Mobbesaker henlagt

Innlandet politidistrikt har avsluttet etterforskningen rundt omstendighetene rundt dødsfallet til Peder Angel Langen Lundquist og har besluttet å henlegge saken. Begrunnelsen for henleggelsen er bevisets stilling. Innlandet politidistrikt legger vekt på at selvmordet har sammensatte årsaker. En pressemelding om henleggelsen legger vekt på årsaksforhold rundt selvmordet. Politiet i Innlandet synes med dette å legge listen for straff knyttet til mobbing veldig høyt.

Blant forholdene som er anmeldt er det oppfordringer om å ta sitt eget liv, og svært grov sjikane.

– På bakgrunn av funn i etterforskningen mener politiet at det er sammensatte årsaker til at Lundquist tok sitt eget liv, uttaler politiadvokat Anna Vagstad Brunstad.

Under kan du lese hele pressemeldingen fra Innlandet politidistrikt:

Henlegger sak på bevisets stilling

Dato: 06.11.24

Innlandet politidistrikt

Innlandet politidistrikt har etterforsket omstendighetene rundt dødsfallet til Peder Angel Langen Lundquist og har etter en samlet vurdering besluttet å henlegge saken.

– På bakgrunn av funn i etterforskningen mener politiet at det er sammensatte årsaker til at Lundquist tok sitt eget liv, uttaler politiadvokat Anna Vagstad Brunstad.

Lundquist ble 13. februar 2024 funnet død i sitt hjem. Politiet opprettet en undersøkelsessak siden det var et uventet dødsfall, og det ble besluttet obduksjon. Endelig obduksjonsrapport og øvrig etterforskning konkluderer med at årsaken til døden er selvvoldt.

En måned etter avdødes dødsfall mottok politiet en anmeldelse fra foreldrene til avdøde hvor de anmeldte en videregående skole, en russegruppe og et ukjent antall tredjepersoner. Foreldrene mener sønnen blant annet har blitt oppfordret til å ta livet av seg.

Innlandet politidistrikt har etterforsket anmeldelsen mot en russegruppe og et ukjent antall tredjepersoner, men har i dag henlagt saken på bevisets stilling. Politiet har gjennomført vitneavhør og mistenktavhør og blant annet gått gjennom digitale bevis. Et av bevisene er et videoopptak gjort av avdøde kort tid før han døde.

I anmeldelsen fra foreldrene er det referert flere meldinger som skal være sendt til avdøde hvor innholdet er at avdøde ikke fortjener å leve og at han bør ta livet av seg. Etterforskningen har ikke kunnet bringe på det rene når og hvordan dette angivelig skal være sendt. Politiet har ikke klart å finne igjen disse meldingene i de digitale undersøkelsene som er gjort på avdødes digitale enheter.

– Vi kan ikke utelukke at Lundquist har mottatt disse meldingene, men når det ikke er mulig å finne dem, klarer vi heller ikke å finne den eller de som har sendt meldingene eller når de eventuelt er sendt, sier Brunstad.

For å ta ut tiltale i straffesaker må påtalemyndigheten både være overbevist om at mistenkte har gjort det vedkommende er anklaget for, og at bevisene er tilstrekkelig til en domfellelse i retten. For at noen skal kunne dømmes til straff, skal handlingen vedkommende er anklaget for kunne bevises utover enhver rimelig tvil.

– Det har ikke vært rettslig grunnlag for å sikte noen av de mistenkte i saken. For å kunne sikte noen, kreves det sannsynlighetsovervekt for at de har begått den straffbare handlingen. Henleggelseskoden bevisets stilling brukes i saker der man er nære ved å ta ut en tiltale, men også i saker der mistankegrunnlaget er svakt fundert. Når en sak henlegges på bevisets stilling skal den mistenkte anses som uskyldig, sier Brunstad.

Hengfonna åpnet

Endelig kunne vi invitere til offisiell åpning av Hengfonna barnehage / Gåeblie maanagïerte. Etter en lang prosess preget av samarbeid og deltakelse fra de ansatte, står barnehagen nå klar til å ta imot både små og store med åpne armer. Barn og ansatte fra Kvitsanden barnehage har allerede flyttet inn og tatt i bruk sin nye og moderne barnehage – og gleden er stor! I dag fikk vi vist den fram til alle dere som kom og var med oss – takk til alle som kom og var med oss på åpningen!

Dagens taler var ved virksomhetsleder Inge Aas, kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås, avdelingsleder Marit Haltli Nysetvoll og Tron Schjølberg fra Kjellmark AS.

Medvirkning og medarbeiderskap

Hengfonna har blitt til gjennom godt samarbeid der medarbeidere har hatt stor medvirkning på alle områder, fra planlegging til ferdigstillelse. Vi har også hentet inspirasjon og erfaringer fra andre barnehager. Sammen har vi jobbet for å skape en barnehage som ikke bare møter dagens behov, men også er tilpasset framtiden.

Et godt sted å jobbe og være barn

Hengfonna er designet med praktiske og funksjonelle løsninger som gir de ansatte gode arbeidsforhold, og bidrar til økt trivsel og enklere samarbeid mellom avdelingene. Når de ansatte trives, skaper det også et bedre miljø for barna, som igjen styrker kvaliteten på tjenestene vi leverer.

Universell utforming – for alle

For å sikre at Hengfonna er en barnehage for alle, er den universelt utformet både ute og inne. Dette betyr at barn med ulike behov kan delta på like vilkår, og at vi kan tilby en trygg og inkluderende plass for alle.

En spennende fremtid

Flyttingen fra Kvitsanden til Hengfonna markerer starten på en ny tid for både barn og ansatte. Nå skal vi bli kjent med den nye barnehagen og nærmiljøet rundt, og tilpasse oss en helt ny barnehagehverdag. Det blir spennende å se hvordan vi sammen skal utvikle Hengfonna til et enda bedre sted for lek, læring og omsorg.

Inge Aas holder tale ute på barnehagen

Virksomhetsleder Inge Aas fortalte om prosessen og hva det betyr for de som jobber der og barna

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås snakket om utviklingsprosessen og hva dette betyr for alle barnehagene i kommunen

Trond Schjølberg holder tale

Trond Schjølberg representerte Kjellmark AS og fortalte litt om både byggeprosessen og selve bygget, som er rustet for å stå i mange mange år

Marit Haltli Nysetvoll er avdelingsleder og fortalte om flytteprosessen til både barna og de voksne, og takket FAU for bistand i prosessen

to-mannsband med gitarist og sanger opptrer

Hengfonnas eget og veldig bra husband sang “Dum og deilig”

Ordfører Isak Busch var siste taler i dag og snakket om prosessen med barnehagene og framtid, før han klippet snora

to hvite kaker med pynt

Etter talene var det kake til ALLE! Hurra!

Den nye barnehagen i Vola – slik ser den ut!

Foreldre gir barn alkohol

Ung Data-undersøkelsen viser at foreldre på Røros langer alkohol til side barn. 16% av barna svarer at de har fått med seg alkohol fra foreldrene sine på fest. Dette har vært slik i alle undersøkelser som er gjennomført. Tendensen i den nyeste undersøkelsen er at andelen foreldrelangere øker. Avdelingsleder/Helsesykepleier Bjørg Todalshaug ser en negativ trend, men er usikker på konsekvensene av foreldrelanging.

God søkning til Røros VGS

229 elever er tatt inn ved Røros vgs neste skoleår, fordelt på alle utdanningsprogrammene. Hvis alle ender opp med å takke ja til skoleplass er det en økning fra skoleåret 2023-2024 på 41 elever. Noen av søkerne fra andre fylker, kan ha fått tildelt skoleplass i eget fylke, og kan dermed velge mellom to tilbud. Full oversikt over hvor mange elever det blir, vil være klart etter andreinntaket 29. juli. Noen elever har kommet inn på Røros som andre eller tredje ønske, og det er litt usikkert om de ender med å takke ja til skoleplassen.

Slik fordeler elevene seg slik det ser ut etter førsteopptaket:

34,9 millioner mer til Rørosbarnehagene

Kommunestyret har i dag vedtatt at investeringsbeløpet for Rørosbarnehagene økes til 176,1 millioner kr inklusive mva. Nettobeløpet på 34,9 millioner finansieres med økt låneopptak. Vedtaket skal legge til rette for at Røros kommune vil ha fått på plass to nye sentrumsbarnehager om kort tid. Da vil den midlertidige brakkeløsningen i Sundveien bli fraflyttet.

Ekstrabevilgning kommer i en situasjon der kommunen allerede sliter med store låneopptak, merforbruk og store likviditetsproblemer. Byggene pengene går til er allerede vedtatt bygd, og barnehagen Hengfonna i Vola vil bli tatt i bruk i oktober.

Byggingen på Ysterhagaen venter på fredigstilling av reguleringsplanen, som tidligere i dagen møte gikk igjennom andre gangs behandling.

Utredning av nye barnehager i Røros og plassering av disse har vært en omfattende prosess hvor flere ulike varianter med både størrelser og plassering har vært tema for drøfting i politiske utvalg og kommunestyret.

I sak 37/21 vedtok kommunestyret å bygge 2 seksavdelings barnehager med plassering i
Vola og Ysterhagaen. Utbyggingen er bestemt i to trinn, hvor barnehage i Vola bygges først
og i Ysterhagaen påfølgende år

Sammen for et rausere samfunn

I ettermiddag forteller Anna og John Arne Langen sin historie i et åpent møte i Verket på Røros. Det er Anita Galåen og H.E.G. IL som har tatt initiativet til møtet, som arrangeres i samarbeid med Frivillighetssentralen Røros og Rørosbanken.

I tillegg til at familien Lundquist Langen forteller sin sterke historie, blir det foredrag ved kaptein John Hammersmark fra Kompani Lauritsen.

Arrangementet er gratis, og åpent for alle. Inntektene fra kiosksalg og bidrag går til arbeidet med MOT på ungdomsskolen, og ABC for god psykisk helse på Røros Videregående skole.

Motto for møtet er å se seg selv utenfra og andre innenfra.

Martin tar over etter Hilde

Martin Løvø blir ny rektor ved Røros videregående skole.

Løvø overtar som rektor ved Røros videregående skole etter Hilde Knutsen, og starter i jobben 27. august. Martin Løvø kommer fra stillingen som oppvekstsjef i Os kommune. Løvø har lang ledererfaring og har vært i ulike lederstillinger siden 2004.

Løvø er utdannet allmennlærer og har solid videreutdanning innenfor ledelse.

– Vi får en ny rektor som kjenner fjellregionen godt. Martin Løvø har en allsidig og bred erfaring innen oppvekstsektoren. Jeg er trygg på at Røros videregående skole vil få god nytte av Martin sin kompetanse i årene framover, sier Maria Tanem Møller, seksjonsleder for skoleutvikling i Trøndelag fylkeskommune.

Kan bli nedlagt om 24 dager

Isak V. Busch (Ap) og varaordfører Christian Elgaaen (SV). De to partiene de representerer utgjør et suverent flertall i kommunestyret med 15 av 27 representanter.

Saken om nedleggelse av Glåmos skole nå, illustrerer en av politikkens mindre tillitsvekkende sider. Et vedtak i en sak gjelder bare frem til neste vedtak. Garantier om fredning i et politisk vedtak, kan være lite verdt. Saken kommer opp nå, som en spin-off i en sak, som handler om oppfyllelse av kravene som er satt i en lærernorm for alle kommunens elever.

De sist ansatte lærerne ved Røros skole, vil om dette vedtas, ha stor usikkerhet rundt om de får fortsette i jobben. I forslaget fra Kommunedirektøren varsles en prosess med de ansatte fortsetter etter et eventuelt nedleggingsvedtak, og følger arbeidslivets spilleregler. 

Det vil si at om nedbemanning ikke skjer ved frivillig avgang, blir det oppsigelser. Da vil lærere ved Røros skole med kort ansiennitet være svært utsatt, siden flere lærere ved Glåmos skole har lang ansiennitet. Uten kutt i antall lærerstillinger vil det ikke være noe å spare på å legge ned skolen i Glåmos.

Det følger også kostnader ved en nedleggelse. Et tilskudd innført av den sittende foreningen til små skoler, vil naturlig falle bort om Glåmos skole legges ned. Det vil også bli en økning i kostnadene til skoleskyss.

En annen økonomisk faktor som ville kunne slå hardt tilbake på Røros kommune, er inntektssystemet for kommunene. Med det systemet som gjelder nå, er mye av overføringene til kommunen knyttet til antall barn i skolene. De rikeste kommunene er kommuner med en ung befolkning og mange elever i skolene. Skole eller ikke skole på Glåmos vil kunne være en avgjørende faktor for småbarnsforeldre for om de bosetter seg der. Er det ikke skole på Glåmos synes Os som en bedre løsning. Os ligger ikke så mye lengre unna Røros, og der er det skole. En nedleggelse av Glåmos skole vil være en gave til Os kommune.

Nå er regjeringen inne i en prosess om å endre inntektssystemet for kommunene. Det er ikke kjent i detalj hvilke endringer som kommer, men av det som er kjent, ser det ut til at Røros er en av kommunene som vinner på det nye systemet, og at Frøya kommune er den kommunen i Norge som taper mest. Senterpartiet arbeider i regjering for at det skal ligge flere belønninger til de kommunene som holder liv i bygdene. Detaljene i dette er ikke kjent, og heller ikke om det er et flertall på Stortinget for et nytt inntektssystem. 

Torsdag får vi svar på om siste skoledag i juni, blir siste skoledag for alle ved Glåmos skole.

Stolte kursdeltakere på martna

16 personer har i seks uker gått et pelssømkurs i Malung i Sverige, der de har sydd pelser til sine bunader. I dag besøker kurset Rørosmartnan i sine selvsydde pelser. Kurset ble ledet av Täpp Lars Arnesson. Draktpelsene er sydd med gammel tradisjon fra ulike steder i Dalarna.

– Nu klär vi oss fint och njuter av Röros marknad under tisdagen, sier kursdeltaker Glädje Maria Olsson. Hun bor i Orsa der finnes det en spesiell modell på pelsen som hun har kopiert og sydd.

Eva Karlsson er også kursdeltaker, hun har sydd pels til sin Malungsdrakt. Selv om Glädje Maria og Eva har gått på samme kurs har de sydd ulike modeller.

Noen kursdeltakere har gått på kurset tidligere og allerede sydd en pels, i år har de sydd kjoler av geitskinn.

Kurslederen har jobbet med drakter og kleshistorie i mange år. Han har samlet informasjon både fra Malung og Dalarna. Han har også jobbet på Skansen i Stockholm og samlet informasjon fra der. Han hadde mønster og informasjon til kursdeltakerne.

I dag håper kursdeltakerne at folk legger merke til dem og synes at de har fine pelser på.

– Vi er så stolte av våre pelser, sier Glädje Maria og Eva. De synes det er fint å besøke Rørosmartnan for der er det tradisjoner og litt gammeldags. Da passer pelsene perfekt.

På sitt martnasbesøk skal de blant annet få med seg åpningsseremonien. Og de skal ta masse bilder.

Drømmer om å leve uten hets

Maajja-Krihke Bransfjell satt i panelet i en debatt om sannhet og forsoning regi av Folkeakademiet Røros på Røros bibliotek i går kveld. Der ble sannhetskommisjonens rapport, med blant annet dokumentasjon på bortføring av sørsamiske spedbarn fra foreldrene diskutert. Det er en del av fornorskingsprosessen som har satt dype spor i sørsamiske familier. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å høre om det som rammet hennes nære slektninger i to tiår på 1800-tallet finansiert av Stortinget etter initiativ fra presten.

Fortsatt byr livet på på tøffe utfordringer for unge sørsamer, som ofte føler at de må rettferdiggjøre sin egen eksistens og kultur i hverdagen.

Maajja-Krihke Bransfjell intervjuet av Tore Østby.

Maajja-Krihke Bransfjell er 23 år gammel. Hun er student, sitter i NSR-nourat-styret og i NRL lokallag. Hun vokste opp i en reindriftsfamilie i Brekken, og bor i Brekken. Hun skriver for øyeblikket master i sørsamisk ved sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet.