16 personer har i seks uker gått et pelssømkurs i Malung i Sverige, der de har sydd pelser til sine bunader. I dag besøker kurset Rørosmartnan i sine selvsydde pelser. Kurset ble ledet av Täpp Lars Arnesson. Draktpelsene er sydd med gammel tradisjon fra ulike steder i Dalarna.
– Nu klär vi oss fint och njuter av Röros marknad under tisdagen, sier kursdeltaker Glädje Maria Olsson. Hun bor i Orsa der finnes det en spesiell modell på pelsen som hun har kopiert og sydd.
Eva Karlsson er også kursdeltaker, hun har sydd pels til sin Malungsdrakt. Selv om Glädje Maria og Eva har gått på samme kurs har de sydd ulike modeller.
Noen kursdeltakere har gått på kurset tidligere og allerede sydd en pels, i år har de sydd kjoler av geitskinn.
Kurslederen har jobbet med drakter og kleshistorie i mange år. Han har samlet informasjon både fra Malung og Dalarna. Han har også jobbet på Skansen i Stockholm og samlet informasjon fra der. Han hadde mønster og informasjon til kursdeltakerne.
I dag håper kursdeltakerne at folk legger merke til dem og synes at de har fine pelser på.
– Vi er så stolte av våre pelser, sier Glädje Maria og Eva. De synes det er fint å besøke Rørosmartnan for der er det tradisjoner og litt gammeldags. Da passer pelsene perfekt.
På sitt martnasbesøk skal de blant annet få med seg åpningsseremonien. Og de skal ta masse bilder.
Maajja-Krihke Bransfjell satt i panelet i en debatt om sannhet og forsoning regi av Folkeakademiet Røros på Røros bibliotek i går kveld. Der ble sannhetskommisjonens rapport, med blant annet dokumentasjon på bortføring av sørsamiske spedbarn fra foreldrene diskutert. Det er en del av fornorskingsprosessen som har satt dype spor i sørsamiske familier. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å høre om det som rammet hennes nære slektninger i to tiår på 1800-tallet finansiert av Stortinget etter initiativ fra presten.
Fortsatt byr livet på på tøffe utfordringer for unge sørsamer, som ofte føler at de må rettferdiggjøre sin egen eksistens og kultur i hverdagen.
Maajja-Krihke Bransfjell intervjuet av Tore Østby.
Maajja-Krihke Bransfjell er 23 år gammel. Hun er student, sitter i NSR-nourat-styret og i NRL lokallag. Hun vokste opp i en reindriftsfamilie i Brekken, og bor i Brekken. Hun skriver for øyeblikket master i sørsamisk ved sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet.
Røros kommune har rapportert et mindreforbruk på 10,7 millioner innen oppvekstsektoren i regnskapsåret 2022. Årsaken til dette mindreforbruket kan tilskrives to hovedfaktorer: inntektsføring av store integreringsmidler hos Røros læring- og veiledningstjeneste på slutten av året og lavere utgifter til sosiale stønader hos NAV enn forventet i budsjettet.
Imidlertid har man også observert en tendens til økte utgifter hos NAV mot slutten av året, og denne trenden ser ut til å fortsette inn i 2023. Selv om både Røros skole og Røros barnehage har rapportert merforbruk, blir dette veid opp av mindreforbruk i andre deler av oppvekstsektoren.
En av hovedårsakene til merforbruket innen skole og barnehage er reduserte brukerbetalinger for skolefritidsordningen (SFO) og betydelige kostnader knyttet til fravær og vikarutgifter innen barnehagene. Røros skole og barnehagene har i lengre tid slitt med å holde seg innenfor budsjettrammene.
– Det er viktig å understreke at mindreforbruket innen oppvekstsektoren ikke skyldes at budsjettrammene har vært for store. Skolene og barnehagene står overfor betydelige utfordringer med dagens økonomiske rammer, skriver Røros kommune i sin årsmelding.
Videre er NAV og barnevernet virksomheter som i stor grad er avhengige av hendelser og omstendigheter. Dette betyr at de har begrenset kontroll over timingen og omfanget av kostnader. Det innebærer at en virksomhet kan ha betydelig mindreforbruk ett år, mens den påfølgende år kan oppleve merforbruk uten at den underliggende driften har endret seg vesentlig.
Det mest markante positive avviket i regnskapet for 2022 kommer fra Røros læring- og veiledningstjeneste. Denne tjenesten mottar og bruker integreringstilskudd for bosetting og andre tjenester til bosatte flyktninger. Det høye antallet flyktninger som ble bosatt mot slutten av året, resulterte i utbetaling av integreringstilskudd for hele året i 2022. Imidlertid vil hoveddelen av integreringsløpet og tilhørende utgifter forekomme i 2023. Dermed har inntektene blitt bokført i 2022, mens en betydelig del av utgiftene vil bli påløpt i 2023.
Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.
Flagg og ballonger var oppe da Glåmos barnehage feiret bursdagen sin, men hovedattraksjonen var en kunstutstilling som var åpen for alle.
Onsdag feiret Glåmos barnehage sin 30 årsdag med kunstutstilling. Kunst og kreativitet har stått i fokus det siste halve året og nå kunne ungene endelig vise frem alt de har jobbet med. Mange av de ansatte har vært med helt siden oppstart og i dag er det 16 barn i alderen 1- 6 år som går i barnehagen.
– I høst hadde vi en helt ny ledergruppe i barnehagen og vi brukte litt tid på å finne ut hvem vi var og hva vi ville holde på med. På januar fant vi ut at kunst og kreativitet er det vi vil holde på med. Alle de voksne tente like mye og vi har sett at ungene har vært veldig interessert, så da var det lett å velge det temaet, sier Siv Anita Sorken som er avdelingsleder ved Glåmos barnehage.
Mia og Ola overrekker gave fra SFO til barnehagen ved pedagogisk leder Annichen Juell Skaug. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery
– Som du ser så har vi en produktiv gjeng. Vi har holdt på med mye forskjellig og jobbet med mange forskjellige materialer. Dette er en utstilling vi er veldig stolt av. Ordføreren var innom i dag og han sa han var imponert også, så det var artig, fortsetter Siv Anita.
Vilde Wierda Hasfjord viser stolt frem kunsten hun har laget av yoghourt korker og dopapir ruller. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery.
– Siden barnehagen er et Miljøfyrtårn, så har vi hatt mye fokus på gjenbruk under dette prosjektet. Vi har samla yoghurtkorker, yoghurtbeger, doruller, steiner og vi har brukt betong i kunsten vi har laga. Vi har brukt andre materialer enn det man vanligvis bruker i en barnehage. Vi er opptatt av at de skal få prøve noe annet enn bare maling og tegning. Det har vært en lang kreativ prosess hvor de starta med tankeprosessen hvor de har brukt hele vinteren på å lage en ting. Det har vært veldig spennende, sier Annichen Juell Skaug som er pedagogisk leder.
Anniken oppfordrer til å være kreativ i sommer.
– Det er ikke så mye som skal til. Har man noen steiner, maling, lim og ellers det man har hjemme så får man gjort mye spennende. Det er viktig å slippe litt løs og ikke tenke på hva resultatet skal bli. Det er prosessen som er viktig, det lærer man masse av, forteller Annichen Juell Skaug.
Her er noen av kunstverkene barna i Glåmos barnehage har laget. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery
Foto: Ingvill Kaasin Montgomery
Sverre William Wierda Hasfjord forteller ivrig hvordan han lagde slangekunsten.
– Jeg har brukt hønsenetting, avispapir, mel og vann. Da blir det hardt lim. Hvis du lar det tørke blir det til stein. Her har jeg laga bein, tagger og skjell.
Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer!
Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.
Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg.
Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.
Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.
Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.
Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.
Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.
Første januar i år tok Kjersti Hægstad over som driver av Storwartz leirskole. Opprinnelig kommer Kjersti fra Trondheim, men flyttet til Røros i fjor med noen av sine barn, mann og hunder. Familien ønsket seg til fjellet og naturen. I fjor høst fikk Kjersti tilbud om å ta over driften av Storwartz leirskole. Da falt alt på plass.
Kjersti har god erfaring med å jobbe utendørs. Arbeidslivet startet som raftingguide i Sjoa. Hun har drevet med klatring, og reist rundt i verden.
– Jeg føler at arbeidslivet mitt har dreid seg om uteliv, instruere grupper og ta med grupper på aktiviteter, opplevelser, undervisning eller lignende utendørs, sier Kjersti Hægstad, som også har mye erfaring med sikkerhet, beredskap, førstehjelp og HMS.
Lærer
Kjersti trives godt med å jobbe med folk. Hun har lærerutdannelse, og har erfaring med å jobbe på leirskole fra da hun jobbet hos Soleggen leirskole i Lom. Hun synes det var helt fantastisk, så når muligheten på Storwartz bød seg så var valget lett.
– Med både Røros, fjell og leirskole så kunne det liksom ikke bli noe mer da, sier Kjersti. Hun er godt i gang med den første vinteren som driver av leirskolen. Hun har fått erfare at det kan være ganske ufremkommelig på Storwartz i januar, med mye snø og mye vind.
– Jeg innså at jeg i hvert fall måtte få søkt om løyve til å få kjøre skuter opp hit for å komme frem de dagene veien ikke er åpen. Det er på plass nå, sier hun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Storwartz leirskole. Foto: Tove Østby
Fullt
Den nye driveren så for seg en stor jobb med markedsføring, men fikk erfare at bookingene bare ramlet inn. Skolen er fylt opp til ut i mai, både helger og uker.
Slik sett har det gått over all forventning.
Det er en god stund siden deler av leirskolen har fått en oppdatering. Det har den nye driveren tatt tak i. Kjersti har blant annet investert i nye madrasser, dyner og puter. Målet hennes er å få leirskolen til å bli en fulltidsjobb. Hun tror det er liv laget for det.
Grupper
Leirskolen har plass til 40 – 45 personer. Er det større grupper er det også løsbart, blant annet med at det blir satt inn flere senger, og de to hyttene ved leirskolen tas i bruk.
Leirskolen har en trivelig spisesal med mye historie både på og i veggene. Kjersti som er innflytter lærer også mye om gruvedriften, Røroshistorien og Johan Falkberget av leirskolelærere som hun har med seg, som har jobbet på leirskolen i mange år.
– Når man kommer opp hit, føler man at det er historisk sus her med gamle gruvebygninger rundt. Dette er jo ei gammel mannskapsbrakke. Det er et museum på en måte som brukes. Det er flott at man legger til rette for at gamle bygninger også kan brukes. Jeg tenker at det gjør det litt spesielt å være her. Man har koblingen til historien i bygningene her og rundt, sier Kjersti.
Hun har innsett at å drive en leirskole er en døgnjobb. Hun er der fra tidlig morgen til sent om kvelden. Den første uken ble det så sene kvelder at hun overnattet der.
Samarbeid
Leirskolen har samarbeid med Kennel Dølanvollen om hundekjøring. Det er veldig stas hos elevene. I løpet av leirskoleoppholdet er elevene blant annet en tur i Olavsgruva, på isfisking og det blir godt tid til skilek og snøhulegraving. Nytt av året er tilbud om isbading på Klettjønna. En dag går de på ski til Røros, og har byvandring før de tar buss tilbake. Leirskolen har også mulighet til å tilby opplegg sammen med Rørosrein om den samiske historien.
Barmark
Når det er barmark er leirskolen blant annet på overnattingstur til Mølmannsdalsgården. Og det er kanopadling. Turen i Olavsgruva er obligatorisk både på sommer og vinterstid. Kjersti tenker det er en viktig del av leirskolen. Det er litt fundamentet. Den historiske delen av gruvedrifta. Kjersti har et ønske om å en dag kunne kjøpe inn sykler, slik at det kan bli en del av tilbudet ved skolen.
Spennende
Hægstad synes det er spennende å ha tatt over en hel leirskole. Men det føles veldig riktig. Hun er glad i å møte folk. Regnskap er ikke hennes sterke side så det har hun satt bort. Det var bakdelen med jobben. Hun har aldri drømt om å drive eget firma, men det ble det nå. Hun synes det er artig, og liker å lære nye ting. Man kan bestemme selv hvilken retning man ønsker å gå, og ønsker å fokusere på.
Leier
Det er Statsbygg som eier bygningene på Storwartz. Kjersti leier leirskolen. Det er hennes firma Utepedagogen som drifter leirskolen. Kjersti håper at folk ser at dette er en fin plass å være, og at man får med mer av historien blant annet om Unescos verdensarvliste.
– På denne leirskolen her kan man lære litt andre ting enn man gjør på andre leirskoler. I tillegg er det en veldig fin plass. Jeg har alltid hatt Røros i mitt hjerte. Det er veldig stas å få lov til å vise frem den fine delen av Røros til elever og lærere, sier Kjersti. Hun synes det er viktig å linke historien opp til i dag. Sammenligne livet i dag kontra hvordan det var på Storwartz for 2-300 år siden. Det fenger de fleste elevene, man kan ikke bare stå å fortelle om historien. Det å knytte referanser til resten av verden, tror hun også er en bevisstgjøring av hvordan vi har det i dag. Det er ønske om at elevene ikke har mobiltelefon mens de er på leirskolen. Det fungerer fint. Kanskje litt tøft den første kvelden. Men de bruker heller tiden på å snakke sammen eller bygge ei snøhule.
Storwartz kan man oppleve i alt slags vær. I vinter har det vært mye snø og vind. Foto: Tove Østby
Røros Idrettslag har 125-årsjubileum i år. Det feires hele året. Påska er trolig den perioden i året flest idrettslagsmedlemmer er i bevegelse, men kanskje ikke mest i idrettslagets regi.
Det blir åpent på Skistuggu, der mange er innom på sine skiturer i påska. I år er det Øra som skal være Røros Idrettslags påskeparadis.
Tiden da Øra bare var boltreplass for fotball på sommerstid er over. Det har kommet mange nye aktiviteter på Øra, og det vil komme enda flere.
Siden høsten 2019 har Røros IL jobbet for å tilrettelegge for mer aktivitet på Øra Stadion. Særgrupper, medlemmer og ulike aktører av lokalsamfunnet har vært involvert i planleggingen av en aktivitetspark som skal kunne tilby varierte aktiviteter som er lett tilgjengelige for barn, unge og eldre. Det er stadig utvikling på Øra, og det kommer stadig nye aktiviteter.
Tidligere i vinter ble Barnas Mini-VM arrangert på Øra (se bilde under), og det ble en kjempesuksess. Det var hele 189 påmeldte deltakere, og speaker Eivind Langseth bidro til å skape skikkelig VM-stemning
Øra ligger sentralt, er lett å komme til, og det er gode parkeringsmuligheter. Aktivitetsparken ligger like ved bobilparkeringen, og de mange besøkende der, har et veldig godt tilbud til barna i kort gangavstand.
– Øra er et fantastisk sted, og de som kommer hit får et rikholdig aktivitetstilbud, med skileik og skøytebane blant annet. Vi er veldig glade, og litt stolte, over å ha dette anlegget midt i Røros, sier leder i Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind, til Rørosnytts påskemagasin.
Hanne Brynhildsvoll dro tilbake til der skolegangen startet for å utføre sitt dagsverk for unge i Sør-Afrika. Elevene ved Røros Videregående skole la ned sin arbeidsinnsats i bedrifter og offentlig virksomhet over hele kommunen i dag. Hanne sier hun har fine år å se tilbake til ved Brekken Oppvekst- og lokalsenter, at det var fint å komme tilbake dit i dag.
Oppgraderingen av skolegården på Røros skole, er del av et folkehelseprosjekt drevet av Trøndelag fylkeskommune. I mange trønderske kommuner foregår det nå prosesser for forbedringa av skolemiljøet, der barna inviteres inn i prosessen. Måten det er gjort på i Røros, er i ferd med å bli en fast modell for slikt arbeid.
Trøndelag fylkeskommune deltok i den offisielle åpningen av det nye aktivitetsområdet på Røros skole i går. Fylkeshelsekoordinator i Sør-Trøndelag fylkeskommune, John Tore Vik og rådgiver Eirin Hermansen gjør dette på oppdrag fra sentrale myndigheter.
https://vimeo.com/622427552
Eirin Hermansen og John Tore Vik intervjuet av Tore Østby.
Stein Petter Haugen (Sp) er veldig fortørnet over forslaget om å legge ned fire klasser ved Røros videregående skole. Han frykter nedleggelse av linjer, vil kunne føre til at terskelen for å legge ned Røros videregående skole blir lavere.
