Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Ønsker kloke hoder til verksted

av

Røros kommune skal remerkes som Bærekraftig reisemål i april 2019. Arbeidsgruppa inviterer nå inn til en temakveld i felleskap, og håper å samle flest mulig kloke hoder for en engasjerende aften på Storstuggu, skriver Destinasjon Røros, Røros kommune og Rørosregionen Næringshage i en pressemelding. 

Verksted og info om Miljøfyrtårn

Arbeidsgruppa for remerking av Røros som Bærekraftig reisemål ble opprettet i fjor høst, for å sørge for at kommunen kan beholde bærekraftsmerket også etter april. Nå trenger gruppa hjelp. Mandag 14. januar, fra 1800 til 2100, handler det om bærekraftig reiselivsutvikling på Storstuggu, og gruppa ber alle interesserte om å melde seg på.

– Alle er velkommen! Alle som jobber i tilknytning til reiselivet, enten direkte eller indirekte, eller som bare er interessert i at Røros fortsetter å være et godt sted å besøke, jobbe og leve, sier Sigrid M. Jansen, prosjektleder i arbeidsgruppa og rådgiver ved Rørosregionen Næringshage.

Hun lover et interessant og engasjerende program:

– Det blir en kombinasjon av infomøte og innspillsverksted. Vi vil fortelle om bærekraftsarbeidet på Røros og om merkeordningen, og det blir en egen bolk med konkret informasjon om sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn, hva disse er godt for og hvordan man går frem for å bli sertifisert. Det er gratis å delta, så hvis du har lurt på om dette kan være noe for deg, har du sjansen nå!

Skal lage handlingsplan

Sentralt i arbeidet er handlingsplanen for bærekraftig reiselivsutvikling. Sigrid fortsetter:

– Dette er helt klart det viktigste punktet på programmet vårt. Vi skal lage en handlingsplan for hvordan reiselivet på Røros kan utvikle seg i en mer bærekraftig retning. Denne planen skal ha helt konkrete tiltak, og både kommunen og Destinasjon Røros har forpliktet seg til å følge den opp. Men hva skal disse tiltakene være? Det kan ikke vi bestemme alene, sier hun.

En del av kvelden er derfor satt av til innspillsverksted med idémyldring i grupper. De påmeldte får utdelt ulike tema og skal diskutere seg frem til hva man kan gjøre for å drive utviklingen av reiselivet i riktig retning. Innspillene som samles inn i løpet av kvelden vil bli brukt til å sette opp handlingsplanen.

– Jo flere kloke hoder som bidrar, jo bedre! Dette er din sjanse til å være med å bestemme hva kommunen og destinasjonsselskapet skal fokusere på videre, avslutter Sigrid.

Forankring i kommunen

At handlingsplanen skal følges opp er et krav i merkeordningen, og Røros kommune har forpliktet seg til å støtte dette arbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel, kommunens øverste plandokument, har pekt ut bærekraftig reiselivsutvikling som et eget delmål for perioden 2016 – 2028. Også strategisk næringsplan, som gjelder for 2017 – 2029, har reiselivet som eget hovedinnsatsområde.

– At reiselivet er en viktig næring for Røros kommune er det ingen tvil om, og at utviklingen må være bærekraftig er egentlig selvsagt. Kommunen er overbevist om at merkeordningen for Bærekraftig reisemål er et nyttig verktøy for å styre utviklingen i den retningen vi tror er den beste på lang sikt, og derfor engasjerer vi oss i arbeidet for å beholde merkingen, understreker næringssjef Ole-Kjetil Lagaard.

Hva er bærekraft?

Bærekraft er et populært ord og en fin merkelapp. Men hva betyr det egentlig?

– Bærekraft er å drive på en slik måte at vi kan fortsette med det vi gjør, på ubestemt tid, uten at vi ødelegger grunnlaget for drifta, sier reiselivssjef Tove Martens. – Enkelt sagt handler det om at vi ikke sager av greina vi sitter på, smiler hun.

– Reiselivet på Røros er tett knyttet opp til verdensarven, og det at vi må tenke på bevaring av denne, både av bygninger, kultur, og plassens egenart, er godt innarbeidet hos dem som jobber i turistnæringa. Å være et Bærekraftig reisemål betyr at vi utvider denne tankegangen til et mer helhetlig perspektiv, sier Tove, og utdyper videre: – Merkeordningen skal hjelpe oss å jobbe med å bruke kulturarven og naturressursene våre på en bærekraftig måte, samtidig som vi tar vare på sosiale verdier og har en levedyktig økonomi. Røros skal være et godt sted for alle, enten de er besøkende eller fastboende. Hensynet til turistene skal ikke ødelegge for lokalsamfunnet, og vi som lever av de besøkende skal ha gode og trygge arbeidsplasser, både nå og i framtida. Her må vi spille på lag, avslutter hun.

Fakta: 

Merkeordningen «Bærekraftig reisemål» eies av Innovasjon Norge. Ordningen er et verktøy for systematisk arbeid og et redskap for utvikling. Merket betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft, ikke at stedet er bærekraftig.

For å kunne få merket må reisemålene besvare Standard for Bærekraftig Reisemål. Denne er utformet for å sikre målrettet arbeid for bærekraftig utvikling innen tre hovedområder: Bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet.

Røros kommune ble sertifisert som bærekraftig reisemål som en av fire piloter i 2013. Røros må remerkes innen utgangen av april 2019 for å beholde merket. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Røros kommune, Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage as har fått ansvaret for å gjennomføre prosessen.

FN definerer bærekraftig utvikling som «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Temakveld Bærekraftig reisemål avholdes på Storstuggu, 14.januar,  Arrangementet er gratis, og det er påmelding på e-post til Næringshagen innen 11.januar.

 

 

 

+ Farligst i 70 og 80-soner

av

Ulykkesstatistikken viser at de fleste ulykkene i Trøndelag nå skjer på strekninger med fartsgrense 70 kilometer eller høyere. Ingen av de 10 dødsulykkene i fylket i fjor, skjedde i tettbebygde strøk. Statistikken viser at Røros er overrepresentert på ulykkesstatistikken.

– Dette er en lite hyggelig statistikk, og vi må gjøre tiltak for å få ulykkestallene ned. Det er farten som dreper, og det vi må fokusere på nå er fylkesveiene. Det er viktigere at folk holder fartsgrensene, enn å sette fartsgrensen ned. Vi risikerer å sette fartsgrensene så mye ned at respekten for dem blir borte, leder i Trafikksikkerhetsutvalget Ole Jørgen Kjellmark.

Kjellmark er opptatt av å fjerne trafikkfeller i siderterenget til veiene. En trafikkfelle ved Fylkesvei 20 i Gullikstadbakken ble fjernet kort tid etter at vi hadde en reportasje her på Rørosnytt. Blant annet langs Brekkenveien finnes det mange trafikkfeller i sideterrenget. Trøndelag fylkeskommune har bevilget 20 millioner kroner til Brekkenveien for 2019.

– Det gir muligheter til å gjøre viktige forbedringer. Langs Brekkenveien finnes det mange feller i sideterrenget som må fjernes. Dette er som regel billige tiltak. I tillegg må det gjøres forbedringer på veien – en bakketopp i Djupsjølia, feil dosering i flere svinger, og manglende rekkverk for å nevne noe, sier Kjellmark.

Alle de drepte i trafikken i Trøndelag i 2018 var menn. 6 av 10 dødsulykker skyldes utforkjøring. Det er økning i ungdomsulykker samt ulykker med ATV og MC.

 

+ Åpen for trafikk

av

Fylkesvei 705 er brøytet og åpen for trafikk. I løpet av natten har vinden roet seg, og det er nå greie kjøreforhold over fjellet mellom Brekken og Stugudal.

Veien ble stengt på grunn av uvær ved tolvtiden første nyttårsdag. Stiv kuling og snø førte til svært dårlig sikt og veien drev igjen. Nå er det laber bris og lett nedbør.

+ Vil beholde syriske arbeidere

av

Røros Tweed og andre norske tekstilprodusenter har fått øynene opp for syriske flyktninger med tekstilkompetanse. To syriske flyktninger bosatt i Ålen er ansatt i Røros Tweed, og daglig leder Erland Sjøvold ber myndighetene gjøre det lettere å finne og ansette gode kandidater med flyktningbakgrunn.

– Begge er skreddere, og vi merker veldig godt at de kan faget sitt. De var produktive nesten fra dag én. Den ene var avdelingsleder i en tekstilbedrift i Syria, og nå er han aktuell for å rykke opp til en teamlederrolle hos oss, sier Erland Sjøvold til Pressenytt.

Han ser imidlertid vanskeligheter i horisonten, etter hvert som hjemsending blir et mer aktuelt tema.

– Vi frykter at de to blir sendt tilbake til Syria. Da mister vi verdifull kompetanse som ikke lar seg erstatte på det norske arbeidsmarkedet. Her bør vi finne en løsning som er til beste for alle parter, sier Sjøvold.

De 4600 arbeidstakerne som jobber i tekstilindustrien produserer varer for om lag 9 milliarder kroner årlig. Likevel er det nesten ingen nordmenn som utdanner seg i tekstilfagene.

– Tilgang på arbeidskraft med produksjonskompetanse er et stort problem for tekstilindustrien. I verste fall kan det føre til stagnasjon eller at produksjon flyttes utenlands. Samtidig finnes det et ukjent, men sannsynligvis stort antall syriske flyktninger med utdanning og erfaring innen tekstilproduksjon. Det er i alles interesse at de får mulighet til å jobbe med faget sitt i Norge, sier Kari Rømcke, leder for Teko, tekstilnæringens bransjeforening i Norsk Industri.

Fikk tekstiltips

Før borgerkrigen jobbet minst 15 prosent av den syriske arbeidsstyrken i landets tekstilindustri. I dag er et flertall av fabrikkene stengt, mange av dem bombet istykker.

Midt i Lillehammer, i de tradisjonsrike produksjonslokalene til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, sitter to syriske menn og styrer avanserte tekstilmaskiner. At de i det hele tatt befinner seg i denne delen av landet er en ren tilfeldighet, et slumptilfelle.

– En av maskinleverandørene våre tipset meg om at det fantes en stor tekstilindustri i Aleppo før krigen, og at flere av de som jobbet der nå kanskje satt på mottak i Norge sier Jan Skrefsrud, administrerende direktør i Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.

Ingen vet hva flyktningene kan

Da han tidlig i 2017 tok kontakt med Utlendingsdirektoratet (UDI) for å undersøke saken nærmere, hadde han ingen anelse om at det skulle ta nesten halvannet år før prosessen han satte i gang bar frukter.

– De jeg snakket med i UDI var glade for at noen fra næringslivet var interessert i å ansette flyktninger med arbeidstillatelse. Dessverre kunne de ikke skaffe noen oversikt over flyktninger med tekstilkompetanse, og det var helt uaktuelt for meg å ringe rundt til kanskje 50 mottak i håp om å få napp, sier Skrefsrud.

Måtte opp på departementsnivå

Gjennom Teko kom han i kontakt med den sosiale entreprenøren Wid Al-Saedy. Hun driver Wide-Ink, et oslobasert firma som arbeider med å sysselsette flyktninger i et integreringsøyemed. Slik fikk han tak i CV-ene til en håndfull syriske tekstilarbeidere som hadde flyktet til Norge.

– Endelig løsnet det, trodde vi. Vi intervjuet flere kandidater, og endte opp med å tilby fast stilling til to av dem. Disse var bosatt i henholdsvis Haugesund og Kåfjord, og de møtte store hindringer da de prøvde å flytte til Lillehammer. Sammen med NHO tok vi saken helt opp på departementsnivå før det endelig kom en løsning, sier Skrefsrud.

– Staten sitter på nøkkelen

Mens den ene syreren hadde sin første arbeidsdag på veveriet før sommeren, begynte den andre, en utdannet tekstilingeniør, først i august. Begge kunne gå rett inn i produksjonen nesten uten opplæring. Skrefsrud forteller at det desperate behovet for kompetent arbeidskraft er den eneste grunnen til at han orket å fullføre det kronglete rekrutteringsløpet.

– Å komme i arbeid er en viktig form for integrering. Her kan vi som er arbeidsgivere spille en viktig rolle, men det er stat og kommune som sitter på nøkkelen. De bør lage et register over alle flyktningers utdanning og arbeidserfaring, slik at kompetansen deres blir synlig og søkbar for næringslivet. I tillegg må det bli mye enklere å bytte bostedskommune, uttaler Skrefsrud i Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.

+ Millionsatsing på lasskjørerne

av

Røros kommune søker Trøndelag fylkeskommune om et tilskudd på kroner 1 295 000, som er avsatt til tilrettelegging for lasskjørerne i forbindelse med Rørosmartnan. Tilskuddet er tenkt benyttet til å gjenreise den ene uthusrekka som tilhørte Aspåsgården på Flanderborg, og benytte uthusrekka til stallplasser.

Som bakgrunn for søknaden står det i søknaden at Aspåsgården var en bygård beliggende på østsida av Hyttelva i Røros sentrum. Gården besto av en rekke bygninger. I 1916-17 ble flere hovedbygningen flyttet til Trøndelag folkemuseum på Sverresborg. I etterkant ble ble de fleste uthusene revet. Skanckesmia ble etterhvert oppført på tomta, ut mot Hyttelva. Skanckesmia ble revet i 1976.

Den siste ferdasstallen etter Aspåsgården, ble istandsatt gjennom Uthusprosjektet i 2004. Høylemmen hadde blitt revet en del år tidligere, slik at bare tømmerkassa som utgjorde første etasje, stod igjen. Stallen ble istandsatt og høylemmen ble tilbakeført. For noen år siden ble stallinnredningen tilbakeført og stallen brukes under Rørosmartnan hvert år. I forbindelse med finanskrisa, ble det innvilget tilskudd til å arrangere et laftekurs på Røros, for å lære opp nye håndverkere i tradisjonelt bygghåndverk. Da ble den resterende delen av uthusrekka mot sør oppført som kopi. Denne består av av fjøsrom, skjæle og stall ut mot elva, med høylem over. Første etasje er stort sett oppført i laft, mens andre etasjer er oppført i bindingsverk. Stallrommet i denne delen er nå under innredning, og skal tas i bruk  som stall igjen ved førstkommende martna.

Røros kommune eier både grunnen og de rekonstruerte bygningene på tomta. I forslaget til ny sentrumsplan, er området avsatt til rekonstruksjon av Aspåsgården med tilhørende bygninger. Røros kommune ønsker at gården fortsatt skal kunne brukes til stallplasser, og som base for forbøndene under Rørosmartnan. I den forbindelse er det ønskelig å rekonstruere uthuset som stod ut mot Hyttelva, for å kunne etablere flere stallplasser, og lagermuligheter for slede og annet utstyr for forbøndene. Arbeidet med å rekonstruere uthusrekka er tenkt kombinert med kursvirksomhet for å lære opp nye håndverkere i tradisjonelt håndverk. I tillegg vil prosjektet bidra til byreprasjon, ved at en får på plass igjen et uthus med en sentral plassering i sentrum av bergstaden.

– Prosjektet er tenkt som et samarbeid mellom Røros kommune og Rørosmuseet/Bygningsvernsenteret. Rørosmartnan og representanter fra forbøndene, er orientert om prosjektet og støtter opp under det, står det i søknaden.

Røros kommune er i gang med å samle inn det som finnes av arkivmateriale om bygningen ; herunder yngre branntakster, tegninger og foto. Når det er gjort er planen å utarbeide et budsjett og finansieringsplan for prosjektet.

Foto: Lotte Stockmans

 

+ Økning i flytrafikken

av

I november måned fløy 2264 passasjerer over Avinors lufthavn på Røros, mot 1956 i samme periode i fjor, det er opp hele 15,7%. En del av økningen skyldes økning i passasjertallene under militærøvelsen Trident Juncture 2018.

Antallet kanselleringer i november ble lavere enn samme periode i fjor, og endte med 10 i 2018. Flere av kanselleringene skyldtes tett tåke på Røros, og i to av tilfellene satte Widerøe opp nytt rutefly neste morgen.

Totalt sett for årets 11 første måneder fløy 22001 passasjerer over lufthavna, mot 22196 i samme periode i 2017, en nedgang er på 0,9%, Flyplassen var stengt i 14 dager i forbindelse med asfalteringsarbeid.

Antallet flybevegelser viser en liten nedgang, som hovedsakelig skyldes lavere aktivitet med skoleflyging hos Rørosfly AS.

+ Fortsatt stengt på grunn av uvær

av

Fylkesvei 705 er fortsatt stengt på grunn av uvær. Det blåser fortsatt stiv kuling, og det snør i området. Det er drevet store mengder snø inn i veibanen, og det er svært dårlig sikt.

I følge Yr vil det fortsatt være kuling og snøvær på Langsvola fram til i morgen tidlig. Det er ikke bestemt når veien vil bli åpnet.

Ellers i Røros kommune har uværet roet seg. Det vil ta noe tid før alle veien er brøytet, og i følge Yr vil det blåse frisk bris utover dagen. Det vil også snø litt av og til.

+ Vil bli Norges råeste sjåfør

av

I NRKs serie Sjette gir, som har premiere på NRK TV i morgen deltar Andreas Sorken. I realityserien «Sjette gir». januar, må deltakerne sette både ære og sin egen bil på spill. De skal ikke bare vise frem bilen sin, men settes på den ultimate testen – et dragrace i mørket, en ferdighetsløype midt i industriområder, før de til slutt skal kappkjøre på bane.

– Jeg er spent på om dette åpner nye øyne i bilmiljøet på Røros. Dette er nytt både for NRK og oss som deltar, og det er mange som er spent. Jeg har ikke sett noe av det som sendes i morgen kveld enda, og sitter nok like klistret foran TV-en som mange andre. Det er morsomt at NRK endelig satser på et bilprogram, og det er også grunnen til at jeg meldte meg på, sier Andreas Sorken.

– Den hyggelige drosjesjåføren Andreas Sorken har stor interesse for bil, og han deltar i konkurransen med sin Mitsubishi lancer evolution 9, med ca 480 hestekrefter. Bilen sitter som støpt på veien med sin fenomenale 4-hjulstrekk og veier ca 1250 kg, heter det i NRKs omtale.

NRK presenterer Andreas Sorken som en av favorittene til å vinne hele konkurransen:

– Andreas sin bilgarasje er det naturlige samlingspunktet for bilmiljøet på Røros. Han finansierer bilverkstedet med å kjøre drosje. Selv uten erfaring fra bilkonkurranser, er han sikker på at han vil hevde seg godt i «Sjette gir», skriver NRK.

I innledende runde konkurrerer fire trønderske deltaker om finaleplass.

Sjåførene skal konkurrere på to havneområder, der må de kjøre inn i hangarer, mellom og gjennom bygninger. Hvem som går til finalen, hvor de har muligheten til å vinne førstepremien på 50.000 kroner, avgjøres på Verdal motorsportbane.

Her kan du se traileren for sjette gir (Ekstern lenke NRK)

 

+ Stengt på grunn av uvær

av

12.06 ble Fylkesvei 705 Stugudal – Brekken stengt på grunn av uvær. Sterkere vind og lett nedbør har forverret sikten betydelig, og det legger seg nå opp driver i veibanen. Akkurat nå er det liten storm, 22 m/s fra nord-nordvest og lett nedbør på Langsvola.

Det er ventet at uværet vil fortsette utover dagen og kvelden, og veien blir trolig ikke åpnet igjen før i morgen. Det rapporteres nå om dårlig sikt og vanskelige kjøreforhold over hele Røros.

Det legger seg opp snø i veikanten på Rugldalen, og det er varierende sikt. Statens vegvesens Webkamera.

På Rugldalen er det sterk kuling, 19 m/s fra nord-nordvest og lett nedbør. Her har det begynt å legge seg opp snø langs veikanten. Det samme gjelder på Fylkesvei 31 fra Røros til Riksgrensen, og på mange sideveier i Røros.

Røros E-verk har ekstra mannskaper på vakt, for å kunne håndtere et eventuelt strømbrudd. Folk oppfordres om å ikke legge ut på skiturer i dag.

+ Kan bli stengt på kort varsel

av

Uvær har ført til at mange fjelloverganger i Sør-Norge er stengt, og det er varslet at det blir sterk vind i Trøndelag også de neste timene. Når det gjelder Røros, er det meldt om stiv kuling mot kvelden.

Statens vegvesen skriver på sin nettside at Fylkesvei 705 Stugudal  – Brekken kan bli stengt på kort varsel. Klokken 10:30 var det -3 grader og nord-vestlig sterk kuling på Langsvola.

 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.