Barna ved avdeling Svaale i Ysterhagan barnehage har samlet inn klær og kosebamser til et barnehjem i Kenya.
– Det begynte med at vi hadde samling og så spurte ungene hva vennskap var. Jeg spurte hva det var for dem, og spilte sangen venner i Nepal, for vise hva vennskap kunne være. Den sangen fenget veldig, og da begynte jeg å snakke om det å ha venner i andre land, sier Elin Langseth som jobber i Svaale barnehage.
Elins mor og søstre støtter et barnehjem i Kenya gjennom foreningen Shangazi som har som formål å hjelpe de funksjonshemmede barna i slummen i Kenya. Shangazi ble startet for et og et halvt år siden etter Merete Ofstad var der nede på besøk. Shangazi betyr “tante” på Swahili, og Merete Ofstad ble kalt “tante” av et barn på barnehjemmet. Hun syns det var et godt navn på en slik forening og dermed tok de det navnet.
– Det er slik at mamma og søstrene mine støtter et barnehjem i Kenya og hjelper dem med klær og forskjellige andre ting. Så jeg dro barnehjemmet i Kenya inn i samtalen og viste bilder derfra til barna. Siden søstrene mine skulle til Røros og senere ned til Kenya tenkte jeg at vi kan bli med å støtte barnehjemmet vi også, sier Langseth.
Langseth sier at det er viktig å vise ungene at det ikke er alle som har det like bra som dem.
– Vi har sett på mange bilder og snakket om dette og barna syns det er kjempeinteressant. Søstrene mine skal ned til Kenya nå og de skal ta bilder av barna i Kenya som mottar gavene barna på Svaale sender, slik at de ser at det hjelper å hjelpe. Det er viktig for barna å se at hjelpen faktisk kommer fram. “Ja det er en liten gutt som har fått min genser som trenger den.” Det blir en mer personlig måte å hjelpe på enn å bare gi penger, og gjør større inntrykk, sier Langseth.
Foreldrene til barna i avdeling Svaale har vært positive til innsamlingen sier Langseth.
– Foreldrene har vært positive til initiativet, vi har fått inn mange gaver og opplever at barna lærer mye av dette her, sier hun.
Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng.
Tross i fortsatt tilbakegang holder Arbeiderpartiet stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene.
Høyre opplever også fortsatt tilbakegang, og lander på 12,9 prosent. Med henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent nærmer MDG og Venstre seg Høyre i kampen om å være det nest største partiet blant ungdommen.
FrP får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent.
SV og SP har fremgang siden forrige valg og lander på henholdsvis 9,9 og 8 prosent. Rødt opplever noe svakere framgang og lander på 4,9 prosent.
Om tallene
Sammenligninger av resultat tar utgangspunkt i partienes resultat ved skolevalget i 2015, i forbindelse fylkestingsvalget.
Valget ved Lillestrøm videregående skole ble forsøkt manipulert av NRK-programmet Folkeopplysningen. Vi har valgt å publisere resultatet fra skolen av hensyn til elevene som har deltatt i skolevalget. Resultatet er også inkludert i fylkesoversikten for Viken, ut fra en vurdering om at effekten av en eventuell påvirkning vil være liten for fylkesresultatet. Elevmanntallet ved skolen utgjør 2 prosent av det totale for Viken fylke.
Da registreringen ble lukket klokken 17, hadde 352 skoler av 389 påmeldte registrert sine resultater. Ny oppdatering med de siste skolene blir publisert fredag 6. september kl. 11.
Både valgresultatene og data fra valgundersøkelsene er fritt tilgjengelige på nsd.no/skolevalg. For 2019 vil data fra valgundersøkelsene være klare i oktober/november.
30 år med demokratiopplæring og datainnsamling
Det er i år 30 år siden det første nasjonale skolevalget, det 17. valget i rekken. Over 1,9 millioner elever har stemt ved skolevalgene siden oppstarten i 1989.
Skolevalgene arrangeres av Norsk senter for forskningsdata (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
I forbindelse med valgene har NSD også gjort undersøkelser om norske ungdommers holdninger og kunnskaper om politikk og samfunn. Tilsvarende undersøkelser er også blitt gjort i et representativt utvalg av befolkningen, slik at man har sammenlignbare data.
Mia Landsem har vært rundt i Norge og holdt foredraget “Naken på nett” snart 100 ganger. I dag har hun vært på Røros for å holde foredraget sitt for elever og foresatte.
Utfordringene ved å være ung og vokse opp i et samfunn der mye av kommunikasjonen skjer elektronisk gjennom nett og mobiltelefon er stor. Landsem sier at det er like mye ulovlig spredning av bilder på et lite sted som Røros som det er i de store byene.
– Det er de samme trendene, og det er den samme ungdommen. Det er ekstra jævlig å få spredt nakenbilder på et sted som Røros, verre enn det ville vært i Trondheim eller Oslo. Det handler om at her kjenner alle hverandre, når jeg var her i forrige uke satt vi i en felles taxi fra flyplassen til Røros hotell, og jeg var den eneste i taxien som ikke kjente taxisjåføren. Slik er det på små steder, sier Landsem.
Hun mener at barn og unge skulle hatt bedre opplæring i bruken av ny teknologi og konsekvensene av feil bruk og uvettige handlinger.
– Barn skulle absolutt hatt opplæring i hvordan de bruker mobilen sin før de tar den i bruk. Det er som å sende ungen ut på sykkel uten støttehjul og uten opplæring. Bare at konsekvensene kan bli mye større av uvettig mobilbruk enn å velte på sykkel, sier Landsem.
Hun mener at vi generelt i Norge er dårlig på både opplæring i forhold til ny teknologi og seksualopplæring og mener at årsaken til at det er så mye ulovlig deling av bilder henger sammen med dette.
– I Norge har vi veldig dårlig nettopplæring, og veldig dårlig seksualopplæring. Slik at folk er nødt til å spre nakenbilder og se på porno for å lære om sex, kropp og samtykke. Det er helt på trynet at man først må voldta noen for så å lære seg hva samtykke er når man sitter i fengsel og soner en dom. Der er Norge akkurat nå, sier Landsem.
Drivkraft og studier
Hun valgte bort bacheloren sin fra Idrettshøyskolen for å kunne reise rundt å holde foredrag og studere nettverk og IT-sikkerhet ved Noroff.
– Selv om jeg har sovet lite og er sliten står jeg på scenen gang på gang og holder foredraget. Fordi vi henger slik etter i utviklingen i Norge, og jeg vet det hjelper. Dette er opplæring, det er informasjon og forhåpentligvis har jeg snakket vett inn i noen av dem i salen som sitter med et nakenbilde på mobilen sin som de ikke skal ha, eller får dem til å tenke seg om en ekstra gang om før de sprer noen ting. Ikke bare har jeg stoppet spredningen av et bilde som får et offer til å føle seg jævlig, men jeg har stoppet en fremtidig gjerningsperson som er kostnader for staten, sier Landsem.
Landsem er ærlig på at det hun gjør på en måte er politiets jobb. De har hatt folk på foredragene hennes som tar notater til sine egne foredrag. Men politiet og andre myndighetspersoner kommuniserer ikke med de unge på den måten som hun gjør.
– Jeg snakker direkte og ungdommelig, står uten sminke, og bruker ikke merkeklær eller tighte klesplagg. Det er ikke noe kroppspress, og ikke noe motepress. Jeg prøver å være helt basic og vise nakenheten og sårbarheten vi mennesker har i oss når vi møter hverandre på nett eller i virkeligheten. At jeg blir kontaktet av så mange handler om måten jeg møter folk på, sier hun.
Mia Landsem holder foredrag for elever fra Røros videregående skole. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Landsem sier at det som blant annet er en ulempe med arbeidet hun gjør er at hun mister tilliten til alle mennesker. For henne betyr det at hun stort sett er alene i arbeidet hun gjør bortsett fra noen få mennesker som hun stoler på og som hun har samarbeidet med i mange år.
– Det er folk som er helt anonyme, og kun meg som er ansiktet utad. Slik har det vært i alle år. Kun dem og ingen andre. Jeg velger også nøye hvem som får vite hva, hva vi sier til journalister, hva sier vi til foreldrene, og hva vi sier til media. På grunn av det blir man litt innesluttet og stoler mest på seg selv, noe jeg har gjort hele livet, sier hun.
Om fem år håper Landsem at hun har forsvunnet fra alle sosiale media, og kun jobber med dette på fulltid. Samtidig ser hun positive ting som skjer i samfunnet.
– Nå har det blitt et senter for cyberkriminalitet NC3, og det er bra, det skjer ting. Jeg håper at denne utviklingen fortsetter og at folk som jobber med dette i politiet får bedre betalt og mer ressurser, sier hun.
Det gode livet for Landsem er å være i fred med bikkja, gå ut og ta en pils, trene, og jobbe med noe som betyr noe.
– Jeg driter i kjendisstatus, det er morsomt i en periode å komme inn som VIP på fester og treffe kjendiser, men det er ikke noe for meg i det lange løp. Den eneste grunnen til jeg fortsatt er i media er at jeg ønsker å fremme denne saken. Jeg skriver og snakker om saker og blir hørt. Derfor vil jeg fortsatt engasjere meg fremover helt til jeg en dag bare kan forsvinne fordi systemet har blitt godt nok, sier hun.
Elever både fra grunnskolen og videregående på Røros streiker i dag for å fremme miljøsaken. De mener miljøet må være den viktigste saken i kommune – og fylkestingsvalget.
De streikende elevene samlet seg utenfor Røros videregående skole. Ivar Østby leder i Røros AUF holdt appell til de fremmøtte før de dro ned til rundkjøringa og fortsatte markeringen der.
https://vimeo.com/356862579
Klimastreikerne krever blant annet at det ikke gis flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og at mer enn halvparten av norske klimautslipp skal kuttes innen 2030. De krever også at Norge gir minst 65 milliarder kroner støtte til klimatiltak i land i sør.
https://vimeo.com/356863859
Ivar Østby leder i Røros AUF.Markeringen fortsatte i rundkjøringen. Foto: Tove Østby.
Kommunestyret vedtok i kveld utviklingsplanen for kulturskolen 2019 – 2029 enstemmig. I denne planen ligger det ingen store endringer. Den store aktiviteten i kulturskulen, er en av årsakene til at Røros de seks siste årene er kåret til Norges kulturkommune, av Østlandsforskning.
Den nye utviklingsplan for Røros kulturskole gjelder fra 2019–2029. Tiltak i planen som har økonomiske konsekvenser behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan, og planen rulleres hvert 4. år.
Den kjente “datadetektiven” kommer til Verket i neste uke for å holde et foredrag om nettvett, netthets og ulovlig deling av bilder for både elever i Røroskolene og foresatte.
– Vi ser at uvettig nettbruk er et stadig økende problem blant barn og unge. Det å få inn en ekstern ressurs av Mias karakter til å snakke om nettvett, netthets og ulovlig deling av bilder vil være med å forebygge denne problematikken, sier Frode Bukkvoll frisklivskoordinator i Røros kommune, som har koordinert prosessen med å få Landsem til Røros.
På dagtid skal Landsem ha to foredrag for elever fra 5. til 10. trinn og for elever fra den videregående skolen. På kveldstid skal hun ha foredrag for foreldre/foresatte.
– Jeg tror det blir engasjerende foredrag hvor man kan få god innsikt i noen av teknologiens mørkere sider, og samtidig få et innblikk i hva ungdommen står overfor av utfordringer på området, sier Bukkvoll.
Mia Landsem er kjent for å ha blant annet bidratt til å spore opp de som spredte bilder fra telefonen til håndballspiller Nora Mørk.
Langvarig stort sykefravær, beregnet underbemanning og et kolossalt press på de ansatte til å levere preger omsorgstjenesten i Røros kommune. Fastlege Per Arne Gjelsvik er bekymret over situasjonen.
I følge økonomiplanen til Røros kommune overføres store ressurser fra pleie – og omsorgsbudsjettene til oppvekstsektoren for å opprettholde denne kostnadsstrukturen. Samtidig viser statistikk at Gjøsvika sykehjem på Røros har et sykefravær blant ansatte på 18,24% i første kvartal, noe som er 60% over landsgjennomsnittet på 11% i en arbeidsintensiv bransje.
– Sett fra legekontoret synes det som om bemanningen ofte er marginal på sykehjemmene og det er ekstra alvorlig at det ofte mangler sykepleier på nattevakt. Legevakta opplever da at en del medisinsk behandling, som kateterskift og intravenøsbehandling ikke kan gjennomføres på natt. Dette er selvfølgelig en kvalitetsbrist som vi på legekontoret syns er uheldig, og jeg personlig som politiker syns er for dårlig at Røros kommune ikke har stell på, sier Per Arne Gjelsvik fastlege ved Røros legesenter.
Statistikk fra SSB underbygger at helse – og omsorgssektoren er kronisk underbemannet. Kostnaden for et døgn i institusjon i Røros kommune per bruker er 2872 kroner mens i sammenlignbare kommuner på samme størrelse ligger kostnaden på 3606 kroner (2018 tall). Siden forskjellen i pris ligger mye på lønnsutgifter kan man trekke slutningen at i Røros kjører man konsekvent mindre bemanning enn andre sammenlignbare kommuner gjør. Røros kommune har 0,45 ansatte i helse – og omsorgssektoren per bruker mens de andre kommunene har 0,54 ansatte per bruker, en forskjell på 20 prosent.
– Jeg har lyst til å si at de enkelte ansatte, sykepleiere og hjelpepleiere i Røros kommune gjør en veldig god jobb ut fra det jeg kjenner til. Jeg har ingenting å si på det. Jeg vet at en god del dager så har de ansatte som skal ta seg av de gamle på sykehjemmene ikke tid til å ta seg matpauser. Det er et kolossalt kjør, de strekker seg veldig langt, og det er ikke de enkelte personene som er problemet. Det er antallet helsepersonell med fagutdanning.
Andre tall fra SSB underbygger også dette. Per 10 000 innbyggere har Røros 333,3 årsverk i helse – og omsorgssektoren mens igjen sammenlignbare kommuner har 374,6 årsverk. Det som imidlertid er overraskende er at prisen per innbygger for helse – og omsorgssektoren med denne underbemanningen i Røros kommune er 32 929 kroner, mens i sammenlignbare kommuner er prisen 32 235 kroner. Det vil si at de andre kommunene på samme størrelse som Røros kommune med betydelig flere ansatte i helse – og omsorgssektoren faktisk driver billigere.
Systemsvikt
– Det er klart at når det er en så høy fraværsprosent så betyr det at de som er igjen og jobber, som utgjør grunnfjellet, blir veldig belastet. Så det som da skjer at også de får problemer med sviktende helse. I tillegg går det selvfølgelig ut over trivselen på jobb. Slik har situasjonen stort sett vært siden Gjøsvika sykehjem ble åpnet, dette er ikke noe nytt. Det har vært slik i mangfoldige år, og det har vært brukt betydelige ressurser, der eksterne folk har kommet inn for å løse problematikken. Når situasjonen ikke bedrer seg over så mange år er det naturlig ikke bare å peke på de ansatte, men også på ledelsen og stillingsstrukturen. Dette er det i den øverste ledelsen i kommunen som må ta tak i, sier Gjelsvik.
Kvalitetsbrist
Gjøsvika sykehjem har den største bruken av deltidsansatte i små stillinger i kommunen. Hele 34,24 prosent av alle ansatte har stillingsprosenter under 20 prosent, noe som heller ikke gir økt kontinuitet i behandlingen.
– Totalproduktet, kvaliteten som blir levert, blir forringet når det er mye sykemeldinger. Vikarer som kommer inn i korttidsengasjement opprettholder ikke kontinuiteten i behandlingen, det er nå engang slik at i helsevesenet så er kontinuitet er forferdelig viktig del av behandlingskvaliteten. Kanskje alle mest overfor de demente som har problemer med å holde tråden og orientere seg i hverdagen. For å bedre kontinuiteten må stillingene være større. Da er det neppe mulig å ha fri 2 av 3 helger. Kan dette løses ved at noen frivillig jobber ekstra på helg mot større stilling? Det blir i så fall en sak mellom ansatte og ledelse. Det er her det ligger en løsningsmulighet. De mange sykemeldingene på Gjøsvika sykehjem, gir en betydelig kvalitetsbrist, sier Gjelsvik.
Kommunalsjef i Røros kommune Mona Landsverk er gitt muligheten til å svare på det fastlege Per Arne Gjelsvik sier i denne artikkelen, og tilsvaret er gjengitt under i sin helhet.
«La meg først berømme Per Arne Gjelsvik for å engasjere seg i arbeidsmiljøet i omsorgstjenesten i kommunen. Alle kommunens ansatte skal ha et ivaretakende, godt og sunt arbeidsmiljø, og dette gjelder selvsagt ikke minst de medarbeidere som gir behandling og omsorg til våre pasienter. Når det gjelder sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem, har Gjelsvik rett i at dette ligger for høyt. Denne utfordringen jobbes det seriøst og godt med.
Det vil alltid være givende å jobbe i omsorgstjenesten, men det kan også være krevende – med utfordrende oppgaver og tunge tak. Kommunen setter stor pris på alle som utfører dette viktige arbeidet, og det er vårt ansvar å være på vakt overfor forhold som kanskje ikke fungerer slik de skal, og å se etter hvordan ting kan gjøres bedre – slik det alltid kan. Jeg kan forsikre pasienter og pårørende ved sykehjemmene om at driften der er forsvarlig og god. Hvorvidt det bør brukes mer penger på omsorgstjenester enn vi gjør i dag, er en politisk debatt. I artikkelen hadde Gjelsvik mange påstander og synspunkter om dette, noe han sikkert får god anledning til å gjenta i politiske fora.»
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hentet inn innspill til en ny stortingsmelding om utdanning under sitt besøk ved Røros videregående skole i dag. Den videregående skolen har hatt de samme føringene å forholde seg til siden 1994.
Ministeren tok seg god tid både med elever og lærere, etter at han hadde fått både omvisning og informasjon om den nye skolen. Ministeren deltok i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.
Hanne Feragen og MDG på Røros er lei av mye snakk og lite resultater fra de andre partiene som sitter med makten i kommunestyret.
Hanne Feragen og MDG på Røros har fått nok. De mener at valgkampens viktigste sak ikke er eiendomsskatt og disposisjonsfond, men miljø- og klimasaken. Nå aksjonerer de og samler underskrifter frem til valget, der de krever strakstiltak for klimakutt i kommunen.
– Vi er ikke alene. Vår aksjon er på linje med aksjonene som skjer overalt nå. Greta Thunberg startet «Skolstrejk för klimatet», hennes medelever streiker over hele verden, voksne tyr også til sivil ulydighet i den internasjonale grupperingen Extinction Rebellion (XR) og tusenvis protesterer under parolen Fridays For Future. Klimaforskerne er så desperate at de også går i protestmarsj for å bli hørt, og for å få media og folk til å forstå alvoret i situasjonen på planeten, sier Feragen.
Det er ikke bare partiene som sitter i posisjon i kommunestyret MDG og Feragen mener gjør for lite i forhold til klimaet. De mener også at Røros kommune ikke gjør nok.
– Hva gjør vår kommune? I prinsipp ingenting. Siden Energi- og klimaplanen ble vedtatt i 2010 er den knapt bladd i. Det hjelper ikke å dele ut en miljøpris for å inspirere andre til å gjøre mikroskopiske klimakutt. Norge – inklusive kommunene – skal halvere utslippene innen 11 år, sier Feragen.
https://vimeo.com/355730812
Hanne Feragen og MDG på Røros setter klimakrav til Røros kommune.
Miljøpartiet de grønne har på Stortinget foreslått at regjeringen skjerper det nasjonale klimamålet til 60 prosent kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
– Ettersom kommunene heller ikke har fulgt opp Norges klimaforpliktelser, vil vi at kommunene forpliktes til en rekke utslippskutt, sier Feragen.
MDG på Røros vil blant annet at Røros kommune skal fra 2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan. At kommunale anbud skal ha klimakrav, og fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.
Klimastreik
22. mars streiket 40.000 norske elever for klimaet, i norgeshistoriens største ungdomsdemonstrasjon. Fredag 30. august er det klart for ny streik, og Feragen mener at Røros kommune bør gi barna i rørosskolene streikerett denne dagen.
– For elever uten stemmerett er fredelig streik en av få muligheter til å delta i demokratiet, og vi i MDG mener det er en selvfølge at unge skal ha rett til å streike. Derfor har vi foreslått i stortinget å gi streikerett til elever. Vi mener at Røros kommune kan gi barna streikerett 30. august og vise at vi støtter deres engasjement, sier hun.
Feragen og MDG på Røros oppfordrer alle voksne til å støtte klimastreikende gjennom Klimabrølet samme dag, og til å dele stemmen sin med barna i valget.
– Når regjeringen somler, trenger vi ekstra mange grønne og modige politikere i alle kommuner og fylker. Så langt er det planlagt streik 20 steder i Norge, i over 100 land i verden, og flere steder i Norge kommer til hele tiden. Kanskje er tomme klasserom 30. august det som trengs for å få oss voksne til å skjønne alvoret også på Røros, avslutter Feragen.
På udir.no sine sider kan vi lese at det fra skoleåret 2017/2018 ble innført nye retningslinjer for svømmeopplæring I skolen.
«Ferdighetsprøven i svømming
Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.
Ferdighetsprøven skal bidra til at
skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen
elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring
lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt»
Dette er bare et lite utdrag av beskrivelsen av ferdighetsprøven som ble innført fra dette skoleåret, som Røros Høyre mener er meget viktig tiltak for hver enkelt sin sikkerhet.
På det tidspunktet dette kom hadde ikke Røros kommune et tilbud om svømming på skolen. Valgte ble da å kjøpe tjenesten ved å sende barn med buss til Os for å fylle kravet om svømmeundervisning, da bassenget på Røros ble stengt i 2015 da kvaliteten på bygget var for dårlig til å kunne holde det åpent. Likevel er det god nok kvalitet på bygget til at det senere er blitt til en fotballbinge, som fortsatt er i bruk.
Det ble gitt et tilbud om svømming for 4 og 7 trinn, men allerede i april 2017 kom en beskjed fra skolen at undervisningen for 7- trinn måtte vike for ekstra undervisning på 4-trinn for å nå kravene. Til tross for dette har vi fått tilbakemeldinger på at det er elever fra 5 trinn og oppover som fortsatt ikke er svømmedyktige. Dette synes vi er skummelt for vi har INGEN barn å miste.
Vi har 3 skoler med elever som har krav på svømmeundervisning i kommunen, men ingen svømmehall! (Med unntak av Brekken skole som har et lite svømmebasseng)
Røros Høyre står fast ved at lærere og elever fortjener bedre. Røros Høyre skal jobbe for at det etableres et nytt basseng i nærhet til skolene på Røros.
En svømmehall i nærheten av skolene på Røros vil gjøre skolehverdagen lettere for både lærere og elever, og svømmeundervisningen vil være av en helt annen kvalitet. Løsningen vi har i dag tar tid fra annen undervisning og korter ned tiden til svømmeundervisning, da tid går med til å skysse elevene til og fra Os.
Ved å ha svømmeundervisning i nærhet til skolen sparer vi tid og ressurser brukt på buss. Ved å ha gangavstand til svømmehall sparer vi også miljøet.
Foreldre har også et ansvar for at barna lærer seg å svømme, men de må tilbys egnet basseng lett tilgjengelig og som foreldre og barn har råd til å besøke.
I en kommune med anstrengt økonomi er det ikke lett å gjøre de riktige prioriteringene, men når vi har investert nærmere 300 millioner i eldreomsorgen på Røros bør denne investeringen være så god at effekten av investeringen kan bidra til å få åpnet svømmebassenget igjen. Da prioriterer vi de viktigste innbyggerne i kommunen vår, de yngste og de eldre.
Røros Høyre skal jobbe for at det etableres av nytt basseng, om nødvendig sammen med annen aktør.
