Avinor Røros lufthavn er klar for storinnrykk under Rørosmartnan. Widerøe som flyr ruten Oslo – Røros, har satt opp ekstrafly 3 dager kommende uke. Bl.a flyr de en ekstra rotasjon på lørdag 23.2, som åpner nye muligheter for å reise effektivt til Bergstaden.
I tillegg er det innmeldt charterfly flere dager i martnasuka, så det er tydelig at det er fristende å komme luftveien for å oppleve årets folkefest på Røros.
-Rørosmartnan, som varer fra 19. – 23. Februar, er ei av de travleste ukene i året for oss på lufthavna, sier Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP, Gudbrand Rognes.
Rullebanen på Røros lufthavn en kald vinterdag. Foto: Foto: Gudbrand Rognes
En 18 år gammle gutt fra Trøndelag er dømt til to års ungdomsstraff for blant annet seksuell omgang ved samleie med barn under 14 år. Han er også dømt for ett tilfelle av seksuell omgang ved samleie med barn mellom 14 og 16 år. Det andre tilfellet fant sted nærere seks måneder etter at han hadde tilstått den første ugjerningen. Begge de to tilfellene fant sted i Rørosregionen.
I dommen er det også tatt inn alkoholpåvirket kjøring, bilbrukstyveri, kjøring uten gyldig førerkort, unnlatelse av å hjelpe etter trafikkuhell, hensynsløs kjøring, samt unnlatelse av å stanse etter politiets anvisninger. Bærende for straffutmålingen er tilfellene av seksuell omgang, og i særdeleshet den seksuelle omgangen med barn under 14 år.
Normalstraffen for voldtekt til samleie av barn under 14 år er fengsel i fire år. Minstestraffen er i utgangspunktet tre år. Etter straffeloven § 80 bokstav i) kan straffen settes under minstestraffen i straffebudet og til en mildere straffart når lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet. Han var 17 år og seks måneder ved det første tilfellet, og en dag under 18 år andre gang.
På bakgrunn av dette hadde påtalemyndigheten valgt å nedlegge påstand om ungdomsstraff. I tillegg til tiltaltes alder er også tiltaltes uforbeholdne tilståelse et forhold det tas hensyn til i formildende retning. Tiltalte har erkjent alle forhold han er tiltalt for og tilståelsene fremkom i de innledende avhør i etterforskningen. Dommen er i samsvar med påstanden.
Det blir stor aktivitet hos Rørosmuseet under årets Rørosmartna. I løpet av martnasuka blir det utstillinger, bildevisninger, handverksaktiviteter, foredrag og konserter. I morgen, 19.februar klokken 12.00 blir den 166. Rørtosmartnan offisielt åpnet på Malmplassen.
Utstillinger
En av utstillingene på Rørosmuseet under martnan, «Mearan laante gaarvene – Mens landet forsvinner». Foto: Tove Østby
I Smelhytta blir det alle dager martnaskafé og utstillingene «Kobberverket» – ressursbruk, gruvedrift og smelting, «Ti finpussa» – stasklær fra 1800-tallets Røros, «Vaskarryss og bersa» – av og med skulptør Per Sverre Dahl, «Mearan laante gaarvene – Mens landet forsvinner» og «Nasjonalparker i Trøndelag»- Fotoutstilling med bilder og tekster om Trøndelags nasjonalparker.
Kurantgården
I Kurantgården blir det aktivitet alle dager. Det blir bålplass, matsalg, tradisjonshandverkere i arbeid, utstilling og salg av bokbinder-, skinn-, tre-, smed- og salmakerhandverk.
Doktortjønna
I Doktortjønna-området blir det også aktivitet alle dager i martnasuka. Det blir aktiviteter for barn: Akebakke/skibakke med utlån av rumpeakebrett og miniski, skøytebane og kjøring med rein. I tillegg blir det bålpanne med benker og reinskinn og barnevennlig kafé med servering av kaffe/solbærtoddy/kakao, vafler og kanelboller.
Konserter
Klare for folkemusikkonserten «Rallar og gruvslusk». Foto: Privat
Fra onsdag til fredag skal det være Folkemusikkonserter i Smelthytta. På onsdag er det konserten «Rallar og gruvslusk». Publikum får høre Eirik Heggstad på sang og fele, Mary Barhelemy på fele, fløyte og mandolin, Bent Jacobsen på trøorgel, Olav Nyhus på zither, fele og tralling og Ole Jørgen Tamnes på fele. Arrangementet er et samarbeid mellom Rørosmuseet og Folkemusikkarkivet for Røros-området.
På torsdag blir det en konsert med svensk folkemusikk ved Anders Bjernulf og Johan Nylander. På fredag er det Steinar Odde og Mads Kuraas byr på både egenkomponert og tradisjonelle låter i folkemusikkonserten.
Røros kommune hadde et veldig godt år i 2018. Foreløpige regnskapstall viser et overskudd på 14 millioner kroner, og det er 8 millioner kroner mer enn budsjettert. Nå har Røros kommune 25 millioner kroner i disposisjonsfondet. Etter første hele 12- månedersdrift utenfor ROBEK, kan kommuneledelsen smile hele veien til banken. Kommuneregnskapet ligger nå til revisjon.
Røros kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 etter at kommunen ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2012. Regnskapet viste merforbruk også i 2013 og 2014, og ved utgangen av 2014 hadde kommunen et akkumulert merforbruk på i overkant av 31 mill. kroner. Fire år senere er 31 millioner minus blitt til 25 millioner pluss.
– Det er hyggelig å øke på disposisjonsfondet så mye. Det viktigste for oss er at virksomhetene holder seg innenfor sine rammer. Detaljer rundt det, kan jeg ikke kommentere før vi har fått regnskapet tilbake fra revisjon, sier konstituert rådmann Kjersti Forbord Jensås til Rørosnytt.
Det store overskuddet i regnskapet skyldes blant annet store inntekter i finansfeltet. Det kan komme noe endring i tallene etter at kommunerevisjonene har gått igjennom regnskapet. Det siste årene har det ikke vært store endringer, og det er ingenting som tyder på det denne gangen heller.
Arbeidet med en folkehøyskole på Røros fortsetter for fullt. Rammeplanen ligger nå i Kunnskapsdepartementet og etableringen er avhengig av at det bevilges midler over statsbudsjettet. Samtidig pågår et arbeid med å finne tomt.
I de opprinnelige planene inngikk Idrettsparken i planene, og Røros Idrettslag ville selge tomt til resten. En nærliggende mulighet ser ut til å være at Idrettslaget selger et støtte område til Folkehøyskolen, og at skulen bygges på den gamle grusbanen. Hverken Idrettslaget eller initiativtakerne til Folkehøyskolen vil bekrefte at det er aktuelt.
-Vi jobber med en bestemt plan. Den går ut på at vi skal få oppstartsmidler på statsbudsjettet i 2021 og oppstart for Folkehøyskolen i 2022. Et sted å være er selvfølgelig også med i dette arbeidet. Planen er alt for god til å legges død, og vi jobber videre, sier Aud Selboe til Rørosnytt.
Biltema er i vekst, og ser seg om etter nye steder å etablere butikker, og i den sammenhengen har de også vært på Røros. Biltema ønsker å etabler en butikk i området, og vurderer alternativer fra Alvdal til Røros. Akkurat nå tyder mye på at valget faller på «sparkbygda»
– Vår eiendomsavdeling har vært på en liten rundtur i området, og vurdert flere alternativer. Røros kan være et bra sted, med blant annet stor hyttetrafikk. Vi har ingen konkrete tomter på Røros til vurdering, men skulle det dukke opp en kongetomt, så er muligheten der. Så langt synes vi Tynset peker seg litt ut, som et knutepunkt i området, sier daglig leder i Biltema Norge Dag H. Bergby til Rørosnytt.
Biltema er i rekordvekst, og planlegger å åpne seks nye Biltema-varehus i Norge i år. I 2018 ble det åpnet fem nye varehus. Firmaet har gått ut og bedt om tips om hvor de bør åpne nye varehus. Biltema har 64 varehus i Norge nå, og målet er å komme opp i 100 innen 2028.
– Vi er i rute til å nå målene. Akkurat nå konsentrerer vi oss om å flytte de siste små varehusene til tomter som er store nok til å huse vår type plasskrevende handel. Biltema ser etter godt synlige og trafikkerte plasser, og behovet vårt for å sette opp et konseptvarehus er 15-20 dekar, sier Bergby.
Over 100 sangere og musikere avslutter martnan med en annerledes konsert i Røros Kirke. Her kommer Jan Magnes Førdes lidenskap for afrikansk musikk fram på kjent vis med brass og sang.
Sammen med Bergstadkoret, Bergstadens Brass, Singsås Damekor og Haltdalen mannskor skapes det varmblodige rytmer med hjelp av Afrikanske toner i den kalde vinteren vår. Jan Magne Førde er musikalsk ansvarlig og solist. Sammen med han er et utvidet Bergstadens brass ensemble. Denne gang har de forsterket kvintetten med slagverk, bass og piano. Sammen med 3 av regionens kor vil dette gi et fyrverkeri av en konsert med litt andre klanger og tekster enn folk vanligvis forventer i martnan, står det i en pressemelding om konserten.
– Dette er også en lærerikperiode for oss som jobber med musikk
til daglig fordi Jan Magne Førde er inspirerende og motiverende. Når vi kjenner
at ting funker, at 100 utøvere på øving kjenner den samme grooven er det veldig
morsomt å være med, sier prosjektleder Nils Graftås, en av initiativtakerne i
Bergstaden Brass.
For Nils er dette også et familieprosjekt i og med at kona
Berit Konstad Graftås er dirigent for Bergstadkoret.
– Vi har startet øvingene i høst og har sett fram til disse
konsertene lenge. Selv om vi har hatt samarbeidsprosjekter før, er dette nytt både
musikalsk og i størrelse, sier en spent Berit Konstad Graftås.
For de som ønsker seg mer enn folkemusikk fra Norge, er altså Røros kirke på
lørdagskveld plassen å besøke.
Forestillingen Karibu – Afrikanske toner på hvite vidder, er arrangert og komponert for kor, brasskvintett og komp av Jan Magne Førde. Han vil for mange være kjent fra blant annet tv-serien Julefergå og som medlem i Brazz Brothers. Musikken er inspirert fra Tanzania, Sør-Afrika og Mosambik.
Da støvet etter Napolionskrigene var i ferd med å legge seg, var en spennende verden i ferd med å åpne seg for prins Christian Fredrik av Danmark. Hans halvsøskenbarn Fredrik VI var konge i Danmark, og han hadde ingen offisielle sønner. Christian Frederik var nr. 1 i arverekken.
Fredrik VI ble riktignok far hele 12 ganger. Sammen med sin dronning Marie Sophie fikk han åtte barn. Bare de to døtrene Caroline og Vilhelmine Marie overlevde sitt første leveår. I tillegg hadde han en elskerinne som het Bente Rafsted. Hun var akseptert av dronningen, og folket kalte henne fru Dannemand. Fru Dannemands to sønner Fredrik og Valdemar ble ikke anerkjent som kongsemner. Da kong Fredrik VI døde, sørget dronningen og elskerinnen sammen, mens søskenbarnet Christian Fredrik ble konge 3. desember 1839.
Nå var det mer enn 21 år tidligere at Christian Fredrik kom til Røros. Det skjedde 10. februar. Han og følget hadde kjørt i ett hele natta og kom til Røros klokka ett. Prinsen besøkte Storwarts- gruva, der han blir imponert over fakkellysene innover gruvegangene:
Christian Fredrik malt av J.L. Lund 1813
– Det er et eventyr å se en slik gruve opplyst av fakler i rekke og rad, skriver Christian Fredrik i sin dagbok.
Ei ort ble forøvrig oppkalt etter ham og heter Christians ort. På Røros ser prinsen samer som kjører med reinsdyr gjennom gatene, noe han aldri har sett før. Litt dramatikk oppsto også, da en av hestene, som kanskje heller ikke hadde sett rein før, blir skremt og sprang ut. Det skjedde ingen skade da, men like etterpå fikk prinsen beviset på den skaden, han var i Norge for å rette opp. Et bud kom fram med et eksemplar av Kieltraktaten.
Napoleonskrigene hadde delt Europa i to sider. Slik var det også i Norden. Kieltraktaten var fredsavtalen den dansk-norske kongen Fredrik VI og svenskenes tronarving Karl Johan hadde skrevet under. Karl Johan var godt fornøyd med avtalen, som var grunnlaget for at han fikk sitt navn foreviget som navn på Oslos hovedgate.
Kieltraktaten.
Fredrik VI var også fornøyd, siden han som hadde stått på den tapende siden i krigen, fikk ta over Pommern og Rügen fra Sverige, og en million Riksdaler på kjøpet. Christian Fredrik derimot, var meget misfornøyd med at kongeriket Norge skulle overgis til kongeunion med Sverige. Dette visste nok Christian Fredrik allerede, men på Røros fikk han se det svart på hvitt.
Christian Fredrik så nok mere svart enn hvitt, og ga gass for å torpedere Kieltraktaten. Han reiste rundt i Norge for å samle oppslutning om Norsk selvstendighet og for å bli konge i Norge. Fire dager etter at han var på Røros, møtte han norske stormenn på Eidsvoll 16. februar. Her ble det besluttet å kalle inn til en lovgivende forsamling, og det var dette som var startskuddet til det som skulle ende i en egen norsk grunnlov 17. mai 1818.
Christian Fredrik erklærte seg som regent av Norge fra 16. februar, og 16. mai ble han valgt til konge av Eidsvollsmennene. Hans kongetid i Norge varte til 10. oktober, da Norge valgte å gå i union framfor krig med Sverige. Dette skjedde blant annet etter press fra halvsøskenbarn og konge i Danmark Fredrik VI. Det manglet noen dager på at Christian Fredrik ble Norges konge så lenge som fem måneder. Som trøst ble han konge i Danmark i 1839, og satt på tronen til 1848.
Christian Fredrik var forøvrig svært opptatt av at Norge skulle få seg et flagg. I et møte der han var til stede ble det bestemt at «det Norske Flag bliver uforandret, eller og efter National Farven graat og grønt». Hadde alt gått slik Christian Fredrik ønsket, hadde vi kanskje sunget «Det er Norge i grått og grønt» 17. mai.
Det var til slutt en flaggkonkurranse som avgjorde hvordan flagget skulle se ut. Den ble utlyst av Stortinget i 1821. Atten forslag var oppe til vurdering i Stortinget. Det som fikk flest stemmer var laget av Fredrik Meltzer fra Bergen og er det flagget vi har i dag.
Det starter med åpningseremoni på Malmplassen tirsdag klokka 12.00. Samtidig starter handelen i gatene og i Verket. Onsdag til lørdag åpner bodene 10.00, og handelen pågår til 17.00 hver dag. Det er ventet mye folk, og kaos i trafikken. Røros skole har gått ut med melding om at alle elever må gå til og fra skolen. Skolebussene kjører som vanlig.
– Vi vet med sikkerhet at det vil være økt trafikalt kaos i Sundveien den kommende uka. Vi oppfordrer derfor flest mulig om å gå til skolen, heter det i meldingen skolen har sendt ut.
I år er det nytilsatt riksantikvar Hanna Geiran som foretar den ofisielle åpningen. Det blir også tale ved leder for den norske UNESCO-kommisjonen Tora Aasland. Ellers blir det en tradisjonell åpningsseremoni, der forbøndenes ankomst til Malmplassen blir høydepunktet.
I år kommer Trøndelag Kjørelag, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedemarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørarlag, Hestkjørere fra Tydal og Dalarna Femund Forkjørerforening.
Aina Sandnes Røste og Dag Harald Bakken fremfører Rørossangen. Kirsti Sæther, Rolf Feragen og Stig Arvid Leinum fremfører tablået «Havets sølv og fjellets gull» skrevet av Jostein Løkken. Det blir folkedans med Røros Folkedanslag og Dalarna Femund Spelmanslag fremfører «Vintervegen». Regissør for åpningsseremonien er Rulle Smit.
Rørosmartnan så dagens lys første gang i 1842. På en måte var innføringen av martnan en legalisering av den frie handelen av varer, som hadde foregått på Røros siden gruvedriften startet i 1644. Røros kobberverk hadde enerett på all handel på Røros, det forhindret ikke folk i å bytte og handle med varer. I 1801 fikk noen få handelsmenn tilladelse til å drive handel mot avgift. I 1842 falt også denne ordningen sammen, og da ble slutt på kjøpmennenes handelsprivilegier. Da var det ikke så mye mer igjen av privilegiet en avgiften.
I 1853 kom en kongelig resolusjon som regnes som Rørosmartnans manifest: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag. Rørosmartnan har vokst litt ut over den kongelige resolusjonen, og lørdag har også blitt martnasdag.
Dalakopa fikk tildelt Gammeldansprisen for 2019 under Gofotfestivalen på Hell i helga. Prisen ble delt ut under en konsert, og prisutdeler var NRKs påskelabyrintgeneral Viggo Valle.
Det blir muligheter til å høre prisvinneren i konsert fredag under Rørosmartnan. Da spiller Dalakopa i Bergstadens Ziir, og konserten her fått navnet 35 år med Dalakopa.
Gofotfestivalen ble første gang arrangert i 2004 på Rica Hell Hotel. I år ble festivalen arrangert for 16. gang.
