører Holtålen: Jan Arild Sivertsgård 

Mot finale i bopliktoppgjøret

av

Første februar møtes kommunestyret for å ta en avgjørelse, som kan få stor betydning for utviklingen i Røros sentrum. Det dreier seg om de som kjøper i boliger i sentrum skal ha plikt til å bo der, eller om de kan la eiendommene stå tomme store deler av året. I årevis har eiendommene steget jevnt og trutt i pris, slik at å sitte på eiendommene er god formuesforvaltning av eierne.

I den samme perioden har mange av disse husene stått tomme, samtidig som unge i etableringsfasen ikke finner noe sted å bo på Røros. Slik ordningen fungerer i dag, er det boplikt for de som kjøper boliger i sentrum, men ikke for de som arver. Alt tyder på at kommunestyret som har rødt flertall kommer til å beholde et privilegiesystem for arvinger.

Formannskapet gikk 7. desember i fjor inn for å beholde dagens ordning for boplikt i sentrum. Om kommunestyret legger seg på samme linje, vil det fortsatt være boplikt, men med unntak for arv. Formannskapet var delt i to. Høyre gikk inn for å fjerne boplikten, og det forslaget fikk bare Høyres stemme. SVs forslag om boplikt for alle falt også. Dermed var det forslaget fra Arbeiderpartiet, om å videreføre dagens ordning, som fikk flertall.  Arbeiderpartiet kommer dermed trolig til å sikre arvingenes privilegium et videre liv.

Kommunedirektøren gikk i saksutredningen langt i å si at dagens situasjon tilsier en endring. Svært mange hus i sentrum står tomme, og mange av disse husene eies av utflyttede Rørosinger, eller deres etterkommere. Formannskapet var delt i debatten om boplikt i Røros kommune, og diskusjonene fortsetter frem mot kommunestyremøtet etter jul.

Røros kommune sin boligplan 2019-2027 er et redskap for å styre boligutviklingen i kommunen i ønsket politisk retning. Den er et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. 

I boligplanen står det at det å være i forkant av utviklingen og styre etter endringer i samfunnet, vil være et suksesskriterium for å kunne lykkes med kommunens boligpolitikk. I boligplanens handlingsdel er ett av tiltakene at boplikten i Røros sentrum skal utredes. Dette ble i kommunestyrets sak 93/20 endret til at de ulike sidene ved boplikten skal sees på for hele kommunen. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling ble av formannskapet i sak 51/21 tildelt mandat for arbeidet med boplikt i mai 2021. Mandatet til utvalget er vedlagt saken. Utvalget utarbeidet et utfordrings og kunnskapsdokument som ble presentert for kommunestyret i sak 32/22.

Høyre flagget at partiet er prinsipielt imot boplikt, og stemte i Formannskapet for å oppheve boplikten i Røros kommune. Kjell Magnus Krogh.

Christian Elgaaen (SV) har lenge hatt boplikt også ved arv, som en kampsak, og gikk inn for å få boplikt for alle i sentrum, også ved arv. Det er snakk om en upersonlig boplikt, slik at boplikten for arvinger vil kunne løses ved utleie. Bakgrunnen er et ønske om å få til bosetting i sentrum.

Arbeiderpartiet ser dette som en komplisert sak. Henrik Grønn (Ap) tok til orde for å beholde dagens ordning med boplikt, med unntak for arv. 

Per Arne Gjelsvik (V) sier de som eier hus i sentrum, og bor andre steder, er gode Rørosambassadører. Gjelsvik tok avstand fra forslaget om boplikt ved arv. Han ønsket heller å gjøre et fremstøt mot huseiere som lar hus stå tom, om å leie ut. Venstre støtter Henrik Grønns forslag om å beholde dagens ordning.

Kristoffer Tamnes Senterpartiet hadde ingen klar konklusjon enda, men så behovet for SVs forslag. Signal om at han ville lande på en løsning med en noe mildere formulering.

Landbrukseiendommer er underlagt et strengere regime, med bo og driveplikt. For landbrukseiendommer er det heller ikke mulig å omgå boplikten med utleie.

Under behandlingen kommer tilhørerbenkene i kommunestyresalen trolig til å bli fylt opp av arvinger, som forsvarer sine økonomiske interesser, mens unge i etableringsfasen trolig blir like fraværende som i boligene i sentrumsgatene. Det kommer til å bli gjentatt at de som sitter på disse eiendommene er gode Rørosambassadører., og at det som mangler er bolyst. Det kan kanskje synes litt som god markedsføring av et stengt herberge.

For ordens skyld: Artikkelforfatteren eier selv bolig i sentrumssona på Røros, og vil ha økonomiske fordeler av at dagens ordning videreføres. Artikkelforfatteren er også far til Ida Østby, som sitter i styret for Røros SV, som arbeider for at det skal være boplikt også for arvinger.

Stormøte om skjenking

av

Alle utestedene, skjenkekontrollen, politiet og Formannskapspolitikerne møttes for å drøfte skjenkepolitikken på Røros. Det nærmer seg Rørosmartna, og i forbindelse med det, er skjenking et naturlig tema. Enkelte har tatt til orde for å stramme inn reglene for å redusere martnasfylla. Redegjøring fra skjenkekontrollen og politiet i dagens møte, kan tyde på at utfordringen ikke bare er å regulere skjenking på utestedene. Mye fyll starter i privat sammenheng og i bakgårder der det ikke er skjenking. Både politikere og aktørene i utelivet antydet at problemet kan bli mer omfattende om skjenking flyttes fra kontrollerte former på utesteder til mer ukontrollerbare arenaer.

Direktør ved Røros Hotell, Terje Lysholm sier Røros kommune er på rett veg i skjenkepolitikken.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.