Røros AUF skal arrangere innebandy ut skoleåret. De viderefører tradisjonen med inkluderende lavterskelstilbud som Arbeidernes Idrettsforbund en gang hadde.
– Vi prøver å videreføre arven etter AIF, Arbeidernes Idrettsforbund. Ideen bak dette var å ha et idrettstilbud som alle kunne være med på som ikke er konkurranseorientert. Målet er å få til et mest mulig inkluderende innebandytilbud, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.
Østby sier at man ikke må være flink for å bli med, han har selv ikke spilt innebandy før. Tilbudet er for alle under 35 år siden det er som AUF organiserer og betaler for aktiviteten.
– Jeg har ikke spilt innebandy før selv, men Petter Eide Hagen er med og organiserer kveldene og han har vært med å driftet innebandykvelder tidligere. Vi leier en hall i Verket og håper på støtte fra Røros kommune for å få det til, hvis ikke setter vi av frifondsmidler til å betale for det sier Østby.
Arbeiderpartiet ønsker en forpliktende plan for å bedre læringsmiljøet i Rørosskolenpå bakgrunn av tilstandsrapporten som ble presentert kommunestyret.
Kommunalsjef Marit Trollerud orienterte kommunestyret om tilstandsrapporten for Røros skole og de tiltakene som er satt inn for å bedre læringsmiljøet og resultatene på de nasjonale prøvene.
I rapporten lå det en formulering fra rådmannen om at tilstandsrapporten tas til orientering av kommunestyret.
Isak Busch og Arbeiderpartiet fremmet et endringsforslag der kommunen som skoleeier skal være tettere på arbeidet som gjøres i Rørosskolen.
– Vi ønsker at en forpliktende plan for å bedre læringsmiljøet skal presenteres formannskapet i løpet av høsten, sa Busch.
Sosialistisk Venstreparti med Christian Elgaaen ønsket ikke å pålegge skolen mer planarbeid.
– Sv ønsker ikke å pålegge skolen en ny plan. Vi lanserer et tilleggsforslag som sier at utfordringene det pekes på i årets rapport påpekes særskilt i rapporten for 2020, sa Elgaaen.
Tilleggsforslaget fra Røros Arbeiderparti ble vedtatt mot Sv sine fire stemmer.
Kommunestyret vedtok i kveld ny barnehagestruktur for Røros kommune.Det ble fremmet endringsforslag fra fire partier til innstillingen fra komite oppvekst.
Mange endringsforslag og flere gruppemøter måtte til før kommunestyret landet på en innstilling alle kunne enes om.
Den nye strukturen blir en 5-avdelingsbarnehage og en 7-avdelingsbarnehage. Barnehagen med 5 avdelinger blir ved Ysterhagaen. Hvor den siste 7-avdelingsbarnehagen skal ligge er ennå ikke bestemt.
Kommunestyrets flertall ønsket å få tidsfestet ferdigstilling av begge barnehagene før det var realistisk, ut fra administrasjonens vurdering. Det lå en bekymring for langvarige midlertidige løsninger bak endringsforslagene fra partiene i kommunestyret.
Et av endringsforlagene ble fremmet av Venstre. Essensen av forslaget var byggestart for 7-avdelingsbarnehagen senest i 2021, og at begge barnehagene skal være ferdige i 2022.
– Vi skal bygge begge! Ikke bare en, sa representanten Gard Erik Sandbakken(V) som begrunnelse for endringsforslaget.
Arbeiderpartiet, Sv og Senterpartiet fremmet også ulike endringsforslag.
Ut fra administrasjonen sine opplysninger i forhold til arbeidet med kommunedelplan sentrum er det realistisk at starten på byggingen av 7-avdelingsbarnehagen skjer først i 2023.
Dette var ikke ønskelig sett fra politisk hold.
– Økonomisk sett ville det vært gunstigt å bygge erstatningen for Kvitsanda barnehage først, sa økonomisjef Roger Mikkelsen. Han advarte også mot store utfordringer i forhold til kostnader for område oppvekst ved å fastsette ferdigstillelse så tidlig.
Komite oppvekst sin innstilling:
Kommunestyret vedtar ny barnehagestruktur med en 5-avdelingsbarnehage og en 7-avdelingsbarnehage
Kommunestyret vedtar å bygge barnehage med 5 avdelinger ved Ysterhagaen.
Plassering for 7-avdelings barnehage sees i sammenheng med kommunedelplan sentrum. Av tomtealternativer som er vurdert i prosessen er Kvitsanden og Bersvendsvollen de som gjenstår som aktuelle.
Det er ønske om geografisk spredning av barnehagene i sentrum.
Det etableres en arbeidsgruppe bestående av representanter fra sentrumsbarnehagene og tillitsvalgte for å utforme den nye barnehagen. Barnehagen skal stå ferdig i 2021.
Tronshart fremmet et kompromissforslag fra kommunstyret etter gruppemøter der ferdigstillingen av 7-avdelingsbarnehagen ble satt til 2023 og 5-avdelingsbarnehagen ble satt til 2021.
Bjørn Salvesen (Sv) var uenig med kompromissforslaget og fremmet forslag om nytt gruppemøte ut fra ønsket om å ferdigstille 7-avdelingsbarnehagen på Bersvendåsen først for å slippe midlertidige løsninger.
Etter dette gruppemøtet ble det fremmet et endelig endringsforslag som det ble votert over.
Dette forslaget innebærer at begge barnehagene blir ferdigstilt senest i 2023.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt med det endelige endringsforslaget.
I Øya barnehage var åtte av ti jordprøver over terskelverdiene for det som er tillatt til å ha i barnehager. Tidligere har man også funnet for høye verdier i Ysterhagaen barnehage.
Prøvene dreier seg om først og fremst tungmetaller som kobber, bly og zink.
– En av prøvene var på nivå fire som krever strakstiltak. Det var et begrenset område som vi har gjort tiltak på, der bygde vi opp terrenget. Den høye verdien ligger dypere ned i jorda enn 20 centimeter. Men vi har gjort et tiltak der vi har tilført tilkjørt masse over det aktuelle området, slik at forurensingen ligger minst 30 centimeter ned i jorda, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.
De forskjellige kategoriene av jordkvalitet. Illustrasjon fra rapporten i Øya barnehage.
Tilstandsklasse to eller bedre er normen for å kunne ha barnehagedrift, klasse tre er definert som moderat forurensing, men er ikke bra nok for barnehagedrift. 12 av de 20 prøvene på de ti prøvestedene hadde verdier i klasse tre.
– Det kreves det at vi planlegger noen tiltak på sikt, men det kreves ikke strakstiltak. Det utgjør ikke noen umiddelbar helsefare. Så vi kommer til å planlegge noen aktiviteter neste år på det som er mest utsatt. Det meste av det ligger fra 20 centimeter og ned i grunnen, sier Øyen.
Området med grus der det har blitt tilkjørt masse. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Øyen, virksomhetsleder Inge Aas for barnehagene og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad vurderte hvilke tiltak som måtte settes i verk.
– Vi hadde møte med kommuneoverlegen og virksomhetsleder for barnehagene, hvor vi drøftet tiltak og verdiene på prøvene. Det er kommuneoverlegen som gjør vurderingene i forhold til hva som er helsefaglig forsvarlig, sier Øyen.
Miljøkartleggingen av barnehagene kom i gang ved en tilfeldighet når arbeidet med det nye helsesenteret på Øverhagaen startet opp.
– Det kan godt hende at vi burde gjennomført en slik miljøkartlegging tidligere, vi må bare være åpen på at vi ikke har tenkt så mye på det. Vi måtte jo gjøre det når vi skulle bygge Øverhagaen Bo- Helse- og Velferdssenter, der fant vi noen verdier som gjorde at vi måtte deponere masse, og da ble det selvfølgelig også spørsmål om Ysterhagaen barnehage. Det var en foresatt som etterspurte det, sier Øyen.
Røros kommune har også fått resultatene fra prøvene som er tatt i Kvitsanden barnehage men Øyen venter på uttalelse fra kommuneoverlegen før han går ut med resultatene.
– Det jeg kan si er at det er veldig gode prøver derfra sammenlignet med Øya barnehage. Det var to eller tre plasser som var opp i verdi tre. Vi vurderer om vi skal stenge av det aktuelle området siden det var helt i utkanten. Jeg regner med å ha uttalelsen fra kommuneoverlegen i løpet av et par dager, sier Øyen.
Øyen sier at de også vil kartlegge barnehagene i Glåmos og Brekken.
– Vi ønsker å kartlegge alle barnehagene og kartlegger også derfor Glåmos og Brekken, for sikkerhets skyld. Det er ingen grunn til å tro at det er forurensede masser der, men det er greit å ha dokumentert at det ikke er det, sier han.
Røros kommune har fått 950 000 kroner fra Fylkesmannen i Trøndelag for å se på muligheten til å få til et gratis bærekraftig skolemåltid for alle elevene på Røros.
Unicare Røros er innleid for å gjennomføre prosjektet som har anslått varighet frem til januar neste år. Christina Hilmarsen prosjektleder engasjert av Unicare Røros på vegne av Røros kommune informerte i går formannskapet om skolematprosjektet.
– Vi ser at det med tilstrekkelig næring er viktig for læringsmiljøet. Det påvirker roen konsentrasjonen og det å være sammen, sier Hilmarsen.
Prioriteringen i prosjektet er å få frem aktuelle modeller for hvordan man kan servere et gratis skolemåltid til alle elevene i grunnskolen i Røros kommune. Modellene skal beskrive hvordan dette kan gjennomføres i praksis i forhold til gjennomføring, samarbeid, økonomi og miljø. I tillegg skal man se på hvordan læringsmålene i faget mat og helse kan brukes inn i skolematordningen.
– Skolemåltidet skal bidra til bedre læringsmiljø, sosial utjevning og satsing på forebyggende folkehelsearbeid, sier Margareth Halle, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Fem grovskisserte modeller
Prosjektet har satt opp fem grovskisserte modeller for hvordan dette kan gjennomføres. Disse modellene er som følger.
Medbrakt matpakke + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet)
Selvsmurt brødmåltid + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet)
Ferdigsmurt brødmåltid levert skolen + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
Varm mat leveres til skolen + vann + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
Varm mat tilberedes på skolen + vann + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
Disse fem alternativene varierer i pris og en del av det prosjektet skal finne ut av er hvordan man gir elevene det beste måltidet hver dag sett opp mot kostnaden for kommunen. Indre Fosen, Nærøy, Verdal, Hitra og Frøya er andre kommuner som også med i prosjektet.
Barna ved avdeling Svaale i Ysterhagan barnehage har samlet inn klær og kosebamser til et barnehjem i Kenya.
– Det begynte med at vi hadde samling og så spurte ungene hva vennskap var. Jeg spurte hva det var for dem, og spilte sangen venner i Nepal, for vise hva vennskap kunne være. Den sangen fenget veldig, og da begynte jeg å snakke om det å ha venner i andre land, sier Elin Langseth som jobber i Svaale barnehage.
Elins mor og søstre støtter et barnehjem i Kenya gjennom foreningen Shangazi som har som formål å hjelpe de funksjonshemmede barna i slummen i Kenya. Shangazi ble startet for et og et halvt år siden etter Merete Ofstad var der nede på besøk. Shangazi betyr “tante” på Swahili, og Merete Ofstad ble kalt “tante” av et barn på barnehjemmet. Hun syns det var et godt navn på en slik forening og dermed tok de det navnet.
– Det er slik at mamma og søstrene mine støtter et barnehjem i Kenya og hjelper dem med klær og forskjellige andre ting. Så jeg dro barnehjemmet i Kenya inn i samtalen og viste bilder derfra til barna. Siden søstrene mine skulle til Røros og senere ned til Kenya tenkte jeg at vi kan bli med å støtte barnehjemmet vi også, sier Langseth.
Langseth sier at det er viktig å vise ungene at det ikke er alle som har det like bra som dem.
– Vi har sett på mange bilder og snakket om dette og barna syns det er kjempeinteressant. Søstrene mine skal ned til Kenya nå og de skal ta bilder av barna i Kenya som mottar gavene barna på Svaale sender, slik at de ser at det hjelper å hjelpe. Det er viktig for barna å se at hjelpen faktisk kommer fram. “Ja det er en liten gutt som har fått min genser som trenger den.” Det blir en mer personlig måte å hjelpe på enn å bare gi penger, og gjør større inntrykk, sier Langseth.
Foreldrene til barna i avdeling Svaale har vært positive til innsamlingen sier Langseth.
– Foreldrene har vært positive til initiativet, vi har fått inn mange gaver og opplever at barna lærer mye av dette her, sier hun.
Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng.
Tross i fortsatt tilbakegang holder Arbeiderpartiet stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene.
Høyre opplever også fortsatt tilbakegang, og lander på 12,9 prosent. Med henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent nærmer MDG og Venstre seg Høyre i kampen om å være det nest største partiet blant ungdommen.
FrP får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent.
SV og SP har fremgang siden forrige valg og lander på henholdsvis 9,9 og 8 prosent. Rødt opplever noe svakere framgang og lander på 4,9 prosent.
Om tallene
Sammenligninger av resultat tar utgangspunkt i partienes resultat ved skolevalget i 2015, i forbindelse fylkestingsvalget.
Valget ved Lillestrøm videregående skole ble forsøkt manipulert av NRK-programmet Folkeopplysningen. Vi har valgt å publisere resultatet fra skolen av hensyn til elevene som har deltatt i skolevalget. Resultatet er også inkludert i fylkesoversikten for Viken, ut fra en vurdering om at effekten av en eventuell påvirkning vil være liten for fylkesresultatet. Elevmanntallet ved skolen utgjør 2 prosent av det totale for Viken fylke.
Da registreringen ble lukket klokken 17, hadde 352 skoler av 389 påmeldte registrert sine resultater. Ny oppdatering med de siste skolene blir publisert fredag 6. september kl. 11.
Både valgresultatene og data fra valgundersøkelsene er fritt tilgjengelige på nsd.no/skolevalg. For 2019 vil data fra valgundersøkelsene være klare i oktober/november.
30 år med demokratiopplæring og datainnsamling
Det er i år 30 år siden det første nasjonale skolevalget, det 17. valget i rekken. Over 1,9 millioner elever har stemt ved skolevalgene siden oppstarten i 1989.
Skolevalgene arrangeres av Norsk senter for forskningsdata (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
I forbindelse med valgene har NSD også gjort undersøkelser om norske ungdommers holdninger og kunnskaper om politikk og samfunn. Tilsvarende undersøkelser er også blitt gjort i et representativt utvalg av befolkningen, slik at man har sammenlignbare data.
Mia Landsem har vært rundt i Norge og holdt foredraget “Naken på nett” snart 100 ganger. I dag har hun vært på Røros for å holde foredraget sitt for elever og foresatte.
Utfordringene ved å være ung og vokse opp i et samfunn der mye av kommunikasjonen skjer elektronisk gjennom nett og mobiltelefon er stor. Landsem sier at det er like mye ulovlig spredning av bilder på et lite sted som Røros som det er i de store byene.
– Det er de samme trendene, og det er den samme ungdommen. Det er ekstra jævlig å få spredt nakenbilder på et sted som Røros, verre enn det ville vært i Trondheim eller Oslo. Det handler om at her kjenner alle hverandre, når jeg var her i forrige uke satt vi i en felles taxi fra flyplassen til Røros hotell, og jeg var den eneste i taxien som ikke kjente taxisjåføren. Slik er det på små steder, sier Landsem.
Hun mener at barn og unge skulle hatt bedre opplæring i bruken av ny teknologi og konsekvensene av feil bruk og uvettige handlinger.
– Barn skulle absolutt hatt opplæring i hvordan de bruker mobilen sin før de tar den i bruk. Det er som å sende ungen ut på sykkel uten støttehjul og uten opplæring. Bare at konsekvensene kan bli mye større av uvettig mobilbruk enn å velte på sykkel, sier Landsem.
Hun mener at vi generelt i Norge er dårlig på både opplæring i forhold til ny teknologi og seksualopplæring og mener at årsaken til at det er så mye ulovlig deling av bilder henger sammen med dette.
– I Norge har vi veldig dårlig nettopplæring, og veldig dårlig seksualopplæring. Slik at folk er nødt til å spre nakenbilder og se på porno for å lære om sex, kropp og samtykke. Det er helt på trynet at man først må voldta noen for så å lære seg hva samtykke er når man sitter i fengsel og soner en dom. Der er Norge akkurat nå, sier Landsem.
Drivkraft og studier
Hun valgte bort bacheloren sin fra Idrettshøyskolen for å kunne reise rundt å holde foredrag og studere nettverk og IT-sikkerhet ved Noroff.
– Selv om jeg har sovet lite og er sliten står jeg på scenen gang på gang og holder foredraget. Fordi vi henger slik etter i utviklingen i Norge, og jeg vet det hjelper. Dette er opplæring, det er informasjon og forhåpentligvis har jeg snakket vett inn i noen av dem i salen som sitter med et nakenbilde på mobilen sin som de ikke skal ha, eller får dem til å tenke seg om en ekstra gang om før de sprer noen ting. Ikke bare har jeg stoppet spredningen av et bilde som får et offer til å føle seg jævlig, men jeg har stoppet en fremtidig gjerningsperson som er kostnader for staten, sier Landsem.
Landsem er ærlig på at det hun gjør på en måte er politiets jobb. De har hatt folk på foredragene hennes som tar notater til sine egne foredrag. Men politiet og andre myndighetspersoner kommuniserer ikke med de unge på den måten som hun gjør.
– Jeg snakker direkte og ungdommelig, står uten sminke, og bruker ikke merkeklær eller tighte klesplagg. Det er ikke noe kroppspress, og ikke noe motepress. Jeg prøver å være helt basic og vise nakenheten og sårbarheten vi mennesker har i oss når vi møter hverandre på nett eller i virkeligheten. At jeg blir kontaktet av så mange handler om måten jeg møter folk på, sier hun.
Mia Landsem holder foredrag for elever fra Røros videregående skole. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Landsem sier at det som blant annet er en ulempe med arbeidet hun gjør er at hun mister tilliten til alle mennesker. For henne betyr det at hun stort sett er alene i arbeidet hun gjør bortsett fra noen få mennesker som hun stoler på og som hun har samarbeidet med i mange år.
– Det er folk som er helt anonyme, og kun meg som er ansiktet utad. Slik har det vært i alle år. Kun dem og ingen andre. Jeg velger også nøye hvem som får vite hva, hva vi sier til journalister, hva sier vi til foreldrene, og hva vi sier til media. På grunn av det blir man litt innesluttet og stoler mest på seg selv, noe jeg har gjort hele livet, sier hun.
Om fem år håper Landsem at hun har forsvunnet fra alle sosiale media, og kun jobber med dette på fulltid. Samtidig ser hun positive ting som skjer i samfunnet.
– Nå har det blitt et senter for cyberkriminalitet NC3, og det er bra, det skjer ting. Jeg håper at denne utviklingen fortsetter og at folk som jobber med dette i politiet får bedre betalt og mer ressurser, sier hun.
Det gode livet for Landsem er å være i fred med bikkja, gå ut og ta en pils, trene, og jobbe med noe som betyr noe.
– Jeg driter i kjendisstatus, det er morsomt i en periode å komme inn som VIP på fester og treffe kjendiser, men det er ikke noe for meg i det lange løp. Den eneste grunnen til jeg fortsatt er i media er at jeg ønsker å fremme denne saken. Jeg skriver og snakker om saker og blir hørt. Derfor vil jeg fortsatt engasjere meg fremover helt til jeg en dag bare kan forsvinne fordi systemet har blitt godt nok, sier hun.
Elever både fra grunnskolen og videregående på Røros streiker i dag for å fremme miljøsaken. De mener miljøet må være den viktigste saken i kommune – og fylkestingsvalget.
De streikende elevene samlet seg utenfor Røros videregående skole. Ivar Østby leder i Røros AUF holdt appell til de fremmøtte før de dro ned til rundkjøringa og fortsatte markeringen der.
https://vimeo.com/356862579
Klimastreikerne krever blant annet at det ikke gis flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og at mer enn halvparten av norske klimautslipp skal kuttes innen 2030. De krever også at Norge gir minst 65 milliarder kroner støtte til klimatiltak i land i sør.
https://vimeo.com/356863859
Ivar Østby leder i Røros AUF.Markeringen fortsatte i rundkjøringen. Foto: Tove Østby.
Kommunestyret vedtok i kveld utviklingsplanen for kulturskolen 2019 – 2029 enstemmig. I denne planen ligger det ingen store endringer. Den store aktiviteten i kulturskulen, er en av årsakene til at Røros de seks siste årene er kåret til Norges kulturkommune, av Østlandsforskning.
Den nye utviklingsplan for Røros kulturskole gjelder fra 2019–2029. Tiltak i planen som har økonomiske konsekvenser behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan, og planen rulleres hvert 4. år.
