Ønsker flere til Ungdomsrådet

Martin Hage Stjern

Leder for Ungdomsrådet i Røros kommune Martin Hage Stjern sier at han ønsker at flere ungdommer vil engasjere seg å bli med i Ungdomsrådet.

– Vi er i en situasjon der de fleste av de nåværende medlemmene i Ungdomsrådet trer ut av rådet til høsten, og jeg går av som leder. Rekrutteringsprosessen går trått og det er vanskelig å finne ungdommer som er engasjerte nok til å være med, sier Stjern til Rørosnytt.

Stjern sier at årsaken til at det er vanskelig å få med ungdommer er sammensatt. Han sier at det er lite ungdom på Røros og at de er opptatt av andre ting enn å engasjere seg i ideelt arbeid. 

– Det er lite ungdom som er engasjert har jeg merket. Jeg er litt usikker på hva det er som forårsaker det, men det kan jo være at folk ikke vet at vi er her, eller at de føler de har nok å finne på, sier han.

Historisk sett er de som er med i ungdomsrådet som regel aktive på flere plan eller engasjert i politiske parti. I dagens ungdomsråd er det kun tre stykker som er med som ikke er engasjert i politiske parti forteller Stjern. 

Besøker skoler

Ungdomsrådet jobber med å tiltrekke seg flere medlemmer. De har besøkt flere skoler for å informere og rekruttere nye folk inn. Stjern sier at han har inntrykk av at ungdommene vil se at arbeidet nytter før de engasjerer seg. 

– Vi har vært på skolebesøk der vi går inn i klassene og forteller hva vi jobber med og så er vi i media. Jeg tror at mange vil se resultatene før de involverer seg i noe slikt. Jeg føler at vi kan bevise at vi faktisk får ting gjort, forteller Stjern.

Resultater av jobben 

Ungdomsrådet har uttalt seg i flere saker som har vært til politisk behandling og har vært høringsinstans underveis i planer som kommunen jobber med det siste året. De har også en fast representant i Trafikkutvalget i kommunen. 

Stjern forteller at de har også jobbet tett på politikerne i KS sitt ABSOLUTT-program. Utviklingsprogrammet ABSOLUTT skal gi kommunene og fylkeskommunene økt forståelse og kunnskap om deres ansvar for barnehage, skole og oppvekst. Det skal også gi innsikt i hva som virker inn på barn og unges læring, utvikling, trivsel og tilhørighet. 

– I KS sitt ABSOLUTT-program har vi jobbet tett på lokalpolitikerne og gav dem  tilbakemelding med vårt perspektiv på det som vi syns er viktig for unge i kommunen. Vi i Ungdomsrådet er vel den nærmeste lenken som kommunen har til ungdommen, sier Stjern. 

Personlig vekst

Stjern sier at han personlig har vokst mye på å være leder i Ungdomsrådet og at det gir et godt innblikk i hvordan kommunen fungerer politisk. 

– Jeg har først og fremst fått veldig mye erfaring og har deltatt i kommunestyremøter og presentert saker der. Det er veldig mye læring underveis i forhold til hvordan kommunen gjør ting, men også hvordan de forskjellige planprosessene skjer og utvalgene jobber, forteller han. 

Ungdomsrådet har i år også hatt ansvaret for å gjennomføre UKM så det gir erfaring som arrangør også. Til tider har det vært i meste laget å gjøre forteller Stjern. 

– Det er ganske mye jobb så som leder kan det til tider være litt belastende. Men vi har jo flere medlemmer i rådet som vi kan fordele arbeidsmengden på, sier han. 

Egenskaper hos en ny leder

For de som har lyst til å være med i Ungdomsrådet og for de som kunne tenkt seg et lederverv der er det flere egenskaper Stjern mener er nyttig å ha. 

– Det å være engasjert nok å kunne ta ansvar er en fordel. Samtidig er det å kunne tørre å stå for sine egne meninger veldig viktig, forteller Stjern.

Som eksempel på det å stå for egne meninger nevner Stjern prosessen og debatten rundt skolenedleggelse i Brekken og Glåmos. Selv om ikke Ungdomsrådet ble involvert i denne saken hadde Stjern og rådet tatt et standpunkt. 

– Man ser jo begge sidene av den saken, men vi er her for at ungdommens røst skal bli hørt og må ta et standpunkt. Jeg ville svart at man skal beholde skolene på grunn av at ungdommene måtte ha reist flere timer hver dag med buss og det er ikke bra, avslutter Stjern. 

+ Trist med stadige nedleggingsforslag

12. mai behandler Fylkestinget et forslag om å legge ned fire klasser ved Røros videregående skole. Fylkesrådmannen foreslår å legge ned vg1 Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, vg1 Salg service og reiseliv, vg2 Frisør og vg2 salg og reiseliv. Går dette forslaget igjennom vil Røros videregående skole sitte igjen med bare fire studieprogram. Rektor Hilde Knutsen er lei av den årlige kampen mot nedleggelser.

https://vimeo.com/545522561

Da skolen ble modernisert for to år siden, var frisørfasilitetene en av stolthetene. Nå har den toppmoderne salongen allerede stått tom i ett år, og legges det ned nå, kommer anlegget trolig til å bli revet. Salg og service ble opprettet så sent som i fjor, og tilbudet ser nå ut til å få ekstremt kort levetid. Bakgrunnen for forslaget om nedleggelse er svært få søkere.

Vil opprettholde salg og service

Pressemelding fra Bjørn Salvesen:

Linjen vg1 Salg service og reiseliv ble opprettet høsten 2020 på Røros vgs etter initiativ fra undertegnede med støtte fra posisjonen i Hovedutvalg for Utdanning i Trøndelag fylkeskommune. Dessverre ble næringsgrunnlaget for arbieidsplasser innen nettopp denne sektoren rammet ekstra hardt av nedstenginger grunnet Covid 19, det er derfor naturlig at søkingen til denne linjen ble lite fristende for årets avgangselever i ungdomsskolen og elever fra vg1 til videre utdanning i vg2.

Det er derimot rimelig å tro at søkingen til denne linjen igjen vil ta seg opp til neste år når situasjonen normaliserer seg, og  jeg vil derfor argumentere for at dette tilbudet ikke legges ned ved denne korsvei, men gis en ny sjanse i møtet for Hovedutvalg for Utdanning 12.mai. 
Dette er en sektor i vår region som er villig til å ta i mot lærlinger da behovet for arbeidskraft er relevant.

Bjørn Salvesen (Uavhengig)
Hovedutvalg for Utdanning
Trøndelag Fylkeskommune 

+ Dramatiske kutt for Røros VGS

Fylkesrådmannens forslag til opplæringstilbud til neste år innebærer dramatiske kutt for Røros Videregående skole. I innstillingen foreslår fylkesrådmannen å legge ned to vg1tilbud og to vg2tilbud.

Om forslaget blir vedtatt forsvinner vg 1 Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, vg1 Salg service og reiseliv, vg2 Frisør og vg2 salg og reiseliv. Forslaget kommer etter svært dårlig søkning til disse linjene. Det er ingen forslag til opprettelse av nye linjer, for å erstatte de som legges ned.

Saken behandles i hovedutvalg for opplæring 12. mai.

Røros videregående skole Foto: Tore Østby

+ Høy lånegjeld og stramme budsjetter

I dag startet dialogkonferanse 1 på Storstuggu i grupper og på Teams. Dette er det første møtet i jobben med å utforme neste års kommunebudsjett.

I budsjettbehandlingen i fjor høst kalte kommunedirektør Kjersti Jensås kommuneøkonomien usunn fordi man brukte millionbeløp fra disposisjonsfondet. I dag startet jobben med å sy sammen neste års kommunebudsjett.

Avvikene er som tidligere år innenfor kjente virksomheter som tekniske områder og oppvekst men selvfølgelig også koronatiltakene har kostet kommunen penger. Økonomisjef Roger Mikkelsen sa i dag at de store investeringene som kommer krever at man driver innovasjon for å ta ut effektene av pengene som er investert. 

– Høy lånegjeld og stramme driftsbudsjetter gir lite handlingsrom for de ulike virksomhetene. De store investeringene som det nye bo- helse- og velferdssenteret på Øverhagaen, det nye tekniske senteret og en eventuell ny barnehage krever tydelige effekter som bedre og mer effektive tjenester for at kommunens økonomi skal være bærekraftig i et langsiktig perspektiv, sa Mikkelsen.

Økonomisjef Roger Mikkelsen satt på et eget grupperom. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Konferansen skjedde både elektronisk og i forskjellige grupperom på Storstuggu. Økonomisjef Mikkelsen og kommunedirektør Kersti Jensås satt på egne grupperom under konferansen mens de andre deltakerne satt fordelt i seksjoner etter hvilke virksomheter de hørte til.

Kjersti Jensås
Kjersti Jensås på dialogkonferanse 1 våren 21. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Kjente utfordringer

Konferansen skal gi innblikk i de store linjene i et framtidsperspektiv, som beskriver både utfordringer og muligheter og der ulike temaer og områder løftes fram. Kommunens høye gjeld gjør at man er sårbar for renteendringer, men foreløpig ser det ikke ut til at disse endrer seg i stor grad.

I tillegg har man de kjente utfordringene med en aldrende befolkning, en dyr oppvekstsektor og det at kommunene blir ilagt flere arbeidsoppgaver gjennom kommunereformen som de må løse.

Konferansen inneholder også gruppearbeid og dialog omkring mulige prioriteringer som i neste omgang behandles i kommunestyrets juni-møte. Disse prioriteringene skal gi føringer for kommunedirektøren i den videre økonomiplanprosessen fram mot politisk behandling i november.

+ Rekordmange søkere til lærlingeplasser i Røros kommune

I år var det 23 søkere til fem lærlingeplasser i Røros kommune. En rekordhøyt antall sier HR-konsulent i Røros kommune Anna Damps.

– År hadde vi 23 søkere til de fem lærlingeplassene vi har i kommunen. 12 søkere på  Helefagarbeider og 11 søkere til barne og ungdomsarbeider. Det er det største antall søkere de siste årene sier Damps. 

Det er en stor geografisk og aldersmessig spredning på søkerne. Ti av dem er hjemmehørende i Røros kommune mens resten er spredt fra Drammen i sør til Inderøy i nord. Den eldste er 52 og den yngste 17 år. Seks er menn mens resten er kvinner. 

– Vi har mange lokale søkere på lærlingeplassene, og for oss er dette en kjempeviktig del av jobben med å sikre oss den kvalifiserte arbeidskraften. Det at vi er med og utdanner fagfolkene og tilbyr denne utdanningen i regionen er viktig, sier Damps.

Røros kommune har fem lærlingeplasser i år, tre på helsefagarbeider og to på barne- og ungdomsarbeiderfaget. 

Sliter med rekrutteringen

Det er omtrentlig to tredjedeler av arbeidsstokken til Røros kommune som er fagarbeidere. Slik Damps ser det sliter kommunen med å få tak i faglærte til å besette de ulike stillingene som kommunen har behov for å fylle. 

– Vi sliter med å få tak i folk til faglærte stillinger, særlig helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. Det er et stort behov innenfor helse og omsorg for både helsefagarbeidere og sykepleiere i den kommende eldrebølgen, forteller Damps. 

Damps sier at det er lovverk innenfor både helse- og omsorg og oppvekstsektoren som sier at man må ha kvalifisert arbeidskraft.

– Vi har blitt tydelig på at vi trenger folk med fagutdanning. Det vil si fagbrev eller høyere utdanning og det er jo også regulert i lovverket at man må ha den utdanningen for å kunne jobbe i store deler av disse fagområdene, sier hun. 

Helse og omsorg

Virksomhetsleder det kommunale sykehjemmet Gjøsvika sykehjem Gonda Brouwer sier at det å ha lærlinger på virksomheten er en viktig del av jobben med å kunne dekke fremtidens behov for fagfolk. 

– Jeg synes det er bra at lærlinger får jobbe sammen med dyktige hjelpepleiere/helsefagarbeidere. På den måten får vi overført kompetanse og lærlingene får en god innføring i den praktiske delen av yrket. Jeg opplever at lærlinger er nysgjerrige, ønsker å lære og stiller gode spørsmål. Det er mye refleksjon gjennom en  arbeidshverdag. 

Lærlinger er veldig viktig for å kunne dekke framtidens behov for helsefagarbeidere i pleie og omsorg i Røros kommune, forteller Brouwer. 

På Røros som i store deler av Norge blir vi flere eldre. For Røros kommune er en av utfordringene at antallet innbyggere over 80 år vil dobles i de neste årene. Dermed blir det viktigere at vi holder oss friske og raske og kan bo hjemme lengst mulig. Det betyr også at konkurransen om fagfolkene blir større og at det kan bli vanskeligere for utkantkommuner å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.  

Damps sier at lærlingene representerer en viktig fremtidig arbeidskraft for kommunen

– Det å ha lærlinger har en veldig stor nytteverdi for oss som offentlig forvaltning og ikke minst som arbeidsgiver. Fagarbeidere er en kjempeviktig arbeidskraft og en arbeidskraft som det kommer til å bli et stort behov for fremover slik det ser ut nå, sier hun. 

+ Gjennomslag for utvidet rett til barnehage

Høyres gruppeleder Rob Veldhuis har akkurat nå fått med seg et enstemmig Trøndelag Høyre på en resolusjon om å utvide retten til barnehageplass. Behandlingen i Fylkesårsmøtet startet med at Rob Veldhuis innledet om resolusjonsforslaget med overskriften Barnehageplass til alle, og når de trenger det. Bakgrunnen for forslaget er at retten til barnehageplass er knyttet til et gitt tidspunkt i løpet av året. Dermed vil barna som kommer med i køen etter den datoen risikere å måtte vente et helt år på plass. Overføringene fra Staten er knyttet til antallet som får denne rettigheten.

Noen kommuner, og blant dem Røros, har gitt en utvidet rettighet, og disse kommunene må da punge ut for de som kommer til mellom opptakstidspunktene selv. Dette var uten tvil fylkesårsmøtet dyreste resolusjon, og på forhånd var det ventet debatt om forslaget. Debatt ble det, men alle som tok ordet kom med varm støtte til Rob Veldhuis og Røros Høyre, og forslaget ble enstemmig vedtatt.

+ Etterspør utredning av undervisningsstrukturen ved skolene i Brekken og Glåmos

Guri Heggem (Sp) stiller en interpellasjon til kommunestyremøtet i neste uke der hun etterspør en utredning av undervisningsstrukturen ved Brekken og Glåmos skole.

Denne utredningen ble vedtatt i et eget punkt  i forbindelse med skolestrukturvedtaket i kommunestyret i fjor høst.

– Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundervisning utredes, het det i vedtakets punkt 2 den gang. 

Relativt nylig har politikerne på Røros og foresatte i Brekken og Glåmos fått beskjed om at Brekken og Glåmos skoler skal gå fra fådelt til todelt undervisning fra høsten 2021.

Heggem etterspør om Samarbeidsutvalget og Foreldreutvalget har blitt hørt i forbindelse med endringen.

– Ved alle skoler er det et samarbeidsutvalg (forkortet SU), SU har ikke myndighet til å avgjøre noe her men har status som rådgivende organ, og det har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Sjøl om en gruppe skal være pedagogisk forsvarlig betyr ikke det det samme som om at det er bare økonomi som kan legges til grunn for vurderingen av størrelse. Det er også andre faktorer som skal vurderes. En omorganisering fra fådelt til todelt kan ha stor betydning for skolemiljøet og det er viktig at elever og foresatte blir hørt, sier Heggem i interpellasjonen.

Hun etterspør også hva som har skjedd med utredningen som ble vedtatt i fjor høst og hvem som har vært involvert i denne. 

Spørsmål til ordfører: 

1) Hva har skjedd med utredningen, og hvem har vært involvert i denne? 

2) I hvor stor grad har SU og FAU ved skolene blitt involvert i denne prosessen? 

Forslag til vedtak: Prosessen med strukturendringer settes på vent inntil at alle parter har blitt involvert på en forsvarlig måte i en helhetlig utredning.

+ Vil skrinlegge barnehage i Verket

Rob Veldhuis og Høyre vil skrinlegge barnehage i Verket. Han var tidlig ute med støtte til prosjektet, men har etter nærmere vurderinger kommet fram til at andre løsninger er bedre. Ny barnehage var opp i Formannskapet i dag, der konklusjonen ble å ta en endelig beslutning i mai.

I dag kom også Gjøsvika AS på bordet med et tilbud om å bygge barnehage i Osloveien. Veldhuis har fremmet en Interpellasjon til kommunestyret, som kommer opp i maimøtet.

https://vimeo.com/537312961