+ Høy lånegjeld og stramme budsjetter

I dag startet dialogkonferanse 1 på Storstuggu i grupper og på Teams. Dette er det første møtet i jobben med å utforme neste års kommunebudsjett.

I budsjettbehandlingen i fjor høst kalte kommunedirektør Kjersti Jensås kommuneøkonomien usunn fordi man brukte millionbeløp fra disposisjonsfondet. I dag startet jobben med å sy sammen neste års kommunebudsjett.

Avvikene er som tidligere år innenfor kjente virksomheter som tekniske områder og oppvekst men selvfølgelig også koronatiltakene har kostet kommunen penger. Økonomisjef Roger Mikkelsen sa i dag at de store investeringene som kommer krever at man driver innovasjon for å ta ut effektene av pengene som er investert. 

– Høy lånegjeld og stramme driftsbudsjetter gir lite handlingsrom for de ulike virksomhetene. De store investeringene som det nye bo- helse- og velferdssenteret på Øverhagaen, det nye tekniske senteret og en eventuell ny barnehage krever tydelige effekter som bedre og mer effektive tjenester for at kommunens økonomi skal være bærekraftig i et langsiktig perspektiv, sa Mikkelsen.

Økonomisjef Roger Mikkelsen satt på et eget grupperom. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Konferansen skjedde både elektronisk og i forskjellige grupperom på Storstuggu. Økonomisjef Mikkelsen og kommunedirektør Kersti Jensås satt på egne grupperom under konferansen mens de andre deltakerne satt fordelt i seksjoner etter hvilke virksomheter de hørte til.

Kjersti Jensås
Kjersti Jensås på dialogkonferanse 1 våren 21. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Kjente utfordringer

Konferansen skal gi innblikk i de store linjene i et framtidsperspektiv, som beskriver både utfordringer og muligheter og der ulike temaer og områder løftes fram. Kommunens høye gjeld gjør at man er sårbar for renteendringer, men foreløpig ser det ikke ut til at disse endrer seg i stor grad.

I tillegg har man de kjente utfordringene med en aldrende befolkning, en dyr oppvekstsektor og det at kommunene blir ilagt flere arbeidsoppgaver gjennom kommunereformen som de må løse.

Konferansen inneholder også gruppearbeid og dialog omkring mulige prioriteringer som i neste omgang behandles i kommunestyrets juni-møte. Disse prioriteringene skal gi føringer for kommunedirektøren i den videre økonomiplanprosessen fram mot politisk behandling i november.

+ Rekordmange søkere til lærlingeplasser i Røros kommune

I år var det 23 søkere til fem lærlingeplasser i Røros kommune. En rekordhøyt antall sier HR-konsulent i Røros kommune Anna Damps.

– År hadde vi 23 søkere til de fem lærlingeplassene vi har i kommunen. 12 søkere på  Helefagarbeider og 11 søkere til barne og ungdomsarbeider. Det er det største antall søkere de siste årene sier Damps. 

Det er en stor geografisk og aldersmessig spredning på søkerne. Ti av dem er hjemmehørende i Røros kommune mens resten er spredt fra Drammen i sør til Inderøy i nord. Den eldste er 52 og den yngste 17 år. Seks er menn mens resten er kvinner. 

– Vi har mange lokale søkere på lærlingeplassene, og for oss er dette en kjempeviktig del av jobben med å sikre oss den kvalifiserte arbeidskraften. Det at vi er med og utdanner fagfolkene og tilbyr denne utdanningen i regionen er viktig, sier Damps.

Røros kommune har fem lærlingeplasser i år, tre på helsefagarbeider og to på barne- og ungdomsarbeiderfaget. 

Sliter med rekrutteringen

Det er omtrentlig to tredjedeler av arbeidsstokken til Røros kommune som er fagarbeidere. Slik Damps ser det sliter kommunen med å få tak i faglærte til å besette de ulike stillingene som kommunen har behov for å fylle. 

– Vi sliter med å få tak i folk til faglærte stillinger, særlig helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. Det er et stort behov innenfor helse og omsorg for både helsefagarbeidere og sykepleiere i den kommende eldrebølgen, forteller Damps. 

Damps sier at det er lovverk innenfor både helse- og omsorg og oppvekstsektoren som sier at man må ha kvalifisert arbeidskraft.

– Vi har blitt tydelig på at vi trenger folk med fagutdanning. Det vil si fagbrev eller høyere utdanning og det er jo også regulert i lovverket at man må ha den utdanningen for å kunne jobbe i store deler av disse fagområdene, sier hun. 

Helse og omsorg

Virksomhetsleder det kommunale sykehjemmet Gjøsvika sykehjem Gonda Brouwer sier at det å ha lærlinger på virksomheten er en viktig del av jobben med å kunne dekke fremtidens behov for fagfolk. 

– Jeg synes det er bra at lærlinger får jobbe sammen med dyktige hjelpepleiere/helsefagarbeidere. På den måten får vi overført kompetanse og lærlingene får en god innføring i den praktiske delen av yrket. Jeg opplever at lærlinger er nysgjerrige, ønsker å lære og stiller gode spørsmål. Det er mye refleksjon gjennom en  arbeidshverdag. 

Lærlinger er veldig viktig for å kunne dekke framtidens behov for helsefagarbeidere i pleie og omsorg i Røros kommune, forteller Brouwer. 

På Røros som i store deler av Norge blir vi flere eldre. For Røros kommune er en av utfordringene at antallet innbyggere over 80 år vil dobles i de neste årene. Dermed blir det viktigere at vi holder oss friske og raske og kan bo hjemme lengst mulig. Det betyr også at konkurransen om fagfolkene blir større og at det kan bli vanskeligere for utkantkommuner å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft.  

Damps sier at lærlingene representerer en viktig fremtidig arbeidskraft for kommunen

– Det å ha lærlinger har en veldig stor nytteverdi for oss som offentlig forvaltning og ikke minst som arbeidsgiver. Fagarbeidere er en kjempeviktig arbeidskraft og en arbeidskraft som det kommer til å bli et stort behov for fremover slik det ser ut nå, sier hun. 

+ Gjennomslag for utvidet rett til barnehage

Høyres gruppeleder Rob Veldhuis har akkurat nå fått med seg et enstemmig Trøndelag Høyre på en resolusjon om å utvide retten til barnehageplass. Behandlingen i Fylkesårsmøtet startet med at Rob Veldhuis innledet om resolusjonsforslaget med overskriften Barnehageplass til alle, og når de trenger det. Bakgrunnen for forslaget er at retten til barnehageplass er knyttet til et gitt tidspunkt i løpet av året. Dermed vil barna som kommer med i køen etter den datoen risikere å måtte vente et helt år på plass. Overføringene fra Staten er knyttet til antallet som får denne rettigheten.

Noen kommuner, og blant dem Røros, har gitt en utvidet rettighet, og disse kommunene må da punge ut for de som kommer til mellom opptakstidspunktene selv. Dette var uten tvil fylkesårsmøtet dyreste resolusjon, og på forhånd var det ventet debatt om forslaget. Debatt ble det, men alle som tok ordet kom med varm støtte til Rob Veldhuis og Røros Høyre, og forslaget ble enstemmig vedtatt.

+ Etterspør utredning av undervisningsstrukturen ved skolene i Brekken og Glåmos

Guri Heggem (Sp) stiller en interpellasjon til kommunestyremøtet i neste uke der hun etterspør en utredning av undervisningsstrukturen ved Brekken og Glåmos skole.

Denne utredningen ble vedtatt i et eget punkt  i forbindelse med skolestrukturvedtaket i kommunestyret i fjor høst.

– Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundervisning utredes, het det i vedtakets punkt 2 den gang. 

Relativt nylig har politikerne på Røros og foresatte i Brekken og Glåmos fått beskjed om at Brekken og Glåmos skoler skal gå fra fådelt til todelt undervisning fra høsten 2021.

Heggem etterspør om Samarbeidsutvalget og Foreldreutvalget har blitt hørt i forbindelse med endringen.

– Ved alle skoler er det et samarbeidsutvalg (forkortet SU), SU har ikke myndighet til å avgjøre noe her men har status som rådgivende organ, og det har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Sjøl om en gruppe skal være pedagogisk forsvarlig betyr ikke det det samme som om at det er bare økonomi som kan legges til grunn for vurderingen av størrelse. Det er også andre faktorer som skal vurderes. En omorganisering fra fådelt til todelt kan ha stor betydning for skolemiljøet og det er viktig at elever og foresatte blir hørt, sier Heggem i interpellasjonen.

Hun etterspør også hva som har skjedd med utredningen som ble vedtatt i fjor høst og hvem som har vært involvert i denne. 

Spørsmål til ordfører: 

1) Hva har skjedd med utredningen, og hvem har vært involvert i denne? 

2) I hvor stor grad har SU og FAU ved skolene blitt involvert i denne prosessen? 

Forslag til vedtak: Prosessen med strukturendringer settes på vent inntil at alle parter har blitt involvert på en forsvarlig måte i en helhetlig utredning.

+ Vil skrinlegge barnehage i Verket

Rob Veldhuis og Høyre vil skrinlegge barnehage i Verket. Han var tidlig ute med støtte til prosjektet, men har etter nærmere vurderinger kommet fram til at andre løsninger er bedre. Ny barnehage var opp i Formannskapet i dag, der konklusjonen ble å ta en endelig beslutning i mai.

I dag kom også Gjøsvika AS på bordet med et tilbud om å bygge barnehage i Osloveien. Veldhuis har fremmet en Interpellasjon til kommunestyret, som kommer opp i maimøtet.

https://vimeo.com/537312961

+ Barnehagesaken: Blir avgjort i mai

I formannskapet i dag ble barnehagesaken diskutert videre. Det endte med en bestilling til kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås om å legge frem et grunnlag for endelig avgjørelse i kommunestyremøtet i mai.

– Kommunestyret må bestemme seg og ta en beslutning i denne saken. Vi har ikke tid til å vente lengre, sa ordfører Isak Busch i formannskapsmøtet i dag. Han gjorde det samtidig klart at det er flere private bedrifter som er interessert i å bygge barnehage for kommunen. 

– Det er flere som er interessert i å bygge barnehage for Røros kommune. Gjøsvika AS ønsker å gjøre det på den gamle FIAS tomta. Vi må ha klart for oss at hvis vi sier at det er greit at private kan bygge barnehage for oss så vil det være flere som vil være interessert i dette, sa Busch. 

Ja til Verket

Senterpartiets Guri Heggem var klar på at hun ønsker fortgang i saken og i det lå også at hun var positiv til barnehage i Verket. 

– Det er mange klare og skarpe utsagn i media som fyrer opp under saken, men vi har et vedtak som vi forholder oss til.  Jeg er veldig innstilt på at vi må bestemme oss og få fortgang i saken. Det vil si å få fortgang i byggingen på Ysterhagaen og at det er fornuftig med en  7-avdelings barnehage i Verket. Det er et bra initiativ, og vi bør gå videre med det, sa Heggem. 

Høyre fortsatt for Vola

Rob Veldhuis og Røros Høyre er fortsatt for at Vola skal utredes som et alternativ til tomt for barnehage. 

– Vi bør se barnehagen i en samfunnsutviklingssammenheng. Jeg syns det er synd at  forslaget fra Røros Høyre ikke blir tatt med videre. En bør se på andre alternativer til tomter. Man kan bare velge hvis man har et utvalg å velge fra, sa Veldhuis. 

Veldhuis sa at han hadde inntrykket av at det kun var et alternativ som blir sett på i dette stadiet av prosessen. 

– Inntrykket mitt er at man bare ser på et alternativ. Kan tenke meg en sak der man kan se på dette en gang til. Vola var det minst konfliktfylte området fra sektormyndigheter, sa Veldhuis og pekte på innspillene fra kommuneplanleggerne tidligere i prosessen. 

12-avdelings eller ikke

Det var uenighet mellom ordfører og varaordfører om en 12-avdelings barnehage fortsatt er aktuell. Ordfører Busch mente at på grunn av den økonomiske situasjonen og vedtaket om å opprettholde skolestrukturen i fjor høst, ville han ikke utelukke en stor barnehageløsning. 

– Vi har et vedtak i fjor høst om at vi vil bruke mer penger i oppvekst enn det vi har råd til.  Jeg vil derfor ikke slippe tanken om et 12-avdelings barnehage, sa Busch. 

Varaordfører Elgaaen var uenig i dette. 

– Jeg mener at vi ikke skal ha med 12-avdelings barnehage som mulighet videre. Men jeg ønsker at innholdet fra kommunedirektøren til kommunestyret inneholder en vurdering og status for andre tomtealternativer. Uansett om vi går for private utbyggere eller ikke er det viktig å se på helheten, sa Elgaaen. 

Han var den eneste som stemte imot å ta med 12-avdelings barnehage som en mulighet videre i prosessen. 

Forslaget 

Ordfører Isak Busch fremmet et forslag om at kommunedirektøren skal legge frem et grunnlag til kommunestyret i mai for å ta en endelig beslutning. Forslaget er gjengitt i sin helhet under. 

Formannskapet ber kommunedirektøren utrede og legge frem en sak for kommunestyret der følgende alternativer presenteres med fordeler og ulemper, og der både faglige og økonomiske vurderinger inngår:

  1. Barnehagens størrelse med følgende alternativer 
  • 5+7 avdelings barnehage
  • 12-avdelings barnehage 
  • 6+6 avdelings barnehage. 
  1. En vurdering av fordeler og ulemper knyttet til å eie eller leie fremtidig barnehagebygningsmasse.

Det legges til grunn at kommunestyret fatter endelig avgjørelse om bestilling av barnehagebygging. Dersom det konkluderes med at private tilbydere gis mulighet til å bygge barnehag(er) skal det forberedes og lyses ut et anbud etter gjeldende regelverk.

Som protokolltilførsel ble det tatt med etter forslag fra Hilde Fjorden at innspillene fra arbeidsggruppa der foresatte og ansatte har sagt hva som er viktig for dem skal være med i grunnlaget som utformes av kommunedirektøren til kommunestyremøtet i mai.

+ Viktigere med nærhet til natur enn at det er sentrumsnært

Gruppen som har jobbet med “Den gode Rørosbarnehagen” har kommet med en uttalelse etter presentasjonen fra Verket og kommuneadministrasjonen den 24. mars om en mulig barnehage i Verket.

For arbeidsgruppen syns det viktigere at barnehagen bygges med nærhet til natur enn at den bygges sentrumsnært. Gruppen hadde møte den 7. april og ut fra det møtet har det kommet en felles uttalelse om faktagrunnlaget fra Verket. Uttalelsen er delt inn i fire temaer.

Trafikk

Det første temaet i uttalelsen dreier seg om de trafikale problemene området i Sundveien byr på. Arbeidsgruppen mener at det bør lages en reguleringsplan for hele Sundveienområdet. Dette vil ta et år. Det er også bekymringer rundt økt trafikk hvis det skulle komme en større barnehage. Trafikksikkerhetsutvalget mener trafikksituasjonen kan løses ved å se hele området i helhet, sier referatet fra møtet. 

Tomt/område generelt

Abeidsgruppen mener at det ble for mye snakk i media om det skulle bygges en 7-avdelings- eller en 12- avdelings barnehage i Verket. De gode argumentene for området kom ikke frem denne gangen mener de. I forrige runde kom det frem flere gode argumenter for området, men den gangen stoppet det også med trafikkspørsmålet. 

Gruppen mener også at det er utfordrende med uteareal på andre siden av veien. Erfaringer har vist at det er en dårlig løsning. De ansatte i barnehagene er veldig skeptiske til denne løsningen. 

Arbeidsgruppen mener at det er viktig å fokusere på naturen som utelekeplass. På Røros har vi mye av denne ressursen og den bør brukes mener gruppen.

Gruppen mener at man må muligens inngå kompromisser og spør seg om man kan gå vekk fra en “sentrumsnær” barnehage. De påpeker at flertallet av foresatte og ansatte syns det er viktigere med nærhet til natur enn at barnehagen er sentrumsnær.

Privat eller offentlig aktør

Gruppa er mer opptatt av at det blir en god barnehage enn hvem som skal  bygge den.

Størrelse på barnehagen

Når det kommer til størrelse på barnehagen så er gruppa skeptisk til en barnehage på 12-avdelinger. De forholder seg til vedtaket om at det skal bygges en 5-avdelings – og en 7-avdelings barnehage. Men de har innspill på om det kan bygges to 6-avdelings barnehager. Dette fordi avdelinger samarbeider ofte to og to og da er det en fordel om barnehagen har partall i antall avdelinger.

Ideen om en barnehage i Verket har blitt møtt med skepsis av FAU, andre foresatte og ansatte i barnehagene i Røros. Med denne uttalelsen ser det ut til at gruppen som har jobbet med den «Gode Rørosbarnehagen» understreker denne skepsisen.

+ Sju søkere til undervisningsstilling med spes.ped.

Sju personer har søkt på undervisningsstilling med spes.ped ved Røros skole. Dette er en 100% stilling. Det er seks kvinner og en mann som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Hege Bendiksen (46) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Maria Holden Eggen (27) Elverum – Fagarbeider/ Spesialpedagog

Gøril Lundereng Skjefte (24) fra Holtålen – Adjunkt

Hege Kristiansen (49) fra Midtre Gauldal – Spesialpedagog

Steffen Breida (31) fra Trondheim – Adjunkt (årsvikariat)

Marlin Tamnes (24) fra Røros – Tilkallingsvikar

Sigrid Marie Stålem Nygård (27) fra Verdal – Lærer

+ Feil å bruke 430 000 på å utrede Verket

Marit Ose har to barn som går på Sundveien skole og en toåring i barnehagen. Da hun hørte at Verket var foreslått som ny plassering for barnehagen på Røros våknet hun fra den politiske dvalen.

– Jeg tenkte at det er ikke mulig! At formannskapet bruker 430 000 kroner på å utrede en 12-avdelings barnehage i Verket når man har et politisk vedtak på å bygge to mindre barnehager på Røros syns jeg er helt feil, sier Ose.

Hun sier at presentasjonen til Roar Aksdal tidligere i uken ikke endret synet hennes på at Verket er den dårligste løsningen for en ny barnehage på Røros.

– Alle anbefalinger og regjeringens egen veileder er klar på at de minste skal ha den beste tomta og det får man ikke med en barnehage i Verket. Tomta er inneklemt mellom jernbanen, hall-anlegget, bolighus og Sundveien. Den eneste måten å få gjort noe med den hasardiøse skoleveien er å flytte barnehagen, ikke øke trafikken i Sundveien, legger hun til. 

Man ligger minst fem måneder etter skjema. Skjermbilde fra fremdriftsplanen.

Ligger etter skjema

Fremdriftsplanen for den gode Rørosbarnehagen ligger på nettet. Etter denne skulle reguleringsplanen for Ysterhagaen vært ferdig i januar og plasseringen av en barnehage nummer to skulle vært klar i november. 

– Det som er trist er at gode tomteforslag ble foreslått i formannskapet den 19. november. Området med Bergstaden camping og nordover er ei god tomt. Hvis vi skal tilby ungene våre det beste alternativet så må vi kontakte alle private grunneiere og snu enhver sten for å få det til, forteller Ose. 

I et arbeidsmøte i planutvalget ble tomta med Bergstaden camping foreslått. Noen timer senere i formannskapet vedtok man å utrede Verket som alternativ. Ose syns at det fremstår som man legger alle eggene i en kurv fordi man har satt de andre alternativene på pause mens man utredet Verket. 

– Alle vil jo Verket vel på Røros det handler ikke om det. Men jeg syns ikke at ungenes helse og utvikling skal ofres for å redde økonomien til Verket. Formannskapsvedtaket den 19. november er en glidende overgang fra kommunestyrevedtaket om å bygge to mindre barnehager på Røros til at Verket fremstår som det eneste alternativet, sier Ose.

Hun synes ikke presentasjonen fra Verket viser hvordan man skal løse utfordringene som ligger i en slik plassering av barnehagen.

– Verket viser hvor fint det kan bli, men alle arkitekter kan tegne fine ting. De har ingen løsninger for hvordan de skal avvikle trafikken. Den løsningen finnes ikke med en barnehage i området, understreker Ose. 

+ FAU: Bekymret for rekkefølgen på beslutningene

Tone Ruud er leder for FAU i Øya barnehage og reagerer på rekkefølgen av beslutningene i prosessen med å få bygd barnehager på Røros. 

– Vi er opptatt av at de faglige innspillene skal få innpass på riktig punkt i denne prosessen og at ikke politikerne ender opp med å ta en forhastet beslutning som legger rammebetingelsene for de faglige vurderingene. Det er viktig at fagfolk på både planarbeid og i barnehagene skal komme med sine innspill før politikerne tar sin beslutning, sier Ruud til Rørosnytt etter informasjonsmøtet der Roar Aksdal fra Verket Røros la frem sin løsning på en barnehage for Røros.  

https://vimeo.com/528770775
Leder for FAU i Øya barnehage Tone Ruud intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Oppleves ikke trygt

Ruud sier at det ikke er mulig å få til en god løsning på trafikkproblemene i Sundveien uten å flytte barnehagen vekk

– Det er ikke mulig å få til en god løsning for trafikken uten å fjerne en god del av de bilene som i dag skal inn i det området. Det oppnår man ved å flytte barnehagen vekk. Slik som Verket presenterte det i dag så blir det bare verre, sier hun. 

Under informasjonsmøtet fortalte hun om foreldre som kjører ungene til skolen selv om de bor på Stormoen. 

– Det er en sterk oppfordring om at man skal la ungene går til skolen og da må det være trygt. Det oppleves ikke som trygt i dag og derfor er det alt for mange som kjører ungene til skolen selv om de kunne ha gått, sier Ruud. 

Mangel på informasjon

Ruud reagerer også på at foreldrene ikke ble informert om informasjonsmøtet før en uke i forveien når det ble besluttet i november. 

– Det hadde gjort en veldig stor forskjell på vår opplevelse av å forstå hva det er som foregår hvis det hadde gått ut informasjon til oss på det tidspunktet.Vi ble jo invitert til dette informasjonsmøtet i dag og det er veldig fint. Men den invitasjonen fikk vi for en uke siden. Hvis den hadde kommet tidligere så hadde det vært en helt annen opplevelse, sier hun. 

Underveis i prosessen så har det kommet motstridende informasjon om hva som foregår. Ruud sier at det har skapt bekymring i foreldregruppa. 

– Nå ble vi sittende og lure på hva det er som egentlig foregår. Det kommer et avisoppslag her og en annen beskjed fra noen i barnehagen og da forstår vi ikke hva som skjer og da blir vi bekymret. Det å få den informasjonen på riktig tidspunkt er veldig viktig. Skal man bygge tillit er det viktig med hyppigere informasjon, avslutter Ruud.