Podcast

Stor interesse for ringmerking

av

Det var mange som tok turen til Storstuggu i går kveld og hørte Ole Petter Blestad fra Trysil fortelle om ringmerking av fiskeørn, tårnfalkprosjekt og høstfangst av ugler. Dette var det første foredraget Ole Petter Blestad holdt på Røros. Han synes det var artig å holde foredrag i Storstuggu, og var imponert over at det kom så mange folk. 

Første del av foredraget handlet om fiskeørn, som Ole Petter Blestad har jobbet med i mange, mange år rundt Femundtraktene og i Trysil. Han har også ringmerkingsprosjekt med tårnfalk og ugler, som var del to av foredraget. 

– Det er tre prosjekt som jeg har drevet med i 40 år og forhåpentligvis mange år til, sier Ole Petter Blestad. 

Naturen

Med prosjektene sine bruker han mye tid ute i naturen. Han har jobb og familie, men bruker likevel mye tid ute i naturen på ettermiddager, kvelder, helger og ferier. 

– Det er min store lidenskap og hobby,  man får tid til det man har lyst til, sier Blestad. 

Hobbyen gjør at Ole Petter Blestad får mange fine naturopplevelser. Det vises i bilder at det er mye fint å se og følge med på ute i naturen. 

– Det er stort sett fugl jeg er interessert i, men man snapper opp mye annet fint samtidig, sier han. 

Blestad viste mange flotte bilder underveis i foredraget. Det er mye fin natur i Femundstraktene og oppover mot Røros, så det er verdt å stoppe litt og ta bilder. 

Ringmerking

Trysil ringmerkingsgruppe har merket 390 000 fugler siden 1980. Det er flere som deler oppgaven, men det er mye fugl. Ole Petter Blestad har ikke helt oversikt over hvor mange fugler han har merket, men tror det er bortimot 100 000 fugler. 

– Det er mye fugl å håndtere, sier Blestad. 

Man finner ut mye med ringmerking blant annet hvor fuglene drar, hvor gamle de blir, og kunne verne om deres vinteroppholdssted og rasteplasser. Det er en vitenskapelig jobb som gjøres gratis. 

– Man får mange fine opplevelser, trim og frisk luft, det er kanskje like viktig som å få betalt for det, sier Blestad. 

I Røros er det ingen som driver med ringmerking. Ole Petter Blestad kommer trolig tilbake til Røros i løpet av sommeren for å se litt på ringmerking her også. 

Ole Petter Blestad har hatt interesse for fugl siden han var liten. Faren og broren drev med fuglekasser og han hadde en lærer på skolen som var interessert i fugl. Ole Petter fikk være med læreren å ringmerke. Blestad meldte seg inn i fugleforening og fikk lisens da han var 17 år gammel. 

Man må være kvalifisert for å bli ringmerker. Det er obligatorisk kurs man må ta. Og det er en lisens som direktoratet gir ut. Det var BirdLife Røros som var arrangør av foredraget med Ole Petter Blestad. 

Nedenfor kan du høre intervju med ringmerker Ole Petter Blestad som var fornøyd med kvelden på Røros.

Støtte til en god russetid for alle

av

Det er vår og like før russen begynner sin feiring. Vanligvis er russen å se og høre på Røros fra slutten av april og frem til 17. mai. I år blir det ikke slik. Årets russ har bestemt seg for å ha sen russefeiring, og starter 13. mai som er datoen for den siste skriftlige eksamen. 

– Det er en perfekt dag å starte feiringen, sier Ask Sødal som er russepresident for rødrussen. 

Ved Røros videregående skole er det svart og rød russ. Begge har hver sin russepresident og visepresident. 

Genser

Årets russ er det andre kullet ved Røros videregående skole som har felles russegenser. Dette er en mørkeblå genser uten glidelås, med en ganske stor logo bak med Rørosmotiv. Det står Rørosrussen 2026. En felles russegenser skal være inkluderende. 

– Jeg vil si at det russekulet her var ganske knyttet sammen fra før av, så det er ikke sikkert vi merker så stor forskjell. Men jeg tror generelt så er det en måte å skape kultur innenfor inkluderingen, sier Ask Sødal som er russepresident for rødrussen. Han legger til at inkluderingen for deres del er at de ble knyttet sammen av russerevyen. Selv om genserne har gjort sin jobb. 

Når russen lager revy jobber de på det enorme prosjektet sammen. Alle må gi sin innsats. Man ser forbi personlige forskjeller og uenigheter. De blir uavhengig av vennegjengen sin og må samarbeide med folk de kanskje ikke er vant til å samarbeide med. 

– Plutselig har dere et felles mål. Og alle vil at det skal bli bra. Da har det noe å si, å bli drevet av en sånn felles faktor, tror jeg, sier Ask Sødal. 

Tilskudd

Russestyret ved Røros videregående skole har fått 80 700 kroner fra Trøndelag fylkeskommune til en god russetid for alle. Russen ønsker å skape inkluderende møteplasser der hele avgangskullet samles på tvers av programområder, vennegjenger og eventuelle russegrupper i trygge former. 

Tilskuddet skal dekke to russefrokoster og en avsluttende russemiddag. Det er ikke bestemt enda når frokostene skal være,  men de blir spredt utover russetiden. Middagen er planlagt som en felles middag etter at de har fått vitnemålet. 

Tilskuddet skal også brukes til en felles busstur til Lerkendal den 16. mai for å se Rosenborg spille. 

Russepresidenten synes det er veldig fint å få tilskuddet. Det gjør det mulig å gjennomføre frokoster, middag og tur til Lerkendal. 

Kvitsanden

Årets russ skal ha en tradisjonell russetid i Kvitsanden med stort russetelt. Russetiden har ikke startet enda, så Ask Sødal har ikke kommet helt i gang med rollen sin. 

– Jeg tror ikke egentlig jeg har fått med meg det verste enda, fordi russetiden har jo ikke egentlig startet enda. Men jeg merker vel at jeg føler det er en del press på meg. Dersom jeg ikke får til en oppgave helt bra så kan det føles litt dårlig. sier Sødal. 

Han legger til at det går som regel fint. Han har en veldig støttende gjeng i resten av russen. Det er ikke noe problematikk der, men det er en oppgave. Han synes det er  veldig hyggelig å bli valgt som russepresident. Det viser jo at folk stoler på ham. 

– Også er det jo gøy, fordi da er du den som blir kontaktet angående alt og sånt. Og du får en følelse av ansvar, og får øve litt på det, sier Ask Sødal. 

Han synes russetiden er en veldig positiv ting. Men den vanligste kritikken av russetida er at den blir litt ekskluderende kultur. Det må man motarbeide veldig kraftig, så får russen en fin russetid. 

– Jeg håper det bare blir bedre og bedre med hvert år egentlig. Jeg tror vårt kull blir et av de mer inkluderende  i nyere tid, sier Sødal. 

Russefeiringen starter 13. mai og varer til litt ut i juni. Russen har ikke helt bestemt hvor lenge ut i juni de skal feire. Årets russ feirer russetiden mellom skriftlig og muntlig eksamen. 

Ask Sødal gleder seg til å endelig være russ etter 13 års skolegang. 

– Jeg håper dette kullet klarer å få de som ikke gleder seg til å glede seg, sier Ask Sødal. 

Nedenfor kan du høre intervju med russepresident Ask Sødal, som forteller at det blir en annerledes russetid i år enn tidligere.

Inviterer inn i rovfuglenes og uglenes fascinerende verden

av

Førstkommende tirsdag, 24. mars inviterer BirdLife Røros til et foredrag om rovfugler og ugler. Foredraget er med Ole Petter Blestad på Storstuggu. Han tar publikum med inn i sitt arbeid med registrering og ringmerking av fiskeørn, oppfølging av tårnfalk i kasser, og kveld- og nattfangst av ugler i Trysil og Engerdal/Femundsområdet. Publikum får ta en del i hans kunnskap og hverdag rundt dette. 

– Bli med inn i rovfuglenes og uglenes fascinerende verden, sier styreleder for BirdLife Røros, Martin Røsand. Han legger til at dette blir en spennende kveld med bilder og innblikk i feltarbeidet bak kunnskapen vi har om noen av våre fuglearter. 

Medlemsmøter

Gjennom vinteren prøver BirdLife Røros å ha et medlemsmøte ca. en gang i måneden. De siste to årene har foreningen hatt et stort arrangement på Storstuggu på høsten, en naturfestival som heter “Naturen kaller”. Det har tatt en del tid, energi og fokus derfor har det ikke blitt medlemsmøter hver måned.

På noen medlemsmøter inviteres folk utenfra, og noen ganger bruker de folk fra foreningen til å dele bilder og snakke om sine prosjekter. 

– Det er nok mange fugleintresserte som nå gleder seg stort til våren kommer. De første trekkfuglene er allerede kommet. Og det vil skyte fart utover april, så det å ha noe å se på på tampen av vintersesongen er nok god timing, sier Røsand. 

Medlemsmøtene til BirdLife Røros er alltid åpne for alle og gratis. 

– Alle er velkommen om man bare er litt nysgjerrig så er det bare å komme. Alle er velkommen, og spesielt barn og unge blir vi veldig glade dersom kommer. Vi byr nesten alltid på en kaffekopp og noe å bite i, sier Martin Røsand. 

Nedenfor kan du høre intervjuet med Martin Røsand.

Fikk moderne fuglekasse i gave

av

BirdLife Røros har kjøpt en moderne fuglekasse i gave til Hengfonna Barnehage. I formiddag fikk barnehagen besøk av styreleder i BirdLife Røros, Martin Røsand som hadde med en spennende eske. Esken inneholdt en fuglekasse med et kamera og et solcellepanel slik at barnehagen kan koble seg på over nettet og følge med om det kommer fugler i fuglekassen i løpet av våren. 

Hyggelig

BirdLife Røros synes det er hyggelig å gi gave til Hengfonna Barnehage. Barnehagen har hatt natur og bærekraft som årstema, og har blant annet vært på besøk på en fotoutstilling som BirdLife Røros hadde. 

– Vi synes det var veldig hyggelig å gi denne gaven, som er en gave som kan gi glede i mange år forhåpentligvis. Men så har vi selvfølgelig en liten baktanke og håper jo at det skal gro  noen spirer av fugleinteresse. I vår forening er det mye grått hår og mange gubber så vi må satse litt på rekruttering også, sier Martin Røsand. 

Interesse for fugler

Martin fikk møte noen av barnehagebarna ute i formiddag, og det hørtes ut som barna hadde interesse for fugler. 

– Barn er nysgjerrige og takknemlige å snakke med om fugl. Alltid fulle av spørsmål og interesse så det er en veldig hyggelig gjeng å snakke med, sier Røsand. 

Styrer i Hengfonna Barnehage, Nina Broen, forteller at barnehagen har ønsket seg en slik fuglekasse lenge. 

– Det er fint for oss å på en måte kunne ha noen slike litt større prosjekt og håndfaste ting. Barn responderer godt på å være med å se hva som skjer, sier Nina Broen. 

Barnehagen har forberedt seg til fuglekassen skulle komme. De har laget fuglemat og snakket om hva fuglene trenger i kassa si. De har også laget ullkuler så fuglene kan hente litt ull til å isolere reiret sitt med. Nå håper barnehagen at det kommer besøk i kassa i løpet av våren. Etter hvert kommer skjermene som viser livet i fuglekassen til å bli sjekket jevnlig. 

Samarbeid

Hengfonna barnehage har sendt ut en mail og spurt om det var noen som hadde lyst til å bidra litt til årstemaet deres. BirdLife Røros svarte kjapt at det ville de selvfølgelig bidra til. Overraskelsen var stor da Martin Røsand fortalte at de skulle få en slik fuglekasse.

– Det setter vi veldig pris på. Vi setter også veldig pris på samarbeidet. Vi synes det er stas å ha samarbeid med dem rundt oss i lokalsamfunnet. Det er kjempebra, sier Nina Broen.  

BirdLife er en interesseorganisasjon for fugleintresserte, men de er også en naturvernorganisasjon. Martin Røsand forteller at bakteppet er litt dystert. 40 % av alle norske fuglearter står på rødlisten. Og det går ganske dårlig. Derfor er de opptatt av å jobbe bredt. Interessen for fugl og etterhvert natur starter gjerne med en fuglekasse eller på fuglebrettet. Så det å legge til rette på en slik plass som barnehagen hvor så mange forhåpentligvis kan få ta en del av de små underverkene som foregår, det er veldig viktig for BirdLife Røros. 

Det er ikke alle fugler som vil bo i en kasse. Martin Røsand tror det er størst sjanse for at barnehagen kan få besøk av kjøttmeis  eller svart hvit fluesnapper. Det er to-tre andre arter som kanskje kan dukke opp. Fluesnapperen er en hyggelig nabo for den spiser mygg. 

Kyllinger

Nina Broen forteller at før de flyttet til Hengfonna Barnehage hadde Kvitsanden Barnehage før påske et år, et prosjekt der de klekket ut kyllinger. 

– Den interessen var enorm. Det var så stas. Voksne, barn og foreldre var inne og kikket og fulgte med eggene. Har gode erfaringer med det. Ser at det engasjerer, sier Broen. 

Nedenfor kan du høre intervju med Nina Broen og Martin Røsand om fuglekassen. Martin Rødsand kom til Hengfonna Barnehage i formiddag med en eske.

Første utstilling sammen

av

I går kveld åpnet en ny utstilling hos Kunst & Kaos i Finborudgården. Utstillingen har fått navnet “Forvandlingens kunst”, og det er billedkunstner Anne Kristin Myrseth og keramiker Kathrine Berg som stiller ut. 

Anne Kristin Myrseth jobber som billedkunstner. Hun er også formidler av kunst og noen ganger kuratør av utstilling. Til daglig holder hun til i Trondheim der hun jobber på et atelier i andre etasjen hjemme der hun bor. 

Nå har Anne Kristin Myrseth utstilling hos Kunst & Kaos på Røros. Utstillingen har hun sammen med Kathrine Berg. Dette er den første utstillingen de to har sammen. 

September

Anne Kristin Myrseth  stiller ut en serie med arbeid som heter September. Det er en serie med 30 bilder. Serien handler om de små forandringene som skjer med et tre, i løpet av en måneds tid.

– Jeg hadde et tre som jeg gikk forbi hver gang jeg gikk på jobb. Så begynte jeg å tenke litt over det treet. Ja, det skjer bittesmå forandringer. Plutselig er alle bladerne av. Og du må liksom se på det for å se det. Så det har jeg prøvd å fange av i en serie som heter September, sier Anne Kristin Myrseth. 

Hun har også en annen serie som heter Where Have All The Flowers Gone, som er utgangspunkt i en fredssang på  barneskolen. De bildene er av t-skjorter, strømpebukser og barnebodyer. De er laget som en slags reaksjon på når Russland gikk inn i Ukraina. 

– Så begynte jeg bare med den der, for den sangen Where Have All The Flowers Gone dukket opp i hodet mitt. Og der heter det When Will They Ever Learn. Det er jo i refrenget. Så det er en sånn undertittel på alle bildene da, sier Myrseth. 

På utstillingen har hun også med De gule bildene, som heter “Skip som vender tilbake fra mørket”. 

– Da tenker jeg på en måte at jeg har vært på en mørk plass. Og så plutselig opplever jeg varme og sola igjen, sier Anne Kristin Myrseth. 

Dette er første gang hun stiller ut på Røros. Anne- Kristin Myrseth var på Røros for to år siden. Da var hun på Unicare, på kreftrehabilitering. Hun var  innom hos Kunst & Kaos og  begynte å snakke med Sigrid M. Jansen og Ellen Kristine Klemmetvold som driver Kunst & Kaos, slik ble det en prosess videre og utstillingsåpning i går.  

Vennskap

Anne Kristin Myrseth og Kathrine Berg har kjent hverandre i 25 år. Anne Kristin kjøpte en vase til en datter. Mannen hennes satte den tilfeldigvis under et bilde som hun hadde laget.

– Og så sa jeg, men dette passer jo sammen. Så har jeg kjøpt en vase til til  en annen datter. Og det passer sammen, og så har jeg fått litt til gaver. Og hver gang hennes ting blir satt på siden av mine arbeider som er her hjemme, så er det bare sånn, wow. Og så var det sånn, kanskje vi skal gjøre noe sammen. Og så spurte jeg dem på Kunst & Kaos, og de sa ja, hurra, sier Myrseth. 

Keramiker

Katrine Berg er utdannet keramiker fra England for mange år siden. Nå jobber hun igjen som keramiker, og holder til  i Atelier Ilsvika i Trondheim. Nå er hun glad for å ha utstilling sammen med sin venninne Anne Kristin Myrseth. 

Kathrine Berg synes det var veldig artig at de to damene som driver Kunst & Kaos hev seg på med en gang. 

– Så vi har egentlig ikke hatt så lang tid på det. Det hamna litt i fanget på oss plutselig. Men det var kjempeartig. Så nå har vi jobbet med trær, begge to egentlig. Jeg har tenkt veldig mye på trær når  jeg har jobbet opp mot bildene hennes i hvert fall. Og det er jo også fordi hun har den tilnærmingen til det som jeg har hatt. Så det var egentlig Anne som kom på det først, så har jeg liksom hektet meg på etterpå, sier Kathrine Berg. De to kunstnerne er glade for at de endelig fikk  gjort noe sammen. 

På utstillingen har Kathrine Berg for det meste krukker og store fat. Ganske store ting.

– Jeg har jobbet veldig mye med overflaten, og tenkt litt sånn, ja, laget glasurer som minner om bark, og overflaten på trær, og jobbet veldig mye med tekstur. Anne er egentlig den som har stilt på fargene. Men, ja, har litt farger med, men det er mest lyst og mørkt, sier Berg. 

Anne Kristin Myrseth og Kathrine Berg synes det er kjempefint og veldig koselig å stille ut sammen. Å stille ut på Røros er stas. De tror absolutt at det blir flere utstillinger sammen. 

– Vi har snakket litt om det. Så dette er bare en begynnelse, tenker vi. Ja, det må vi få til, sier Myrseth og Berg. 

Utstillingen Forvandlingens kunst står hos Kunst & Kaos til 26. mars i år.

Nedenfor kan du høre intervju med Kathrine Berg og Anne Kristin Myrseth som forteller om utstillingen sin hos Kunst & Kaos.

Vegar Dahl sto for de musikalske innslagene under utstillingsåpningen. Foto: Tove Østby
Noen av Kathrine Berg sine keramiske skulpturer som er utstilt hos Kunst & Kaos. Foto: Tove Østby
Noen av Anne K. Myrseth sine bilder som er utstilt hos Kunst & Kaos. Foto: Tove Østby
Utstillerne Anne Kristin Myrseth og Kathrine Berg. Foto: Tove Østby

Håper på 300 gevinster til påskelotteriet

av

Det er snart påske og En hjelpende hånd Fjellregionen skal ha påskelotteri som er en viktig inntektskilde til organisasjonen. De har ingen faste inntekter, men har faste utgifter. Det er ikke utgifter i form av lønn, men det er blant annet transport, leie, forsikring og strøm. 

En hjelpende hånd Fjellregionen har matutlevering annen hver onsdag. De får maten fraktet fra Matsentralen i Trondheim til Tynset. Det koster penger. Det går også drivstoff til utkjøring av maten som skal ut i et stort område, Fjellregionen er stor. 

Bedrifter

Organisasjonen spør bedrifter om gevinster til påskelotteriet. Styremedlem i En hjelpende hånd Fjellregionen, Heidi Bukkvoll har veldig god erfaring med at bedriftene på Røros er flinke til å gi gevinster til lotteri. Årets påskelotteri vil i sin helhet først og fremst foregå på Domus Kjøpesenter Røros på fredag og lørdag før palmesøndag og mandagen etter palmesøndag. 

– Da håper jeg at det er mange som kommer. Og så håper jeg at det er mange som tar kontakt før lotteriet om at de har noen gevinster. Alt mottas med takk, sier Heidi Bukkvoll. 

Hun skal ta noen spørrerunder og ringerunder til bedrifter på Røros for å høre om gevinster til påskelotteriet. 

– Gevinstene går til en vanvittig god sak, sier Heidi Bukkvoll. 

Dersom en bedrift eller en privatperson har noe de ønsker å gi til påskelotteriet blir Heidi veldig glad. Da kan man kontakte Heidi. 

– Vi tar imot rubel og bit så lenge det er nye ting. Har du kjøpt deg en genser som du vet at du ikke får bruk for så er det bare å pakke den inn, så bruker vi den på lotteriet. Det behøver ikke være så store gevinster. Hovedsaken er at vi har gevinster. Kanskje du har vunnet noe på en basar selv som du ikke får bruk for. Da kan vi få den og lodde ut den videre, sier Heidi Bukkvoll. 

En dag var Heidi så heldig å bli stoppet på gata av en person som hadde fire gevinster til påskelotteriet. 

– Da blir du glad, sier Heidi Bukkvoll, som håper at de får inn like mange gevinster til påskelotteriet som til julelotteriet. Da fikk de inn 300 gevinster, og det ble det 30 000 kroner til organisasjonen som med til å spe på med mat til juleutleveringen.

– Det håper jeg vi får til i år også, sier Bukkvoll. 

Påsken

Heidi har spurt Matsentralen om en ekstra matutlevering i forbindelse med påsken, som En hjelpende hånd Fjellregionen får 1. april. 

Det er lagt ut en spleis som skal gå til innkjøp av påskeegg til barna. Heidi håper at de når opp der slik at alle barna i hvertfall får et påskeegg hver.

Nedenfor kan du høre intervju med Heidi Bukkvoll som forteller om organisasjonen En hjelpende hånd Fjellregionen og påskelotteriet.

Setter opp «Heksene» av Roald Dahl

av

Røros Kulturskole setter opp «Heksene» av Roald Dahl. På torsdag kveld 12. mars kan man sjekke inn på Røros grelleste og grønneste hotell, Sangerhuset og bli med inn i Roald Dahls fantasifulle verden når kulturskolen setter opp Heksene.

Teaterlærer, sjefsheks og regissør Rulle Smit, er klar til å skape magi og mysterie sammen med kreative elever.

– Velkommen til et 5- stjerners opphold. Her blir det mye humor og spenning, sier regissøren.

18 elever

Det er 18 elever ved kulturskolen som skal spille i Heksene med mange forskjellige roller. Skuespillerne er fra 5. til 9. trinn. De har øvd på forestillingen siden i fjor høst. Det skulle være premiere i slutten av januar, men det ble sykdom og premieren måtte utsettes.

Regissør Rulle Smit håper det kommer masse folk på premieren. Roald Dahl er toppers.

Historien i forestillingen handler om en bestemor og et barnebarn som tar inn på et hotell. På det hotellet blir de kjent med en mann, en onkel og et barnebarn. Men det skal være heksekongress. Heksene liker ikke barn og ønsker å utslette alle barn. De vil forvandle dem til mus.

Mellomstor forestilling

Avdelingsleder for Røros kulturskole, Nils Graftås synes det er veldig flott å få denne forestillingen i kulturskolen. Heksene er en mellomstor forestilling for kulturskolen. Gjennom mange år har de gjort både små og store forestillinger.

– Dette er en viktig og flott del av det som vi driver med i kulturskolen. Det vi driver med på teater det smitter over på de andre fagene også i forhold til viktigheten av formidling, og viktigheten av det å være tydelig og være tilstede på scenen uavhengig av hva du driver med. Å ha teater i kulturskolen er en kjempeviktig del, sier Nils Graftås.

For de fleste er det kun en mulighet til å se forestillingen Heksene. Det er kun elevene på 3., 4. og 5. trinn som kan se forestillingen to ganger. De elevene skal på skoleforestilling med Heksene på fredag. Det er fortsatt ledige billetter til premieren på torsdag.

Nedenfor kan du høre intervju med regissør Rulle Smith og virksomhetsleder for Røros kulturskole Nils Graftås som forteller om Heksene.

Regissør Rulle Smit og avdelingsleder for Røros kulturskole Nils Graftås gleder seg til forestillingen. Foto: Tove Østby

Konserter, tulipaner, utstilling og jubileum

av

Røros er nettopp ferdig med Femundløpet og Rørosmartnan. Nå er Røros-samfunnet i gang med et nytt stort arrangement. Torsdag 5. mars til søndag 8. mars er det klart for Vinterfestspill i Bergstaden (ViB). Årets Vinterfestspill har 23 konserter og arrangementer på fire dager. 

Under Vinterfestspill blir det mange tulipaner på Røros. Røros kirke blir pyntet med tulipaner, og det blir også de andre konsertlokalene. Totalt blir Røros pyntet med 5500 tulipaner. En tulipan for hver borger i Røros kommune. Tulipanene har vært med Vinterfestspill i Bergstaden fra dag en, og er deres kjennetegn. 

Konserter

Vinterfestspill har en konsertramme som de følger. Det er flere kirkekonserter. Det er konserter i blant annet Sangerhuset, på Menighetshuset, på biblioteket og KammersKommers. Det er faste programposter. Musikken endres fra år til år. 

– Det tror jeg publikum setter pris på, for da kjenner de formen. Vi har et utrolig stabilt publikum, og der er vi veldig heldige. Publikum kjøper billetter tidlig i motsetning til mange andre kammermusikkfestivaler, der kjøper de nesten bare på døren, så det er veldig vanskelig å vite hvordan du ligger an, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø. 

Utstilling

Årets festspillutstilling er på Rørosmuseet. Utstillingen handler om Peter Opsvik og hans forhold til HÅG og Røros. 

– Det er et spennende prosjekt der vi med museet, vinterfestspill og Kunst & Kaos har gjort et samarbeid. Vi skal prøve å gjøre et slikt prosjekt annet hvert år. Det kom i stand fordi vi fikk en forespørsel fra Opsvik med tilbud om å få den utstillingen, sier Bjørn Nessjø. 

Utstillingen er artig på den måten at man kan bruke den.I utstillingen blir årets Mini-ViB, som er konsert for de som er i 3 – 5 års alderen. 4.trinnet på Røros skole skal også på konsert i utstillingen. 

Kirsti Sæter og Tolleg Østvang lager et program med musikk og fortelling i omgivelsene. Det blir en opplevelsestime for skoleelever og Mini-ViB barna. 

Jubileum

KonstKnekt har 10-årsjubileum i år. Det setter preg på det musikalske programmet og blir grunnbandet for årets Vinterfestspill i Bergstaden. Det er en del solister som kommer og spiller med KonstKnektene. 

– Det er unge, flotte musikere som ledes av utrolig gode mentorer. Delvis fra Trondheim og delvis fra Tyskland, sier Nessjø. 

Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspillene i Bergstaden, Bjørn Nessjø om årets arrangement.

Gode representanter for Vinterfestspill

av

Torsdag 5. mars starter årets Vinterfestspill i Bergstaden (ViB). I løpet av de fire dagene som vinterfestspillene varer er 60 frivillige i aktivitet. Det hadde blitt dårlig med Vinterfestspill i Bergstaden uten frivillige. 

Torsdag kveld ble det arrangert et treff for årets frivillige på Storstuggu. Vinterfestspill i Bergstaden har et treff i forkant av årets arrangement hvert år for å orientere og gi de siste instruksene, slik at alle blir godt forberedt på sine oppgaver. De frivillige på treffet er de første som får det trykte programmet, festspillnoten. 

Det er mange som har vært med som frivillig under ViB i veldig mange år. Noen har vært med helt fra starten. Etter hvert er det kommet til en del yngre frivillige.

Representanter

De frivillige formidler budskapet om at vinterfestspill foregår. De er gode representanter på alle måter, ikke bare rent arbeid, men også som formidler av hva vinterfestspill er. 

Under vinterfestspillene er de frivillige delt inn i tre områder. Det trengs noen som kjører utøverne. Hente folk på flyplassen, hente på tog, kjøre dem dit de skal bo, hente dem og kjøre dem tilbake når de skal dra hjem. Det skjer på ulike tidspunkt hele tiden. 

Når man går på konserter under Vinterfestspill i Bergstaden møter man konsertverter. De angir plasser og hjelper publikum på vei inn og ut. 

De bærende krefter er med på å bygge scener, bærer flygel og rigger stoler. Hver gruppe har en leder. Vinterfestspill setter utrolig pris på sine frivillige og synes det er artig å bli kjent med dem. 

Publikum

De frivillige har mulighet til å være publikum på konserter. Alle får et armbånd, slik som musikerne får som spiller på vinterfestspill, så kan de gå inn på konsertene gratis. 

– Det er det mange som benytter seg av. Og det er en gjenytelse. Jo flere som får glede av den musikken, enten de betaler eller ikke, jo artigere er det. Det er derfor vi holder på, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden Bjørn Nessjø. 

Samling

På høsten er det en samling der ViB inviterer til middag, der de takker av for det som var. De frivillige er de første som får høre om programmet påfølgende år. 

– Frivilligheten er dem som får først vite hva vi har tenkt å presentere, før sponsorer, før andre. Vi har den kunstneriske lederen med som forteller hva som skal skje. Det tror jeg de frivillige setter pris på. Å få den nære kontakten slik at vi etablerer et bånd. Det er også viktig at de skal ha noe igjen for den jobben de gjør, sier Bjørn Nessjø. 

Frivillighetsapparatet til ViB har brukt i overkant av 32 000 timer siden starten. Dersom man beregner kr 500,- per time, vil kostnaden bli 6.750.000, tilsvarende kr 250. 000 pr år. 

– Uten den kvarte millionen hadde vi ikke hatt sjans, sier Nessjø. 

Direktør for Vinterfestspillene, Bjørn Nessjø, startet treffet på Storstuggu med å fortelle hva “Norge” sier om frivillighet. 

  1. Frivillighet som grunnverdi

Frivillig arbeid regnes som en sentral del av den norske samfunnsmodellen. Det handler om: Deltakelse og demokrati, tillit og fellesskap, lokal forankring og sosial inkludering. Myndighetene omtaler ofte frivilligheten som en “tredje sektor” ved siden av offentlig og privat sektor. 

  1. Omfang

Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder frivillig deltakelse. Rundt halvparten av befolkningen gjør frivillig arbeid hvert år. Frivilligheten er særlig sterk innen idrett, kultur, korps, festivaler, tros- og livssynsorganisasjoner og humanitært arbeid. 

  1. Verdi av frivillighet

Det legges vekt på at frivillighet skaper møteplasser, bygger sosial kapital og tillig, gir unge erfaring og ansvar og bidrar til folkehelse og integrering. 

Den økonomiske verdien av frivillig arbeid beregnes til mange titalls milliarder kroner årlig. 

  1. Innen kultur

Som festivaler, kor, orkester, spel og arrangementer anses frivillighet som helt avgjørende for gjennomføring og lokal forankring. Mange kulturarrangement i Norge ville ikke eksistert uten frivillig innsats. 

– Norge ser på frivilligheten som en grunnleggende del av samfunnsstrukturen. Ikke bare som “dugnad”, men som demokratibygging i praksis, sa Bjørn Nessjø. 

På treffet var det først felles informasjon før frivillige innen bærende, kjørende og vertskap ble delt inn i sine grupper. 

Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø om frivillighet.

Administrasjonsleder Samareh Granquist og direktør Bjørn Nessjø. Foto: Tove Østby

Martnaskruset går kjapt unna

av

Årets martnaskrus er blitt meget populært. Kruset har utviklet seg fra å være en kopp med gløgg til å bli årets utgave. I samarbeid med Rørosmartnan har kruset logoen til martnan og årets motiv med ferdasskrinet og ferdasfolket. Det passer godt til årets tema som er matkultur.

I fjor fant driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg illustratør Stian Tranung på Instagram. Han laget også martnaskruset for 2025.

– Det går unna. Folk handler bare verre, sier driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg.

Kjøper man kruset hos utsalget til Potteriet eller hos boden til Potteriet i Kjerkgata får man gravert inn årstallet, navnet sitt eller hva man ønsker å gravere inn. I boden blir kruset solgt med gløgg i.

Grønnfargen

Grønnfargen på koppen er rotfestet i trønderkeramikk-tradisjon. Grønnfargen lager Robin Schellenberg fortsatt med kobberoksid som han blander i dekorleiren. Det er en takknemlig farge som fremhever symbolene.

Robin vet ikke hvor mange krus han kommer til å selge under årets martna. Det tok helt av under julemarkedet. Da trodde han årsaken var Netflix-suksessen Hjem til jul.

– Nå er vi er heldige med været under Rørosmartnan også. Vi har solgt mye mere enn forventet allerede. Jeg har laget mye mere enn vi solgte i fjor, men jeg begynner å tvile på om det er nok likevel, sier Robin Schellenberg. Han legger til at han koser seg med å skrive på krusene. Skjønnskrift har han alltid synes vært artig. Nå får han lekt seg litt med det.

Her kan du høre intervju med driver Robin Schellenberg.

Hos Potteriet Røros kan man få gravert inn navn eller annen tekst som man ønsker på kruset. Under graveringen ser man pottemakeren i arbeid, som her det ble gravert inn signaturen til kunden.

Robin Schellenberg ble intervjuet av Tove Østby
I boden i Kjerkgata står Jessica Ottosson og Aksel Ottosson Nutti og selger martnaskrus. Foto: Tove Østby