Finansbyråd i Trondheim

Kjetil Reinskou (47) er utnevnt til finansbyråd i Trondheim kommune. Han har en lang karriere i Høyre og folkevalgte verv både i kommune og fylkeskommune. Reinskou var fylkestingsrepresentant i Sør-Trøndelag fra 1999 til 2007, og ledet i den andre perioden kontrollutvalget. Han var også kommunestyrerepresentant og vararepresentant til Stortinget i perioden 2013-2017.

Byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge presenterte Reinskou i rådhuset onsdag, og sa at posten som finansbyråd er særdeles viktig og avgjørende for at kommunen skal lykkes med å sikre en trygg og god kommuneøkonomi.

Den nye finansbyråden har vært banksjef i både Hegra sparebank og Danske Bank og assisterende banksjef i Rørosbanken.

Kjetil er kjent som en politiker som er i stand til å bygge bro mellom partiene. Han har vært med på flere tunge politiske prosesser, og han tar med seg en erfaring som vil tilføre både byrådet og alliansen viktig politisk erfaring. Jeg er veldig glad for at Kjetil sa ja til å være med på laget, understreket Dahlberg Hauge.

2. mai ble Ferhat Güven presentert som Trondheim kommunes første finansbyråd. Han måtte imidlertid trekke seg noen uker senere. Parlamentarisk styreform blir innført i Trondheim torsdag 13. juni.

Plan for sørsamisk språk og kultur

Tirsdag møtes Utvalg for oppvekst for å ta arbeidet med å følge om anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport ett steg videre. Utvalg for oppvekst har fått i oppgave å videreutvikle/revidere utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur med anbefalingene fra Sannhet- og
forsoningskommisjonens rapport. Utviklingsplanen skal samsvare med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport 2023.

Den førte utviklingsplan for Røros på området ble vedtatt i kommunestyret i september 2020. Utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur være et overordnet styringsverktøy for Røros kommune og skal ligge til grunn for alt arbeidet i å bevare og utvikle samisk språk- og kultur i kommunen. Målsettingen med planen er å styrke og forbedre tilbudet knyttet til utvikling og ivaretakelse av samisk språk og kultur som kommunen gir innenfor alle sine
virksomhetsområder.

Kommunestyret vedtok i september 2023 kommuneplanens samfunnsdel 2024-2030 hvor
samisk språk- og kultur er tydeligere beskrevet enn tidligere planer. Utviklingsplan for samisk språk og kultur skal bygge på de målene og de gjennomgående satsningsområdene i
Kommuneplanens samfunnsdel.

Sametinget forvalter tospråklighetstilskudd som årlig bevilges til samiske
forvaltningskommuner. Formålet med midlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng, jf. Samelovens språkregler. Kommunen sender hvert år inn aktivitets- og utviklingsplaner til Sametinget.

Arbeidet for å styrke samisk språk- og kultur krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på
mange områder. Revidering av ny utviklingsplan skal samsvare med anbefalingene fra
Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport 2023.

Utvalget skal igjennom revidering av utviklingsplan for samisk språk og kultur innhente
informasjon og danne et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. Personer og organisasjoner
som både har kunnskap om samisk språk, kultur og andre samiske forhold vil bli invitert til
utvalgsmøtene og informere om temaene.

Glåmos skole legges ikke ned nå

Christian Elgaaen gjorde det klart at SV stemmer for nedleggelse av Glåmos skole. Det er i samsvar med partiets program til de siste lokalvalgene. Per Arne Gjelsvik gjorde det klart at Venstre vil opprettholde og videreutvikle Glåmos skole. Innstillinga fra formannskapet fikk til slutt 0 stemmer. 18 stemte for at skolen ikke skal legges ned, og 9 for nedleggelse i kveldens kommunestyremøte. Det ble også vedtatt at dårlige vinduer ved Glåmos skole skal skiftes ut, og at det skal utføres normalt vedlikehold på bygningsmassen ved Glåmos skole.

Stig Arvid Leinum stilte spørsmål ved om det vil være lovstridig å legge ned Glåmos skole, uten en prosess i planarbeidet. Kommunedirektøren sa at dette ikke er relevant for Røros, fordi skolekretsene ikke er bestemt i kommuneplanen. Skolekretsene i Røros er ikke reglementsfestet.

Tove Iren Gløtheim Ryttervold (Ap) var tydelig på at hun ikke ville støtte en nedleggelse av Glåmos skole. Rune Steines stemmer for nedleggelse av Glåmos skole. Han mener at opprettholdelse av Glåmos skole ikke er økonomisk forsvarlig.

Anita Tustevatn har 12 års erfaring fra et annet kommunestyre. Hun sa i kommunestyret at hun aldri har sett så dårlig saksutredning i noen sak. Hun trakk fram konsekvensene denne saken har hatt for psykisk helse blant de ansatte, som har fått sin informasjon gjennom media.

John Anders Kokkvoll (Ap) ønsket å trekke en klar linje mellom situasjonen i Røros skole, og forslaget om å legge ned Glåmos skole. Kokkvoll var tydelig på at saken fremmet om skolenedleggelse ikke har grunnlag i et kommunestyrevedtak om å finne sparetiltak. Kokkvoll stemplet forslaget som er lagt fram som hastverk, og manglende respekt for politiske vedtak.

Mona Waldahl Slettum viste til at Høyre stemte for en nedleggelse av Glåmos skole i 2020. Høyre stemte ikke for en fredning av Glåmos skole da. Nå stemmer Høyre for å bevare Glåmos skole. Høyre mener likevel det er riktig å respektere vedtaket om fredning til 2027, for å ta vare på forutsigbarheten.

Mattis Danielsen (Røroslista) sa at skolenedleggelser er noe av det verste å behandle. Han ville ha svar på hvilke konsekvenser det vil ha for Røros kommune på å beholde Glåmos skole til 2027. Danielsen gikk til slutt for en utsettelse av nedleggelse.

Isak V. Busch mener verden har endret seg mer enn det var mulig å forutsi i 2020. Han sa det er problematisk med det løftebruddet en nedleggelse nå innebærer. Han går derfor inn for en nedleggelse. Han tolket stemningen slik at det er flertall i kommunestyret for å bevare Glåmos skole. Han mente at det er problematisk å vedta å ikke bruke penger på bygningsmassen, slik formannskapets vedtak sier..

Før votering ble det første gruppeledermøte om voteringsorden, så gikk partiene i gruppemøter. Der var det trolig enighet om nedleggelse hos SV, men enighet om bevaring av Glåmos skole i Høyre, Venstre og Senterpartiet. Arbeiderpartiets gruppe er delt, og i denne saken brukes ingen partipisk. Rødt og Rørosliste hadde ingen debatt i gruppemøtene, siden de to partiene sitter med en representant hver.

Bygda dirrer i spenning

I kveld kommer kommunestyret på Røros til å gjøre et vedtak, som betyr mye for Glåmos. Enten får Glåmos skole leve videre, eller så er det slutt når elevene får sommerferie om noen dager. Skolen, som det forrige kommunestyret fredet til 2027, kan bli vedtatt nedlagt av det nye kommunestyret i kveld.

I saken blir det enda mer tydelig at administrasjonen i Røros kommune har et sterkt ønske om å legge ned Glåmos skole. Dette går tydelig fram av kommunedirektørens utredning i denne runden, og utredninger gjennomført i tidligere perioder. Dette er kommunedirektørens innstilling i kveld:

  1. Glåmos skole legges ned fra august 2024
  2. Elevene ved Glåmos skole overflyttes til Røros skole, der det bygges en trygg, positiv
    og felles skolekultur. Administrasjon, ansatte, FAU og foreldre/foresatte må bidra til
    bygging av felles skolekultur
  3. Kommunedirektøren påser at overgangen blir så bra som mulig for alle elever.
  4. Videre bruk av Glåmos skole tas inn som en del av den årlige gjennomgangen av
    eiendomsporteføljen, i likhet med andre eiendommer som vurderes.

Punkt 2 og 3 er i realiteten ikke vedtakspunkter, men innsalg av nedleggelse. Kommunedirektøren har i kraft av sin stilling ansvar for en trygg og positiv skolekultur. Det er ikke noe som kommer som en følge av nedleggelse av Glåmos skole. Nedleggelsen skyldes ikke at Glåmos skole mangler en trygg og positiv skolestruktur.

Bakgrunnen for ønsket om å legge ned Glåmos skole er todelt. Det ene er en tro på at samling av ressursene vil styrke Røros skole. Det andre er en sterk tro på at nedleggelsen vil bedre kommuneøkonomien.

Det finnes imidlertid ikke belegg for å si at skoler automatisk blir bedre av at de blir større. Det er heller ikke klart at den økonomiske effekten av skolenedleggelse i Glåmos blir positiv for Røros kommune. Dette er ikke fullstendig utredet. Hvis ressursene fra Glåmos skole overføres til Røros skole, vil det ikke bli noen spareeffekt. Hvis lærere sies opp, blir det ingen skolefaglig styrking, men flere elever i klassene.

En svært avgjørende faktor for kommuneøkonomi med dagens inntektssystem, er antall skolebarn. Mange skolebarn gir store overføringer fra staten. Få skolebarn fører kommunene inn i et økonomisk uføre. I løpet av kort tid kan Røros kommune ha gjort to store grep, som slår negativt ut for kommuneøkonomien. Unntaket for boplikt ved arv, gjør det umulig for mange småbarnsfamilier å få seg bolig i sentrum, og nedleggelse av Glåmos skole kan føre til at småbarnsfamilier ikke vil bo der. Det kan bli krevende for kommuneøkonomien å leve av gode ambassadører.

Det er usikkert om det kommer til å gå elever gjennom denne døra til høsten. Foto: Tore Østby

Krever svar om sosial dumping

Stig Arvid Leinum (Rødt) etterlyser en klar holdning til sosial dumping fra Røros kommune. Første april tok det danske flyselskapet DAT over flyruta mellom Røros og Oslo. I mars ble det kjent at DATer under etterforskning for sosial dumping. STig Arvid Leinum fremmer en interpellasjon om dette i kveldens kommunesyremøte:

– Vi har igjennom media blitt kjent med at flyselskapet DAT bedriver sosial dumping ved å
benytte seg av ansatte i selskap som er registrerte på Malta og Kypros. Dette er i strid med de nasjonale reglene og Luftfartstilsynet har slått fast at dette er i strid med
norsk lov.

Likevel pågår dette fortsatt. LO-klubbene på Aker Solutions vedtok 19.04.24 boikott av DATs
flyruter Stord-Oslo, Florø-Oslo og Røros-Oslo inntil ulovlig forhold opphører.
Røros kommune har klare bestemmelser om seriøsitet og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet i sitt innkjøpsreglement datert nov. 2020 (Punkt 2.5).

Rødt Røros er kjent med at DAT har overlevert dokumentasjon til Luftfarttilsynet, og at det
pågår en sak hos dem. Alikevel er det 2 måneder siden saken ble først kjent, og i all den tid
foreligger det ingen informasjon om endring av DAT’s praksis.

Etter Rødt Røros sitt syn kan ikke Røros Kommune kjøpe tjenester hos DAT og samtidig ivareta
kommunens egne bestemmelser.

Vi har følgende spørsmål til ordførerer:

  • Er ordfører enig i at DAT sin behanding av ansatte er akseptabel?
  • Hvilke kommunale virkemiddel kan benyttes ovenfor DAT for å følge innkjøpsreglementet?
  • Hvilke tiltak mener ordførerer kan iverksettes for å få slutt på DAT sin sosiale dumping?

Kan bli nedlagt om 24 dager

Isak V. Busch (Ap) og varaordfører Christian Elgaaen (SV). De to partiene de representerer utgjør et suverent flertall i kommunestyret med 15 av 27 representanter.

Saken om nedleggelse av Glåmos skole nå, illustrerer en av politikkens mindre tillitsvekkende sider. Et vedtak i en sak gjelder bare frem til neste vedtak. Garantier om fredning i et politisk vedtak, kan være lite verdt. Saken kommer opp nå, som en spin-off i en sak, som handler om oppfyllelse av kravene som er satt i en lærernorm for alle kommunens elever.

De sist ansatte lærerne ved Røros skole, vil om dette vedtas, ha stor usikkerhet rundt om de får fortsette i jobben. I forslaget fra Kommunedirektøren varsles en prosess med de ansatte fortsetter etter et eventuelt nedleggingsvedtak, og følger arbeidslivets spilleregler. 

Det vil si at om nedbemanning ikke skjer ved frivillig avgang, blir det oppsigelser. Da vil lærere ved Røros skole med kort ansiennitet være svært utsatt, siden flere lærere ved Glåmos skole har lang ansiennitet. Uten kutt i antall lærerstillinger vil det ikke være noe å spare på å legge ned skolen i Glåmos.

Det følger også kostnader ved en nedleggelse. Et tilskudd innført av den sittende foreningen til små skoler, vil naturlig falle bort om Glåmos skole legges ned. Det vil også bli en økning i kostnadene til skoleskyss.

En annen økonomisk faktor som ville kunne slå hardt tilbake på Røros kommune, er inntektssystemet for kommunene. Med det systemet som gjelder nå, er mye av overføringene til kommunen knyttet til antall barn i skolene. De rikeste kommunene er kommuner med en ung befolkning og mange elever i skolene. Skole eller ikke skole på Glåmos vil kunne være en avgjørende faktor for småbarnsforeldre for om de bosetter seg der. Er det ikke skole på Glåmos synes Os som en bedre løsning. Os ligger ikke så mye lengre unna Røros, og der er det skole. En nedleggelse av Glåmos skole vil være en gave til Os kommune.

Nå er regjeringen inne i en prosess om å endre inntektssystemet for kommunene. Det er ikke kjent i detalj hvilke endringer som kommer, men av det som er kjent, ser det ut til at Røros er en av kommunene som vinner på det nye systemet, og at Frøya kommune er den kommunen i Norge som taper mest. Senterpartiet arbeider i regjering for at det skal ligge flere belønninger til de kommunene som holder liv i bygdene. Detaljene i dette er ikke kjent, og heller ikke om det er et flertall på Stortinget for et nytt inntektssystem. 

Torsdag får vi svar på om siste skoledag i juni, blir siste skoledag for alle ved Glåmos skole.

Uaktuelt å gi etiopiere opphold

Justisminister Emilie Mehl sier det er uaktuelt for den sittende regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet. Dette skriver hun i svar til stortingsrepresentant Lars Haltbrekken etter at utsendelsen av en etiopisk kvinne nylig mislyktes. Haltbrekken spør om norske myndigheter vil følge anbefalingen fra UNHCR, stanse utsendelsen av etiopiere fra Norge, og vurdere en ny engangsløsning hvor de får bli i Norge. 

Under kan du lese spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Mehl:

Spørsmål:

Nylig ble en etiopisk kvinne forsøkt sendt ut fra Norge. Etiopiske myndigheter nektet henne å komme inn i Etiopia.
Vil norske myndigheter i lys av dette samt UNHCR sine anbefalinger om Etiopia, stanse utsendelsen av etiopiere fra Norge, og vurdere en ny engangsløsning hvor de får bli i Norge?

Svar:

Som representanten kjenner til, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om asylsøkere har et beskyttelsesbehov og om de er vernet mot retur til hjemlandet. Sakene vurderes ut fra søkernes individuelle anførsler opp mot flere tilgjengelige landinformasjonskilder om retursituasjonen for bestemte grupper søkere i hjemlandet. UNHCRs anbefalinger er en viktig kilde som skal veie tungt ved vurderingen, men jeg minner om at deres anbefalinger ikke er rettslig bindende for Norge.

Utlendingsmyndighetene skal gi beskyttelse til dem som har et beskyttelsesbehov. Personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader fordi de ikke anses å ha et beskyttelsesbehov eller fordi de ikke fyller vilkårene for opphold på annet grunnlag, skal returnere til sine hjemland.

Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar forsvarlige vurderinger av den enkeltes behov for beskyttelse ut fra fremsatte asylsøknader og ev. anmodninger om omgjøring.

Det er ikke aktuelt for denne regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet.

Med hilsen
Emilie Enger Mehl

Les også:

Ja til en same-inkluderende 17. mai!

Av Runar Myrnes Balto, sametingsråd (Norske Samers Riksforbund – NSR)

Samer feirer 17. mai over hele Norge. I år for første gang etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin dokumentasjon av fornorskningshistorien. Derfor håper jeg i år på en varm og inkluderende feiring fri for samehets. 

Grunnloven beskytter også samiske borgere av dette landet. Fra og med 2023 anerkjenner også grunnloven samene som urfolk. Det er selvfølgelig verdt en feiring hvert år. 

På lik linje med andre barn og unge, er også samiske barn og unge å se i gatebildet på denne dagen. Med stor stolthet bærer de sine vakreste gáktier (samiske kofter) på denne dagen. Det gjelder samer i alle aldre. Noen steder er man en blant mange gáktekledde. Andre steder er man nesten alene. 

17. mai har dessverre også vært sesong for samehets. Skrekksaken fra Bodø 2022 der en liten gutt ble hetset av en voksen, viser dette. Det handler nok om at 17. mai er en av de dagene da samer er mest synlig i det offentlige rom. Går man i samiske klær, så stikker man seg gjerne ut. 

Spesielt i byene er det mange som også nyter alkohol fra tidlig morgen. Da er det kanskje lettere å miste noe av refleksjonsevnen i gjerningsøyeblikket, og kommentarene sitter gjerne løsere. Noe er direkte hets, annet er bare forsurende. 

«Hvorfor går du med kofte og samisk flagg? Det er Norges nasjonaldag». Det er en typisk sur 17. mai-kommentar. Utsagnet er godt innenfor ytringsfriheten, men ofte sårende for de som mottar det som kan tenke at det ikke er rom for samer på denne dagen. Det er selvfølgelig lov å mene dette, men det hyggeligste er å holde det for seg selv. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert hvor langt den norske staten gikk i å definere bort samisk kultur fra fortellingen om fellesskapet i Norge. Samisk språk og kultur passet ikke inn, og samene skulle assimileres til å bli norske. At noen enda ser på samisk kultur som et fremmedelement på 17. mai, viser at disse holdningene ennå lever.

En flott måte å gjøre reelt forsoningsarbeidet, vil være å gi samisk kultur en naturlig plass i feiringen. Slik som NRK nå gjør når de lar Kajsa Balto synge andre verset av «Ja, vi elsker» på samisk i nasjonaldagssendingen. Det er et flott eksempel som 17. mai-komiteer kan la seg inspirere av! 

Reaksjonene på NRK sitt grep med nasjonalsangen illustrerer forresten utfordringen. Hvis man tviler på at samisk språk og samiske flagg på 17. mai kan invitere frem hets og negative ytringer, kan man bare søke opp noen av kommentarfeltene til sakene om Kajsa Balto og 17. mai. Det viser vel at vi ikke kommer helt i mål i år heller. 

Samtidig går ting fremover, og jeg er optimist med tanke på bidrag fra enkeltmennekser. De aller fleste i Norge er allerede veldig hyggelige og imøtekommende mot samer, både i hverdagen og på 17. mai. Går man i kofte så møter man sjeldent flere smil fra fremmede enn akkurat på denne dagen. Det er kjempeflott og gir god stemning!

Et annet grep er å faktisk si fra om man observerer hets. Vi må overvinne den såkalte tilskuereffekten og reagere hvis vi ser hets. Dette er budskapet i kampanjen «Stillhet sårer» som Amnesty, Catalysts og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kjører. Det er spesielt relevant på en nasjonal festdag som dette. 

Mange gjør mye bra for å forebygge samehets om dagen. Finnmark fotballkrets kjører kampanjen «MII-MET-VI» for å forbygge i hets på og rundt fotballbanen. Kulturministeren har også tatt ansvar og lager i disse dager en handlingsplan mot samehets. Det er kjempefint og gode tegn i tiden. Dette er en dugnad der vi alle kan og bør bidra. 

Med ønske om en god og same-inkluderende 17. mai-feiring. Lihkku beivviin!

Skolestruktur og midlertidig elevtopp Røros skole

Leserinnlegg fra Eirik Sandkjernan:

Jeg har fulgt saken ang skolestruktur i Røros kommune og forslaget om å legge ned Glåmos skole for å oppfylle lærertetthetskravet til Røros skole. Det har vært mange gode innlegg ang denne saken og jeg ønsker å gi legge til en del momenter som ikke har vært nevnt eller utredet godt nok.

Hovedårsaken til at formannskapet og kommunedirektøren ønsker å legge ned Glåmos skole er for å oppnå lærertetthetskravet på Røros skole, det har blitt sagt at dette ikke er pga økonomi og ordføreren har i intervju sagt selv at det ikke vil være noen økonomisk besparelse for kommunen å legge ned Glåmos skole.

Det som ikke har blitt nevnt høyt i saken er elevutviklingen ved Røros skole. I skoleåret 23/24 er det 527 elever, men om 3 år vil det være en nedgang på cirka 12% til 462 elever. Per dags dato er det estimert å mangle 4,1 lærerstillinger, men dette behovet er bare midlertidig siden elevtallet går raskt ned fremover. På Glåmos skole er det 2,6 lærerstillinger og om de blir overført vil det fortsatt mangle 1,5 lærerstilling som må fylles vha ny arbeidskraft. Disse overførte og nye stillingene går en usikker tid i møte de neste årene slik elevtallsutviklingen på Røros skole er. Prognosene tilsier at hvis Røros kommune beholder Glåmos skole og ansetter 1,5 stilling på Røros så vil nedgangen i elever på Røros føre til at kommunen er innenfor lærertetthetskravet i løpet av 2 år.

Hvilken garanti har kommunen for at lærerne som er der i dag ønsker å bli overført til Røros skole? Det er en stor endring i arbeidshverdag for de som blir overført, andre arbeidsoppgaver og stor omveltning slik at det er ingen garanti at de ønsker å bli overført. Det som lærerne har uttalt i dag er de enten slutter hvis skolen blir nedlagt eller finner jobb en annen plass. Hvis ingen lærere ønsker å bli overført blir dette spørsmålet rent økonomisk da Røros skole må ansette for å oppnå 4,1 lærerstillinger. Men de blir kanskje fredet slik som skolestrukturen skulle bli frem til 2027?

Elevutviklingen ved Glåmos skole derimot er veldig positiv sammenlignet med Røros skole. I dag er det 20 elever ved skolen og innen 5-6 år blir det 30 elever. Dette er en 50% økning i antall elever og er den skolen i Røros kommune som har størst fremgang. I tillegg var det 6 barn som ikke fikk plass på barnehagen på Glåmos i år og ble flyttet til andre barnehager selv om kapasiteten på Glåmos er 17 barn.

Det er en enorm dugnad og stå på vilje i Glåmos bygd. Selv om Glåmos ikke er stort så er det voldsomt med forskjellige aktiviteter, lag og foreninger som står på for at alle innbyggerne og barna skal få masse forskjellige ting å holde på med og sosiale møteplasser. Jeg nevner Glåmos idrettslag, Glåmos bygdalag, Glåmosdagan, alpinbakke med heis, frisbeegolf, kampsport, bueskyting, skøytebane, skytterlaget, skotthyll, stifinneren, kulturskolen, Viken 4H, revylag, hyggekvelder i samfunnshuset og masse mer. Her er det mange ildsjeler og bidragsytere for å gjøre Glåmos til en skikkelig aktiv og trivelig bygd. Det er også dette som har gjort Glåmos attraktiv for småbarnsfamilier og som har ført til at det er en voldsom stor økning i antall barn sammenlignet med mange andre grisgrendte plasser.

I rapporten Oppvekst som formannskapet har bestilt ifbm denne saken påpekes det at fådelte skoler, altså at flere klassetrinn er samlet i undervisning, kommer bedre ut faglig og sosialt sammenlignet med større klasser på samme alder. Dette har vært vist til i flere innlegg også at tidligere elever har fått mye bedre utbytte både faglig og sosialt å gå på en liten skole med fådelte klasser. I den nye opplæringsloven kapittel 11 er det krav om at kommunen skal sørge for at opplæringen er tilpasset og at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Her har dermed kommunen en gyllen mulighet å oppfylle dette nye kravet og benytte seg av Glåmos/Brekken skole for elever som vil fungere bedre på en fådelt skole.
I samme rapport kapittel 4.8 hevdes det at befolkningsnedgangen vil ramme grendene hardest og at det vil bli en fremtidig nedgang i antall barn på Glåmos/Brekken. Dette medfører ikke riktighet da tallene som legges frem som elevtallsutvikling i rapporten er ifra 20 til 30 elever på Glåmos og Brekken ifra 18 til 26 elever.


Ihht utdanningsdirektoratet sine retningslinjer Udir-2-2012 sier det at en avgjørelse å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og politiske prioriteringer. Innsyn i offentlige dokumenter er viktige forutsetninger for at saken skal være tilstrekkelig opplyst, det er dermed viktig at fakta som blir lagt fram blir sjekket slik at avgjørelsen tas på korrekt tallgrunnlag og at referanser oppgis på hvor informasjonen er hentet ifra. Hele rapporten er utarbeidet på feil tallgrunnlag for elevutviklingen på Glåmos skole og startet en høring basert på feil fakta. Rapporten må oppdateres i sin helhet og tallgrunnlaget må kontrolleres før ny utgivelse da dagens tekst gir konklusjoner/avgjørelser på feil tallmateriale. I samme retningslinjer ifra justisdepartementet anbefales det 2 måneders høringsfrist som formannskapet har valgt å avvike ifra.

I den nye loven er det en ny paragraf som trer i kraft. §10, «Ved handlinger og avgjerder som vedkjem elevar, skal kva som er best for eleven, vere eit grunnleggjande omsyn». I dag er det mange skolebarn på Glåmos som har en 30-40 minutter busstur til skolen fordi Glåmos strekker seg oppover Aursunden og Viken. Disse elevene vil nå få ekstra 15-20 minutter skolevei til Røros. Er det elevens beste at 6-7-8 åringer bruker opptil 2 timer buss fra og til skolen hver dag?

For å kunne vurdere hva som er elevens beste i det aktuelle tilfellet, skal eleven/elevene høres og gis anledning til å medvirke før avgjørelsen tas. Barnene på Glåmos skole må derfor aktivt involveres og det må gjøres en grundig utredning før man tar en avgjørelse. Har kommunen invitert elevene til diskusjon og få deres tilbakemelding på høringen?

Røros kommune har investert millioner på å bygge nye tomter i boligfeltet på Glåmos for å tiltrekke seg enda flere tilflyttende. Ved å legge ned skolen vil disse tomtene bli veldig lite verdt. I det totale økonomiske spørsmålet om å legge ned skolen blir denne investeringen bare da nedskrevet og ikke sett på i det store bildet?

Til slutt, Røros Arbeiderparti gikk ut og sa i 2020 at de skulle frede skolestrukturen i Røros kommune frem til 2027. I 2013 vedtok kommunestyret: Røros kommune ønsker å beholde sine grendeskoler så lenge det er forsvarlig i forhold til elevtallsutviklingen. Det er sagt at Røros kommune skal satse på skole. I partiprogrammet og valget 2023 har Røros Arbeiderparti følgende valgløfter: «Levende lokalsamfunn» «1) Vi vil at folk skal kunne bo i hele kommunen vår, Røros Arbeiderparti ønsker utvikling og vekst i alle deler av kommunen vår» «6) Vi vil styrke og bevare lokale lag og foreninger»

Det er en midlertidig elevtopp på Røros, fredninger er gitt og løfter er gitt. Å rive ut hjertet i Glåmos er permanent og sikrer at aktiviteten i Glåmos vil dø ut.


Mvh Eirik Sandkjernan
Planlagt hjemflyttende glåmosing med barnefamilie

Foredrag om verden i brann

Onsdag 15. mai kommer Sverre Lodgaard til Røros Hotel og holder foredrag om de to krigene i Ukraina og Gaza og den internasjonale orden. Sverre Lodgaard er en av landets fremste eksperter på sikkerhetspolitikk og ufred. Han har vært direktør for FNs nedrustningsinstitutt UNIDIR i Geneve, og direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) hvor han fortsatt er tilknyttet som forsker. 

Sverre Lodgaard kommer til kjente trakter. Han er født i Singsås. Foredraget onsdag, foregår i Plenumssalen på Røros Hotell, og det er plass til 100 tilhørere.

I foredraget snakker han om den geopolitiske situasjonen i verden og hva som skjer med de avtaler som danner grunnlaget for FN-pakten.

Sverre Lodgaard er ofte brukt i aktualitetsprogrammer i TV og Radio. Han har freds-, utenriks-, og sikkerhetspolitikk som sitt spesialområde, og er også opptatt av U-landsproblematikk. Han har utgitt bøker og artikler om rustningskontroll, nedrustning, sikkerhetspolitikk og om Midtøsten-konflikten.

Arrangementet er gratis, og Røros Rotary Klubb oppfordrer alle til å donere beløp til Leger Uten Grenser.