Podcast

Håper på 300 gevinster til påskelotteriet

av

Det er snart påske og En hjelpende hånd Fjellregionen skal ha påskelotteri som er en viktig inntektskilde til organisasjonen. De har ingen faste inntekter, men har faste utgifter. Det er ikke utgifter i form av lønn, men det er blant annet transport, leie, forsikring og strøm. 

En hjelpende hånd Fjellregionen har matutlevering annen hver onsdag. De får maten fraktet fra Matsentralen i Trondheim til Tynset. Det koster penger. Det går også drivstoff til utkjøring av maten som skal ut i et stort område, Fjellregionen er stor. 

Bedrifter

Organisasjonen spør bedrifter om gevinster til påskelotteriet. Styremedlem i En hjelpende hånd Fjellregionen, Heidi Bukkvoll har veldig god erfaring med at bedriftene på Røros er flinke til å gi gevinster til lotteri. Årets påskelotteri vil i sin helhet først og fremst foregå på Domus Kjøpesenter Røros på fredag og lørdag før palmesøndag og mandagen etter palmesøndag. 

– Da håper jeg at det er mange som kommer. Og så håper jeg at det er mange som tar kontakt før lotteriet om at de har noen gevinster. Alt mottas med takk, sier Heidi Bukkvoll. 

Hun skal ta noen spørrerunder og ringerunder til bedrifter på Røros for å høre om gevinster til påskelotteriet. 

– Gevinstene går til en vanvittig god sak, sier Heidi Bukkvoll. 

Dersom en bedrift eller en privatperson har noe de ønsker å gi til påskelotteriet blir Heidi veldig glad. Da kan man kontakte Heidi. 

– Vi tar imot rubel og bit så lenge det er nye ting. Har du kjøpt deg en genser som du vet at du ikke får bruk for så er det bare å pakke den inn, så bruker vi den på lotteriet. Det behøver ikke være så store gevinster. Hovedsaken er at vi har gevinster. Kanskje du har vunnet noe på en basar selv som du ikke får bruk for. Da kan vi få den og lodde ut den videre, sier Heidi Bukkvoll. 

En dag var Heidi så heldig å bli stoppet på gata av en person som hadde fire gevinster til påskelotteriet. 

– Da blir du glad, sier Heidi Bukkvoll, som håper at de får inn like mange gevinster til påskelotteriet som til julelotteriet. Da fikk de inn 300 gevinster, og det ble det 30 000 kroner til organisasjonen som med til å spe på med mat til juleutleveringen.

– Det håper jeg vi får til i år også, sier Bukkvoll. 

Påsken

Heidi har spurt Matsentralen om en ekstra matutlevering i forbindelse med påsken, som En hjelpende hånd Fjellregionen får 1. april. 

Det er lagt ut en spleis som skal gå til innkjøp av påskeegg til barna. Heidi håper at de når opp der slik at alle barna i hvertfall får et påskeegg hver.

Nedenfor kan du høre intervju med Heidi Bukkvoll som forteller om organisasjonen En hjelpende hånd Fjellregionen og påskelotteriet.

Setter opp «Heksene» av Roald Dahl

av

Røros Kulturskole setter opp «Heksene» av Roald Dahl. På torsdag kveld 12. mars kan man sjekke inn på Røros grelleste og grønneste hotell, Sangerhuset og bli med inn i Roald Dahls fantasifulle verden når kulturskolen setter opp Heksene.

Teaterlærer, sjefsheks og regissør Rulle Smit, er klar til å skape magi og mysterie sammen med kreative elever.

– Velkommen til et 5- stjerners opphold. Her blir det mye humor og spenning, sier regissøren.

18 elever

Det er 18 elever ved kulturskolen som skal spille i Heksene med mange forskjellige roller. Skuespillerne er fra 5. til 9. trinn. De har øvd på forestillingen siden i fjor høst. Det skulle være premiere i slutten av januar, men det ble sykdom og premieren måtte utsettes.

Regissør Rulle Smit håper det kommer masse folk på premieren. Roald Dahl er toppers.

Historien i forestillingen handler om en bestemor og et barnebarn som tar inn på et hotell. På det hotellet blir de kjent med en mann, en onkel og et barnebarn. Men det skal være heksekongress. Heksene liker ikke barn og ønsker å utslette alle barn. De vil forvandle dem til mus.

Mellomstor forestilling

Avdelingsleder for Røros kulturskole, Nils Graftås synes det er veldig flott å få denne forestillingen i kulturskolen. Heksene er en mellomstor forestilling for kulturskolen. Gjennom mange år har de gjort både små og store forestillinger.

– Dette er en viktig og flott del av det som vi driver med i kulturskolen. Det vi driver med på teater det smitter over på de andre fagene også i forhold til viktigheten av formidling, og viktigheten av det å være tydelig og være tilstede på scenen uavhengig av hva du driver med. Å ha teater i kulturskolen er en kjempeviktig del, sier Nils Graftås.

For de fleste er det kun en mulighet til å se forestillingen Heksene. Det er kun elevene på 3., 4. og 5. trinn som kan se forestillingen to ganger. De elevene skal på skoleforestilling med Heksene på fredag. Det er fortsatt ledige billetter til premieren på torsdag.

Nedenfor kan du høre intervju med regissør Rulle Smith og virksomhetsleder for Røros kulturskole Nils Graftås som forteller om Heksene.

Regissør Rulle Smit og avdelingsleder for Røros kulturskole Nils Graftås gleder seg til forestillingen. Foto: Tove Østby

Konserter, tulipaner, utstilling og jubileum

av

Røros er nettopp ferdig med Femundløpet og Rørosmartnan. Nå er Røros-samfunnet i gang med et nytt stort arrangement. Torsdag 5. mars til søndag 8. mars er det klart for Vinterfestspill i Bergstaden (ViB). Årets Vinterfestspill har 23 konserter og arrangementer på fire dager. 

Under Vinterfestspill blir det mange tulipaner på Røros. Røros kirke blir pyntet med tulipaner, og det blir også de andre konsertlokalene. Totalt blir Røros pyntet med 5500 tulipaner. En tulipan for hver borger i Røros kommune. Tulipanene har vært med Vinterfestspill i Bergstaden fra dag en, og er deres kjennetegn. 

Konserter

Vinterfestspill har en konsertramme som de følger. Det er flere kirkekonserter. Det er konserter i blant annet Sangerhuset, på Menighetshuset, på biblioteket og KammersKommers. Det er faste programposter. Musikken endres fra år til år. 

– Det tror jeg publikum setter pris på, for da kjenner de formen. Vi har et utrolig stabilt publikum, og der er vi veldig heldige. Publikum kjøper billetter tidlig i motsetning til mange andre kammermusikkfestivaler, der kjøper de nesten bare på døren, så det er veldig vanskelig å vite hvordan du ligger an, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø. 

Utstilling

Årets festspillutstilling er på Rørosmuseet. Utstillingen handler om Peter Opsvik og hans forhold til HÅG og Røros. 

– Det er et spennende prosjekt der vi med museet, vinterfestspill og Kunst & Kaos har gjort et samarbeid. Vi skal prøve å gjøre et slikt prosjekt annet hvert år. Det kom i stand fordi vi fikk en forespørsel fra Opsvik med tilbud om å få den utstillingen, sier Bjørn Nessjø. 

Utstillingen er artig på den måten at man kan bruke den.I utstillingen blir årets Mini-ViB, som er konsert for de som er i 3 – 5 års alderen. 4.trinnet på Røros skole skal også på konsert i utstillingen. 

Kirsti Sæter og Tolleg Østvang lager et program med musikk og fortelling i omgivelsene. Det blir en opplevelsestime for skoleelever og Mini-ViB barna. 

Jubileum

KonstKnekt har 10-årsjubileum i år. Det setter preg på det musikalske programmet og blir grunnbandet for årets Vinterfestspill i Bergstaden. Det er en del solister som kommer og spiller med KonstKnektene. 

– Det er unge, flotte musikere som ledes av utrolig gode mentorer. Delvis fra Trondheim og delvis fra Tyskland, sier Nessjø. 

Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspillene i Bergstaden, Bjørn Nessjø om årets arrangement.

Gode representanter for Vinterfestspill

av

Torsdag 5. mars starter årets Vinterfestspill i Bergstaden (ViB). I løpet av de fire dagene som vinterfestspillene varer er 60 frivillige i aktivitet. Det hadde blitt dårlig med Vinterfestspill i Bergstaden uten frivillige. 

Torsdag kveld ble det arrangert et treff for årets frivillige på Storstuggu. Vinterfestspill i Bergstaden har et treff i forkant av årets arrangement hvert år for å orientere og gi de siste instruksene, slik at alle blir godt forberedt på sine oppgaver. De frivillige på treffet er de første som får det trykte programmet, festspillnoten. 

Det er mange som har vært med som frivillig under ViB i veldig mange år. Noen har vært med helt fra starten. Etter hvert er det kommet til en del yngre frivillige.

Representanter

De frivillige formidler budskapet om at vinterfestspill foregår. De er gode representanter på alle måter, ikke bare rent arbeid, men også som formidler av hva vinterfestspill er. 

Under vinterfestspillene er de frivillige delt inn i tre områder. Det trengs noen som kjører utøverne. Hente folk på flyplassen, hente på tog, kjøre dem dit de skal bo, hente dem og kjøre dem tilbake når de skal dra hjem. Det skjer på ulike tidspunkt hele tiden. 

Når man går på konserter under Vinterfestspill i Bergstaden møter man konsertverter. De angir plasser og hjelper publikum på vei inn og ut. 

De bærende krefter er med på å bygge scener, bærer flygel og rigger stoler. Hver gruppe har en leder. Vinterfestspill setter utrolig pris på sine frivillige og synes det er artig å bli kjent med dem. 

Publikum

De frivillige har mulighet til å være publikum på konserter. Alle får et armbånd, slik som musikerne får som spiller på vinterfestspill, så kan de gå inn på konsertene gratis. 

– Det er det mange som benytter seg av. Og det er en gjenytelse. Jo flere som får glede av den musikken, enten de betaler eller ikke, jo artigere er det. Det er derfor vi holder på, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden Bjørn Nessjø. 

Samling

På høsten er det en samling der ViB inviterer til middag, der de takker av for det som var. De frivillige er de første som får høre om programmet påfølgende år. 

– Frivilligheten er dem som får først vite hva vi har tenkt å presentere, før sponsorer, før andre. Vi har den kunstneriske lederen med som forteller hva som skal skje. Det tror jeg de frivillige setter pris på. Å få den nære kontakten slik at vi etablerer et bånd. Det er også viktig at de skal ha noe igjen for den jobben de gjør, sier Bjørn Nessjø. 

Frivillighetsapparatet til ViB har brukt i overkant av 32 000 timer siden starten. Dersom man beregner kr 500,- per time, vil kostnaden bli 6.750.000, tilsvarende kr 250. 000 pr år. 

– Uten den kvarte millionen hadde vi ikke hatt sjans, sier Nessjø. 

Direktør for Vinterfestspillene, Bjørn Nessjø, startet treffet på Storstuggu med å fortelle hva “Norge” sier om frivillighet. 

  1. Frivillighet som grunnverdi

Frivillig arbeid regnes som en sentral del av den norske samfunnsmodellen. Det handler om: Deltakelse og demokrati, tillit og fellesskap, lokal forankring og sosial inkludering. Myndighetene omtaler ofte frivilligheten som en “tredje sektor” ved siden av offentlig og privat sektor. 

  1. Omfang

Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder frivillig deltakelse. Rundt halvparten av befolkningen gjør frivillig arbeid hvert år. Frivilligheten er særlig sterk innen idrett, kultur, korps, festivaler, tros- og livssynsorganisasjoner og humanitært arbeid. 

  1. Verdi av frivillighet

Det legges vekt på at frivillighet skaper møteplasser, bygger sosial kapital og tillig, gir unge erfaring og ansvar og bidrar til folkehelse og integrering. 

Den økonomiske verdien av frivillig arbeid beregnes til mange titalls milliarder kroner årlig. 

  1. Innen kultur

Som festivaler, kor, orkester, spel og arrangementer anses frivillighet som helt avgjørende for gjennomføring og lokal forankring. Mange kulturarrangement i Norge ville ikke eksistert uten frivillig innsats. 

– Norge ser på frivilligheten som en grunnleggende del av samfunnsstrukturen. Ikke bare som “dugnad”, men som demokratibygging i praksis, sa Bjørn Nessjø. 

På treffet var det først felles informasjon før frivillige innen bærende, kjørende og vertskap ble delt inn i sine grupper. 

Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø om frivillighet.

Administrasjonsleder Samareh Granquist og direktør Bjørn Nessjø. Foto: Tove Østby

Martnaskruset går kjapt unna

av

Årets martnaskrus er blitt meget populært. Kruset har utviklet seg fra å være en kopp med gløgg til å bli årets utgave. I samarbeid med Rørosmartnan har kruset logoen til martnan og årets motiv med ferdasskrinet og ferdasfolket. Det passer godt til årets tema som er matkultur.

I fjor fant driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg illustratør Stian Tranung på Instagram. Han laget også martnaskruset for 2025.

– Det går unna. Folk handler bare verre, sier driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg.

Kjøper man kruset hos utsalget til Potteriet eller hos boden til Potteriet i Kjerkgata får man gravert inn årstallet, navnet sitt eller hva man ønsker å gravere inn. I boden blir kruset solgt med gløgg i.

Grønnfargen

Grønnfargen på koppen er rotfestet i trønderkeramikk-tradisjon. Grønnfargen lager Robin Schellenberg fortsatt med kobberoksid som han blander i dekorleiren. Det er en takknemlig farge som fremhever symbolene.

Robin vet ikke hvor mange krus han kommer til å selge under årets martna. Det tok helt av under julemarkedet. Da trodde han årsaken var Netflix-suksessen Hjem til jul.

– Nå er vi er heldige med været under Rørosmartnan også. Vi har solgt mye mere enn forventet allerede. Jeg har laget mye mere enn vi solgte i fjor, men jeg begynner å tvile på om det er nok likevel, sier Robin Schellenberg. Han legger til at han koser seg med å skrive på krusene. Skjønnskrift har han alltid synes vært artig. Nå får han lekt seg litt med det.

Her kan du høre intervju med driver Robin Schellenberg.

Hos Potteriet Røros kan man få gravert inn navn eller annen tekst som man ønsker på kruset. Under graveringen ser man pottemakeren i arbeid, som her det ble gravert inn signaturen til kunden.

Robin Schellenberg ble intervjuet av Tove Østby
I boden i Kjerkgata står Jessica Ottosson og Aksel Ottosson Nutti og selger martnaskrus. Foto: Tove Østby

Populær kjinnbytte hos Frelsesarmeen

av

Hos Frelsesarmeen på Røros er det full fart under Rørosmartnan. Det er tradisjon at Frelsesarmeen har åpent under martnan. De har kjinnbytte med mange fine gevinster som de har fått fra folk på Røros og Røros Handelsstand. Frelsesarmeen har også en salgsbod og kafe. 

Man vinner en premie dersom man kjøper et lodd som slutter på to like tall. I sitt lotteri har Frelsesarmeen 1000 premier. Loddsalget var godt i gang allerede før martnan åpnet. 

Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros forteller at folk har kommet innom med ting som de har strikket og som de donerer til Frelsesarmeen sitt martnaslotteri. På premiebordet er det blant annet sokker, votter, luer, gensere og skjerf som er strikket.

– Folk er kjempesnille, og de kommer gladelig innom med ting hvert år, sier Lene Kathrine Gullikstad. Hun legger til at målet er at alle premiene skal ut i løpet av martnan. 

I kafeen selger Frelsesarmeen pjalt, bløtkake, skuffkaker, kanelsnurrer, sodd og pølse med brød. De har også glutenfritt. 

Frelsesarmeen startet martnasuken allerede i går, mandag. Da var det mange Rørosinger som tok turen innom. Det er også mange tilreisende som tar turen innom Frelsesarmeen i løpet av martnasdagene. 

Her kan du høre intervju med Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros.

Paula Blomli og Tina Almehagen hadde vakt i kafeen da Rørosnytt var innom Frelsesarmeen. Foto: Tove Østby