Sverre Fjellheim er utnevnt til æresdoktor ved World Indigenous Nations University (WINU). Tildelingen foregikk i Taiwan i går. Fjellheim mottok utmerkelsen for sitt arbeid med sørsamisk historie.
Fjellheim ble nylig vinner av sør-samisk kulturpris, og han har også fått kulturprisen for Røros kommune. Forfatteren Sverre Fjellheim har fortalt om historien til samene i Rørostraktene i sine bøker. Han har gitt ut to bøker som tar for seg dette temaet. Og i over 30 år har Sverre jobbet med forskning og formidling av sørsamisk kultur og historie. Et spennende innhold i ei kiste ga ham inspirasjonen til boken Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene.
– Det er viktig å fortelle historien slik som den er, sa Sverre Fjellheim til Rørosnytt etter at han fikk Røros kommunes kulturpris i 2017.
Sverre er født og oppvokst i gamle Brekken kommune. I 2009 kom han tilbake til Røros der han bor i dag. Sverre har jobbet mye med samer og deres historie. Som ung gikk han på lærerhøgskolen og utdannet seg til lærer. Hans første lærerjobb var i Gausdal. Men Sverre trivdes ikke i lærerrollen og sluttet etter 10 år i yrket.
I tre år på slutten av 1970-tallet var Sverre ansatt som forsker ved Nordisk Samisk institutt Kautokeino for å dokumentere tekniske inngrep i samiske reindriftsområder. Deretter jobbet han 11 år som konservator og daglig leder ved Saemien sijte, sørsamisk museums- og kultursenter på Snåsa. Der initierte og ledet han et større prosjekt med registering og dokumentasjon av samiske kulturminner innenfor hele det sørsamiske området. På 1990-tallet var Sverre ansatt ved Tromsø museum og senere hos Riksantikvaren for å bygge opp og lede et kontor på Snåsa for sørsamisk kulturminneforvaltning. Når ansvaret for forvaltning og vern av samiske kulturminner ble overført til Sametinget i 1996 ble Sverre ansatt som førstekonsulent ved Sametingets kulturminnevernavdeling på Snåsa. Der ble han til han ble pensjonert i 2002.
Bøker
Sverre Fjellheim har skrevet mye om samisk kultur og historie både bøker og artikler. I flere år initierte og redigerte han også bokserien Åarjel – saemieh, samer i sør. I 1999 ga han ut boken samer i Rørostraktene. Etter denne utgivelsen hadde ikke Sverre planer om å gi ut flere bøker. Men så fikk han en kiste etter sin mor. Kisten inneholdt mye viktig informasjon om de store konfliktene som hadde vært mellom samer og bønder fra slutten av 1880 og frem til 1920. I kisten var det original dokumenter av kvitteringer, regninger og møteprotokoller. Sverre satte dokumentene inn i en historisk sammenheng.
– Innholdet i kista var både en drøm og litt mareritt. Den inneholdt informasjon om nær familie og kjente for bare 50 år før jeg ble født, sier Sverre.
Når Sverre var barn hadde bestemoren fortalt han litt om sitt liv av og til, men den gang trodde Sverre det bare var eventyr som bestemoren hadde diktet opp. Men i kisten låg dokumentasjon på det som bestemoren hadde fortalt. Dokumentene i kisten la grunnlaget for boken Gåbrien sijte – en sameby i Rørostraktene.
Gåbrien sijte – en sameby i Rørostraktene
Boken følger en sameby i Rørostraktene fra fangst samfunn til dagens moderne reindrift. Når Røros kobberverk ble etablert i 1644 ble det en ekspansiv vekst i jordbruket i Rørostraktene. Bøndene fikk etter hvert interesse for den frodige grasveksten på trøplassene i samebyens basisområder.
– Dette ble omtalt i en rekke kilder på 1700- og 1800 tallet, sier Sverre Fjellheim.
Det kom bønder fra Ålen for å etablere setrer ved de gamle bo- og trøplassene til samene. Dette ble et problem og førte til store konflikter mellom samer og bønder, konflikter som kom til å vare inn i vår tid. I boken skriver Sverre om at samene ble tvunget til å betale store erstatninger for rein som hadde kommet på bøndene sitt område. Mot slutten av 1800-tallet ble reineierne i Gåebrien sijte utarmet og fattige og måtte forlate reindrifta. Samene måtte gå på fattigkassa og ut å tigge. Men det var heller ikke bare lett å få hjelp på fattigkassa for samene fordi de ikke hadde bodd lenge nok sammenhengende i en kommune. Det økonomiske fundamentet i samebyen holdt nesten på å bryte sammen. I 1889 var det bare en familie igjen som kunne leve av reindrift. Denne dramatiske delen av samehistorien har Sverre Fjellheim funnet frem til på kvitteringer som bl.a. viser store erstatningskrav fra bøndene og protokoller fra interne møter i samebyen der desse problema ble drøftet. Kildene til boka var ukjent frem til Sverre begynte å se nærmere på hva som skjulte seg i kisten han hadde arvet. I boken forteller Sverre om interne konflikter i samebyen på 1930- og 1940 tallet, og om hvordan forholdene på 1930-tallet og under 2.verdenskrig førte til at reinen ble forvillet og kom helt ut av kontroll. Midt på 1960-tallet når snøscooteren kom fikk samene igjen kontroll på reien sin. Boken Gåebrien sijte forteller også om hvordan etterkrigsgenerasjonen tok ansvar og greide å rydde opp i problemene slik at det i dag er ei god og livskraftig reindrift i Gåebrien sijte. Sverre har fått mange positive tilbakemeldinger på boken Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene.
I Taiwan ble også Inga Mortensson fra Drevsjø utnevnt til æresdoktor ved World Indigenous Nations University (WINU) for sin formidling av urfolkskunnskap.
WINU har som formål å fremme høyere utdanning hos urbefolkninger, basert både i vestlig kultur og urbefolkningenes egen kultur.
